Når humanitet må vike


Det er sant som mange sier at lille Norge ikke kan redde alle fattige mennesker eller flyktninger i verden, men det er dermed ikke sagt at vi skal kaste all medmenneskelighet og omtanke over bord. Langt på vei føles det som om vi gjør akkurat det i Norge for tiden.

Vi er det landet i Norden som tar i mot færrest innvandrere fra ikke-vestlige land. I følge en forholdsvis fersk rapport fra Utlendingsdirektoratet, er det også vi nordmenn som har de verste fordommene ovenfor innvandrere.

På stemmejakt
Et Arbeiderparti som først og fremst er på jakt etter stemmer, har i prosessen blitt et parti som har en strengere asyl- og innvandringspolitikk enn selv FrP. Istedenfor å gi folk som har søkt om oppholdstillatelse midlertidig arbeidstillatelse, skal man skille seg ut og være den største og mest hensynsløse bøllen i klassen. Det blir for dumt. Selv FrP har forstått det og taler nå for en mildere asylpolitikk. De er velkommen etter.

Nå står kampen om vesle Nathan (6) som er født i Bergen. Hans foreldre er fra Etiopia, et land som er preget av uro, ekstrem fattigdom, krig og opprør. «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet», sa statsminister Jens Stoltenberg i minnegudstjenesten i Oslo Domkirke 24. juli. To dager etter de grusomme hendelsene på Utøya, var hans fokus der det burde være.

Han var forståelig nok preget av alle dem som hadde måttet bøte med livet, og av de overlevende som ville måtte komme til å leve videre med fryktelige og skjellsettende traumer. Det tar nemlig på å oppleve frykt, død og terror, noe som også Nathan sine foreldre har. Ifølge Human Right Watch er over 200 medlemmer av den etniske gruppen Nathan sin far deltok i, nylig arrestert. Bistandsaktuelt forteller i tillegg om «norsk bekymring» for politiske opposisjonelle i Etiopia.

Flere skjebner
Dette er dog ikke den eneste historien som forteller om statlig råskap. 1. februar kom albanske Armand Asllani inn i en statistikk han ikke vil være, og er nå formelt en innvandrer uten oppholdstillatelse i Norge. Tilbake sitter hans kone Linda fra Fyllingsdalen og deres felles, norskfødte jentebarn på 2,5 år og lurer på hvilken fremtid som venter. Hverken Asllani eller Nathan sin familie koster per dags dato ikke Norge en eneste krone i form av arbeidsledighetstrygd eller penger til livsopphold, de klarer seg selv. Likevel er de uønsket i Norge.

Det er på sin rettmessige plass å spørre hvem Stoltenberg mener han skal vise mer demokrati, åpenhet og humanitet for. Det er også på sin rettmessige plass å be om at han må ta til vett.

Vist 229 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Anna,

*" … Etiopia, et land som er preget av uro, ekstrem fattigdom, krig og opprør … "

Kort oppsummert alle land fra Nord-Korea til Palestina. Vi kan ikke ta i mot alle, og vi skal være forsiktige til å etterkomme foreldrene som setter barn til verden i sin egen interesse, i kampen for å bli i Norge.

Jeg forstår at ikke Norge kan fø på absolutt alle fattige mennesker i verden, men i disse tilfellene som jeg forteller om i dette blogginnlegget, klarer de som ønsker oppholdstillatelse seg økonomisk selv og uten trygdeytelser. Nathan sine foreldre jobber og står på, og Armand har betalt for norskkurs selv slik at han lettere kan få seg jobb i bygningsbransjen og integrere seg. Det er mange innvandrere som bidrar til fellesskapet, men det er det mange som ser ut til å glemme. Det er synd.

Forresten – om det er noen få som ikke evner å jobbe fordi de er traumatiserte og ødelagte som mennesker pga krig og elendighet, så er det vår plikt å hjelpe dem vi kan! Noe annet er inhumant.

Men hvis vi ikke kan “ta imot” de som faktisk er født her i landet, hvem kan vi da i det hele tatt ta i mot? Er det så ondt og dårlig med plass her at vi ikke har rom til de barna som er født her?

Men hvor skal vi sette grensene? Ett sted du sette ned forten. Du kan ikke pålegge de som betaler skatt av lønna si å fostre enda flere, som må påkostes absolutt allt:

" … – Staten har et stort ansvar for oss, de gir oss økonomi som vi kan leve med, et bosted, utdanning slik at vi kan få et yrke, og vi får tilbud om norskopplæring. Det betyr mye for oss. Nå håper vi også at staten kan gjøre det samme for våre barn og familier, slik at også de kan et godt liv i Norge. For å kunne leve et godt liv her, så trenger vi familien vår, seier Hussein Mayow Obeyd til avisen. …"*

Dette ryster meg littegranne! Ingen skal noe som helst i Norge, de må YTE og fortjene det, akkurat som alle andre skattebetalende nordmenn.

Se: Nettavisen, NRK.no og 15 blir til 63

Gisle: Har vi ikke plass til de som er født her mener du? Er det så trangt og dårlig med plass i dette landet? I så fall har jeg et godt og velment råd: flytt! Det finnes massevis av plass hvis en bare beveger seg ut av sentrum av byene.

Gandalf,

" … I så fall har jeg et godt og velment råd: flytt! … "

Vi skal diskutere sak, ikke hva du kunne tenke deg at jeg skulle ha gjort fordi jeg har de meningene jeg har.

Gisle: Jeg diskuterer sak. Saken er den at vi har plass, massevis av plass, til mennesker her i landet. Vi lider på ingen måte av plassmangel! Det er plass til hvert eneste menneske som er født her i landet.
Hvis ingen skal få noe som helst så må vi legge ned skolevesenet, de offentlige sykehusene, politiet, osv. Til og med staten. Da står vi igjen med at bare de med ressurser har noe som helst av rettigheter.
Et lite barn som blir født her, ut i fra den tankegangen, har ingen krav på hjelp, skal ikke få noen skolegang, skal ikke få noen som helst hjelp inn i samfunnet.
Det er en verden jeg ikke ønsker å leve i. Jeg ønsker å leve i et samfunn der vi hjelper mennesker, selv de som ikke gjort seg fortjent til det.

" … Jeg ønsker å leve i et samfunn der vi hjelper mennesker, selv de som ikke gjort seg fortjent til det …"

Dette er ett samfunn som ikke er bærekraftig, det er selvdestruktivt og er tatt ut fra en ren filosofisk eventyrverden.
Det som da vil skje er at:

- Alle som ikke fortjener hjelp, vil forlange hjelp fra de som hjelper.
- Og antallet som ikke fortjener hjelp, vil øke fordi man ser at man får hjelp … uansett.
- Antallet som hjelper blir mindre og mindre, fordi misnøyen med at de som ikke fortjener hjelp, blir flere og flere.
- Til slutt blir arbeids- og skattetrykket på antall hjelpere som er igjen, så stort, at hele samfunnet kollapser.

… og Gandalf, du må kunne definere hva du mener med “plass”.
Vi har areal-plass, nok, ja og vi er ett av verdens tynnest, befolkede land. Men det betyr ikke at vi har “plass” til alle som vil inn i landet vårt.

Hadde alle asylsøknader vert ferdigbehandlet innen 1 måned, hadde ALDRI vi havnet opp i en situasjon med at barn blir født og vokst opp i Norge, slik at foreldrene kan spekulere i humane følelser i spillet om å få opphold i Norge basert på løyn. Dette bunner også ut i slapp, tungrodd, kompetanseløse, egenrådige, naive byråkrater i det offentlige kontorlandskapet.

Annonse

Nye bilder