Viser arkivet for oktober, 2015

De unge, late naverne?

Det er aldri feil å stille forventinger til andre mennesker. Tenk deg om. Hvis du selv levde et liv hvor ingen forventet at du skulle bidra eller innfri noen krav, så ville du ganske kjapt følt deg ubrukelig og overflødig.

Det ville ikke spilt noen rolle om de du hadde rundt deg var aldri så hjelpsomme. Alle mennesker trenger å føle at de har oppgaver og at de på en eller annen måte er viktig. Man får på ingen ikke et sunt selvbilde om man får servert alt på et sølvfat eller om man får puter sydd under armene. Et sunt selvbilde får man av å mestre og å delta.

NAV skryter
Sånn sett var det ikke galt av NAV i Drammen å kreve at unge personer mellom 18 til 25 år som ville ha sosialhjelp, måtte møte klokken åtte om morgenen for å få pengene de hadde krav på. Men det er galt å tro at kravet om å stå ved en NAV-dør klokken åtte om morgenen alene er et godt nok tiltak.

NAV-sjef Steinar Hansen skryter i Dagens Næringsliv om at utgiftene til sosialhjelp ble redusert fra 104 millioner kroner i 2013 til 87 millioner kroner i 2014. Han hevder at NAV har klart å skille de som virkelig hadde behov for hjelp fra dem som ikke hadde reelle behov, men hvordan kan han være sikker på dette? Vet han hvordan det har gått med de som ikke kom seg til NAV klokken åtte om morgenen? Livnærer de seg ved hjelp av prostitusjon eller kriminalitet? Har de fått tilbud om praksis- eller skoleplass? Var de virkelig bare late og arbeidssky, eller føler de seg mer utstøtt og isolert enn noensinne?

Puter under armene?
En god del mennesker har en såpass komplisert livshistorie at de parallelt med forventinger må møtes med omsorg og forståelse. Omsorg og forståelse er ikke det samme som å sy puter under armene. Da har man virkelig misforstått. Indre motivasjon kommer for de aller fleste som sliter først når de selv skjønner hva som utfordrer dem og hvordan de best mulig kan takle sine utfordringer. For mange er det nødvendig å få profesjonell hjelp for å klare dette.

Problemet oppstår lenge før man kommer i en situasjon der man må velge mellom å være et bestemt sted klokken åtte for å få hjelp, eller klare seg selv. Dette må vi som samfunn innse, og ikke se oss blinde på at Drammen kommune klarte å spare 17 millioner kroner. Muligheten for at de sparer seg til fant, er nemlig svært høy.

Vil klisjéer om voldtekt til livs

Linda Steinhoff vant 29. september pris for beste norske dokumentar under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Hun har filmatisert sine vonde opplevelser rundt en voldtekt hun opplevde som 18 år gammel.

På legevakten ble hun frarådet å anmelde forholdet hos politiet. Først etter 16 år med depresjoner, angst, skyldfølelse, mareritt og søvnproblemer, fant hun veien til politistasjonen.

Linda har laget en side på Facebook hvor man kan følge med på aktiviteter rundt hennes dokumentar.

Ikke møtt på en god måte
Linda kommer i denne dokumentaren inn på en rekke forhold som er kritikkverdige, for eksempel at de som utsettes for slike overgrep ikke blir møtt på god nok måte. Linda ble til tross for at legeundersøkelsen konkluderte med voldtekt, møtt på en så lite profesjonell måte at hun til slutt begynte å lure på om hun egentlig var utsatt for voldtekt. Hun er dessverre på ingen måte alene om en slik erfaring.

Faktum er at en av ti kvinner har opplevd voldtekt, og at de aller fleste av dem opplever det motsatte av ivaretaking. De har vanskelig for å bli trodd, sakene blir i hovedsak henlagt, og de må leve med spørsmål om egen vurderingsevne i forhold til eksempelvis alkoholinntak, klesdrakt og tid på døgnet de er i kontakt med mennesker på.

Virkelighetsfjerne klisjéer
Linda vil klisjeene til livs, både i forhold til hvem som er voldtektsoffer og hvem som voldtar. Det skal hun ha takk for. Selv om vi lever i 2015, trenger vi stadig påminnelser om at relasjonsvoldtekter er den vanligste formen for voldtekt. Hvert år voldtas det mellom 8000 til 16000 personer i Norge, og de færreste skjer under overfall av fremmede. Sånn sett er de som forfekter at alt vil bli mye bedre bare innvandrere slutter med overfallsvoldtekter, ikke verken reale eller virkelighetsnære i sin forståelse. Skal man gjøre noe med voldtekt som problem, er det første man må gjøre å erkjenne at vi må feie for egen dør.

Går man inn i et rom med hundre kvinner, har ti av dem opplevd voldtekt. De fleste er ikke voldtatt på gaten av menn de ikke kjenner. De er voldtatt av bekjente, partnere eller til og med familiemedlemmer. Sannheten er ubehagelig, men den er like fullt sann.

Av respekt for alle kvinner som opplever voldtekt, og ikke minst for å unngå fremtidige overgrep, er det nødvendig med en rekke tiltak. Man kan begynne allerede i oppveksten. Fremfor å fortelle sine døtre at de ikke må gå ut om kveldene, kan man heller fortelle sine sønner at de må oppføre seg og behandle jenter med respekt. Plasser ansvaret der det hører hjemme. Linda skal ha takk for at hun har gitt oss denne viktige påminnelsen.

Det bor en Hitler i mange

Hitler gjorde det da han vant frem på 1930-tallet. Han skyldte på utlendinger. Det var deres skyld at stadig flere tyskere fikk trangere og trangere kår, og det ville bli orden på tingene om de bare pellet seg vekk. Hitler tapte heldigvis krigen, men hans retorikk lever dessverre i beste velgående.

Klagekoret har sunget høyt og lenge, like lenge som FrP har hatt vind i seilene, og lenge før flyktningkrisen. I klagekoret finner man ofte mennesker med lav livsinntekt. Mennesker som tror de vil få det bedre bare muslimene drar fra Norge. Muslimene som kommer bare for å stjele til seg trygd og innføre sharialover. Takk både Gud og Allah for Statistisk Sentralbyrå (SS).

Innvandrere flest jobber
SS sitter nemlig på harde tall og fakta om hvordan det står til i forhold til sysselsetting blant innvandrere. 18. juni ble det kunngjort at antall sysselsatte i hele landet økte med 31 000 fra 4. kvartal 2013 til 4. kvartal 2014. Av disse var 23 400 innvandrere, som dermed stod for 75,5 prosent av sysselsettingsveksten. Innvandrere fra EØS-landene bidro mest til denne veksten, og blant dem finner man mange muslimer.

Innlegget sto på trykk i BA 7. oktober.

Av de øvrige innvandrergruppene var det dem fra Asia som hadde størst vekst med 5 300 sysselsatte. Disse er med på å bidra til felleskassen. Bidra, ikke tømme. Og bidrag er viktig om man skal finansiere trygd til alle de nordmennene med lav livsinntekt. De som innbiller seg at de vil få det bedre om bare innvandrerne og muslimene forsvinner.

NAV er ikke akkurat blåøyde
Blant afrikanske innvandrere, er det kun 42 % som har blitt sysselsatt. Ser man litt på forskjellige fakta som ligger bak tallene, vil man finne at mange av afrikanerne har alvorlige krigs- og traumeskader. En kan dermed ikke slutte at de kommer hit fordi de er utspekulerte. Mange kommer hit fordi de av gode grunner trenger asyl, og så er de for skadet til å jobbe. Det er allmenn kunnskap hvor vanskelig det er å gå gjennom nåløyet til NAV, så det er på ingen måte slik at disse bare lurer et blåøyd system. De som hevder sånt, farer med vås.

Med tanke på alle de innvandrere – også afrikanere – som i dag jobber og skatter for at velferdstjenestene skal fortsette å fungere, er det på sin plass å undre seg over hva de i sine stille sinn tenker. Hvordan er det å være med på å finansiere trygd til norske trygdemottakere som i så liten grad er takknemlige for deres samfunnsånd? Hvordan er det å få skylden for alle budsjettkutt, når realiteten er at de rikeste fem prosentene i Norge har fått 49 % av alle skattekuttene fra de blå blå? Jeg forstår det godt om de er lei seg.