Norge ble en nasjon i sorg etter de forferdelige handlingene til Behring Breivik den 22. juli. Nå trenger nasjonen terapi for å lege sårene, men det ser ut som om akkurat den prosessen kommer til å bli både tung og komplisert.

Årsaken til at man kan konkludere slik, finner man hvis man leser og hører hva diverse bedrevitere uttrykker i ymse media for tiden. En hel del ser nemlig ut til å mene at en ikke skal snakke eller skrive om det som har skjedd, for da gir man Behring Breivik akkurat det mannen vil ha. Dette er et farlig og dårlig standpunkt.

Sorg en naturlig prosess
Tenk deg selv at du opplevde at noen drepte ditt barn. Tenk deg i tillegg å få den beskjeden at du ikke burde vie det så mye oppmerksomhet, for det ville bare falle drapsmannen til fordel. Hvor ble retten til å bearbeide traumet man har opplevd av?

Etter sterke opplevelser som et dødsfall representerer, er sjokk, uvirkelighet og benektelse sentrale ord. Deretter dukker gjerne apati og forvirring opp. Etter en stund er det uunngåelig at sinne blusser opp. Når sinnet har lagt seg, kommer en mer dypereliggende sorg frem. Selv om man prøver å fortsette på sitt liv og delta i vanlige, hverdagslige aktiviteter, kan man plutselig finne seg selv i å gråte eller føle nedstemthet. Dette som er nevnt er bare bestanddeler i den innledende, akutte fasen.

I den neste fasen, vil andre reaksjoner bli mer tydelige. Man har innsett tapet av sin kjære, og blir gjerne redd for å miste flere. Søvnvansker, sinne, savn, lengsel, tristhet, selvbebreidelser, uro og konsentrasjonsvansker slår inn, og manifisterer seg gjerne i fysiske smerter. For mange kan det nå være et sjakktrekk å oppsøke profesjonell hjelp, for ellers kan man bli sittende fast i sorgen og ikke komme seg videre.

Hvordan best mulig møte sorgen
Den beste måten en kan møte sørgende på, er vise tydelig og god støtte. Det skjer blant annet ved å opprettholde trygge og stabile rammer i hverdagen som jobb eller skole, men også ved åpen kommunikasjon. En god terapeut vet disse tingene, og gjør det som er i sin makt for å få det til.

Hvis det skal bli slik at en ikke skal ha lov til å snakke om hva som skjedde på Utøya, vil nasjonen aldri klare å gjøre tapet virkelig. Da vil nasjonen Norge heller ikke bli i stand til å mestre tapet. Norge trenger å bearbeide følelser og tanker. Norge trenger å bli hel igjen. For at det skal skje, må kommunikasjonen rundt Utøya få være så fri og åpen som mulig.

Norge trenger terapi. Da må nasjonen få den tid og det rom som er nødvendig for at den skal heles.