Rettferdighet og frihet for Syria


For en måneds tid siden, var det en venn av meg som lurte på om jeg ikke mente noe om Syria. Og selvsagt gjør jeg det. Avisartikler og tv-innslag som viser grusomhetene som utspiller seg der, gjør på alle måter svært sterke inntrykk.

Å ta side i konflikten er forholdsvis enkelt. Landets nåværende leder, Bashar al-Assad, tyr til diktatoriske midler som forfølgelse, massedrap og tortur. Under slike forhold kommer man ikke langt med å vifte med hvite flagg. Der er tilsynelatende ingen som lenger har respekt for hverken hvite flagg eller bønn om fred lenger, og aller minst al-Assad.

Man tar likevel feil om man innbiller seg at Syria er et land uten finesse og sivilisasjon. Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Det har helt fra oldtiden vært besatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere og fra 1500-tallet av tyrkere. I 1920 tok Frankrike kontrollen, og først i 1946 oppsto Syria som selvstendig nasjon.

I likhet med andre land – som for eksempel Afghanistan – har Syria blitt brukt som en brikke i supermaktenes storspill. I 1980 inngikk de en vennskapsavtale med Sovjetunionen, men deltok i 1991 på USA sin side i Golfkrigen. I 2003 så man ingen grunn til å alliere seg med USA lenger, og landet benyttet anledningen til å sikre seg sterkere kontroll over Libanon.

15. mars 2011 brøt de første demonstrasjonene ut i blant annet Damaskus og Homs. Siden da er 20 000 mennesker drept. De som protesterer, ønsker seg demokrati. I mellomtiden vet ikke verden helt sin arme råd. Hvordan skal man kunne ordne opp i tingene på en best mulig måte?

Den amerikanske, konservative senatoren John Mc Cain begynte å snakke varmt om militær intervensjon etter den forferdelige massakren i Houla. Vet man hvordan USA og de allierte har holdt på å invadere land så lenge det er olje eller viktige, strategiske landområder å vinne på det, så gidder man ikke å lytte. Er det ikke nettopp imperialisme og utenlandsk innblanding som gjennom flere tusen år har tatt bort Syria sin mulighet til å utvikle seg i ro og eget tempo?

Sørg heller for å tiltale og dømme diktator al-Assad for krigsforbrytelser. Klarte man å finne og drepe Osama bin Laden, bør det ikke være en umulighet å få flydd al-Assad inn til den internasjonale domstolen i Haag. Det er riktig av folket å kjempe for rettferdighet og frihet, så hvorfor ikke hjelpe dem til å oppnå akkurat det? Når den bestialske diktatoren og hans støttespillere er bak lås og slå, kan terapien og oppbyggingen begynne.

Vist 99 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder