Det kan se ut som om Island kommer Maria Amelie til unnsetning og gir henne islandsk statsborgerskap. I så tilfelle er hun fri til å komme tilbake til Norge. Dette er en enorm mulighet for Bergen kommune, som burde være kjappe med å tilby henne jobb.

Vi trenger nemlig flere dyktige integreringkonsulenter mellom de syv fjell. Mange av de innvandrerne som kommer hit, blir nemlig ikke fulgt godt nok opp. Hun har selv integrert seg i det norske samfunnet på en forbilledlig måte, så hun vil ha et svært godt utgangspunkt for å gjøre en formidabelt god jobb.

Business Region Bergen
Om ikke dette faller i smak hos Monica Mæland og co, så kan kanskje et virke innenfor Business Region Bergen bli vurdert? (Anbefaler alle å lese Mathias Furevik sitt innlegg som er linket til.) Der skal man visstnok være opptatt av å få til nettverksbygging i utlandet, men fint lite har skjedd på tre år. Tenk bare hva man kan få til med en dame som Maria Amelie? Det hadde kanskje BRB begynt å fungere som noe annet enn et reisebyrå for enkelte politikere og offshore-næringen.

I går og i dag ligger jeg på førsteplass blant bloggerne i Bergen med min andre blogg howtolookhot, og bare det er nesten uvirkelig. Når bloggen i tillegg klatrer som den gjør på landsbasis, så blir jeg totalt overveldet. I går lå den på 21. plass, i dag ligger den på 16. plass.

Ikke alle reaksjonene er positive, men min kjære mor har lært meg en god leveregel: “Don’t entertain negativity”. Jeg har tenkt å fortsette å blogge om ting som måtte poppe opp i topplokket mitt, og om ikke alle liker det de leser, så anbefales de å hoppe over denne nettsiden. Min mening er å være til glede og inspirasjon, og ut over det, har jeg ikke noen voldsomme ambisjoner.

Det er utrolig inspirerende å vite at så mange lesere har begynt å følge med på skriveriene mine, men jeg må samtidig understreke at jeg setter pris på både spørsmål og konstruktive innspill. Jeg ønsker en åpen og god kommunikasjon med mine lesere. :-)

PS! Sender igjen en takk til Bjørnar Hafsaas som fikk meg på denne idéen. Hadde det ikke vært for hans tro på meg, så hadde jeg aldri startet opp howtolookhot. Kommer aldri til å glemme akkurat det.

Bemanningssenteret ved Haukeland sykehus opererer på en heller tvilsom måte. Det er omtrent femten stykker som er fast ansatt der, mens hele 200 sykepleiere er såkalt timeansatte. Dette til tross for at de ulike avdelingene hver eneste dag har bruk for hele 60 vikarer som kan steppe inn.

Britt Velsvik er leder ved Bemanningssenteret. Hun var tidligere sjef i Adecco vikarbyrå – det samme vikarbyrået som i dag har kontrakt med nettopp Haukeland sykehus om å levere vikarer.

Bukken til havresekken
Dette kan jo minne om måten som det blå flertallet i vårt bystyre driver butikk på. Man setter bukken til havresekken, og bryr seg ikke om at det går på bekostning av hverken lovverk eller ansattes rettigheter. TTT-skandalen er bare et eksempel. Velsvik sa så flott i fjor:

- Det betyr at vi skreddarsyr arbeidsforholdet etter ønske frå avdelinga og den tilsette. Per i dag har vi over 500 personar knytt mot ein tilkallingskontrakt. Dei fleste av desse er studentar som ønskjer å ta ekstravakter når det passer dei, mens andre er deltidstilsette som arbeider på tvers av avdelingar på sjukehuset, seier Velsvik, og legg til:

- Vi kan også tilby tilsette sin jobbar deltid i Helse Bergen å utvide sin stillingsprosent ved at dei kan arbeide deler av sin stilling gjennom Bemanningssenteret. Senteret utfører også innleie av merkantilt og helsepersonell frå eksterne bemanningsbyrå.

Problemet er at Velsvik i følge sikre kilder ikke snakker helt sant. De fleste som er oppført som tilkallingshjelper er ferdigutdannet, og er ikke studenter. De eksterne bemanningsbyråene hun snakker om, har heller ingen direkte dialog med de ulike avdelingene på Haukeland sykehus. Alt går gjennom Bemanningssenteret, og som allerede nevnt, har hun meget tette bånd til vikarbyåret Adecco.

Hva sier så helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til dette? Mannen varslet allerede i fjor sommer at det ville bli hardere kamp om ressursene i helsesektoren. Han formidlet uten omsvøp at pasienter med alvorlige sykdommer måtte belage seg på å få avslag på behandlingsformer.

Han sa dog ingenting om at sykepleierprofesjonen skulle få seg enda et slag for baugen, i form av dårligere ansettelsesforhold og færre rettigheter. Det er vel den veien det går når sykehus drives som butikk og ikke som en institusjon hvor omsorg, helbred og ordnede forhold står i fokus.

I privatiseringskåte Skottland tok de sykehusene tilbake og kastet hele troen på markedsmekanismer på dør. Nå holder landets sykehus budsjettene sine. Det skal bli spennende å se hvor langt tid det tar før staten Norge innser at en ikke kan sette en pris på liv og helse. Det skal også bli spennende å se hvor lang tid det tar før sykepleieryrket igjen blir en profesjon man utviser respekt for.

Det er kanskje noen som kommer til å rynke på nesen av dagens blogginnlegg, men det får stå sin prøve. Jeg (innfelt) skriver nemlig en annen blogg som tar for seg lettere tema enn denne gjør. Den har i dag rast inn på første plass på blogglisten i Bergen, og på landsbasis ligger den på 21. plass.

Den handler om trender, musikk og hverdagsliv, og oppdateres daglig. Det har vært utrolig inspirerende å få så mange lesere på så kort tid (tre måneder). Jeg skal selvsagt ikke slutte å engasjere meg i politiske spørsmål, og håper ingen begynner å tro at jeg er en grunnere person enn først antatt. Det går nemlig fint an å være interessert i klær, hår og trender, og samtidig tenke at Rødt er det beste partiet. : )

FrP og Høyre har soleklart flest stemmer ved siste meningsmåling. Mens regjeringspartiene bare ville fått 58 stortingsrepresentanter, ville FrP og Høyre hatt 94 plasser alene. Valgforsker Frank Aarebrot tror at sykehusbråket, monstermastene og håndteringen av Maria Amelie-saken er årsaken.

Det kan en neppe si seg uenig i. De rødgrønne har begått noen strategiske blundere av dimensjoner i året som gikk, og i tillegg til ovennevnte saker, har ikke fadesene i Sp hjulpet på. Man kan gjerne si at den klokkegaven Navarseete fikk ikke var så mye å snakke om i den store sammenhengen, men når økokrim tyr til razzia på grunn av tvilsomme pengegaver til partiet, da forsvinner tilliten fort og totalt.

Bedre med de blå?
Det er altså ikke så vanskelig å forstå at den sittende regjering har mistet velgere. Det som likevel er rart, er at så mange velger å flykte til partiene som ligger enda mer til høyre.

Man skal nemlig ikke innbille seg at det hadde vært mindre sykehusbråk med en blå regjering. Ikke hadde de taklet bråket i Hardanger bedre heller, og det vet man hvis man har satt seg inn i hvilken energipolitikk de blå partiene forfekter. Sist men ikke minst skyldes hele Maria Amelie-bråket at regjeringen har gitt etter for press fra nettopp høyrekreftene i samfunnet. Det er de blå partiene som alltid har påpekt at asylpolitikken i landet er for slapp.

Kort oppsummert ønsker de blå partiene mer privatisering. Hvis man som velger da går hen og innbiller seg at Siv og Erna hadde gitt mer penger til sykehus og sjøkabler i Hardanger, så er man virkelig på villspor. Man er også på en skikkelig blåbærtur hvis man tror de ovennevnte damene ville myket opp asylpolitikken – tvertimot.

Det triste er at velgerne ikke forstår hvor de burde rømme. Er man misfornøyd med at de rødgrønne har blitt høyrevridde, så nytter det ikke å stemme på parti som ligger enda lenger til høyre. Da må man trekke mer til venstre, og fatte at at samarbeid mellom for eksempel Rødt, SV og Ap ville vært mer fruktbart. Senterpartiet har likevel gjort lite annet enn å ødelegge for konstellasjonen de er en del av.

_Billedtekst: Jagland talte varmt om menneskerettigheter da Liu Xiaobo vant fredsprisen i fjor. Året før fikk Obama den. Når komiteen tar såpass snodige valg, er kanskje turen kommet til meg (innfelt)?
__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Hvordan skal man stille seg til at man ved å utrykke politiske meninger i norske blogger blir overvåket av norske myndigheter? Den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo vant Nobels fredpris i år, blant annet med at han hadde kjempet så iherdig for kinesernes ytringsfrihet. Kan jeg forvente å vinne fredsprisen neste år jeg da?

I jakten på to bloggere som ikke gjorde noe annet enn å være kritiske til en høyreekstremistisk gruppe i Italia, har norsk politi beslaglagt informasjon om 7000 personer. Italiensk politi ba kolleger i Norge om å hente ut personalopplysninger om de to bloggerne fra en server i Oslo. Istedenfor å finne de to bloggerne det gjaldt, tok politiet kopi av hele harddisken, og sitter nå på opplysninger om en røys med politiske bloggere.

Jeg er en politisk blogger. Jeg har mange ganger stilt meg kritisk til høyreekstreme grupperinger. Bortsett fra at jeg ikke blir puttet i fengsel, er ikke min situasjon så ulik Liu Xiaobo sin. Men som nettstedet Autistici sier:

Når slike ting skjer i Kina eller Iran kommer de som bryr seg om personvern ut i gatene for å protestere mot «regimer» som spionerer på innbyggerne. Men når det skjer rett foran dem blir de forvirret, kanskje fordi mediene blåser opp de ubetydelige skandalene som skjer i dette ubetydelige landet.

Det som nesten er mest absurd med hele saken, er at politiet samarbeider med en stat hvis statsminister er anklaget for hallikvirksomhet ovenfor kvinner under 18 år. Han risikerer å sitte flere år i fengsel, men jeg og andre med politiske tanker, er åpenbart farligere enn ham. Det vi ser her er en direkte og ekkel konsekvens av Datalagringsdirektivet som ble vedtatt av EU i 2006. Det var en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London, men rammer åpenbart langt flere enn strengt tatt nødvendig.

For ordens skyld: Jeg tegner meg ikke som kandidat for neste års fredspris. Den synes jeg skal gå til afghanske Malalai Joya som i en årrekke har gjort en fantastisk innsats for de ekte demokratiske kreftene i sitt land. Jeg reagerer bare så kraftig på at politiet tråkker på vårt dyrebare personvern for å tekkes et land som i stadig større grad mister internasjonal anseelse. Og hva i huleste er forresten galt med å kritisere høyreekstreme grupperinger?

Selvsagt er man glad for at Maria Amelie ble løslatt, men hva de papirløse flyktningene som blir sendt tilbake til verre sted, og som ikke får noen mediaoppmerksomhet?

I europeisk sammenheng skiller Norge seg ut, og ikke på en positiv måte. Vi har den strengeste tilnærmingen ovenfor de papirløse, og da man fengslet Maria Amelie, sendte man et kraftig signal. Det er ikke lenger bare FrP som frir til fremmedhatere, nå gjør også regjeringen det.

Intern strid
Media melder dog om intern strid i regjeringen. Anne Holt går ut i VG og slakter sitt eget parti, og SV jobber på spreng for å myke opp asylpolitikken. Får SV som partiet vil, får Maria Amelie snart bo i Norge for godt.

Vi må samtidig huske på at dette ikke handler bare om henne. Selv om hun er lett å elske med sine talenter og sin ungdommelige sjarm, så er det ikke riktig å gjøre forskjell på folk. Det er mange barn som til stadighet sendes ut av landet, og de har enda mer usikre fremtidsutsikter enn Maria Amelie.

Vi er i ferd med å skape en papirløs underklasse, som på ubestemt tid må leve i en rettighetsløs tilværelse. Fengsling og utkastelse løser ingenting, men fører bare til at de papirløse blir enda flinkere til å leve i skjul. Regjeringen bør utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.

Ifølge Soria Moria II skulle Norge ha en ledende rolle på barns rettigheter internasjonalt. Hvis regjeringen innbiller seg at de kan høste internasjonal anerkjennelse ved å bryte internasjonale konvensjoner, så har den misforstått totalt. La ikke bare Maria Amelie få bli, men ordne også opp i lovverket slik at også andre papirløse barneflyktninger får bli.

Maria Amelie skal ikke forskjellsbehandles fordi hun har tatt utdannelse, eller skrevet en bok. Loven skal og bør være lik for alle.

Jeg er en av de snart 70 000 som på Facebook har meldt seg inn i gruppen Sett Maria Amelie fri. Vi snakker om en person som knyttet seg til Norge mens hun var barn, og det var ikke hennes valg å komme hit. Hennes situasjon er på ingen måte unik.

Faktisk har Stoltenberg helt rett i sine uttalelser til VG når han påpeker at mange barn har blitt vurdert i lys av sine foreldre. Senest forrige helg ble et stort antall mennesker transportert tilbake til Irak, og mange av dem var barnefamilier. Der Stoltenberg begynner å rote, er når han sier at det er rettferdig. Hensynet til at Maria Amelie har slått røtter og fått seg en norsk samboer er ihvertfall borte. Den unge kvinnen som i fjor ble “Årets nordmann” får en tupp bak, og det før gratulasjonskortet fra justisministeren har rukket å havne i renholdverkets papirresirkulering.

Men det er ikke bare utvisningen av Maria Amelie som stinker. Hva med alle de andre papirløse barna som lever i Norge? Og hvor mange som er med i gruppen på Facebook nå hadde vært medlem om det eksempelvis var en ressurssvak afghaner det var snakk om? Noen mennesker er lettere å elske enn andre, det er ikke derimot sagt at det er riktig å skille mellom folk.

Ifølge Soria Moria II skulle Norge ha en ledende rolle på barns rettigheter internasjonalt. Likevel har Regjeringen, ved utenriksminister Jonas Gahr Støre, uttalt at Norge har grunnleggende betenkeligheter ved å støtte klageordningen. Begrunnelsen er blant annet at den vil kunne innsnevre det demokratiske handlingsrommet i Norge.

Årsaken til utenriksministerens innvendinger er enkel å forstå. I fjor gjorde Utlendingsdirektoratet det klart at det skulle bli enklere å avslå asylsøknader fra enslige asylsøkere under 18 år, og da passer det selvsagt ikke at barn gjennom internasjonal lovgivning har rett til å klage.

Sånn sett er Maria Amelie til tross for sin prekære situasjon heldigere enn de fleste asylsøkere. Det vi ser i dag og som vi har sett i en rekke andre asylsaker i det siste, er et resultat av at regjeringen er på stemmejakt. De vil ha stemmene til de nordmenn som ikke liker utlendinger, og i prosessen har de glemt forskjellen på rett og galt. Skal vi unngå nye Maria Amelie-saker, må rett og slett lovverket endres. Og så må vi spørre oss selv hvor langt vi som nasjon skal la oss styre av fremmedfrykten og dens brutale konsekvenser. Selv fattige Hellas er mer humane enn oss, men så snakker vi tross alt om sivilisasjonens vugge.