Billedtekst: Ramin-Osmundsen (oppe t.h.) har i liket med Alvik, Valla og ambulansesjåføren Schjenken vært med i “Overeksponert” på NRK.
________________________________________________________________________________
Forfatteren Sigbjørn Hølmebakk gjorde seg i 1961 kjent da han skrev en kronikk i Dagbladet. Han kalte dem som stemplet fredsaktivister og NATO-motstandere som samfunnsfiender og skjulte kommunister for «brønnpissere», fordi de med sin stil forgiftet den politiske debatten.

Omtrent 300 år før gikk Bergens egen Ludvig Holberg ut og mente sitt om dem som trakk personlige forhold inn i en diskusjon om sak.

Jeppe på bjerget
De fleste bergensere forbinder Holberg med fabelaktige komedier som «Jeppe på bjerget» og «Erasmus Montanus». Glemt ser det ut til å være at han først og fremst jobbet som professor i København, og skrev mange viktige og vitenskapelige tekster innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. I følge professor Ragnvald Kalleberg, er Holberg Norges første sosiolog. Det er altså flere grunner til å være stolt av Holberg enn hans evne til å få folk til å gapskratte.

Patrisiere og plebeiere
For å finne opphavet til begrepet «argumentum ad hominem», må man gå mye lenger tilbake enn til opplysningstiden og Norges første sosiolog. Man må tilbake til tiden da Romerriket dominerte. Selv om man forlystet seg med barbariske gladiatorkamper og uten å mukke sendte sjanseløse folk i gapet på sultne løver, drev man også med mer siviliserte ting. Patrisiere og plebeiere diskuterte ivrig hvordan de best skulle få den romerske republikk til å fungere. Personer med makt var ikke stort annerledes enn mange i dag er; de tydde til dårlig argumentasjonsform. «Argumentum ad hominem» betyr direkte oversatt «argument mot mennesket», og det gir oss en forståelse av at debattbølling må ha eksistert i lange tider.

Ikke færre brønnpissere
Folk som har gått tom for gode argumenter, hever gjerne stemmen eller går på person. Er man heldig, får man den som utsettes for personangrepet til å bli opptatt av å forsvare seg selv, fremfor å holde tråden. Hvis man skal ha en offentlig diskurs hvis formål er å vinne ny innsikt og bedre forstand, bør dette ordnes opp i. Den offentlige, politiske debatten har nemlig ikke færre brønnpissere i dag enn for femti år siden. Er pressen parat og beredt for oppgaven som venter?

Mobbing av verste sort
Serien «Overeksponert» på NRK, har satt fokus på hvordan media i enkelte tilfeller har overgått de mest blodtørstige romere. Når helsedirektør Alvik måtte møte overskrifter som «Ingen vil ha Alvik» og «Alvik ikke velkommen», så er det ikke lenger nødvendig, offentlig informasjon. Da er samfunnets vakbikkje blitt til en mobber av verste sort, og blodsporene går rett tilbake til dem som egentlig skal jobbe for å få frem alle sider av en sak. Skal pressen løfte nivået i den offentlige debatt, må den starte med å løfte opp et speil. Det nytter ikke bare om å be politikere eller nettdebattanter om å skjerpe seg.