Stadig like mye familievold

Sto på trykk i BA 25. november.
I disse dager fortjener politiet på alle mulige måter ros for sin «Kjernekar»-kampanje. Men hvor blir fokuset på at familievold og relasjonsvoldtekter fremdeles er like utbredt som for over 30 år siden av?

På Facebook hvor siden «Kjernekar» har fått over 50 000 likes på en uke, oppfordrer politiet menn til å være en kjernekar. Man kan til og med laste ned en app med samme navn. Oppfordringen er å følge med på venner som blir litt fulle, og som ikke lenger behandler damer de treffer som de skal. Etaten har rett og slett bestemt seg for å gjøre noe med at 40 % av alle voldtekter skjer i forbindelse med fest.

Mennenes innsatsvilje nødvendig
Nå skal det ikke lenger bare være opp til digitale eller virkelige nabokjerringer å fungere som sosialmoralsk rettesnor, mannfolkene skal ta et tak også. Det er en deilig tanke. Hvor lenge har ikke landets utskjelte rødstrømper kjempet for at akkurat dette må skje? Vi trenger mennenes innsatsvilje for og en gang for alle gjøre noe med statistikkene som gjør ord som sivilisasjon og frihet til skam.

På Facebook kan man vise at man er en kjernekar ved å like gruppen som politiet har laget.

Til tross for gode takter fra politiet, er det ikke nok. Etter over 30 år med offentlig engasjement i kampen mot familievold, er omfanget i 2013 fortsatt det samme. Antall kvinner som har besøkt landets krisesentre siden 1983 til i dag, har i følge Wenche Jonassen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), vært konstant. Disse som søker hjelp, opplever også voldtekt. Relasjonsvoldtekt er og forblir den vanligste formen for voldtekt.

Omfattende problem
At voldsbildet fortoner seg nokså likt i dag som på 1980-tallet, skyldes ifølge Jonassen ikke at handlingsplanene mot vold i nære relasjoner har vært mangelfulle eller virkningsløse. Problemet er så omfattende at det kreves bredere innsats for å oppnå varige endringer. En relativt høy andel av de som utsettes for vold i nære relasjoner eller utøver slik vold, sliter i tillegg med andre problemer. Det kan handle om lav inntekt, dårlig sosialt nettverk, rusproblematikk eller andre påkjenninger.

Mens krisesenterbevegelsen var opptatt av at voldsbegrepet skulle vise at menn er utøverne og kvinner og barn er ofrene for familievold, har myndighetene ønsket å nyansere dette bildet. Det vises også i begrepsbruken, der tittelen på handlingsplanene har gått fra «Kvinnemishandling», via «Vold mot kvinner» til «Vold i nære relasjoner». En rekke studier, både norske og utenlandske, viser at også kvinner utøver vold i nære relasjoner. Imidlertid viser studiene at kvinners voldsutøvelse har lavere sannsynlighet for å føre til fysiske skader på partneren enn det menns voldsutøvelse mot kvinner har.

Flest kvinner drepes
Skal man diskutere vold, må man aller først bli enige om hvordan begrepet defineres. Volden menn utøver er mer fatal. I perioden 1991-2010 ble det begått 166 partnerdrap i Norge – 144 av ofrene var kvinner, 18 var menn. Partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009. Ergo er det volden mot kvinner det haster mest med å få gjort noe med. Myndighetenes iver etter å gjøre vold i nære relasjoner til et kjønnsnøytralt begrep, har sånn sett virket mot sin hensikt.

25. november er den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. For at denne dagen skal slutte å være bare en trist påminner, trenger Bergens, Norges og verdens kvinner at flere innsatsvillige menn kommer på banen. Og vi trenger mer fokus på at det fremdeles er kvinner som i hovedsak utsettes for den groveste volden.

Vist 201 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder