Viser arkivet for april, 2015

Bare arbeidsministeren sin feil?

Trond Giske (Ap) og LO-leder Gerd Kristiansen er begge mot EU, men for EØS. Kristiansen begrunner hvorfor i VG 29. april:

– Hvis vi skal godkjenne hver mutter som importeres og eksporteres til og fra Norge, vil vi få en håpløs situasjon for vårt næringsliv. Det kan i ytterste konsekvens bli en av følgende hvis Norge sier opp EØS-avtalen, sier Kristiansen.

Det er viktig å merke seg at hun bruker ordet «kan». Det er nemlig fullt mulig å få til samarbeid med EU som union selv om man ikke er med i EØS. Det har Sveits bevist. Landet som er velsignet med tøffe forhandlere, har egne bilaterale avtaler med EU på deler av det indre marked. EU-regelverk som innlemmes både i EØS-avtalen og i Sveits’ bilaterale avtaler, innarbeides i EFTA-konvensjonen slik at regelverket også fungerer mellom EØS-landene og Sveits. Det er således fint mulig å være utenfor EØS, og samtidig sikre både arbeids- og næringsliv.

Trond Giske ga også uttrykk for klar skepsis:
«Det siste Norge trenger, er usikkerhet om EØS-avtalen…Hovedproblemet for arbeidstakernes rettigheter heter Robert Eriksson og kommer fra Verdal, ikke fra Brussel. Svekkelse av arbeidsmiljøloven som Høyre og Frp kjører, viser at dette handler om nasjonal politikk.»

Eriksson et stort problem
Med regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven, er det ikke vanskelig å være enig med Giske i at arbeidsminister Robert Eriksson er et stort problem. Men der stopper enigheten. EU og EØS-avtalen er bygget på markedsøkonomiske prinsipp, hvor mål om lave offentlige utgifter og svake arbeiderrettigheter er implisitt. Mennesker er redusert til produksjonsenheter, som på mest mulig fleksibelt vis skal kunne omstille seg. Vikarbyrådirektivet har i så måte vist seg å være svært nyttig, noe også TISA (Trade in Services Agreement) kan bli.

Skjermdump fra NRK sine nettsider. Både TISA og EU motarbeider arbeidernes rettigheter.

Nå er som kjent TISA forhandlinger mellom land som er medlem i WTO, men det er dermed ikke korrekt å hevde at det ikke har noe med EU å gjøre. Både EU og USA er tunge aktører i forhandlingene som har vært alt annet enn åpne.

EU og USA de tyngste aktørene i TISA
TISA blir i verste fall en slags juridisk ryggrad for en omstrukturering av verdensmarkedet på de store multinasjonale selskapenes premisser. Den slovenske filosofen og forfatteren Slavoj Zizek er sikker at TISA vil pålegge restriktive rammer for offentlige tjenester, både mot å utvikle nye og å verne mot eksisterende. Det handler om at de største selskapene skal ha økonomisk hegemoni, og da blir demokratiske rettigheter mindre viktig.

Den norske velferdsstaten er således under harde angrep ikke bare fra regjeringen, men også både EU og WTO. Det er på høy tid å gjøre som sveitserne. La oss heller forhandle frem bilaterale avtaler som ikke reduserer Norge til en skygge av en premissleverandør.

Båtflyktningene fordømt uansett

FrP-topp Claus Jørstad frykter at båtflyktningene kan være kamuflerte IS-soldater, og tar med sine utsagn debatten om alle flyktningene som drukner i Middelhavet til et nytt lavmål.

Jørstad kaller det på sin Facebookside norsk naivitet om man ikke deler hans engstelse.

Skjermdump fra Jørstad sin Facebookside.

Nettavisen iFinnmark har gitt ham sjansen til å utdype:

”Det er ikke slik at det er høyrisiko for at flyktningbåtene synker. Det er ikke flere ulykker med disse båtene enn båttrafikken ellers. Terrorister vil risikere nesten hva som helst. I tillegg handler dette om trusselen om at ISIL skal «oversvømme» Europa med terrorister, og ikke bare rekruttering fra folk som allerede er i landet.”

Eritreerne flykter fra militærdiktatur, somaliere flykter fra Al-Shabaab og stammekriger, og syrerne har gitt alt håp om å komme hjem. Man er fordømt om man blir i sine land, og man er fordømt om man prøver å komme seg vekk. Det er takket være folk som Jørstad.

Han tar fullstendig feil når han hevder at det ikke er høyrisiko for at flyktningbåtene synker, og at det ikke er flere ulykker med disse båtene enn båttrafikken ellers. 1 av 23 båtflyktinger drukner og dør. Det utgjør 4, 3 % av alle. Det eksisterer ikke seriøse rederi som tar så dårlig vare på sine passasjerer.

I 2012 døde 32 mennesker da Costa Concordia gikk på grunn. I 2014 døde over hundre ganger så mange flytkninger i samme hav. Dem bryr verden seg ikke like mye om.

Fikk 16 år i fengsel
Den italienske Costa Concordia-kapteinen Francesco Schettino ble i år dømt til 16 års fengsel for uaktsomt drap. Cruiseskipet gikk på grunn den 13. januar 2012 utenfor øya Giglio i Toscana. 32 mennesker av totalt 4229 mistet livet i forliset. Schettino er fordi 0,75 % av passasjerene døde, en av Italias mest forhatte mennesker. Han går under tilnavnet ”kaptein kujon”. 3500 afrikanere og asiatere druknet i samme havet i fjor. Langt flere kommer til å dø i år, allerede nå er det 30 ganger flere som har dødd i forhold til i fjor. Det er på høy tid å bruke sinte stemmer på vegne av dem og.

Pål Nesse, seniorrådgiver i Norsk Flyktninghjelp, fortalte 19. april til Dagbladet at hele 52 millioner mennesker er på flukt på grunn av krig og kriser. Asylbarnet Shaima (11) som i fjor ble sendt tilbake til Jemen fra Norge fordi UDI mente det var trygt nok, opplevde 31. mars at hennes hjem ble bombet sønder og sammen. Alle de fem landene som bomber Jemen, har kjøpt militært utstyr fra Norge. Det er vanvittig at dette groteske faktum ikke har fått større oppmerksomhet i media.

Hotellkongen Petter Stordalen garanterte 25. april i Dagbladet overnatting for 1000 flyktninger. Han mener at Norge må vise vei, og det har han helt rett i. Da slutter vi å selge militært utstyr til land som skaper flyktningstrømmer, og da hjelper vi alle de menneskene vi kan. Sånn er det med den saken.

Kvinnene og mennene som Vesten nekter å hedre

Sannheten om hvordan verden for 70 år siden egentlig ble befridd fra nazismen, er redusert til en ubehagelig, pestbefengt rotte vi helst skulle kvittet med oss for godt. Rotten heter Putin. Rundt ham står det andre ekle rotter. Det er uvisst om Nord-Koreas president Kim Jong-un driver og skotter, men han har i hvert fall meldt fra om at han kommer til Moskva 9. mai for å feire dagen da de siste tyske styrker overga seg for Sovjetunionen.

Winston Churchill som ung, britisk offiser. 9. mai 1945 kunngjorde han at nazistene hadd kapitulert på grunn av den sovjetiske innsatsen. Foto: Wikimedia

Xi Jinping, den kinesiske presidenten, kommer også. Slik det kan se ut i vestlig media, er omtrent dette det som er av gjester på denne viktige markeringen.

Selv Winston Churchill forsto
Hjelper det og le av det? Kaste foraktelig med hodene, og fnyse av tullingene som ingen vil gå i selskap med? Vel.

De 30 millioner sovjeterne som ga sine liv for at vi i dag ikke alle styres av mennesker med høye skinnstøvler og hakekors på uniformen, ler ikke.

Den røde armé som til slutt inntok Berlin og som på veien slapp døende mennesker i konsentrasjonsleirer fri, ler ikke. Sovjetunionen mistet ti ganger flere folk i kampene enn de allierte til sammen. Det var Seiersdagen som satt punktum for Hitler, ikke D-dagen i Normandie slik historieforfalskere vil ha det til. Selv Winston Churchill har kunngjort dette.

Skandaløst hykleri
26 år etter Berlinmurens fall, har det blåst opp til nytt politisk uvær. Sentralt i dramatikken er Ukrania. I følge den svenske historikeren og forfatteren Åsa Linderborg, er det som skjer i der ikke noe annet enn skandaløst hykleri. I Aftonbladet kunne man 4. mars 2014 blant annet lese følgende:

Jag er ingen putinista och kommer aldrig att bli. Mina sympatier ligger hos den ryska vänsteroppositionen. Den som med högermannen Putins goda minne i dagarna fängslas för saker som är langt djärvare än att spela elgitarr i en kyrka. Men när Putin jämförs med Hitler, blir jag beklämd över historieløsheten. Det är en skymf (krenkelse) mot Tredje rikets alla miljoner offer, varav många dog just i Ukrania i massakrer som Svoboda hyller som sitt historiske arv.

Partiet Svoboda som hadde tunge ministerposter like frem til 27. november 2014, var inntil nylig et åpent, nazistisk parti. I deres verden er det ikke plass for hverken homoseksuelle, russere eller jøder. De var Svoboda som med fysisk makt stoppet gayparaden i Kiev i 2012, og det er blant annet Svoboda som nå får assistanse fra vestlige ledere for å beholde sin makt og innflytelse i det ukrainske parlament.

Jeg er verken putinist eller stalinist. Det er ikke dem jeg takker. Men jeg ser forskjellen på å delta i et geopolitisk, skittent storspill og å kjempe for frihet og menneskeverd med livet som innsats. 9. mai er således definitivt en dag alle verdens ledere burde reist til Moskva. Ved å ikke gjøre det, spytter man med sin historieløshet på flere millioner graver.