Mandag 14. mai hadde jeg min debut i Bystyret i Bergen, og la frem følgende muntlige spørsmål til skolebyråd Harald V. Hove:

I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, står det i § 19 at inneklima skal være av tilfredsstillende kvalitet, med hensyn til luftkvalitet, fare for muggdannelser og ionisering. I § 23 står det at virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Nevnte paragrafer er essensielle med tanke på hygiene, helse og sykdommer.

Mia Xing Nordeide Kaland og Christine Klemtsen har begge stått frem i henholdsvis BT og BA, og fortalt om totalt uholdbare forhold ved skolene som de har gått på. De har begge ved å gå på svært helsefarlige skoler økt risikoen for kroniske helseplager som varer livet ut. I tillegg viser forskning at dårlig inneklima beviselig fører til nedsatt læringskapasitet, og jo dårligere utdanning man har, jo dårligere jobb får man senere i livet.

• Vil Bergen kommune iverksette tiltak for å kompensere for tapt framdrift og redusert faglig utbytte av skolegangen for dem som har blitt påviselig hemmet av helseproblemer på grunn av skadelig inneklima?

• Barn under 16 år betaler i Norge ikke egenandeler når de er hos lege, med mindre de skal ta en blodprøve, bandasjeres eller lignende. Kommer Bergen kommune til å dekke de utgifter skoleelever har hatt for eksempel i tilknytning til luftveissykdommer om legeattest viser at de har blitt syke av å gå på skole?

Kort oppsummert svarte Hove at det var et svært vanskelig spørsmål, men at kommunen selvsagt tok helsen til skoleelevene på alvor. Skulle kommunen betale ut noen form for erstatning eller kompensere for tapt fremdrift og redusert faglig utbytte av skolegangen, måtte man påviselig blitt syk av å gå på skole. Dette kunne kun bli vurdert individuelt.

(Fullstendig og ordrett svar vil bli lagt ut i bloggen så snart det foreligger på kommunens nettsider. Jeg tar forbehold om at gjengivelsen av Hove sitt svar er for unøyaktig.)

De som kan sangen som overskriften refererer til, vet at fortsettelsen handler om at de skal ha et godt humør. Mange av de har da også det, selv om de ikke alltid har de største grunner til å smile. Det er nemlig ofte sjåførene som får høre det hvis billettsystemet har kollapset eller bussen ikke er i rute. At de som kjører bussene som regel ikke kan lastes for noen av delene, er det mange som mister av synet.

I sin tid var min farfar bussjåfør. Da het busselskapet Fana Os Milde, og ble forkortet til F.O.M. når en følte for å fjonge seg med initialer. Selv om han hadde lite til overs for dem som drev og kuttet i seter eller skriblet med tusj rundt omkring, så kunne man godt kategorisere ham som en munter type. Men så visste han også å kose seg på jobb. De gangene jeg fikk være med ham, slo han gjerne av en spøk eller to til passasjerer mens de betalte billettene sine. I pausen kunne vi i ro og mak spise nisten som farmor hadde laget, og etterpå tok han seg alltid tid til å synge en rallarvise eller to. Jeg kunne forstå at han likte sin arbeidsplass.

Slik er det ikke lenger. Sjåførene får stadig kortere pauser om noen i det hele tatt, og om de er så uheldige at de må på do, så får de vær så god finne seg en busk. Det fortalte ihvertfall tillitsvalgt i Tide Fana, Marianne Skår Teigen, til Fanaposten i fjor. På toppen av det hele, har de en lønn som ikke kan beskrives som annet enn begredelig. En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er i følge Teknisk Beregningsutvalg 392 000 kroner per år. Bussjåfører blir avspist med 33.000 kroner mindre.

Kollektive transportløsninger av høy kvalitet er viktig for å redusere helse- og klimaskadelige utslipp, spesielt i de store byene. Dette er alle miljøbevisste politikere enige om. Da er det rart at ikke ansatte i denne bransjen har bedre lønns- og arbeidsvilkår. De er som min farfar hverdagshelter, og som samfunn bør vi lære oss å sette mer pris på dem. Da må man blant annet slutte å unnskylde dem som betaler advokater for å slippe å betale skatt, for ellers er det rett og slett ikke mange nok penger til at alle kan få.

Fredag 4. mai ble det brudd i forhandlingene mellom bussarbeidernes organisasjoner i Bussbransjeavtalene og NHO Transport og Nettbus/Spekter. Oppgjøret time kommer snart, og 21. mai får vi vite om det blir bussstreik. I respekt for min avdøde farfar sitt minne, kommer jeg til å støtte denne streiken. Det håper jeg at også andre kommer til å gjøre.

Og neida mamma, jeg har ikke glemt at du også kjørte buss en stund, og at du sikkert kunne finne på å synge med om noen sang opp.

De som kjenner meg, vet at jeg ikke er født med en spesielt godt, utviklet stedsans. Ei heller forstår jeg hvor bygninger ligger hvis noen bare viser meg et kart. Det var dette som gjorde at jeg havnet på et hotell under Rødts landsmøte som lå like ved tinghuset hvor rettssaken mot terroristen som drepte 77 mennesker pågår.

Utsikten på hotellrommets vindu holdt på å slå pusten ut av meg da jeg dro gardinene til side. Disse merkverdige skjermbrettene som står utenfor hovedinngangen til bygningen rett over gaten, hadde jeg sett før. Men hvor?

Så begynte det å demre. Jeg hadde sett bilder av dem i VG. De var satt opp for å beskytte etterlatte og ofre som må vitne mot nysgjerrige folk og presse, men sikkert også satt opp med tanke på at eventuelle snikskyttere kunne ligge et sted i nærheten og vente. En politimann fra beredskapstroppen dukket opp under hotellvinduet mitt. Virkeligheten sank inn.

For det er noe annet å være der. Se plassen hvor Rettssaken med stor r foregår. Det gikk frysninger nedover ryggen min. For en grusom og kald mann. I en restaurant like unna, satt flere partikamerater og spiste. Det var fredag, og før ankomst hadde det virket fristende å gå dit. Nå virket det bare feil. Å være så nær dette sentrum for død og sorg, tok alt av humør.

Alene på hotellrommet. Ble sittende på sengekanten for meg selv og tenke etter å ha sjekket innboksen på PC’en. Jeg kunne kjenne smerten til alle de som hadde gått ut og inn av dørene til tinghuset den siste tiden. Fortvilelse. Savn. Sinne. Skulle virkelig ønske jeg kunne vist min støtte i form av nonverbale gester. En god klem. Et klapp på skulderen. En tåre i ren medfølelse. Men de var der ikke nå. Det hadde blitt kveld, og gatene var så og si tomme.

Det er noe annet å se ting på tv enn å være der selv. En har kanskje lett for å glemme det. Tomhet. Det blir som å se en film hvor man kan føle en hel del, men likevel ikke fatter helheten. Distansen som blir skapt mellom budbringer og mottaker via tv-sendinger, skaper et tomrom og en følelse av utilstrekkelighet. Å være medmenneske handler nemlig om å mye mer enn å sitte hjemme i sin egen stue og uttrykke at man forstår.

Å være medmenneske betyr at man kan våge å sitte alene på et hotellrom midt i Oslo og gråte helt for seg selv, fordi det gjør så innmari vondt å tenke på alle de som ikke kommer til å finne trøst i hverken ord eller gode gjerninger på lange tider enda. Jeg vil for all tid sette av en liten plass i mitt hjerte til alle dem det måtte gjelde.

Fra landsmøtet til Rødt 4. til 6. mai 2012. Foto: Brage Aronsen
Mellom 4. til 6. mai hadde både Høyre og Rødt landsmøte. Fulgte man med i Klassekampen den helgen, skulle man ikke trodd det. Høyre var det eneste partiet som ble omtalt, og det så til de grader.
________________________________________________________________________________

Fredagen var det Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen som med akkurat passelig indignert blikk. leverte beskjeden om at folk på høyresiden bør ligge unna 1. mai-toget. Dagen etter er det Erna som har fått hovedoppslag i «venstresidens dagsavis», og det konstateres at alt lykkes for Norges nye arbeidsparti.

Man kan begynne å lure på om det har rablet for redaksjonen i KK, for begge forsidene kan forlede avisleserne til å tro at det besteborgerlige partiet har tatt et oppgjør med seg selv og blitt mer arbeidervennlig. Slik er det jo ikke.

Både Bergen og Oslo styres av byråd hvor Høyre leder an. I begge byene øker forskjellene mellom fattige og rike, og forfallet i offentlige byggmasser hvor eksempelvis skolebarn eller eldre må tilbringe sine dager, er utstrakt. I Oslo øst lever hvert tredje barn under fattigdomsgrensen, samtidig er det solgt et tusentall kommunale leiligheter til private spekulanter på profittjakt. I Erna Solberg sin hjemby, ble korridorene fra garderoben inn til svømmehallen ved Holen skole brukt som innspillingssted i en skrekkscene i den siste Varg Veum-filmen.

Det er på ingen måte bare ovennevnte som er skrekkelig, det er også eldreomsorgen. Samtidig som man bruker underbetalt, utenlandsk arbeidskraft fra vikarbyrå i både Bergen og Oslo, må brukerne leve med pleiere som er både overarbeidet og i tidsnød. Alt skyldes kommunale kutt. Noe må man jo spare inn på når de rikeste skal slippe å betale eiendomsskatt.

Paradoksalt nok var både eldreomsorg og skole to av sakene Høyre fokuserte på da de gikk til kommunevalg i 2011, og likevel mener redaktøren i KK, Bjørgulv Braanen, at Høyre fortjener ros. Er det kan hende Torger Ødegaard (H) sin kamp for å begynne med karaktersetting allerede i barneskolen Braanen er imponert over, eller er det kanskje at Høyre vil gi 70 kroner dagen i trygd til de som ikke har jobb? Braanen har kanskje ikke tenkt gjennom at begge deler bare vil reprodusere klasseforskjellene, og dermed står i veien for drømmen om et klasseløst samfunn?

KK har over lang tid prioritert å ligne mer på avisene ellers i landet, og man ser fint lite til redasjonelle vågestykker basert på undersøkende og kritisk journalistikk. Muligens selger denne oppskriften flere aviser, men denne abonnenten takker ihvertfall for seg.

Anna Kathrine Eltvik

Bystyrepolitiker for Rødt i Bergen

Landsstyremedlem i Rødt

VG har i helgen fortalt oss at en kan stjele Mette.Marits Prada-stil, Klassekampen vier hele forsiden sin til det såkalte “arbeidspartiet” Høyre, og Dagbladet opplyser om at det ikke bare er puppene menn ser på først. Da er det ikke bare bare å prøve å få oppmerksomhet fordi man ikke har glemt voldtektsbølgen i fjor, og i den anledning fikk støtte av partiet Rødt til å gå ut med en uttalelse.

Rødt hadde nemlig i helgen landsmøte, og vi valgte ikke bare ny partileder. Vi klubbet også gjennom både arbeidsprogram, valgte nye landsstyremedlemmer og avgjorde hvilke uttalelser partiet ville stille seg bak. Selv foreslo jeg nedenstående uttalelse, og den ble så og si enstemmig vedtatt (en eller to mot):

Voldtektsbølgen i 2011 satt for alvor fokus på en rekke uholdbare sider ved det norske rettsapparatet. Ikke bare driver politi og domstoler gjennom sin praksis og systematisk diskriminerer ofre for sedelighetsforbrytelser, men tillitsvalgte i politiet sier også rett ut at det ikke er status å etterforske voldtekt.

Rødt vi derfor kjempe for en innføring av et nasjonalt sedelighetspoliti. Ofre for voldtekt, incest, antasting eller seksuell trakassering vil på den måten bedre sikres at de møter faglig dyktige og mer spesialiserte politifolk. Et eget SEPOL-organ vil dessuten forhåpentligvis føre til at det blir mer status å etterforske sedelighetsforbrytelser.

Hva tror du? Kan et eget SEPOL-organ ha noe for seg?

• Ble forøvrig valgt inn i landsstyret til Rødt. Man kan følge med på hva jeg styrer på med i politikken her.

Billedtekst: Leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo, Hanne Kristin Rohde.
I nettavisen Utrop, kunne man torsdag 3. mai lese at myten om ikke-vestlige voldtektsmenn sprekker. Det har seg nemlig slik at politiet i forbindelse med voldtektsbølgen i 2011 ikke gikk ut med korrekte opplysninger. Langt flere av voldtektsmennene enn først antatt, er etnisk norske.

Googler man ordene «voldtekt», «innvandrer» og «FrP», får man 6610 treff på et halvt sekund. Det er da heller ikke så rart. FrP er det partiet som har spilt mest på fremmedhat og innvandrerskepsis av alle, kanskje med unntak av Demokratene.

Rødt kort
Det er ikke bare FrP-velgere som har latt seg påvirke. Etter at også flere store og såkalt seriøse mediainstitusjoner begynte å sparke ball med den farlige retorikken, har hverdagsrasisme nesten blitt stuereint. De burde alle fått rødt kort for lengst.

Nå viser nemlig politiets egne tall at av 189 anmeldte voldtekter i 2011, var 21 overfallsvoldtekter. Kun fem av de 21 overfallsvoldtektene ble oppklart, og disse var begått av personer med ikke-vestlig bakgrunn. To av de fem hadde alvorlige, psykiske diagnoser. I de 16 sakene som ikke ble oppklart, beskriver flere av ofrene gjerningsmennene som etnisk norske.

Dette er flaut for både media-Norge og politiet. Vi er fremdeles en del nordmenn i dette land som velger å ta standpunkt ut fra faktiske forhold. Hvorfor har ikke den fjerde statsmakt passet bedre på?

Stigmatiserende kjendispsykolog
NRK gikk allerede 15.04.2009 ut og hevdet at alle overfallsvoldtekter ble begått av ikke-vestlige innvandrere. Aftenbladet gikk samme dag ut med samme påstanden. To år senere ga TV2 kjendispsykolog Kristin Spitznogle muligheten til å formidle at man bør sende utenlandske voldtektsmenn ut av landet, og slutte å godta at de voldtar kvinnene i vårt land.

Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta at norske kvinner blir voldtatt, men hvorfor sier hun da ingenting om alle de etnisk norske voldtektsforbryterne? Det er og blir feil å kun adressere et standpunkt til dem med en viss hudfarge, for man får ikke slutt på ugjerningene på det viset. Man må på et eller annet tidspunkt ta inn over seg at 88 % av alle voldtekter i vårt land blir begått av personer som er etnisk norske.

Skaper falske inntrykk
VG er ikke stort bedre. I november i fjor gikk de ut med overskriften «Voldtektsnorge utenfor hovedstaden: 63 anmeldte overfallsvoldtekter – to tatt» I reportasjen legges det frem en rekke forskjellige fakta, men ingen plass blir det hevdet at det bare er innvandrere som står bak forbrytelsene. Likevel passer VG på å fortelle at politiet i Agder har arrestert en 19 år gammel asylsøker for to overfallsvoldtekter, mens de har dømt en annen gutt på 15 år fra Romania til fengsel for en overfallsvoldtekt.

Hvorfor skriver ikke VG om «Per» fra Horten eller «Nils» fra Trondheim? At de fleste jenter og kvinner opplever å bli misbrukt eller voldtatt av kjæresten, venner eller bekjente, nevnes heller ikke med et ord. Ei heller at de fleste voldtektsforbrytere er etnisk norske. På den måten skaper landets mest solgte tabloidavis et inntrykk av at det bare er innvandrere som tar seg til rette på denne fullstendig uakseptable måten. Det burde de holde seg for gode til.

Kommer media og politi til å bruke mye tid på å rette opp skadene de har gjort? Neppe. Det forunderlige er at de sannsynligvis vil slippe meget billig fra det også. Det finnes tross alt en del nordmenn som trives helt utmerket godt med sine avskyelige fordommer, og som ikke akkurat ønsker å innse at de har tatt feil.

VOLDTEKTSBØLGEN:

• Overskriften som NRK Dagsrevyen hadde, stemmer ikke med virkeligheten, sier Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.
• ”Når overrepresentasjonen av ”fremmede” lettere forstås som tegn på økt risikofaktor enn andre og mer entydige overrepresentasjoner, så som kategoriene ”menn” og ”unge”, har dette antakelig bakgrunn i en viss grad av fremmedfrykt.” (Politirapporten, side 18)

Ønsker alle som følger med på min blogg en riktig god 1. mai-feiring!

I år har Rødt Bergen følgende kampsaker:

• Arbeidermakt mot kapitalmakt – stans vikarbyrådirektivet!
• Gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse!
• La asylbarna bli!

Jeg håper at hovedtaler i Bergen under årets 1. mai feiring, Jens Stoltenberg, tar med seg budskapene og snur. Han må ikke glemme at han er valgt av folket, og snart er det 80 % som er mot EU og direktivene derfra. Han bør heller ikke overse at et flertall av den rød-grønne regjerings velgere ønsker at asylbarna skal få bli.

Like sikkert som at skoleferien begynner i siste halvdel av juni, dukker det reklame opp på tv som forteller oss nordmenn at det er deilig å være norsk i Danmark. Men det er ikke alt som er deilig der. Man kan ihvertfall ikke påstå at det bare er deilig å være dansk i Danmark.

Omtrent 200 000 unge har i følge Politiken stø kurs mot arbeidsledighet, og Danmark risikerer derfor å sitte med et ufaglært proletariat. Arbeidsledigheten blant dem som er under 25, er snart på 15 %. Regjeringen der mener at løsningen ligger i å ratifisere EUs finanspakt, men sier samtidig at de da ikke stoler på at de vil kunne klare å løse sine problemer selv.

Målet for finanspakten som Merkel og Sarkozy ivrer slik for, er å stramme inn reglene for hvor store budsjettunderskudd EU-landene kan ha. Enkelt forklart betyr dette at man må kutte i offentlig sektor hvis landets økonomi ikke er god. At det i stor grad skyldes en finanselite som har klusset ting til ved å spekulere i finansmarkedet på en lemfeldig måte, snakker man ikke høyt om. Ei heller at man lokket Danmark med EU-medlemskap med løfter om at alt skulle bli så meget bedre, både innenfor helse-, skole- og næringssektor.

Det er sånn sett utrolig hva folk med utdanningspapirer fra handelshøgskoler slipper unna med. Det er som om de har sittet på en femstjerners restaurant og med liv og lyst forsynt seg med de beste rettene, for deretter å la regningen ligge til den underbetalte oppvaskehjelpen.

Noe holder heldigvis på å endre seg, og det er stadig flere dansker som i likhet med spanjoler og grekere er særdeles misfornøyd med dette angrepet på kjernevelferden.Det er dessuten en form for politikk som i følge økonomer verden over vil forverre den økonomiske krisen. Vi har allerede sett at den skaper resesjon i Spania og Hellas.

«Folkebevægelsen mod EU» har på kort tid samlet 20 000 underskrifter i Danmark, og krever folkeavstemning om finanspakten. Det skulle da også bare mangle. Det er som om føydalismen fra middelalderen har gjenoppstått, bare at man har byttet ut lensherrer og vasaller med EU-pamper som løper rikfolkets ærender og ingen andre. I Brussel er det budsjettbalanse man er opptatt av, ikke eldreomsorg.

De som taler for denne omstridte avtalen, sier rett ut at meningen er å berolige finansmarkedet. De som sitter og jobber med penger og tall, trenger nemlig å vite at noen betaler regningen. At landet sliter med høy arbeidsledighet, viser man ikke hensyn til. Dette er i rett og slett prisen man må betale for å være med i en union som har fri markedsøkonomi som sitt viktigste prinsipp. Kanskje det beste for vårt kjære naboland hadde vært å melde seg ut?