Bitter er ikke bare et adjektiv som beskriver en av tungens fem smaksløker, det er også et ord som man bruker for å beskrive sinnstilstanden til et heller misfornøyd menneske. Hvis man har vanskelig for å akseptere ting som har skjedd og lar smerte og skuffelse ta stor plass i sitt følelsesregister, kan folk i omkretsen oppfatte en som bitter.

Hvis det er riktig ille, velger mennesker rundt deg å holde seg unna. Selv om det er forståelig nok at man ikke vil ha den slags negativitet inn på sitt eget liv, er det medmenneskelig sett ikke det klokeste man kan gjøre. Hvis den som har opplevd skuffelse av en eller annen grad i tillegg blir isolert sosialt, blir vedkommende boende i en kokong av selvmedlidenhet eller skepsis. Det eneste som hjelper, er at man via sosiale og trygge relasjoner finner veien tilbake til en hverdag som er mest mulig normal, og da er isolasjon et dårlig sjakktrekk.

Nå er det ikke alltid så enkelte å forholde seg til bitre mennesker, for de har gjerne piggene ut og de benytter anledninger til å skremme folk vekk. De konstaterer som i selvoppfyllende profetier at man har all rett til å være skeptisk, for det er ingen som stiller opp når det gjelder. Det er om å gjøre at mennesker i ubalanse ikke lykkes med slike strategier. Vis at du bryr deg til tross for urimelig oppførsel.

Andre inntar en mer passiv form for trass. Man orker ikke tanken på å bli skuffet igjen, og utstråler så godt man kan at man er likegyldig og uinteressert. Likeglade mennesker slipper billigere unna, for de slipper å investere noe som helst av sine egne følelser. Viser man en form for interesse, våger man nemlig samtidig å gjøre seg selv sårbar, og det var sårbarhet som i første omgang gjorde at man opplevde en skuffelse. Uansett om man velger en passiv eller aggressiv form for avvisning i sin kommunikasjon med medmennesker, handler det i begge tilfeller om frykt. Frykt for å oppleve nye, vonde og store svik.

Hvis det finnes en Gud, har han garantert passet på å strø idiotene i verden jevnt fordelt og ikke bare i de kretser akkurat du ferdes. Klarer man å styre unna de som ikke er spesielt snille, så er mye gjort. Hvis ikke du klarer det, kan man prøve å ta til seg hva professor i psykiatri Ingvard Wilhelmsen sier: «Det er ikke mer synd i deg enn i andre.» Det er klare ord for pengene, men klarer man å ta steget bort fra offerrollen, er det meget mulig at man ender opp med å bli en god sjef i eget liv. Gode sjefer møter de utfordringene de får med krum hals, inkludert mennesker som påfører dem smerte.