Viser arkivet for stikkord årets

Vanskeligere å varsle?

19. juni i fjor vant politimannen Robin Schaefer prisen «Årets løvetann» av Løvetannmarsjen Bergen. Han utviste et mot større enn de fleste av oss da han varslet om at Monika Sviglimskaja på åtte år var drept og ikke hadde tatt selvmord.

Det finnes ikke noe verre overgrep enn barnedrap. Det å dekke over, overse eller skjule, er overgrepsutsattes verste fiende. Anerkjennelsen av Robin var derfor helt på sin plass. Uten enkeltmennesker som han, ville ikke rettferdigheten seiret.

På trykk i BA 15. mars.

Seks dager etter at han fikk denne prisen fra aksjonistene som kjemper for rettighetene til overgrepsutsatte barn, gikk advokatfirmaet Wiersholm ut med en rapport om varsleren. I rapporten står det at måten Schaefer varslet på «fremstår som et skoleeksempel på forsvarlig varsling». I Aftenposten 25. juni sier Jan Frougner som ledet utvalget:

«Ingen i Hordaland politidistrikt kunne reglene om varsling.»

Nyheten som kom 9. mars om at politiet i Hordaland politidistrikt frikjennes helt, er det derfor grunn til å undre seg over. I BA kan man lese hvordan spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen av polititoppene har gjort noe straffbart i sin håndtering av varsleren Robin Schaefer i etterkant av drapet på Monika. Samme organ ga 25. februar 2015 Hordaland politidistrikt 100 000 kroner i bot for grov uforstand i tjenesten.

Mange gir uttrykk for at de har mistet tilliten til politiet i Bergen. Selv politifolk sier de har mistet tilliten til sin egen ledelse. Det beste kunne kanskje vært å opprette et helt uavhengig organ som gransket saken? Når man vet at omtrent 95 % av sakene til Politiets spesialenhet henlegges, så er det mye som tilsier det.

Like greit å tie stille
Saken er også bekymringsverdig sett ut fra varslingsplikten som alle norske arbeidstakere har. Ved å frikjenne Hordaland politidistrikt, sender spesialenheten ut et kraftig signal om at det er like greit å tie stille uansett hvor man måtte jobbe. Loven som sier at det er forbudt med gjengjeldelse ovenfor varslere, er heller ingen trøst. Det er nok av arbeidsplasser i Norge hvor ansatte kan fortelle om sosial utstøtelse etter at de har tatt opp kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass.

Kanskje er det er en mer innprentet holdning at sladrehank selv skal ha bank, enn at man ser på varsling som nødvendig og bra for å kunne rette opp i feil og utvikle seg til det bedre.

Det får være en trøst at Robin fikk ildsjelprisen av Politiets Fellesforbund i 2015. Det bærer bud om at det i landets politistyrke jobber en del kvinner og menn med integriteten sin godt i behold, som ikke vedkjenner seg alle de grove feil som ble gjort i forbindelsen med Monika-saken.

Anna Kathrine Eltvik
Leder av Løvetannmarsjen Bergen

Årets gullbarbie

Snart skal «Press», Redd Barnas ungdomsorganisasjon, dele ut prisen «Årets gullbarbie» (gullbarbie.no), og det er ikke en hederspris. Organisasjonen som er partipolitisk og religiøst uavhengig, har siden 2010 hatt en konkurranse der ungdom selv bestemmer hvilke reklameaktører som er best på å få ungdom til å følge seg verst.

I år kan man velge mellom brillekjeden Synsam, Elevkalenderen og Bjørn Borg. Undertegnede har gitt stemmen til Elevkalenderen. På forsiden kan man se en gutt og en jente avbildet fra halsen og ned til underlivet. Gutten er fullt påkledd, men jenten er naken på overkroppen og har buksen sin godt kneppet opp. Hva i alle dager dette bildet har å gjøre på forsiden av en organisator av skolefag, er svært vanskelig å begripe. At den deles ut gratis, gjør heller ikke saken bedre. På den måten sikrer reklameaktørene seg at flest mulig får med seg det holdningsskapende budskapet.

Blowjobs i friminuttene
Det er ikke måte på hvor mange som er parate til å prøve å påvirke den oppvoksende slekt med diskriminerende eller seksualiserte budskap. Ikke det at det er noe galt med sex, men når jenter konsekvent gjøres til objekt som er til for å glede gutten og mannen, så er det noe hakkende galt. Eller er det kanskje bra at en del jenter presses til blowjobs eller andre seksuelle handlinger i skolens friminutt? På eksempelvis nettstedet «ask.fm» eller nettsidene til Klara Klok, kan man komme over beskrivelser av flere hårreisende saker.

Hvem synes du fortjener å bli Årets Gullbarbie? Gå på gullbarbie.no og gi din stemme i dag.

Reklamen som «Press» kritiserer, tar sikte på å påvirke svært påvirkelige hjerner på en så spekulativ måte. La oss heller ikke glemme at mange i målgruppen er under seksuell lavalder. Når selv voksne kan ha problemer med å stå imot, blir det feil å forvente det av de yngste. Om noe skal de ha omsorg og vern, ikke dette.

Retusjering av modeller
Både Bjørn Borg, Synsam og Elevkalenderen presenterer gammeldagse og tåpelige kjønnsroller. Mannen er aktiv og macho, kvinnen er passiv og sexy. At reklameaktørene benytter retusjering eller at mange av modellene de bruker har spiseforstyrrelser, er en sannhet de unnlater å servere. Så er det da heller ikke virkelighet de selger. De gir oss ideal å strekke oss etter for at vi skal kjøpe deres produkt. Å tenke at man er god nok som man er, står i grell kontrast til deres profittbaserte strategier.

Kan reklamebransjen alene ta all skyld for at unge mennesker opplever seksuelle overgrep eller får forskjellige psykiske lidelser? Nei, selvsagt ikke – men reklame har en sterk påvirkningskraft, ellers ville ingen drevet med reklame. Det er derfor på høy tid å avlegge «gullbarbie.no» et besøk om du ikke allerede har gjort det.

APPELL LØVETANNMARSJEN BERGEN 2014: Ta oss på alvor!

Jeg kommer aldri til å glemme historien om Janne og Ronny som Bergens Tidende presenterte i fjor. Disse to stakkars barna som ikke ble fanget opp av systemet. Saksbehandlerne hadde rett og slett for mye og gjøre, og Janne og Ronny ble liggende og samle plass i papirbunkene. Mens de ventet på behandling som kunne gitt dem et mye bedre liv enn de fikk. Jeg har felt mange tårer for Janne og Ronny.

Gerhard Helskog ble i dag kåret til Årets Løvetann av Interimstyret til Løvetannmarsjen i Bergen. Den talebegavede gatepresten Kari Veiteberg overrakte prisen.

I Region Nord kuttes det akkurat nå 110 årsverk i det statlige barnevernet. I Region Vest går det samme vei. Det må kuttes 300 mill innen 2015, og 150 årsverk må bort. I 2010 måtte Region Vest kutte 134 millioner kroner . Da ble halvparten av plassene til hjelpetrengende barn lagt ned. Parallelt med dette, har stadig flere krisesentre blitt nedlagt. Det blir det ikke bedre av.

Vi som er ansatte i Bufetat, er statlige tjenestemenn og kvinner på lik linje med politiet. Jeg skulle likt å se ramaskriket i media om samme kuttene hadde kommet i politiet som barnevernet nå opplever. Hvorfor uteblir det? Er ikke vi i barnevernet like mye verd som politiet? Forstår ikke de som bestemmer hvor viktig jobb vi gjør? Vi gir livsnødvendig omsorg og hjelp om noen skulle være i tvil.

Nå kan jo riktignok minister Solveig Horne hevde at kommunene og fosterforeldre skal ta over de oppgavene som Bufetat har gjort, og at Bufetat skal spisse oppgavene sine. Da bør man ha i mente at fosterhjem ikke alltid representerer en bedre løsning for barnet enn en institusjon. Da bør en også ha i mente at landets kommuner allerede kutter i sine helse- og sosialbudsjett, fordi regjeringen har gitt dem mindre penger. Nå står det over 200 løvetannbarn i kø som venter på plassering.

Det er mange som ikke ser ut til å være villige til å betale prisen for at disse løvetannbarna skal få skikkelig hjelp tidsnok. Summen av denne korttenkte egoismen blir et samfunn som råtner på rot. Eller hvordan innbiller folk seg at det vil gå med alle de utsatte barna som er avhengige av at vi voksne viser ansvar og medmenneskelighet?

Her i dag er det mange overgrepsutsatte og deres sympatisører som har funnet veien. Tiden har kommet for å gi en kraftig beskjed:

Vi er også en del av samfunnet, og vi krever å bli hørt og vi krever å bli tatt på alvor! Da må kuttene i barnevernet reverseres! Da må historier som den om Janne og Ronny lære oss bedre!