Det er interessant å merke seg hvor ulik tidsforståelse vi mennesker kan ha. De fleste i vår del av verden, har en lineær tidsforståelse. Tiden løper fra skapelse til endetid, og man snakker i den forbindelse om før og etter Kristi fødsel.

Da næringslivet oppdaget at man kunne bruke klokken som stemplingsur på arbeidsplassene, ble tidsbegrepet enda mer lineært. Vi ble for alvor alle en del av en ørkesløs tredemølle, og før en visste ordet av det, var tiden en hadde til rådighet på kloden omme.

En høvding som skal ha levd på slutten av 1800-tallet, Tuiavii fra Samoaøyene, sa:

«Når klokken slår, klager den hvite mann over at tiden går, at tiden løper fra ham. I stedet burde han tenke på at når klokken slår, betyr det at det kommer en helt ny time til!

Stressykdommer
Høvdingen hadde unektelig et poeng, men det ser ikke ut til at vi i den såkalt siviliserte delen av verden har tatt noe lærdom. De fleste av oss måler stadig vekk tiden ved hjelp av enten mobiler, datamaskiner eller klokker i alskens modeller. Mange snakker også om tiden som om den var et objekt. Den må brukes, kan kastes bort eller er nådeløs. Seiko, Certina og Casio definerer urmenneskene i vårt moderne samfunn, og de lever langt borte fra naturen. I en verden hvor effektivitet er et must, er det tidsfrister og deadlines som regjerer. Man skjønner jo godt hvorfor pressefolk er overrepresentert i grupper relatert til stressykdommer som magesår og irritable tarmer.

Det ser imidlertid ut som om det har begynt å skje noe. Det er utvilsomt populært med arbeidsplasser som tilbyr seks timers arbeidsdager eller fleksitid. Den oppvoksende, godt utdannede slekt vil ikke finne seg i å slave for arbeidsgiveren mer en høyst nødvendig, for de ser at livets lykke finnes ofte er komprimert i de hendelser som skjer på fritiden med familie eller venner.

Her har vi i lange tider vitset om latinske folk som repeterer «mañana, mañana» når vi utålmodig spør om når tingen vi vil ha reparert er ferdig, og så viser det seg at vi selv har et innebygget og sterkt ønske om å være premissleverandør i forhold til tiden vi disponerer. De med mest utdannelse får lov til å leve i pakt med syklisk tidsforståelse i større grad enn de som har vanlige jobber. Forøvrig er det nettopp dette flere urbefolkninger i verden gjør, så det er kanskje på tide å omdefinere hvem som er primitiv og ei?

• Jobbe litt mindre og tjene litt mer av Gatas Parlament.