Er du en av dem som snur deg vekk når løven i en naturdokumentar får fatt i antilopen den har jaktet på og skal til å drepe den? Du er ikke alene. Det er mange som der og da føler med det stakkars dyret som har havnet på middagsfatet til dyrenes konge, og som tenker at rovdyrenes brutalitet blir for mye av det gode.

Det er som om tv-virkeligheten tar bort det lille vi har av forstand, for vi mennesker er selv blant de verste rovdyrene som finnes. Nordmenn spiser til sammen 250 millioner kilo kjøtt til sammen hvert år, og etter at lavkarbo kom i skuddet, har ikke akkurat kjøttforbruket gått nedover. Til sammenligning trenger eksempelvis ulven tre kilo kjøtt for dagen, men når vi har rundt femti ulver i landet til sammen, så sier det seg selv at debatten om råskapen til gråbein er ganske på jordet.

Til forskjell fra ville rovdyr som selv jakter på maten som de spiser, går den moderne menneskearten i butikken og forsyner seg med det som måtte friste der og da. Kjøttet er fint innpakket i passelig store stykker, og om dyret man skal sette til livs noensinne har hatt en sjel, så ser en i hvert fall ikke sporet av det der.

Noen er mer samvittighetsfulle enn andre, og orker ikke å spise dyrekjøtt. De blir vegetarianere, og sverger til grønnsaker, kornprodukter og frukter i alle fasonger og former. De mest gjennomførte vegetarianerne drikker ikke kumelk en gang. De som ikke er fullt så samvittighetsfulle, synes det er viktig at dyrene har hatt det godt mens de har levd. Det betyr for flere også en del hvordan dyrene slaktes. Jeg sokner selv til den kategorien.

Kyllinger skåldes levende. Storfe går gjennom et strømførende bad for å bli bedøvet, og blir deretter avlivet ved hjelp av stikking. Dette er problematisk ettersom flere av dyrene ikke blir bedøvet slik de skal, og da er selve slaktningen ekstremt smertefull. Griser blir bedøvet ved hjelp av CO2 kammer, og i enkelt tilfeller er ikke grisene bevisstløse når de blir blodtappet fordi de har fått for lite gass. Når grisene blir stuet sammen under gassingen, er de dessuten ofte redde og stresset. Selv vokste jeg opp med hester, og bodde i flere år på en bondegård. Det er ikke slik at dyrene bare er redde når de ankommer slakteriene, de er fulle av angst allerede på slaktebilen.

Var det noen som hylte om at muslimer og jøder slakter sine dyr på slike forferdelige måter? Samtidig som vi fokuserer på å rydde opp i egen bakgård, er det bare å erkjenne at dyrenes konge driver med et mye mer fair play. Selv hyenene gjør vel egentlig det.