Viser arkivet for stikkord økonomi

Har folk glemt sin forbrukermakt?


Ifølge rapporten «Global Food; Waste Not, Want Not» fra Institution of Mechanical Engineers» havner opptil 50 prosent av all mat som produseres i verden i søpla. Rapporten avslører også at enorme mengder vann, totalt 550 milliarder kubikkmeter, blir brukt til å dyrke avlinger som aldri spises.

Vann i mange verdenshjørner er en så knapp ressurs, at det er en uttalt sikkerhetspolitisk problem av generalsekretæren i Verdens Naturfond (WWF), Rasmus Hansson. 12. oktober 2011 kunngjorde han i Aftenposten at folk vil komme til å både drepe og krige for vann.

Krigen om vann er i gang
Krigen er på mer enn en måte allerede i gang. Vannressurser i afrikanske land brukes i stor grad til å produsere mat for kinesere, europeere og folk i USA. Vi bruker vår kapital til å kjøpe vannet ut av koppen til det sultende barnet under en stekende sol i Vest-Afrika.

Dokumentarserien «Den gode viljen» som for tiden går på NRK1, tar opp mange av de dilemma som dette synspunktet handler om. Norske seere kommer til å få se eksempler på hvordan korrupte og diktatoriske statsledere i Afrika først får bistandspenger, og deretter underkuer sitt eget folk med så brutal våpenmakt at man bare blir kvalm. Enten blir man utnyttet økonomisk at grådige utlendinger, eller så blir man sviktet av sine egne ledere. Er det ingen utvei?

Det er det heldigvis. Forbrukermakten er stor, og ved å være mer bevisst på hvilke matvarer man kjøper, har man gjort mye for å motarbeide uetisk matvareproduksjon og dårlig fordeling av goder. Fremfor å kjøpe appelsiner eller poteter fra Israel, kan man kjøpe matvareprodukter fra land som ikke driver med folkeforfølgelse og okkupasjon. Fremfor å kjøpe sjokolade fra produsenter som ikke opplyser om hvor de har fått fatt i sitt sukker og sin kakao, kan man kjøpe godteri som er merket med «Fair trade».

Rettferdig pris
Under en lenger reise rundt jorden, ble det norske ekteparet Olaug Christiansen og Per Person så påvirket av den fattigdommen de så, at de bestemte seg for å gjøre en positiv forskjell. Takket være dem, har millioner av småbønder og småprodusenter via Fair Trade fått tilgang til et større marked med færre fordyrende mellomledd, og med forbrukere som er villig til å betale en mer rettferdig pris.

Varemerket støtter manuell produksjon, økologisk jordbruk, gjenbruk av materiale og ressurser, samt bruk av naturressurser og produksjonsmetoder som er lite kapital- og oljekrevende. Tenk gjennom det neste gang du står i butikken og lurer på om du skal betale tolv eller seksten kroner for en sjokolade. Om mange nok spanderer bare fire kroner mer på rettferdig sjokolade, kan de til sammen være med på å gjøre verden til å bedre sted å være.

Middelklassen i Israel gjør opprør


Det er ikke bare i Libya, Egypt, Spania, Hellas og England man finner opprør, nå har det spredd seg til Israel også. Forbausende nok forteller ikke norsk presse om dette. Titusenvis av israelere aksjonerer, og forlanger at regjeringen slutter med sin systematiske forskjellsbehandling omgående.

Der hvor middelklassen tidligere kjøpte seg boliger, er det nå bare overklassen som har råd til å bo. Denne lite gjennomtenkte bolig- og sosialpolitikken har fått israelere til å rase, og de samler seg under paroler som “Sosial retfferdighet!” og “Folket ønsker regimets fall!”.

Styresmaktene er redde
De mange teltleirene og kampsangene som har dukket opp som paddehatter, har gjort israelske styresmakter redde. De har de grunn til å være også, for opprøret er godt befestet og har bred støtte.

Restauranteiere har gitt aksjonistene gratis måltid, den israelske pressen skriver entusiastisk i vei artikler som kritiserer regjeringen og støtter demonstrantene, og de som ikke deltar aktivt i aksjonene, viser med tydelighet sin støtte likevel.

Måtte borgerne i dette omdiskuterte landet velge bedre politikere til å styre sitt land for fremtiden, og måtte eventuelle nye politikere ta til fornuft og anerkjenne en palestinsk stat. De vet nå selv hvordan det føles å stå sist i rekken ved matfatet.

USA: Det koster å krige


USA er i økonomisk krise, og for første gang er landet nedgradert fra toppnivået AAA til AA+ av Standard & Poor’s. Dette er i grunnen ingen bombe. Selv før Obama ble president, var det klart at han ville få en umulig oppgave i forhold til å rydde opp etter Bush.

Bush sine kriger har nemlig kostet supermakten dyrt. Ingen amerikansk president har etter andre verdenskrig brukt så mye penger på krig som Bush. Hver eneste dag han satt i presidentstolen sin, kriget han for 2 milliarder kroner. Renteutgiftene på lån som er tatt opp for å finansiere krigen, støtte til allierte som har deltatt på USAs side, framtidige utgifter til krigsveteraner og utstyr som må erstattes er ikke med i regnestykket.

Virkelighetsfjerne republikanere
Likevel er republikanere virkelighetsfjerne nok til å påstå at Obama ikke egner seg som president. Republikanere påstår at løsningen er kutt i offentlig sektor, mens Obama på sin side mener at offentlig sektor må utbygges for å redde nasjonen.

Undertegnede er ikke en ihuga tilhenger av hverken Bush eller Obama, men forstår overhodet ikke hvordan republikanerne tenker. Militærbudsjettet er i høyeste grad innenfor offentlig sektor, selv om USA visselig også har spydd ut penger til private hærer. Det er altså greit å bruke uhorvelige mengder med penger på krig, men ikke på mer konstruktive ting som helse og skole?

Serverer illusjoner
I mange debatter om Irak, Afghanistan og andre fattige land, hevdes det ofte og gjerne at disse statene aldri kan bli velfungerende i vestlig målestokk. De har altfor mye korrupsjon og er i tillegg belemret med en så dårlig riksadministrasjon, at det er en utopi. At private, multinasjonale selskap tjener store penger på slikt kaos, snakker man lite om.

For to år siden skaffet det russiske selskapet Lukoil seg ti prosent av oljereservene i Irak. Bare ett av elleve felt gikk til det amerikanske oljeselskapet Exxon Mobil.

Ali al-Dabbagh, talsmann for den irakiske regjering, kunngjorde stolt at ingen kunne stjele landets oljeressurser, selv ikke USA. Det han ikke nevner noe om er at amerikanske selskap kan drille så mye de vil. Faktisk tjener amerikanske selskap billioner av dollar på drillingvirksomhet i Irak i årevis, før investorene får et eneste rødt øre tilbake.

Noen få har tjent billioner
La oss heller ikke glemme at president i Afghanistan, Karzai, var innblandet i en stygg korrupsjonssak og koblet til CIA og UNOCAL lenge før han ble innsatt i sitt hjemland. Det hevdes av flere troverdige kilder at USA invaderte Afghanistan fordi samarbeidet mellom nettopp UNOCAL (Union Oil Company of California) og Taliban brøt sammen i 1997. Da var selvsagt Karzai en nyttig marionette å ha. Vestlige makter er helt tydelig og udiskutabelt med på å opprettholde samme korrupsjonen som de så selvrettferdig kritiserer.

En ting alle historiebøker uomtvistelig viser, er at alle stormakter før eller siden kollapser. Man så det i romerriket, i vikingtiden og i andre verdenskrig. Muligens er tiden kommet til USA nå. Samtidig bør det ikke være noen som helst tvil om hva som har ført landet i denne situasjonen.

Noen titalls menn har tjent seg styrtrike, og har klart det ved å spille på frykt for terror og nasjonalisme.

Mens vanlige mennesker verden rundt må betale regningen for denne type kyniske grådighet, fortsetter Bush sine politiske støttespillere og forretningsmenn å bade i både gull og olje.

Obama har i sannhet en umulig oppgave.

Toppen av isfjellet


Uttrykket “å spare seg til fant” kommer sjelden mer til sin rett enn det gjør i disse dager. I kjølvannet av Adecco-skandalen, forteller sykepleiere at de føler seg sveket, alene og forlatt. Selv arbeidsministeren antar at problemene som har kommet til overflaten bare er toppen av isfjellet. Likevel er det ingen som våger å snakke høyt om kjernen til problemet: New Public Managment.

Helse-Norge blir drevet etter markedsøkonomiske prinsipp, men alle som fremdeles har hodet festet på skuldrene sine, vet at det er feil å la aktører på profittjakt få styre en etat som sysler med helse og liv.

Kritikkverdige forhold på Haukeland sykehus
I slutten av forrige måned skrev jeg i denne bloggen om at det råder heller tvilsomme forhold på Haukeland sykehus også. Britt Velsvik er leder ved Bemanningssenteret der. Hun var tidligere sjef i Adecco vikarbyrå – det samme vikarbyrået som i dag har kontrakt med nettopp Haukeland sykehus om å levere vikarer.

Man setter bukken til havresekken, og bryr seg ikke om at det går på bekostning av hverken lovverk eller ansattes rettigheter. Dog – alle vet at når private aktører skal tjene penger i offentlig sektor, så gjør de dette best ved å kutte på lønnsutgifter. Det er grenser for hvor mye man kan spare på innkjøp av binderser.

Velsvik sa så flott i fjor:

- Det betyr at vi skreddarsyr arbeidsforholdet etter ønske frå avdelinga og den tilsette. Per i dag har vi over 500 personar knytt mot ein tilkallingskontrakt. Dei fleste av desse er studentar som ønskjer å ta ekstravakter når det passer dei, mens andre er deltidstilsette som arbeider på tvers av avdelingar på sjukehuset, seier Velsvik, og legg til:

- Vi kan også tilby tilsette sin jobbar deltid i Helse Bergen å utvide sin stillingsprosent ved at dei kan arbeide deler av sin stilling gjennom Bemanningssenteret. Senteret utfører også innleie av merkantilt og helsepersonell frå eksterne bemanningsbyrå.

Problemet er at Velsvik i følge sikre kilder ikke snakker helt sant. De fleste som er oppført som tilkallingshjelper er ferdigutdannet, og er ikke studenter. De eksterne bemanningsbyråene hun snakker om, har heller ingen direkte dialog med de ulike avdelingene på Haukeland sykehus. Alt går gjennom Bemanningssenteret, og som allerede nevnt, har hun meget tette bånd til vikarbyåret Adecco.

Kamp om ressursene
Hva sier så helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til dette? Mannen varslet allerede i fjor sommer at det ville bli hardere kamp om ressursene i helsesektoren. Han formidlet uten omsvøp at pasienter med alvorlige sykdommer måtte belage seg på å få avslag på behandlingsformer.

Han sa dog ingenting om at sykepleierprofesjonen skulle få seg enda et slag for baugen, i form av dårligere ansettelsesforhold og færre rettigheter. Det er vel den veien det går når sykehus drives som butikk og ikke som en institusjon hvor behov og ordnede forhold står i fokus.

Unntakstilstand
Midtåsenhjemmet og Haukeland sykehus er i sannhet bare toppen av isfjellet. På et møte om barselomsorgen på rådhuset i Bergen hvor de blå partiene glimret med sitt fravær, gjorde leder for Jordmorforeningen, Marit Heiberg, det klart at det regjerte unntakstilstander i landets fødeavdelinger. Fagforeningen har varslet både Arbeidstilsynet og Helsetilsynet, men foreløpig har det skjedd fint lite. Fødeavdelingene er fremdeles underbemannet, og det går på liv og helse løs.

Er det da riktig å fortsette å drive sykehusene som butikk? Eller bør man ta fornuften fatt og se etter andre løsninger?

I privatiseringskåte Skottland tok de sykehusene tilbake og kastet hele troen på markedsmekanismer på dør. Nå holder landets sykehus budsjettene sine. Det skal bli spennende å se hvor langt tid det tar før staten Norge innser at en ikke kan sette liv og helse ut på anbud. Det skal også bli spennende å se hvor lang tid det tar før sykepleieryrket, jordmoryrket og andre kvinnedominerte yrkesgrupper igjen blir profesjoner man utviser respekt for.

Svingdørpraksis på fødeavdelingen


Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen varslet allerede i fjor sommer at det ville bli hardere kamp om ressursene i helsesektoren. Han sa dog ingenting om at kuttene ville ramme fødende kvinner så til de grader at en nå snakker om å sende de hjem åtte timer etter fødselen.

Til tross for at det er absolutt tverrpolitisk enighet på Stortinget om at jordmortjenesten skal styrkes, så har handlingen uteblitt. Faktisk har det stikk motsatte skjedd. I januar varslet ihvertfall Aftenposten om alarmerende lav bemanning på fødeavdelingen ved Ullevål sykehus. Man fryktet at liv kunne gå tapt, og Arbeidstilsynet ble koblet inn.

Helsetilsynet påkalt
Marit Heiberg, leder i Jordmorforeningen, krevde at Helsetilsynet kom på banen. Hun klargjorde samtidig at det ikke bare er på Ullevål man har underbemanning, men på samtlige av de største sykehusene i Norge.

De som ønsker å vri på sannheten, må gjerne si at det er mødrene selv som ønsker å reise hjem så tidlig, men hvem kan egentlig forvente at noen ønsker å bli liggende på en fødeavdeling hvor man langt i fra får god nok oppfølging? Det har blitt en risikosport å føde i Norge, og det beviser både økende tall innenfor fødselsdepresjoner og babysykdommer.


Billedtekst: Fødselsdepresjon er et økende problem.

Hjerneskade og død
- Når vi sender mødrene hjem fra klinikken for tidlig, glemmer vi barnet. Når det er nyfødt, er det for noen barn en risikotid. Dette må fanges opp, men på grunn av tidlig hjemreise, kommer noen for sent til første helsesjekk, sier barnelege Terje Alsaker. Han var en av paneldeltagerne under tirsdagens møte i Bergen rådhus om barselomsorgen i Bergen. Beslutningstakende politikere i Bergen bystyre glimret med sitt fravær, til tross for en stappfull sal.

- Det er flere babysykdommer uten skrikende symptomer. En av dem er at de kan bli oversaltet fordi de taper for mye væske. Dette kan medføre hjerneskade og død, og har faktisk økt de siste årene. Det er ingen tvil om at dette henger sammen med for tidlig hjemreise. Først begynte man med denne praksisen på grunn av ideologi, men etterhvert begynte det å handle om økonomi, informerte Alsaker.

Når man driver sykehus som butikk
I Norge driver man sykehusene etter New Public Managment-modellen. Det betyr at man styrer offentlige sektorer etter markedsøkonomiske metoder. Problemet er at man ikke kan sammenligne ulike pasientgrupper med eksempelvis forskjellige typer bakervarer.

Mens en alltid vet hvor mange boller man kan lage per time, så vet man aldri hvor mye omsorg og oppfølging den enkelte pasient vil trenge. Det er helt absurd å bruke begrep som effektivisering, konkurranseutsetting, anbud, stykkprisfinansiering og internprissetting hvis målet er å drive eksempelvis god jordmoromsorg.

Man har fått tilbakemeldinger fra både medlemmer og brukere av barselomsorgen om at brukere ikke får den hjelp og veiledning de trenger i barseltiden. Det er derfor på høy tid å oppheve loven om helseforetak, og ta sykehusene tilbake. Det har man gjort i privatiseringsglade Skottland, og med stor suksess. Der økte produktiviteten med 6 milliarder kroner i årene etter sykehusreformen, noe som var 800 millioner kroner mer enn budsjettert.

Skottland tok altså til fornuft og innså at en ikke kan se på sykehus som en markedsøkonomisk enhet. Man satte brukerne i sentrum, og innførte en rammebasert finansiering. Dette medførte en mer forutsigbar hverdag for både pasienter og ansatte, og hele helseetaten opplevde et løft.

Det er ikke bare jordmortjenesten som må ivaretas. Man må se på hvordan hele helseetaten drives, og etter hvilken modell. Først når en slutter å tro på at New Public Managment er veien å gå, vil man få et velfungerende helsevesen. Da fungerer også jordmortjenesten som den skal.

Føler seg rundlurt av bank


I to år har Tom Skår aksjonert og kjempet mot Fana Sparebank, som han mener rundlurte en venninne. Om en uke skal det megles mellom partene.

Mange i Bergen har sikkert sett den iøyenfallende flåten som ligger i Vågen. Plasseringen er helt bevisst, ettersom Fana Sparebank har lokaler ved fisketorget.

Bakgrunn for konflikten
Bakgrunnen for konflikten var at en venninne av Skår to ganger har kausjonert for et aksjeselskap der han var daglig leder, Euro Fritid. Da hun solgte boligen sin, tok banken over 3 millioner kroner av salgssummen, hvorav vel 1,8 millioner kroner under dekke av kausjoner. Ifølge kvinnens advokat var den ene av kausjonsavtalene utgått på dato, mens den andre bare var en såkalt delkausjon. Kvinnen har følt seg tvunget til å gå til sivilt søksmål mot banken for å få pengene sine tilbake. Saken skal opp for Bergen tingrett 8. desember, men først skal altså partene megle (21.september).


Billedtekst: Tom Skår (Foto: Privat)

Advokat Hogne Sandanger mener at aksjonistens fremstilling stort sett er korrekt. Han sier seg helt enig i at hans kvinnelige klient faktisk er lurt. Banken på sin side har anmeldt Tom Skår for skremmende oppførsel, men ønsker ikke å uttale seg til media før meglingen.

Mye snusk i banknæringen
Tom Skår har en egen nettside, hvor han til nå har hatt 306.375 besøkende. Her legger han hyppig ut oppdateringer, og oppfordrer andre som har blitt lurt av Fana Sparebank om å ta kontakt. Han kunne kanskje med hell heller invitert alle som er lurt av en eller annen bank om å ta kontakt for det er sannelig merkelig praksis rundt om i banknæringen:


Billedtekst: Det går hele tiden forbi folk som kikker på flåten til Tom Skår.

Banker får altfor frie tøyler, og selv om tilstandene ikke er like ille i Norge som i resten av Europa (jfr.: den økonomiske krisen), så bør Norges finansfolk tenke seg bedre om. Mens profittjegere som regel slipper unna, så er det vanlige folk som Skår sin venninne som får regningen.

Trenden er dessverre fortsatt at bankene slåss om å få låne kunder penger.

Mye i Bergen kommune som stinker

img179214.jpg!

Både riks- og lokalmedia melder i dag at kommunetopper i Bergen er siktet av politiet. De er mistenkt for økonomisk utroskap i forbindelse med et anbud på innkjøp av teletransporttjenester til Bergen kommune i fjor høst. Men det er ikke bare dette som stinker med Bergen etter at de blå har fått komme til makten.

Samme Rieber som måtte gå av i NHO da det ble avdekket at et av hans selskap hadde unndratt tollavgifter for flere hundre millioner kroner, har etter en såkalt begrenset tilleggshøring, fått lov til å tette igjen havnen i Solheimsviken for å bygge Næringspark der.


Billedtekst: Paul Christian Rieber som måtte trekke seg som president i NHO på grunn av økonomisk snusk, har fått lov til å bygge næringspark i et område som fra før av sliter med altfor stor trafikk. (Foto: VG)

Absurd miljøkriminalitet
At Rieber Eiendom får fortsette å bygge enda mer næringspark i Solheimsviken, er en helt absurd miljøkriminalitet, sier Morten Ramm Salbu, leder i Bergen Arkitektforening.
-Den er absurd fordi den kommer fra de besluttende myndigheter, påpeker han.
Danmarksplass er allerede Norges travleste lyskryss, og det passerer 65.000 biler der hver eneste dag. Småbåthavnen i Solheimsviken skal bort, viken skal fylles igjen, og oppå skal man bygge hotell, kongress
og messesenter. Det er lovet at det skal komme 1800 nye arbeidsplasser der, og det blå flertallet i Bergen bystyre (Høyre, KrF og FrP), har gitt grønt lys for prosjektet.

Dårlig byplanlegging
Ramm Salbu etterlyser mer ansvarlige politikere:
-Utbyggingen vil utvilsomt føre til mer forurensning i området. Dette er på tvers av kommunens mål om å bedre de håpløse klimaforholdene, ikke bare på Danmarksplass, men i hele Bergensdalen.
Han er oppgitt over at Høyre og KrF gikk for en såkalt begrenset tilleggshøring da saken skulle opp til endelig behandling. Politiske parti som ikke støttet Rieber sine planer, fikk ikke være til stede.
- Byutvikling bak lukkede dører har lang tradisjon i Bergen, det overrasker meg ikke lenger.Vi trenger mer åpenhet rundt forvaltningen av vårt felleseie, og hele byplanleggingen er moden for holdningsendring.


Billedtekst: Denne småbåthavnen i Solheimsviken skal bort, og så skal det bygges betongkolosser der på 12 etasjer. (Foto: Anna Kathrine Eltvik)

Har ikke skjønt det
At Bergen by trenger et nytt og moderne messesenter, er ikke Ramm Salbu uenig i.
- Men å bygge i Solheimsviken er helt feilslått, geografisk sett. Bergen har ikke skjønt det alle andre moderne byer rundt oss har, nemlig at store næringsparker og kongresshaller må legges utenfor bykjernen.
- Jeg vet ikke hva som kommer til å ta knekken på oss bergensere først, nitrogendioksyden og dieseleksosen, eller hodeløs byplanlegging. Politikerne må seriøst se og få gjort noe med den økende privatbilismen, og bygge ut kollektivtilbudet. Tannløst grep på bybygging og områdeutvikling, gir dårlige bolig- og arbeidsmiljøer, og det skaper dårlig arkitektur, sier han.

Byantikvaren
Vi trenger en overordnet, partinøytral handlingsplan med lenger tidshorisont enn en kommunedelsplan, og vi trenger politikere med sterkere visjoner hva angår arkitektur og bybyggingspolitikk, fortsetter Ramm Salbu.
- Kjenner du til at byantikvar Siri Myrvoll har uttalt seg om saken, ettersom deler av Solheimsviken er fredet?
-Nei, jeg kjenner ikke til at byantikvaren har uttalt seg eller kommet med noe kritikk i saken.
I fjor skrev hele 56 arkitekter i Bergen for annen gang under på et opprop der de protesterte mot GC Rieber Eiendoms planer om utfylling av deler av Solheimsviken. Oppropet ble sendt til sentrale politikere og til Fylkesmannen.


Billedtekst: Noen kan med rette hevde at det er litt for tette bånd mellom G C Rieber og høyreblokken i Bergen Kommune. (Foto: Anna K. Eltvik)