Hmmm… Jeg må gi de et lite fnugg av rett. Jeg kommer tilbake til det. Men først, det er litt rart at frp i august tok avstand fra slike påstander, for så å nå hevde at Ap spiller ofre likevel.
Nåh. Når ledelsen i frp nå har gått ut og hevdet det så vil store deler av tilhengerskaren deres slenge seg på og mene det samme.
Man “spiller offer” når man ikke er direkte berørt, som feks en far som forsøker å hente sympati for seg selv når sønnen hans er blitt utsatt for overgrep av sønnens morfar gjenom flere år, ved å si ting som, “det føles som om det er jeg som er blitt voldtatt *krokodilletårer*”.

Det fnugget som jeg vil gi de rett i består av at jeg synes media gir ABB for mye plass i form av mer eller mindre persondyrkelse. Det er så mye som er irrelevant som går på trykk, ting som bare er med på å skape en glorifisering av personen heller enn å være til noen som helst form for sammfunnsnytte.

Breivik ville drepe over 100 personer
Breivik disponerer tre celler på Ila
Slik var Behring Breivik kledd for å drepe
Breivik ville flykte med fly til et «vennligsinnet land»

Ved å skrive så mye om personen skapes det en kultus rundt han, en myte, for de som er gale nok til å kopiere han. Men ABB fortjener ikke all denne medie-omtalen. Ei heller gjør det ofrene noe godt at det slåes opp om fyren omtrent annen hver dag i media.

Legg heller ut ordskiftet som skjer i retten. Det er det eneste som er interessant for folk flest. Ikke hvilket klesmerke han brukte eller daglige rapporter om hvordan han har det på sin celle.

PS. Veldig godt gjort at du fanget opp dette så raskt som du gjorde! :)

Dette er ikke fra min side å gi ABB plass i media, det er et forsøk på å anspore til en saklig debatt. Mange flere mennesker enn vi liker å innrømme, har meninger og kommer med uttalelser som bør møte mostand. Norske medier, deriblant Facebook (sosialt medium), rekrutterer potensielle terrorister, og de som alltid har ment at det beste man kan gjøre er å tie ekstreme folk ihjel, har tatt feil. Jeg har ikke tenkt å være blant dem som med sin taushet tabber seg ut.

Hvis meninger som jeg viser til ovenfor får stå uimotsagt, kan man være trygg på at budbringerne ikke foretar seg særlig mye refleksjon. Det er gjennom refleksjon at mennesker kan bli klokere og lære seg å ta sunnere valg, det krever dog at deres medmennesker tar dem på alvor.

Bortsett fra han som la ut innlegget sitt på siden sin, ser jeg ikke noen som helst som har snev av rett. Jeg er spent på å få greie på hva det er du mener som er riktig av uttalelsene.

Det fnugget som jeg vil gi de rett i består av at jeg synes media gir ABB for mye plass i form av mer eller mindre persondyrkelse. Det er så mye som er irrelevant som går på trykk, ting som bare er med på å skape en glorifisering av personen heller enn å være til noen som helst form for sammfunnsnytte.

Det er det jeg synes er riktig.

Jeg reagerer i den sammenheng for at du skriver “de”. Det er en person som ytrer dette som du skriver, nemlig han som la ut hovedinnlegget. De andre driver bare og lirer av seg negativitet om Ap og AUF. Det er ikke vanskelig å gjette seg til hvilket parti disse herrene stemmer på.

Like etter 22. juli sa alle opposisjonspolitikere at dette var en altfor alvorlig sak til at de skulle slå politisk mynt på den. Det gikk ikke lang tid før de gikk tilbake på sine ord, og det finner jeg kvalmende.

Det er bøttevis med andre saker man kan “ta” regjeringen for. Kan ikke folk heller konsentrere seg om dem?

Ah. Jeg tenker ikke spesifikt på de som skriver på den FB-siden, jeg tenker mer frp-tilhengere generelt. For, etter at Sandberg gikk ut med foten i munnen så vil en god del av hans tilhengere slenge seg på. Ikke så meget fordi de tenker over hva de sier, men heller, som du bemerker, for å kritisere Ap og regjeringen.

Å kritisere regjeringen er ikke vanskelig. Det er det å komme med konstruktiv kritikk som man når frem med som er vanskelig (særlig den nå frem-biten).

Det er forøvrig interessant å lese hvor mange som ser ut til å mene at det er best å tie tingene ihjel. Norge som nasjon har opplevd noe grusomt og tragisk. Først ble vi lammet av sorgen, og nå står sinnet for tur. Det er en naturlig prosess: Sjokk -> sorg – > sinne -> sorg -> sinne og så videre. Man må gjennom disse tingene før man kan klare å lukke boken. Å be folk om å lukke boken før følelsene er skikkelig bearbeidet, er som å feie problemene under teppet. Det gir ikke noe godt resultat.

Den som har opplevd å miste noen vil ikke noensinne få til å lukke den boken. Det kan ta år før smerten blir så pass svekket at en kommer seg videre, at en klarer å få til å sove godt om natten, at en opplever en eneste dag uten å tenke på det…

Men for noen av de som har mistet noen er det også godt å forsøke å konsentrere seg om annet enn å bli minnet på det hele tiden. Og det er her det må litt balansegang til, en må vise forståelse, men en må la de som har det vondt få være de som prater om følelsene sine – hvis ikke slites de bare ut av smerte.

(Jeg sier ikke “ti ihjel”, jeg sier, “lytt, vis forståelse, omtanke” – bare så det er klart)

Det er alltid mye bedre å snakke med, fremfor til eller om. Skal man snakke med folk, bør man være flink til å lytte. Jeg tror Norge trenger terapi, og har skrevet et innlegg om akkurat det.