Viser arkivet for september, 2015

Bare en naiv fredelsker?

Isaac Newtons rakettmotorprinsipp sier at aksjon er lik reaksjon. Det vil si at for at en ting skal gå en bestemt retning må en kraft virke i den motsatt retningen. Det skal være usagt om det datt et eple i hodet på Newton før han fikk denne lyse idéen, men han har innlysende rett.

Prinsippet kan man fint overføre fra fysikkens verden til den psykososiale. Når mennesker kommuniserer med hverandre på den ene eller andre måten, så fører kommunikasjonen til en reaksjon. Gir man et kompliment til et medmenneske, reagerer mottakeren med glede eller rødming. Kanskje begge deler. Slår man et medmenneske i hodet med en stokk, er det også ganske sikkert at det kommer en reaksjon.

Kloke Barbara Gentikow
Et menneske som forsto disse tingene til fulle, var forsker og lærer Barbara Gentikow. Hun underviste på universitetet i Bergen mellom 1992 til 2009. Undertegnede var så heldig å ha henne som foreleser i medievitenskap, og siden traff vi hverandre flere ganger i private sammenhenger på grunn av vårt arbeid for mer fred i verden. Fantastiske Gentikow døde dessverre i fjor etter et kort sykeleie.

Hun rakk heldigvis å gi ut boken ”La oss snakke om krig”. Her lar hun veteraner, soldatmødre, krigsflyktninger og militærnektere komme med sine fortellinger. Helga K. Johannessen er en av de som gjør inntrykk:

”Det er litt rart å ha en krigsskadet sønn når politikerne sier at vi ikke er i krig.”

Boken La oss snakke om krig slipper til viktige stemmer.

Det gjør også Rigmor Flygansvær som skriver følgende i et brev til Kongen:

Jeg har i de siste 15 år levd med frustrasjoner, raseri, fortvilelse, depresjoner, lidelse og håpløshet over min sønns skjebne hvor det ikke eksisterer noen kompetanse for den hjelp han behøver i etterkant av sin innsats for Norge i Saudi-Arabia, Irak og Bosnia.

Flyktningen Wafa R. sitt perspektiv er også verd å få med seg:
”Det er som om Irak har en Berlin-mur midt gjennom alle regioner, byer, landsbyer og ikke minst i folks bevissthet…Det vil ta lang tid å komme over denne delingen.”

Åpne krigssår
Lang tid. Så er det altså derfor ikke alle flyktningene som har rømt kommer fra Syria. Det er åpne krigssår i både Afghanistan og Irak. De trenger ikke akkurat kuler og krutt for å løse sine problemer. Hvis man mener det, er man på et svært lavt refleksjonsnivå.

Dersom flest mulig klodeboere skal ha det godt, er det viktig å tenke systemisk og vise sosialt ansvar. Det handler om gjensidighet og samarbeid for klodens skyld. Det handler om å gå for andre løsninger enn krig. Det vil komme til å kreve mot, for det er kun de modigste menneskene som våger å satse på fred fremfor frykt. Glem ikke Newtons lov om at aksjon er lik reaksjon. Akkurat slik krig mot terror har skapt IS, vil fokus på fred og dialog komme til å skape samhold og fredelig sameksistens. Vi kommer i hvert fall ingen vei om vi ikke prøver.

Sexslaven Norge skal kaste ut

Er det ikke rart? Vold mot kvinner er et av verdens største helseproblem, og likevel var det ikke en eneste gang tema hos NRK eller TV2 under valgkampen som nettopp er ferdig.

Ikke en eneste gang ble det nevnt at voldelige menn er en større trussel for kvinnehelsen enn kreft, bilulykker, malaria og krig til sammen. Ikke en eneste gang. Det burde vi være mange som ble opprørte over. Denne feige blindheten går ut over svært mange.

Elefanten står i rommet med all sin prakt. Stor. Grå. Overveldende. Jo lenger den får stå i rommet uten at noen snakker om den, jo mer overveldende oppleves den av de som skades.
Det er mange former for vold. Vold i nære relasjoner. Overfall. Psykisk. Fysisk. Det er nesten like mange former for vold som det er former for kjærlighet, for den er så utbredt. Så altfor, altfor utbredt.

Yasmin fra Somalia er en av de som har fått kjenne på de aller fleste formene av vold. Yasmin har vært på Brennpunkt og fortalt sin historie. At hun ble misbrukt fra hun var ti år gammel, og siden brukt som sexslave i store deler av Midt-Østen og Europa. At hun ble slått. At hun holdt på å dø. At hun har alvorlig, posttraumatisk stressyndrom. At hun går inn i en vond og sjokkartet transe når hun reopplever det hun gjennom 15 år ble utsatt for. At hun er en av 40 millioner menneskeslaver i verden som lider. At hun til tross for flere gode hjelpere, ikke helt stoler på at hun har kommet til et land hvor hun blir ivaretatt.

Norge. Landet som har lært henne ordet ”Dublin-avtalen”. Avtalen som gjør at hun skal sendes til Ungarn siden hun først ble registrert der. Avtalen som muliggjør at Lagmannsretten kan fravike alle former for anstendighet og gi UNE medhold i at hun skal vekk fra Norge. Ut. Bort. Har norske menn også unyttet henne sier du? Det spiller ingen rolle. Hun ble først utnyttet i et annet land, så de får ta ansvaret der.

Selv om vi opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Selv om vi vet at menneskejegerne vil jakte blant flyktningene som søker et bedre liv. Selv om vi vet at tusenvis av barn og kvinner derfor kommer til å utsettes for de grusomste overgrep. Selv om vi vet at Ungarn ikke kan tilby Yasmin den hjelpen hun trenger. Dublin-avtale er Dublin-avtale.

Er det ikke rart? Vold mot kvinner er et av verdens største helseproblem, men det var ikke tema en eneste gang under valgkampsendingene til verken TV2 eller NRK. Når folkeopplyserne så til de grader svikter, er det ikke annet å gjøre å aksjonere. Rope. Protestere. Oppfordre.

Og oppfordringen er selvsagt at Yasmin må få bli. At vi må styrke sexkjøploven slik at Dublin-avtalen ikke kommer i veien for nestekjærlighet og rettferdighet igjen. At vi for fremtiden skal skape mange flere former for kjærlighet enn for vold.

Anna Kathrine Eltvik

Medlem i SV KPU og Kvinnefronten

Populister som dør foran kamera?

Verden opplever den verste flyktningkrisen siste andre verdenskrig, og utrolig nok benytter Carl I hagen anledningen til å bruke retorikk av simpleste sort. Retorikk som reduserer alle menneskene som vil bort fra bomber, forfølgelse og nød til økonomiske migranter. Populister som dør foran kamera.

Og Siv Jensen sin strategi er som den alltid har vært. Hun fremstår som den kloke og formanende når troikaen Hagen, Gjedden eller Sandberg har lagt sine egg. På den måten beholder FrP de av sine velgere som fremdeles innehar en viss porsjon med medmenneskelighet. Slik som like gjerne kunne stemt på Erna, men som vil presse henne enda mer mot høyre. Og hva mener egentlig Erna? Hun står i hvert fall ikke frem som en leder av samme kaliber som Angela Merkel.

Det er uansett viktig å ikke glemme nullvisjonen som Siv presenterte på landsmøtet til sitt parti tidligere i år. Visjonen om at ikke en eneste flyktning skal få komme til Norge. Hvem tror vår finansminister at hun lurer når hun refser gutteklubben som tross alt bare sier rett ut hva hun selv egentlig mener?

Europeernes egen skyld
Heldigvis finnes det utenriksjournalister som Morten Strand i Dagbladet. 7. september formidlet han hvordan Putin synes at flyktningstrømmen er europeernes egen skyld:

Det er en fullstendig forutsigbar krise. Vi har hele tida sagt at det ville bli problemer av massive proporsjoner hvis våre såkalte vestlige partnere fulgte det jeg hele tida har sagt er en feil utenrikspolitikk…Hva er denne politikken? Det er å påtvinge sine egne standarder uten å ta hensyn til historiske, religiøse, nasjonale eller kulturelle særtrekk i disse områdene. Framfor alt er dette politikken til våre amerikanske partnere. Europa følger blindt etter innenfor rammen av deres såkalte forpliktelser som allierte, og tvinges nå til å bære byrden.

Putin har rett. USA, NATO og ergo også Norge, har vært med på å starte kriger og støttet opprører og regimeendringer. Og alt mens næringsvirksomheter som tjener penger på konflikter og diktatur, gnir seg i hendene. Vår egen våpenindustri er absolutt en av dem selv om den ikke er verst i klassen.

Også i Sverige er det politikere som gir innvandrere skylden for alt som går galt innenfor velferd.

Når det kommer til både stykket og regnestykket, så er vi alle sammen mennesker på en jordklode. Kloden har velsignet oss med en rekke ressurser som vi best drar nytte av om vi anerkjenner at vi er en stor flokk. Vi må dele. Vi må ta oss av hverandre.

Da sømmer det seg ikke å gi milliarder i skatte og avgiftsletter til landets rikeste og privilegerte mennesker, og gi flyktningene skylden for at det ikke er nok ressurser igjen til oss andre. Det er rett og slett for dumt! Plasser ansvaret der det hører hjemme, og det er hos dem som fordeler godene i verden og i vårt eget land.