 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (fredag 18. november 2011). Les mer om roperten… Apelthun Sæle burde vite bedre
For tredve til førti år siden var det tett med moralske voktere i hele Norge, voktere som passet på å påpeke at det stort sett var jentenes egen feil om de ble voldtatt. Man ble ikke fysisk steinet av sine medmennesker, men den mentale påkjenningen voldtektsofre møtte på grunn av dobbeltmoralske kristenfolk, er på høyden med den psykiske torturen fanger på Guantamobasen opplever. Det å bli isolert over tid svir. Disse tingene er fortiet, men de er like fullt sanne. Hvor er Apelthun Sæle sin moralske indignasjon over dette? Jeg har via en kvinne som jeg kjenner godt sett hvilke skader voldtektens terror fører med seg. Det er aldri noen annen sin skyld enn voldtektsmannen at noen blir voldtatt. Å skylde på et opplysningsprogram som “Trekant” er ikke annet enn innsiktsløst. "Trekant” og de unge programlederne bør under ingen omstendigheter forveksles med en farlig katalysator for voldtekstforrbytere. Hvorfor noen blir voldtektsforbrytere, handler om mange og mer sammensatte faktorer enn som så. Kristenfolket som sies å sette menneskeverdet høyt, burde vite bedre. Skal man absolutt vifte med en pekefinger, kan man rette dem mot de som voldtar. Tøv som reduserer sexovergripere til primitive halvaper som ikke tåler å se et forholdsvis uskyldig tv-program en gang, tjener ingen. Hva er det neste? Skal det bli formildende omstendighet for sexforbrytere om de betaler NRK-lisens?
Vist 183 ganger. Følges av 2 personer. 
| ||
Kommentarer
kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10031685
Det er nok ikke det som skjer på tv som er grunnen til at voldtektsmenn voldtar igjen… og igjen… og igjen… og igjen…
@Gandalf: Pripne folk som mumler om klesdrakt, promiskuøsitet eller ofrenes manglende moral, bør kutte ut! Det er slike folk som er med på å legitimere og unnskylde voldtekter, og de er direkte medskyldige i at holdningene er som de er i politi og rettsapparat.
Jeg tror på konsekvensetikk når det kommer til grove forbrytelser mot mennesker. Lange straffer har preventiv effekt for dem som klarer å resonnere seg frem til litt mer enn at det er ok å voldta fordi man viser kåtskap på NRK.
Litt vanskelig situasjon. Jeg tror ikke fengselsstraff alene bøter på slik kriminalitet. En første gang burde personer som er dømt for overgrep/voldtekt ikke bare dømmes til fengselsstraff men også til tvungen psykiatrisk omsorg før vedkommende slipper ut. Hvor en kan få kartlagt om vedkommende burde slippe ut i det hele tatt eller om personen helt og totalt mangler empati og forståelse for andres følelser – og dermed er for farlig til å slippe ut. Et tredje alternativ, som fungerer helt utmerket, er kastrasjon. Da tenker jeg ikke på kjemisk kastrasjon… For når en person oppfører seg på den måten, gjentatte ganger, er det jo tydelig at det er noe som er sykelig ved personen. Ved kastrasjon mister en person seksual-driften i tillegg til testosteronet som gjør vedkommende aggressiv. Det må vedkommende få tilført gjennom medisiner livet ut. En dose som kan reguleres individuelt etter hvordan vedkommende reagerer på det.
@Gandalf: Jeg tror det er slik i dag at seksualforbrytere kan få terapi om de vil ha det. Har snakket med mange som synes at terapien skulle vært påtvunget, og det er jeg i grunnen enig i. Kan man gi terapi til en som ikke vil ha det? Ja. Det krever bare en mer kreativ innfallsvinkel av terapeuten, men det er mulig.
Når jeg er så opptatt av selfe fengselsstraffen, så er det fordi de i dag er så latterlige lave. Rettsapparatet dømmer f eks økonomisk kriminalitet mye hardere, og sier til samfunnet at det er verre å underslå eller rane enn å ødelegge et menneske for resten av dets liv. Dette budskapet får seksualforbrytere med seg. De får nok også med seg at oppklaringsprosenten er lav…
Jo da. Skjønner poenget ditt. Men en person som har så lite respekt for andre at vedkommende gang på gang forgriper seg tror jeg ikke kan hjelpes slik. Fengsel er ikke lenger noen skrekk for vedkommende.
Terapi hjelper. Men da må det mennesker til som bryr seg (i det minste) litt om andre. Personer som er blottet for medfølelse med andre… vil fortsette å være farlige mennesker.
Da er en eventuell annen løsning det å ha en fengselsstraff som er en viss tid, i tillegg til terapi. Den dagen fengselsstraff er avtjent og den straffede anses å være et annet menneske enn det som kom inn i fengselet (med andre ord, har gjort en personlig forvandling i forhold til sin holdning overfor andre) kan vedkommende slippe ut – men ikke før.
Men preventivt sett tror jeg ikke kun fengselsstraff fungerer. En må ha bedre læring om empati og medfølelse. De som begår overgrep bryr seg kun om en person; seg selv.
Du har for øvrig helt rett i dette med penger vs. menneskeliv. Men slik er det å bo i et kapitalistisk samfunn. Her spiller pengene større rolle enn menneskelivene.
Nå hadde jeg håpet på å kunne servere noen saftige og gode tall rundt dette med kastrering av overgripere. Men det er ikke så enkelt, ser det ut til. Kjemisk kastrering fungerer i 7-8 av 10 tilfeller som er utført her i vesten. Problemet er, hva med de som det ikke fungerer på, hvorfor gjentar de handlingene til trass for at de er kjemisk kastrert? Det kan være fordi kjemisk kastrering er noe frivillig. Selv om det motiverer ved å korte ned på fengselsstraff så er det like fullt frivillig. Det betyr at det er gjerne mennesker som har innsett at det er noe i veien med de, som har innsett at det de har gjort er galt, som oppsøker slik behandling.
Det viser også at voldtekt er, som vi alt vet, ikke noe seksuelt, men noe som handler om makt. Den maktfølelsen er ikke avhengig av testosteron. Lynndie England er et godt eksempel på det.
Ei heller trenger en kjønnsorgan for å kunne begå overgrep mot andre.
Problemet er altså, først og fremst, at det finnes mennesker som ikke eier medfølelse, empati, eller bryr seg om andre – selv når de er i forhold med noen. Problemet er at når slike personer har begått flere overgrep – hva gjør en da? Terapi er den eneste løsningen. Problemet med terapi er, hva hvis vedkommendes fengselsstraff løper ut før vedkommende har oppnådd noen form for forståelse for andre, noen form for medfølelse? Og er det mulig å tvinge en hest til å drikke? (“Du kan tvinge en hest frem til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke”)
Problemet er at det finnes noen som terapi, kjemisk kastrering, etc, fungerer på. Først og fremst fordi personen ønsker det selv, fordi personen opplever at det vedkommende gjør er et problem.
Det er de som dette ikke fungerer på som gjør situasjonen så vanskelig. De som mener de gjorde rett i å voldta, i å forgripe seg på, at det var den andre personens feil som ikke lot vedkommende få kjøre på.
Hvis er person har en så alvorlig lidelse at vedkommende ikke skjønner at det å voldta noen forårsaker en enorm smerte, burde den personen få slippe fritt ut i samfunnet da?