I dag skulle Filip Rygg stilles til veggs hos NRK P1 på grunn av luftforurensningen, og en journalist derfra inviterte meg og Leni Ravnøy Eriksen (Ap) til å tenke ut noen spørsmål til byrådet. Vi svarte selvsagt ja begge to, for Bergen by er ikke akkurat kjent for en god miljøpolitikk for tiden. Dessverre ringte aldri NRK, men mannfolk etter mannfolk som ivrig påsto at det var vedfyring og ikke bilene som skapte forurensning, fikk snakke uhemmet i vei.

Det provoserte, for senest i går gjorde forsker Ingvor Sundvor ved Norsk institutt for luftforskning det klart på nettsidene til nettopp NRK at det er bilene og ikke vedfyringen som lager mest giftutslipp i Bergen. Jeg bor selv ved Danmarksplass, og passer godt på å ikke gå nede i Bergensdalen når jeg lufter hunden min. Min bekymring er rettet mot alle de som ikke har valg, og som må gå i dette helsefarlige strøket og puste.

• De menneskene som er helsemessig illest ute, er belastet med tapt arbeidsinntekt eller skolegang i tillegg til oppfølgingsutgifter som biter godt fra seg på apotek, hos lege eller på sykehus. Er det satt av penger i budsjettet til Bergen kommune til å gi disse erstatning, eller er det tenkt at folket selv må ta regningen for hodeløs miljøpolitikk?

• Nyere forskning fra områder med mye forurensning over tid viser at svevestøvet kan påvirke sentralnervesystemet, og føre til hukommelsestap og lærevansker. Er det i den sammenheng tenkt at elevene på Åsratd videregående skole midt i giftlokkgryten skal få tilbud om full helsesjekk?

• Med tanke på at det er ventet en befolkningsvekst på 100 000 mennesker i Bergen de neste tyve årene, hvorfor kjøpte da ikke byrådet større vogner til bybanen?

Dette var de spørsmålene jeg ville stilt Rygg som i beste sendetid fikk sitte å påstå at Bergen har den beste luften i Norge. Han kommer nok neppe til å svare, så NRK lot ham slippe billig.

Redaktør i Dagen, Vebjørn K. Selbekk, fikk hele fire sider i lørdagsutgaven av BA den 28. januar for å forklare hvorfor han fant det for godt å trykke karikaturene av Muhammed. Selbekk sin dobbeltmoralisme er ikke vare til å ta og føle på, den er monstrumental. Når trykket han sist en karikatur i Dagen av Jesus eller Gud?

I Andre Mosebok, kapittel 20 (vers 4), kan man lese at man ikke skal tegne bilder av Gud. Det er nok også derfor Selbekk ikke gjør det, for da ville han kommet på kant med andre kristne som er like radikale som ham selv. Det er som om de bibelske fortellingene om stein i glasshus og bjelken i eget øye har gått ham hus forbi til tross for deres sentrale posisjoner i kristen lære.

Selbekk synes at en må sette skarpere søkelys på islam, blant annet fordi Muhammed skal ha fullbyrdet ekteskapet med sin kone da hun var ni år gammel. Hvor kritisk stiller Selbekk seg til misjonæren og hordalendingen som nettopp fikk en dom på åtte års fengsel for voldtekt og overgrep av fire gutter i Argentina? Har Selbekk tenkt å trykke karikaturer av ham mon tro?

Etisk korrekt rugemaskin
Leder i KrF Knut Arild Hardeide rykket raskt ut i media da fylkesleder i KrFU Hordaland Emil André Erstad gikk ut og tok til ordet fordi voldtatte ikke burde få ta abort. Hardeide forsikret om at KrF respekterte voldtatte kvinners rett til å ta abort. Erstad fikk dog støtte fra redaktør i kristenavisen Norge i Dag, Finn Jarle Sæle, som attpåtil viste til at verdensopinionen var på deres side. Var det slik å forstå at redaktøren i Dagen kritiserte islam for kvinnesynet? Hvorfor forholder han seg da taus i forhold til trosfeller som reduserer kvinnekroppen til en etisk korrekt rugemaskin, uten rett til å bestemme over egen kropp og eget liv?

BA har det i sitt featurestykke travelt med å gjøre Selbekk til en likandes kar, og fremstiller en mann som liker mange muslimer og deres gestikulerende form for kommunikasjon. Han verdsetter til og med at de har annen mat enn brunost og fiskeboller. Det er de ekstreme utslagene av islam han ikke liker og ønsker å kjempe mot med nebb og klør. Så fikk vi altså det på det rene.

Nyttige idioter
Islam er en religion som i år 2000 hadde 1,2 milliarder tilhengere. Muslimer er som de fleste av oss vet delt opp i to grupper; sunni-islam og sjia-islam. Av disse menneskene, er det ytterst få som ender opp i ekstremistiske grupperinger. De aller fleste av dem er mennesker som vil leve i fred og ro, og i land som Irak og Afghanistan vokser undergrunnsbevegelser som vil ha ekte demokrati og kvinnefrigjøring seg større og større. Dessverre er flere muslimske land forbannet med gode naturressurser som Vesten vil ha, og da er det fint å ha nyttige idioter som Selbekk og co. Er det opplest og vedtatt at alle muslimer er noen svin, er det mer akseptabelt å okkupere eller bombe dem.

Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse. Den skulle sikre tankefrihet og at mennesker som tradisjonelt hadde vært underkuet andre skulle ha rett til å ytre sin mening. I ettertid har den blitt utvidet, og i dag er religionsfrihet vel så viktig som noe annet.

Den ble ikke laget fordi vi med paragrafer i ryggen skulle ha rett til å hetse religioner vi ikke likte selv, og den ble heller ikke laget fordi enkelte redaktører i religiøse tidsskrift skulle drive og rulle seg selv i en sørpe av selvgodhet og manglende selvinnsikt.

Selbekk og hans likemenn skaper bare større kløfter mellom «oss og dem», og er i praksis med på å gjøre situasjonen for mange muslimske kvinner verre enn den allerede er. Det går nemlig alltid mest ut over kvinner og barn når tilstandene der de lever blir preget av uro, krig og raseri.

Om jeg som feminist og kvinne støtter kvinneundertrykking i Allah sitt navn? Nei! Men fremfor å gjøre narr av et helt trossamfunn, rekker jeg heller frem hånden til alle de millioner av muslimer som i den arabiske våren har gitt beskjed om at de ønsker positiv forandring. De trenger bare at noen tror på dem og hjelper dem i gang – hånlige mørkemenn hjelper dem ikke et grann.

Nestleder i LO, Gerd Kristiansen, synes at man bør slutte å snakke om “frivillig deltid” når det kommer til kvinner i arbeidslivet. Hun mener begrepet ikke bare er misledende, men også at kvinner bør ta mer bevisste valg med hensyn til blant annet pensjonsopptjening.

Skilsmissestatistikkene alene forteller at Kristiansen har rett. Man bør som kvinne ikke regne med at mannen vil forsørge henne til evig tid, for sjansen for at han ikke bare skiller seg men også bytter henne ut med en annen og gjerne yngre modell, er rimelig stor. Hvor står man da til tross for at man har tatt seg av både hjem og familie i årevis? På så og si bar bakke.

Nå er det ikke bare det at kvinner muligens velger deltidsarbeid fordi de ikke tenker seg godt nok om som er et problem. Det er også et stort problem at de ikke får lik lønn for likt arbeid. I tillegg er mannsdominerte yrker gjennomsnittlige bedre betalt enn typiske kvinneyrker. Skal kvinner bli like sterke premissleverandører som menn, må hun altså ikke bare ta mer bevisste yrkesvalg. Samfunnet må via lønnsoppgjør passe på å legge ting til rette for at en sykepleier i full jobb vil ha like stor mulighet til å forsørge en familie som en nordsjøarbeider. Den dagen det skjer, finnes det nok få kvinner som vil finne på å sette seg selv bakerst i næringskjeden.

• På trykk i Byavisen uke 4.

Bitter er ikke bare et adjektiv som beskriver en av tungens fem smaksløker, det er også et ord som man bruker for å beskrive sinnstilstanden til et heller misfornøyd menneske. Hvis man har vanskelig for å akseptere ting som har skjedd og lar smerte og skuffelse ta stor plass i sitt følelsesregister, kan folk i omkretsen oppfatte en som bitter.

Hvis det er riktig ille, velger mennesker rundt deg å holde seg unna. Selv om det er forståelig nok at man ikke vil ha den slags negativitet inn på sitt eget liv, er det medmenneskelig sett ikke det klokeste man kan gjøre. Hvis den som har opplevd skuffelse av en eller annen grad i tillegg blir isolert sosialt, blir vedkommende boende i en kokong av selvmedlidenhet eller skepsis. Det eneste som hjelper, er at man via sosiale og trygge relasjoner finner veien tilbake til en hverdag som er mest mulig normal, og da er isolasjon et dårlig sjakktrekk.

Nå er det ikke alltid så enkelte å forholde seg til bitre mennesker, for de har gjerne piggene ut og de benytter anledninger til å skremme folk vekk. De konstaterer som i selvoppfyllende profetier at man har all rett til å være skeptisk, for det er ingen som stiller opp når det gjelder. Det er om å gjøre at mennesker i ubalanse ikke lykkes med slike strategier. Vis at du bryr deg til tross for urimelig oppførsel.

Andre inntar en mer passiv form for trass. Man orker ikke tanken på å bli skuffet igjen, og utstråler så godt man kan at man er likegyldig og uinteressert. Likeglade mennesker slipper billigere unna, for de slipper å investere noe som helst av sine egne følelser. Viser man en form for interesse, våger man nemlig samtidig å gjøre seg selv sårbar, og det var sårbarhet som i første omgang gjorde at man opplevde en skuffelse. Uansett om man velger en passiv eller aggressiv form for avvisning i sin kommunikasjon med medmennesker, handler det i begge tilfeller om frykt. Frykt for å oppleve nye, vonde og store svik.

Hvis det finnes en Gud, har han garantert passet på å strø idiotene i verden jevnt fordelt og ikke bare i de kretser akkurat du ferdes. Klarer man å styre unna de som ikke er spesielt snille, så er mye gjort. Hvis ikke du klarer det, kan man prøve å ta til seg hva professor i psykiatri Ingvard Wilhelmsen sier: «Det er ikke mer synd i deg enn i andre.» Det er klare ord for pengene, men klarer man å ta steget bort fra offerrollen, er det meget mulig at man ender opp med å bli en god sjef i eget liv. Gode sjefer møter de utfordringene de får med krum hals, inkludert mennesker som påfører dem smerte.

Translator: Cathrine Løvaas.
________________________________________________________________________________
Breaking the silence is an organization consisting of Israeli soldiers and veterans who can not bear to be silent about the injustices they were set to take part in the Gaza, West Bank and Jerusalem. The Israeli government and Mossad do what they can to let this group of soldiers have less attention, and has on several occasions imprisoned members of the organization.

The organization aim to make the Israeli people understand the chaos they have caused, and want them to realize how bad the Palestinians are treated. This group of Israeli soldiers also distance them selves from the terror by the looting and destruction of homes they have exposed the civilian Palestinians to. The stories the soldiers and veterans tell are various, here`s a few of them:

• An intelligence officer told us during an exercise to give him Palestinian kneecaps. When we asked what he meant by this, he replied that we were going to shoot stone-throwers in the kneecaps. Afterwards we had to make an ambush, and the officer shot the stone throwers kneecaps, while we watched. Many of us were upset. (Attached link leads to a video where a former Israeli soldier recounts.)

• Took pictures of themselves along with dead Palestinians, and brought the photos home as souvenirs.

• One night we shot around us like savages, smashed windows, destroyed street lighting, stormed into private homes where people were sleeping, tore up the tires and went completely amock without any reason. When the brigade commander came in the next morning, he asked no questions.

• A commander invent a game to make things more entertaining at a checkpoint:
  

Israel still holds the shepherd boy David sacret. David had to win over the Philistine giant Goliath from Gath, with a stonesling. If one were writing the story today, the armor, sword, spear and javelin of Goliat would have been replaced with bombers, carcinogenic DIME-bombs and Hellfire missiles. David would unfortunately not have had a chance, but then it`s not men who know the difference between right and wrong that governs Israel today.

Using Google Analytics, I found this blog that I write in collaboration with Bergensavisen beeing read in 70 different countries.To show respect to all those who are not Norwegian speakers, I will from now on publish some posts in both Norwegian and English.

Translational work will be done by Cathrine Løvaas, who is an accomplished blogger at a slightly different arena than my self. She fortunately think that it is a good idea to translate some of what I publish too. Cathrine lived in the UK for several years and speaks fluent English.
The blog has most of its readers in Norway. Abroad, in the following countries:

1.Sweden
2.USA
3.UK
4.Denmark
5.Spain
6.Germany
7.The Netherlands
8.Canada
9.Thailand
10.France

Beside these countries, there are readers in Poland, Finland, Brazil, Australia, Switzerland, Iceland, Turkey, Belgium, Greece, Hungary, Israel, Italy, Philippines, Russia, Austria, Czech Republic, Egypt, India, Lithuania, Mexico, Japan, Saudi Arabia, Argentina, Kenya, Latvia, Singapore, Vietnam, Chile, Croatia, Cambodia, Morocco, Nepal, New Zealand, Portugal, Slovakia, South Africa, United Arab Emirates, Netherlands Antilles, Costa Rica, Dominica, Estonia, Georgia , Ghana, Guatemala, Indonesia, Ireland, Iran, Jersey, South Korea, Malawi, Nigeria, Pakistan, Palestinian areas, Senegal, Tunisia, Taiwan, Ukraine, Uganda and a few countries Google Analytics can not track.

It will mainly be blog posts about international relations that will be translated.

Ved hjelp av Google Analytics, har jeg funnet ut at denne bloggen som jeg skriver i samarbeid med Bergensavisen, har lesere i hele 70 forskjellige land. For å utvise respekt for alle de som ikke er norskspråklige som kommer på besøk, vil jeg fra nå av legge ut enkelte innlegg både på norsk og engelsk.

Oversettingen vil bli gjort av Cathrine Løvaas, som er en dyktig blogger på litt andre arena enn undertegnede. Hun synes heldigvis at det var en god ide å oversette noe av det jeg legger ut. Cathrine har bodd flere år i England, og har språket godt inne.

Bloggen har flest lesere i Norge, men i utlandet er den mest lest i følgende land:

1. Sverige
2. USA
3. Storbritannia
4. Danmark
5. Spania
6. Tyskland
7. Nederland
8. Canada
9. Thailand
10. Frankrike

Foruten nevnte land, har den også lesere i Polen, Finland, Brasil, Australia, Sveits, Island, Tyrkia, Belgia, Hellas, Ungarn, Israel, Italia, Filippinene, Russland, Østerrike, Tsjekkia, Egypt, India, Litauen, Mexico, Japan, Saudi Arabia, Argentina, Kenya, Latvia, Singapore, Vietnam, Chile, Kroatia, Kambodsja, Marokko, Nepal, New Zealand, Portugal, Slovakia, Sør-Afrika, Forente Arabiske Emirater, Nederlandske Antiller, Costa Rica, Dominica, Estonia, Georgia, Ghana, Guatemala, Indonesia, Irland, Iran, Jersey, Sør-Korea, Malawi, Nigeria, Pakistan, Palestinske områder, Senegal, Tunisia, Taiwan, Ukraina, Uganda og et par land som Google Analytics ikke klarer å spore.

Det vil i hovedsak være blogginnlegg som handler om internasjonale forhold som vil bli oversatt.

Regjeringen har på sine nettsider lagt ut informasjon om hva radikalisme og voldelig ekstremisme er, og oppfordrer samtidig folk om å melde fra til politiet om de er bekymret for radikale mennesker. At regjeringen i det hele tatt legger ut informasjon om disse begrepene på samme side, er i grunnen en prestasjon med negativt fortegn i seg selv.

Man kan lese: «Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål…Radikalisering er altså en prosess som kan føre til at en person blir en ekstremist. Hvor lang tid radikaliseringsprosessen tar, vil variere fra person til person.»

Tolv hagler på loftet
Dette gir et inntrykk av at alle mennesker som har radikale meninger er potensielle ekstremister og i verste fall terrorister. Som innehaver av radikale og sterke meninger, oppleves dette både provoserende og uriktig. Regjeringen er dog ikke den eneste som bedriver slik pinlig sammensausing av begreper. I min relativt korte fartstid som politiker og uttalt sosialist, kan det virke som om de fleste innbiller seg jeg har tolv hagler på loftet og et Pol Pot-alter i kjelleren. Slik er det selvsagt ikke.

Rødt er i dag landets eneste fredsparti. Vi ser selvsagt at vi må ha et forsvar, men vi støtter ikke invasjon av andre land. Hvem er da i realiteten de mest farlige politikerne i landet? Er det ikke heller stortingspolitikere som innbiller seg at man kan bombe muslimske land til demokrati man burde stille seg kritisk til?

Mer demokrati?
Til tross for at statsminister Stoltenberg etter 22. juli sa «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet», blir man altså på regjeringens nettside oppfordret til å kontakte politiet om man er bekymret for personer med sterke meninger. På Rødt sine nettsider, vil man kunne lese at vi ikke ønsker et samfunn med mer overvåking og forfølgelse, men mer demokrati. I et ekte demokrati, er man ikke redd for begrep som deltakende budsjettering.

Hvor mye av skattebetalernes penger brukes til å invadere uskyldige menneskers privatliv, hvis eneste forbrytelse har vært at de stiller seg kritisk til samfunnet maktapparat? Hvor store prosent av statsbudsjettet har gått til krigføring i andre land hvor de allierte blant annet har drevet med terrorbombing?

Hadde man fått ærlige svar på disse tingene, ville nok folk flest endret mening om hvem de skulle bekymre seg mest for, og det ville ikke vært dem som ønsker forandringer.