Viser arkivet for juni, 2015

Gode tall for Beerenberg, men ikke god personalpolitikk

Lar man seg imponere over at oljeserviceselskapet Beerenberg 10. mars skiltet med rekordtall på offshore.no, bør man ikke la seg imponere over hvordan de behandler sine ansatte. Det er nemlig ille.

Konsernsjef i Beerenberg, Morten Walde, hevder at selskapet han driver har klart seg fordi de tidlig tok de nødvendige grep som skulle til for å tilpasse seg et nytt markedsbilde. Han bruker fine ord som ”avkastning på sysselsatt kapital” og ”forbedringsprosesser”, men hopper glatt over en rekke fakta som i aller høyeste grad er verd å få med seg.

Det har stått om saken i Radikal Portal.

Dømt i arbeidsretten
For seks år siden, ble Beerenberg dømt i arbeidsretten for fagforeningsdiskriminering mot en aktiv klubb og dens medlemmer. For to år siden var det gå-sakte-aksjon fordi de ansatte ville ha høyere lønn. Det endte til slutt med at Beerenberg ble politianmeldt av fagforeningen Safe. Selskapet trakk alle som var medlemmer i fagforeningen 55 % i lønn i aksjonsperioden, deriblant sykemeldte og ansatte som hadde fri hele eller deler av perioden. Selskapet stilte seg helt uforstående til politianmeldelsen, og det måtte bli 23. desember før partene kom til enighet.

Nå er det bråk igjen. Den 4. november 2014 fikk den lokale tillitsvalgte i Fellesforbundet, Leif Kåre Andersen, avskjed fra oljeserviceselskapet Beerenberg Corp AS. Andersen advarte mot et hovedverneombud som støttet rasisme. Da han gikk ut offentlig med informasjonen, fikk han først en advarsel. Deretter, da Andersen prøvde å få bedriftsledelsen til å trekke advarselen, reagerte bedriften med å gi ham sparken på dagen. Kjenner ikke ledelsen i Beerenberg til diskrimineringsloven vedtatt av det norske Storting?

Hovedverneombud som sprer rasisme
Radikal Portal sine nettsider, kan man lese at Andersen hadde fått henvendelser fra medlemmer og verneombud som følte seg utsatt, ettersom hovedverneombudet ytret seg fremmedfiendtlig i det offentlige rom og i tillegg var medlem av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). I en kommentar på en Facebook-gruppe, delte Andersen noen bekymringer rundt dette. Da fikk han en advarsel fra bedriften om at han hadde sjikanert, trakassert og utført ukollegial opptreden. Han, og ikke det rasistiske hovedverneombudet.

Beerenberg med sine over 1500 ansatte har mange nasjonaliteter og forskjellige religiøse tilhørigheter i sine rekker, og det er derfor være langt flere enn Andersen som reagerer på hvordan selskapet har håndtert saken.

Leif Kåre Andersen reiste ikke søksmål gjennom sin fagforening, Fellesforbundet, men privat. På tross av støtte fra Fellesforbundets avdeling 25 i Stavanger, vil ikke Fellesforbundet sentralt ta saken. Derfor må Leif Kåre Andersen bekoste alle utgiftene i forbindelse med rettssaken av egen lomme. Om en måned faller dommen i Stavanger tingrett. Det er å håpe at den er i Andersens favør.

Vi tror på det vi gjør på

Professor Eivind Meland ber i BT 9. juni om å stoppe norsk rettspraksis og barnevern fra å bli for totalitært, og viser til at myndighetene i Tsjekkia, Russland og Latvia har anklaget Norge for å ha en menneskerettstridig barnevernspolitikk.

Hva slags land snakker vi om?

Russland, som under OL i 2014 gjorde store deler av Sotsji til en såkalt Potemkinby hvor falske husfasader ble oppført for å skjule det virkelige bildet av sosial nød. Tsjekkia hvor presidenten Miloš Zeman har sagt at det er en parallell mellom norsk barnevern og nazi-Tysklands Lebensborn-program. Latvia hvor hvert femte menneske lever i så stor fattigdom at ikke får dekket sine basisbehov fra dag til dag. Har professor Meland tatt ad notem hvem som leverte kritikken, og sjekket om det virkelig var hold i den? Bare strømmen av mennesker fra akkurat samme land som brukes som sexslaver andre steder i verden, burde jo alene være en god nok indikator på at de har nok med egne sosiale problemer?

Dette innlegget kan man også finne i papirutgaven av BT 17. juni.

Melander skriver:

Vi må være forsiktige med å forskusle barns rett til omsorg fra sine biologiske foreldre. Det støttes av både biologisk og sosialpsykologisk forskning. Utsiktene for barn som oppdras av fosterforeldre er dårligere enn barn som vokser opp med begge biologiske foreldre, spesielt dersom omsorgsovertakelsen skjer sent i barnas liv. Barn som flyttes fra sine foreldre sliter mer med følelsene sine og det sosiale livet som voksne.

Han har rett i at vi må være forsiktige med å forskusle barns rett til omsorg fra sine biologiske foreldre, og det er da også barnevernet strekker seg langt for å hjelpe til med å skape gode omsorgsbaser hvor det er nødvendig og mulig. Men det finnes også andre måter å svikte barn i krise på.

Janne og Ronny
Mange tusen mennesker lot seg bevege av historien om Janne og Ronny som BT publiserte i 2013. De ble frarøvet sin barndom, og vokste på 1970-tallet opp med seksuelt og rusartet misbruk. De fikk aldri all den hjelpen de skulle hatt. I dag står det litt bedre til i denne sektoren. Det kuttes stadig til beinet, men vi har et velfungerende barnevern sammenlignet med 1970-tallet. Noen vil til og med si at vi har verdens beste barnevern. Enn så lenge.

Kan landene som kritiserer Norge si det samme? Meland kommer inn på Sverige, og viser til at fremstående politikere i Sverige har fremmet forslag om at svenske myndigheter må overta ansvar for svenske barn i norsk barnevernsomsorg. Kjenner Meland til alt som skjer i Sverige? Etter åtte år med privatisering innenfor skole, barnevern, psykiatri og sykehus, har felleskassen aldri vært så skral. Der går det sport i å opparbeide seg en gevinst på 25 % før virksomheten selges videre til neste private profittjeger. Økonomisk gevinst plasseres utenlands, slik at man slipper å skatte. En av de som har blitt rikest på denne måten, er Wallenberg-familien.

Bare pur humanisme?
Nå har Wallenberg fått øynene opp for Norge. Aleris Ungplan & BOI er Norges største leverandør av private barnevernstenester. Aleris er eid av det svenske Aleris som den styrtrike Wallenberg-familien står bak. Mellom 2009 til 2013 tok Aleris Norge ut 193,9 millioner kroner i utbytte. Svenskene har nesten 200 millioner gode grunner for å blande seg mer inn i norsk barnevern enn de allerede gjør. Har professor Meland tenkt på dette, eller tror han virkelig at vår söta bror bare har pur humanisme i blikket?

Når det kommer til bruk av dialogiske metoder i tvister hvor man skal avgjøre omsorgs- og samværesrett, skriver Meland følgende:

Det krever at partene møter hverandre med gjensidig respekt og åpen dialog. I jussen kalles det for «tilretteleggende mekling». Slik mekling bygger på følgende: En forståelse for konflikter som et livsvilkår. Konflikter er verken gode eller dårlige. Hvorvidt de er konstruktive eller destruktive avhenger av måten de blir møtt på. En tillit til at partene kan utvikle løsninger og ny atferd og derigjennom utvikle moralsk ansvarlighet. En aksept av at det er flere virkeligheter. At dialog er ønskelig i enhver konflikt, og at det er middelet til å nå målet. En slik forståelse og praksis vil ha større mulighet for å fremme barnets beste.

Tåler de tøffeste smerteuttrykk
Vi er mange i barnevernet som kan skrive under på at dette ikke bare er riktig, men at det også er måten vi jobber på. Om det er noe det er bredt fokus på, så er det nettopp dialog. Vi gleder oss over at det er mer fokus på familieråd, og vi jubler over de arbeidsmetoder vår arbeidsgiver lærer oss innenfor eksempelvis traumebevisst behandling, ART, multisystemiske analyser og motiverende intervju. Vi er også stolte over større fokus på skole, og glad for samarbeidet med eksempelvis barnevernsproffene i Forandringsfabrikken. Vi er virkelig ute etter å få med oss helhetsbildet når vi jobber. Vi ser dem vi jobber med, og holder ut om så de tøffeste smerteuttrykk skulle dukke opp. Således kjenner vi oss ikke igjen i at vi er for totalitære.

Langt verre er det om man ikke anerkjenner hvor viktig jobb alle i barnevernet gjør. 10. juni gjorde BT det kjent at Bergen kommune bruker mye mer penger enn budsjettert, og at kostnader til barnevern må reduseres for å spare inn. For oss som vet hvor mange barn og familier som står i kø for å få hjelp, er dette bare vondt. Det er nemlig ikke noe annet vi heller vil enn å hjelpe. Nå spørs det om vi får.

Anna Kathrine Eltvik
Plasstillitsvalgt
Utdanningsforbundet