Viser arkivet for stikkord vold

Elektronisk fotlenke nå!

Mellom 2000 til 2007 ble hele 72 kvinner drept av sine menn. Nå har det gått fem år, og statistikkene viser at det går gal vei. Kvinneutvalget i Rødt ber derfor om at Stortinget vurderer innføring av elektronisk fotlenke på farlige menn som er dømt for vold. Svensk forskning viser dessuten at bruk av elektronisk fotlenke minsker tilbakefall til ny kriminalitet. *

Besøksforbud har liten om noen effekt i det hele tatt. Flere kvinner har fått voldsalarm av politiet, men ender likevel opp med å bli drept. Andre forsøker å flykte til andre kommuner eller fylker, men fånyttes. Slik kan det ikke fortsette å være, og det må gjøres noe for å forhindre at så mange kvinner blir drept. Bruk av elektronisk fotlenke gjør det mulig for politiet å til enhver tid vite om menn som har mishandlet eller forøkt å drepe sin partner, oppholder seg nærmere den formærmede parten enn lovlig.

I Sverige er det Kriminalomsorgen som har ansvaret for såkalt intensivovervåking med elektronisk kontroll. Modellen man bruker der, kan fint overføres til den norske kriminalomsorgen. Hvor lenge den enkelte må gå med et slikt apparat festet på seg, må vurderes individuelt.

Kvinneutvalget i Rødt ser at et kontrolltiltak som elektronisk fotlenke alene ikke er nok. Voldsdømte menn må i tillegg ha ulike støtteordninger, i form av eksempelvis samtalegrupper eller terapi. En del som blir dømt for vold, avviser alle tilbud om organisert støtte. I slike tilfeller er det ekstra viktig å benytte elektronisk fotlenke.

  • Kilde: www.kriminalomsorgen.no

Elektronisk fotlenke et nødvendig kontrolltiltak


I 2007 kartla VG alle kvinnedrap som hadde skjedd i Norge siden 2007. Det kom frem at hele 73 stykker hadde blitt drept. VG plasserte alle ansiktene til de drepte på forsiden sin da de presenterte saken. Det gjorde sterkt inntrykk.

Nå har enda en kvinne bøtet med sitt liv. Hele Norges Sigrid Schjetne (16) ble endelig funnet, men dessverre ikke i live. De første man tenker på, er de pårørende som har blitt frarøvet sin kjære. De må ha det svært tøft. Om man ikke ønsker at flere skal gå gjennom det som de opplever nå, er det viktig å komme frem til hvordan.

Statistikkene man glemmer
Man kan selvsagt aldri sikre seg mot absolutt alle drap, men man kan sørge for at færre kvinner drepes. Det betinger blant annet at politikerne på Stortinget beslutter forskjellige tiltak. Så skjer ikke. Selv om det mellom 2000-2007 ble drept fire kvinner mer enn de som døde på Utøya, er det ingen som snakker om at hverken justisministeren eller sjefen i politidirektoratet må gå av. Alvorlige voldsovergrep mot kvinner blir simpelthen ikke tatt nok på alvor, noe som de begredelige voldtektsstatistikkene alene beviser.

Den ene mannen som er siktet for drapet på Sigrid, er dømt for grov vold før. Samme året som VG presenterte nyheten om alle kvinnene som var drept de siste ti årene, fikk han en dom på to år for å ha slått en kvinnelig nabo flere ganger i hodet med en jernstang. Til sammenligning fikk en 51 år gammel mann fra Tønsberg i år en dom på tre år og fire måneder for svindel. Han hadde lurt til seg penger som egentlig skulle gå til fattige barn i Øst-Europa. Ikke at det er ille nok, men hvorfor er det slik at økonomisk kriminalitet er mer alvorlig enn å påføre en kvinne brudd i hjerneskallen?

Elektronisk fotlenke
Kvinner er vant til å høre at de er dumme om de ikke tar gode nok forholdsregler. Man skal passe på alt fra å ikke gå for utfordrende kledd, lære seg selvforsvar til å huske og kjøpe forsvarsspray. Det er pussig. Hvorfor kan man ikke heller kreve at de mannfolkene man vet er farlige, går med elektronisk fotlenke? Det er som om Stortinget sover.

Selvsagt er det også viktig med forebyggende tiltak. Vold avler vold, så man har plikt som samfunn å gripe inn i familier hvor barn blir utsatt for vold. Et afrikansk ordspråk sier at det krever en hel landsby å oppdra et barn. Det er stor sannhet i dette, og det bør vi ikke glemme. Når det likevel går så galt at et menneske vokser opp til å bli farlig for seg selv og andre, så er det legitimt å kreve kontrolltiltak. Noe annet er ikke bare naivt, det er i verste fall også fatalt.

Sjenking: Nå må Bergen kommune ta grep!


Nok en gang kan man lese om grov og meningsløs vold som har skjedd i forbindelse med inntak av alkohol. En mann ligger på sykehus og kjemper for livet. Dette kunne meget mulig vært unngått om politikerne i Bergen by hadde vært sitt ansvar bevisst.

Mens diskusjonen om åpningstider har gått i Bergen, er det ingen som har tatt til ordet for å gjøre slik man gjorde det i Stockholm. Der har man gitt løyve for utvidet åpningstid til et begrenset antall restauranter. Mens politiet og en del politikere i Norge taler for å stanse alkoholservering klokken 02, så har man altså klart å løse problemet på en annen måte i Sverige.

STAD-prosjektet
Stockholm förebygger alkohol- och drogproblem (STAD) startet opp i 1995. Da viste undersøkelser at bartendere solgte alkohol til 95 prosent av dem som skulle blitt nektet mer servering. Ti år senere, var det bare 16 prosent av de som var for beruset som fikk servering.

Det at bartenderne er kurset i hvordan de skal vurdere promille på gjester og tenke lenger enn til antall solgte alkoholenheter, førte til at Stockholm fikk en markert nedgang i antall tilfeller av vold knyttet til promille. Ettersom man samtidig erkjente at en stor del av narkotikaproblemene også var knyttet til restaurantbransjen, fikk man via kursing ned tallene på narkotikamisbruk også.

Lønnsomt for samfunnet
For hver krone man brukte på STAD, fikk samfunnet tilbake 39 kroner i form av sparte utgifter. Alkoholmisbruk koster til sammenligning Norge omtrent 20 milliarder kroner hvert eneste år, og mange som jobber i politi- og helseetaten har påpekt gjentatte ganger at det meste er knyttet til helgefylla.

I Trondheim viser forskning at begrenset tilgjengelighet fungerer.

Bergen kommune burde gjøre som Stockholm og kreve at alle restaurantarbeidere tok et obligatorisk kurs tilsvarende STAD. Om restaurantene ønsker å bli tatt på alvor om å få holde lenge åpent, bør de ønske velkommen et slikt tiltak. Hvis ikke, fremstår de bare som en bransje som er ute etter å tjene penger, koste hva det koste vil for samfunnet.

Vitne til unødvendig vektervold


Med jevne mellomrom, leser man om Securitas-vakter som går for langt. I 2007 la vektere en salattyv i livsfarlig mageleie. I fjor høst kom det frem at Securitasvakt brukte elektronisk fotlenke på Tromsø lufthavn. På torsdag 12. mai kom turen til Åsane. Tre vektere la der en 16 år gammel gutt i livsfarlig mageleie på utsiden av Åsane senter som han er nektet inngang på.

En opprørt Julie Løtveit (17) var vitne til episoden:

- Tre voksne Securitas-vakter presset 16 åringen opp mot et vindu utenfor Mc Donalds, og deretter dro de han med seg ut i all offentlighet og kastet gutten i bakken. To av vaktene satt oppå gutten mens den siste vakten krysset beina på gutten og brettet ham sammen. Hele tiden var gutten i farlig mageleie. Den overrumplede gutten ynket og stønnet i smerte. Vaktene ga likevel ikke etter, og holdt ham slik i omtrent tyve minutter før politiet kom.


Billedtekst: Julie Løtveit (17) håper episoden får etterspill.

Provoserte vekteren
– Hva skjedde før vekterne la gutten i bakken?
– Vanligvis ber vekterne oss ungdommer som røyker om å plukke opp røyken hvis vi kaster den på bakken. Det gjorde de ikke denne gangen. De kom ut og slo røyken ut av hånden på kameraten min, og da han dyttet vakten som slo røyken ut av hånden hans og spurte om dem om de ikke skulle plukke opp røyken som lå på bakken, mistet de besinnelsen.

Julie påpeker at Securitas grunnfilosofi er å beskytte liv og eiendom, sikre hjem, arbeidsplasser og samfunn. Hun lurer på hvordan denne filosofien passer sammen med det hun var vitne til. I klagen sin til minister Audun Lysbakken, har hun lagt vekt på følgende: - Denne gutten ble utsatt for stor fare, æreskrenkelse, fraberøvelse av frihet og ikke minst smerte. Hvor er menneskeverdet? Slikt kan aldri aksepteres, uansett hva foranledningen er. Securitas-vakter må kunne overholde norske lover.

Julie har i tillegg til å underrette barne- og likestillingsministeren, også sendt brev til justisminister Storberget, Åsane Senter, Securitas og barneombudet.

Minst to sider av en sak
Det er alltid minst to sider av en sak, det er klart. Vi har alle hørt historier om ungdommer som oppfører seg så utagerende og provoserende at forbipasserende blir redde. Man skjønner kanskje derfor godt at diverse kjøpesenter og butikker investerer i vektere – politiet har likevel ikke nok ressurser til å sørge for ro og orden. Det man dog ikke bør vise forståelse for, er når vektere bruker unødvendig tvang og makt. Det synes å være tilfellet i denne saken her, og kan på ingen måte aksepteres.

Vektere kan på ingen måte ty til såpass fysisk makt som det er gjort her, med mindre det er fare for liv eller helse. Da heter det nødverge. Det bør være klinkende klart for alle og enhver at det kun er politiet som ellers har lov til å bruke fysisk makt, og de gjør det etter forhåndsavtalte og lovregulerte metoder.

I tillegg er det som har utspilt seg utenfor Åsane Senter, kanskje mer et resultat av politisk vanstyre enn noe annet. Hvorfor henger ungdom utenfor kjøpesenter? Hvorfor legges den ene ungdomsklubben etter den andre ned? Og sist men ikke minst – hvorfor tar private markedsaktører seg av oppgaver som egentlig politiet burde ta seg av? Kvalifiserte politifolk får simpelthen ikke nok penger til å utføre en tilfredstillende jobb – hverken innenfor forebyggende ungdomsarbeid eller andre viktige områder. Dette er prisen når man sier amen til privatisering og kutter i offentlig sektor.

Å leve med en psykopat


Det gjør vondt å leve med et menneske som på fagspråket har antisosial personlighetsforstyrrelse. Folk flest kaller dem psykopater, men begrepet er utvannet. En bør på ingen måte forlede seg selv til å tro at det er fordi de ikke finnes lenger. De finnes.

Det er sagt mye om kvinner som lever i voldelige forhold. Enkelte har til og med sagt at de liker det, for selv om de kutter ut en som slår dem, så finner de bare en ny som er like forferdelig. Sier man sånt, så har man åpenbart ikke satt seg så veldig inn i saker og ting. Årsakene til at man velger sine partnere, er infløkte.

Alle treffer drittsekker
Alle som dater treffer drittsekker. Det er ikke slik at noen har større drittsekkmagnet enn andre. Men mens de aller fleste av oss tidlig kutter ut mennesker som ikke gjør oss noe godt, så er det en god andel som dessverre ikke gjør det. Psykologer har en god forklaring på hvorfor det er slik. Det henger sammen med selvtillit. Mangler man selvtillit, så tar man dessverre lettere dårlige livsvalg enn andre. Man stoler ikke på sin egen vurderingsevne, og selv om varselsklokkene ringer, så nøler man så lenge at psykopaten får tid til å feste sitt grep. (Les om hva som utvikler dårlig selvtillit her)

Når grepet festes
Når mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse har festet grepet, kommer man ikke så lett fri. Samtidig som man blir psykisk og fysisk mishandlet, unnskylder og bortforklarer man gjerne oppførselen til utøveren. Prisen for å gjøre dette, kan bli høy, og ikke bare for egen del. Er det barn innblandet, kan de få uopprettelige, psykiske og fysiske skader. Psykopater går nemlig ikke av veien for å skade barn heller. Spørsmålet mange stiller seg, er hvordan det er mulig å holde ut. Er man dum? Er man naiv?

Man behøver ikke være noen av delene, men når man lever med en psykopat, så deltar man i et psykologisk spill uten å være helt klar over det selv.

Terapeut og samlivsrådgiver Rakel Brandsegg sier det godt:

Årsaken til at mange tenker på psykopaten som en klassisk Dr. Jekyll og Mister Hyde, kan være at de som lever med en psykopat blir så forvirret av de plutselige humørskiftningene at de ”gode” sidene til psykopaten fremstår som mer sjarmerende og positive enn de i realiteten er.


Billedtekst: Terapeut og samlivsrådgiver Rakel Brandsegg understreker at det finnes kvinnelige psykopater også. De er mer dramatiske enn menn.

Der i ligger nok kimen av problemet for mange. Oppfører en psykopat seg dårlig nok, vil glimt av positiv oppførsel være nok til at partneren tror det er håp.

Tegn du bør se etter
Fem prosent av den mannlige befolkningen (noe lavere hos kvinner) har antisosial personlighetsforstyrrelse. Hvis du lurer på om du lever sammen med en psykopat, kan du ta denne testen:

  • Er du usikker på om vedkommende har det eller det karaktertrekket: 0 poeng
  • Er du nesten sikker: 1 poeng
  • Er du helt sikker: 2 poeng
    _________________________________________________________________________________

1) Glatthet/overfladisk sjarm

2) Egosentrisitet/storhetsideer om egen verdi

3) Behov for impulser/lett for å kjede seg

4) Patologisk løgnaktighet/bedrageri

5) Bløffmakeri/manipulering

6) Manglende anger eller skyldfølelse

7) Manglende dybde av følelser

8) Ufølsomhet/mangel på empati

9) Snyltende livsstil

10) Oppfarende/dårlig kontroll av sinne

11) Aktiv, seksuell adferd med flere partnere

12) Atferdsproblemer før fylte 12 år

13) Manglende realistisk langtidsplanlegging

14) Impulsivitet

15) Uansvarlig foreldreadferd

16) Hyppige ekteskap/samboerforhold

17) Ungdomskriminalitet før fylte 15 år

18) Svikt under prøvetid eller løslatelse

19) Manglende ansvar for egne handlinger

Resultat:

  • Over 20 poeng: Personen må regnes som et tvilstilfelle
  • Over 25 poeng: Vedkommende er innenfor grensene for den psykopatiske personlighetsforstyrrelsen

Det understrekes at kun spesialister i psykiatri kan stille en diagnose basert på denne testen.


Billedtekst: Det finnes måter man kan kommer seg vekk fra en psykopat fra, men det krever en innsats. (Personen på bildet har ikke noe med tema å gjøre.)

Hvordan komme seg ut av forholdet
Psykopater kan manipulere sine ofre til å holde ut det utenkelige. Det beste er uten tvil å komme seg ut av deres klør, for utallige historier viser det ikke er klokt å bli.
_______________________________________________________________________________

1) Gi slipp på håpet om forandring: Du kan aldri redde psykopaten fra seg selv.

2) Bruk din kraft og styrke til egen fordel: Selv om det strider mot alle dine idealer, vær egoistisk.

3) Erkjenn sorgen og ambivalensen: Erkjenn at du vil miste noe som du også vil savne hos personen. Deretter kan du gi slipp.

4) Bryt mønstre: Du kan ikke gjerde inn og få slutt på overgriperens ondskap. Men du kan gjerde inn deg selv, for å kunne leve i godhet og kjærlighet til deg selv.

5) Er du kristen, legg Gud til side en stund: Det er ganske vanlig i religiøse miljøer at overgriperen opptrer i Guds navn.

6) Tro på ditt menneskeverd: Du har ingen plikt til å underkaste deg et annet menneskes regler og dom

7) Styrk deg fysisk og psykisk: Konsentrer deg om de sidene av deg som lider minst – og styrk dem.

8) Tenk deg ut av grepet: Har du ennå ikke mulighet til å fjerne deg fysisk, visualiser deg ut av grepet.

9) Bryt den jevnlige kontakten: Gjør det om nødvendig skrittvis

10) Vær forberedt på krig: Overgriperen vil ikke risikere å miste både næringskilde og container på en og samme gang.

11) Velg riktig tidspunkt: Ikke forhast deg. For å gå inn i en krig for å komme ut av maktgrepet skal du være godt rustet.

12) Velg dine allierte: Og velg dem med omhu. Husk at overgripers strategi er splitt-og-hersk.

(Kilde: “Ut av psykopatens grep” av Aud Dalsegg og Inger Wesche)

Til slutt vil jeg oppfordre alle som leser denne artikkelen til å kikke på bloggen til Iskwew, og hennes “Brev til en psykopat”. Det er forøvrig hennes mest leste innlegg, og hun har en av Norges mest populære blogger.