Viser arkivet for stikkord 2012

Nathan bør bli årets bergenser


For femtende gang skal BA kåre årets bergenser. I fjor var det Inga-Alice Næss Blaha og Tor Blaha som velfortjent vant. Nå bør turen være kommet til den lille og modige gutten Nathan Eshete som hele Bergen og etter hvert Norge har lært å kjenne.

Han sloss om tittelen som BA gir med flere andre verdige kandidater. Agnete G. Haaland er den første kvinnelige teatersjefen på DNS, og bare det er jo en prestasjon i seg selv. Institusjonen måtte bli hele 136 år før det skjedde. Hun møter som andre kvinnelige ledere mye mer motstand i media enn menn, men takler det heldigvis bra.

Cecilia Brækhus

Elskverdige asylbarn
Lars Sponheim er en annen som har fått mye motbør, men han skal ha honnør for at han våger å snakke et byråd som til tider er direkte stormannsgalt midt imot. Om Cecilia Brækhus selvsikkert knuser sine boksemotstandere, viser han i kompromissløs stil at landets lover er til for å følges.

Likevel er det altså Nathan Eshete på sju år som har kapret hjertet til undertegnede. Han er i likhet med andre elskverdige asylbarn født og oppvokst i Norge, men må muligens flytte fra det som han opplever som sitt hjemland for å bo i et land hvor foreldrenes liv er i stor fare. Slikt vekker med god grunn harme og reaksjoner, og kanskje spesielt fordi hverken hans far eller mor koster den norske stat en krone. De er begge i jobb.

Teatersjef Agnete Gullestad Haaland.

Individet som fokus?
I følge FN er behandlingen av asylbarna det klareste bruddet på FNs barnekonvensjon noen norsk regjering har stått for. Det bør alle politiske parti ta inn over seg, og spesielt de som påstår at de har menneskeverdet og individet som fokus. Om ikke annet, burde de tenke gjennom at umenneskelig, politisk praksis kan føre til at de taper stemmer. Alle som har deltatt i asylopprør, vil neppe komme til å stemme på parti med menneskefiendtlig innvandringspolitikk.

Mens flere av de andre som er nominert til årets bergenser ikke er født i Bergen, så er i det minste Nathan det. Han er både født her, har mange venner på skolen i Ytre Arna og ser ut til å være en både veltilpasset og glad gutt. Dette dreier seg selvsagt ikke bare om Nathan, det dreier seg også om til sammen 450 asylbarn som ikke vet hvordan deres fremtid ser ut. Likevel vil det komme til å sende et kraftig signal til dem alle om årets bergenser blir ham som ga dem alle et ansikt.
Jeg sier som Nathan sin medelev Moira Haukås Johnston (12), som i et leserbrev 16. mai i BA kunngjorde for alle hva hun tenkte:

«Det er helt forferdelig og umenneskelig å sende en gutt ut av hjemmet sitt til et fremmed land! Glad i deg Nathan!»

JUDITH MIRKINSON: Valget i USA et sirkus


Onsdag 14. november kan man på rådhuset i Bergen fra klokken 1800 høre Judith Mirkinson fra USA fortelle om den amerikanske valgkampen. Hennes betraktninger kommer neppe til å ligne på noe annet som nordmenn flest har sett i uken som har gått. Hun stemte nemlig verken på Demokratene eller Republikanerne.

Som deltaker i Occupy Oakland, har hun tatt et standpunkt mot det bestående. Myndighetene svarte med å sende opprørspoliti på demonstrantene, og bare på den enkeltstående datoen 28. januar, ble eksempelvis 200 mennesker arrestert.

Hun har også bånd til Freedom Road som har direkte tilknytning til Occupy Wall Street. Tirsdag 13. desember i fjor var amerikanske Dennis O’Neil fra samme organisasjon i Tromsø, for å blant annet fortelle om den økende klassebevisstheten i hans hjemland. Det burde ikke være en overraskelse at ting er i emning, for stadig flere i USA lever under fattigdomsgrensen. Det står i grell kontrast til hva valgkampstrategene vil ha folk til å la seg overbevise av.

Kvart fjerde år vert amerikanarane fortalde at valet er høgdepunktet i demokratiet vårt, nei, det ypparste i uttrykket for demokrati i verda! Kommentariatet vil kommentera, milliardane vil fløyma, og kandidatane vil kjempa mot einannan og drukna oss med form over innhald.

Ordene er ført i penn av Mirkinson, og hun skrev dem før hun visste hvem som vant presidentvalget i USA. Hun skriver videre:

Det er essensielt at veljarane trur dei har eit reelt val og ei røyst i kva slags regjering vi skal få. Dei må tru at det å røysta kvart fjerde år på eit av dei to store partia kan gjera ein skilnad.
New York Times, som alltid prøver å gje tyngd til sirkuset, klagar: «Dei viktige sakene vil ikkje verta snakka om, ingen løysingar vil verta gjevne.» Men førestillinga må halda fram.

I følge Mirkinson må radikale venstrefolk som går i hi hvert fjerde år når det er valg for å melde seg til tjeneste hos Demokratene, ta deler av skylden for hennes misnøye. Grønne politikere står det ikke mye bedre til med. Da det gikk ad undas med Al Gore, mistet det amerikanske folket ikke bare troen på ham, men også på Ralph Nader og Green Party. Selv ikke orkanen ”Frankenstorm” som nylig herjet, fikk ristet særlig liv i politikere med miljøbevissthet.

Nå er det et faktum at Obama er valgt for fire nye år. Det er å håpe at bergensere som er interessert i å få med seg mer enn hva mainstreammedia presenterer, kjenner sin besøkelsestid og finner veien til rådhuset.

  • Arrangør: Rødt Bergen og Tidsskriftet Rødt!
  • Inngang: Gratis
  • Påmelding på Facebook.

SYKEHJEMMENE I BERGEN: Orange Helse vant anbud


I mai 2009 var Orange Helse A/S i hardt vær. NRK Sogn og Fjordane og Norsk Sykepleierforbund (NSF) kunne fortelle at innleide, utenlandske sykepleiere ikke fikk tarifflønn. Nå har Orange Helse klart å vinne anbudet for sykehjemmene i Bergen på helsevikarer. Med tanke på at det fra før er meldt fra om alvorlig svikt i denne sektoren, bør dette vekke bekymring.

Hvordan kan det ha seg at et firma som fra flere hold beskyldes for å bryte norske lover får drive butikk på skattebetalernes penger? Har de plutselig fått orden på alt som media og tillitsvalgte tidligere har avdekket?

  • En utenlandsk sykepleier fikk 60 kroner timen.
  • De utenlandske sykepleierne jobber fire uker intensivt om gangen, seks dagar i veka. Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Sogn og Fjordane, Oddgeir Lunde, advarer om at dette kan gi dårlige kvalitet på omsorgen.

Oss Tillitsvalgte (Fagforbundet) gikk i august 2009 ut og dementerte at litauske helsearbeidere ansatt i Helse Orange, hadde ulovlige arbeids- og lønnsforhold. Samtidig skal man være klar over at lovverket ikke har vært av det mest rause slaget. En måned senere fikk nemlig NSF medhold i at sykepleievikarer i Orange Helse ikke fikk lov til å jobbe 54 timer i uken fire uker i strekk, etterfulgt av to uker fri.

Det bør ikke være tvil om at vi snakker om et system som fremdeles er ute etter å skvise mest mulig arbeidskraft ut av arbeiderne sine på kortest mulig tid. Hvilke resultat det gir, har Bergensavisen avslørt i reportasje etter reportasje.

Det er å håpe at byrådet gir innsyn, og at alle kortene vedrørende anbudsrunden kommer på bordet.

Abortkampen er ikke historie


2013 er et viktig år kvinnepolitisk sett. Da er det hundre år siden kvinner fikk stemmerett, men det er også hundre år siden kampen for retten til selvbestemt abort startet. Abort var den gang ulovlig, og kvinner som tok abort, risikerte fengsel i inntil tre år.

Den som utførte abort, risikerte fengsel i to år. Resultatet var at mange kvinner foretok illegale aborter selv eller hos «kloke koner» og satte liv og helse på spill. Etter en avisomtale av en fosterfordrivelse der kvinnen døde, formulerte Katti Anker Møller for første gang kravet om lovlig selvbestemt abort.

Fornedrende system
Den første abortloven kom i 1959.Legal abort kunne tillates i tilfeller der kvinners liv sto i fare, og i tilfeller der kvinnen kunne få alvorlige fysiske eller psykiske lidelser hvis de fullførte svangerskapet. Alle kvinner som ville ta abort, måtte legge saken fram for en nemnd. I abortnemndene satt to leger med makt til å avgjøre hvilke kvinner som skulle få abort, og hvilke kvinner som måtte fullføre graviditeten. Systemet virket fornedrende på mange kvinner, og abortkampen ble en hovedsak for den nye kvinnebevegelsen som oppstod i begynnelsen av 1970-årene. For kvinnebevegelsen var spørsmålet hvem som skulle ta avgjørelsen: legen eller kvinnen.

  • På bildet til høyre: Katti Anker Møller, kvinnesaksforkjemper og kommunist. Like fullt nevnte Siv Jensen henne som symbol på FrP sin politikk og kvinnesatsing på landsmøtet i sitt parti i 2009.

I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt i Stortinget. Det er likevel ikke slik at abortkampen er historie. Akkurat det skal Ellen Aanesen innlede om på lørdag 10. november under Kvinnekonferansen 2012. Hun har også innledet på andre arrangement. Da hun holdt et innlegg i 1998 under konferansen “Abortloven 20 år”, sa hun blant annet:

Sykehusene var stengt for de abortsøkende kvinnene. Først etter at kvakksalverne hadde gjort sitt, slapp kvinnen inn i sykehus. Den økende illegale abortvirksomheten ble etterhvert et problem for legene. Legenes oppgave var redusert til å reparere de verste skadene, lappe sammen ødelagte kjønnsorgan så langt mulig, føre journaler over stigende feberkurver og skrive ut dødsattester for de kvinnene som døde av bukhinnebetennelse, blodforgiftning, blodpropp, forblødning.

Tidlig ultralyd
Om Aanesen kommer inn på debatten rundt tidlig ultralyd, vites ikke. Det er dog verdt å ta med seg at man selv i 2012 diskuterer om kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp ut fra best mulig informasjon eller ei.

Rødt Bergen vedtok på årsmøtet i mars 2012 og være for tidlig ultralyd, og gikk ut med denne offentlige uttalelsen:

Ja til tidlig ultralyd

Årsmøtet i Rødt Bergen støtter forslaget om å gjøre ultralyd i tolvte svangerskapsuke til en del av den offentlige svangerskapsomsorgen.

Tidlig ultralyd er allerede et tilbud for gravide som selv kan betale for det, og rundt halvparten av alle gravide tar en slik undersøkelse i dag. I tillegg får kvinner over 38 rutinemessig tilbud om tidlig ultralyd på det offentliges regning. Vi mener alle gravide bør få et slikt tilbud, som gir større sikkerhet i svangerskapet og grunnlag for å ta informerte valg.

Om vi skal innføre en ny rutineundersøkelse for gravide, må vi selvsagt se nytteverdi og ressursbruk i sammenheng. Rødt Bergen viser til at flertallet i det nasjonale rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten går inn for tilbudet, etter å ha vurdert helsefaglige og økonomiske sider ved saken. Tidlig ultralyd lar kvinner ta en informert avgjørelse om å fullføre eller avslutte svangerskapet. Undersøkelsen er selvsagt ingen garanti for å få et friskt barn, men det samme kan sies om ultralyd i uke 18.

Motstandere av tidlig ultralyd hevder at undersøkelsen er uten medisinsk verdi, og at den bare kan avdekke om fosteret har Downs syndrom eller ikke. Dette er i beste fall en feilslutning, i verste fall uredelig argumentasjon. Tidlig ultralyd kan også brukes til å gi tidlig behandling, for eksempel der tvillinger deler morkake, eller for å avdekke og forebygge svangerskapsforgiftning, som kan være livstruende både for kvinnen og fosteret hvis det ikke blir oppdaget i tide.

Ultralyd avdekker i noen tilfeller store misdannelser som gjør at fosteret ikke kan leve opp. En eventuell abort etter tidlig ultralyd er en mindre påkjenning for kvinnen enn det å ta senabort etter å ha oppdaget fatale skader eller misdannelser på ultralyden i uke 18. Det er også en mindre påkjenning enn å bære fram et barn som er dødt eller døende i fødselsøyeblikket, med risikoen det innebærer for kvinnen selv.

Det er paradoksalt dersom det kun blir legitimt å abortere foster som ikke har kromosomfeil eller alvorlige, livstruende tilstander. Vi kan ikke føre kampen for et mer mangfoldig samfunn i livmoren. Derimot kan vi sikre velferdsordninger, tilrettelegging og et arbeidsliv der både menn og kvinner har tid til hjemmesfæren, slik at flere velger å bære fram barn med ekstra store behov. Det er dette som vil være den viktigste målestokken for menneskesynet vårt.

Til og med tolvte svangerskapsuke er det kvinnens valg om hun skal gjennomføre eller avbryte svangerskapet. Kvinnens råderett over egen reproduksjon er et grunnleggende prinsipp. Det er kvinnen selv som skal gjøre den etiske vurderingen, ut fra sitt ståsted og innenfor de juridiske rammene av abortloven. Dersom vi setter opp et moralsk hierarki og peker ut enkelte grunner til å ta abort som mindre legitime, undergraver vi samtidig den avgjørende retten til selvbestemt abort.

Se hele Doonesbury Abortion Cartoon her. Tegneserien ble forbudt i USA.

De vikigste kvinnepolitiske sakene


I går vedtok landsstyret i Rødt at undertegnede skal være kvinnepolitisk leder for partiet Rødt. Det er til enhver tid Kvinneutvalget i Rødt som vedtar viktige uttalelser eller saker, men jeg presenterer likevel herved hvilke saker som blir viktige for meg å jobbe med fremover.

  • Kampen for nasjonalt sedelighetspoliti
  • Kampen for flere døgnåpne voldtektsmottak i Norge
  • Kampen mot nedleggelse av krisesentre i kommunene
  • Kampen mot diskriminering av kvinner ute i arbeidslivet
  • Kampen for fortsatt fri abort
  • Kampen mot vold mot kvinner
  • Kampen for tidlig ultralyd
  • Kampen mot sosial dumping i kvinnedominerte yrker
  • Kampen for lik lønn for likt arbeid
  • Kampen mot strippeklubber, og spesielt de som bryter norsk Arbeidsmiljølov
  • Kampen mot trafficking og kampen for hjelp til trafficking-ofre
  • Kampen mot voldtekt

I forhold til det siste kulepunktet, skjer det allerede en god del. Undertegnede og Åshild Austegard tok initiativ til en plakataksjon mot voldtekt den 20. august i Bergen, og den ble meget vellykket. Vi fikk bare positive tilbakemeldinger da vi aksjonerte, og både P4 og Bergensavisen ga aksjonen pressedekning. Det sier vi oss meget fornøyde med, og spesielt siden vi ikke sendte ut pressemelding på forhånd.

19. september blir det ny plakataksjon mot voldtekt, og denne gangen vil det skje både i Oslo og i Bergen. Informasjon får man i denne åpne gruppen på Facebook.

Plakataksjon mot voldtekt i Oslo og Bergen
Byer som Lillehammer og Larvik har også gitt beskjed om at de er med. Det er helt fritt for alle som har lyst til å klistre opp plakater i protest og sette i gang med mobilisering, plakater kan man laste ned og skrive ut fra denne siden. Det er flott om man informerer i den åpne gruppen som det er lagt ut lenke til ovenfor om man tenker å aksjonere i andre byer/tettsteder enn Bergen og Oslo.

Hensikten med plakataksjonen er å få i gang en bred, offentlig debatt – og deretter forhåpentligvis positive endringer. Det er på høy tid å gjøre noe med de store mørketallene, og lage politisk agenda.

Kvinnekamp i Norge og verden
Kvinnedominerte yrker preges av høy vikarbruk, sosial dumping og uverdige arbeidsforhold. EU-direktiv som krever at omsorg skal gå på anbud, må ta mye av skylden. Prisen er det underbetalte, overarbeidede ansatte og brukere som ikke blir ivaretatt godt nok som må betale.

Det ligger dessverre i kapitalistenes interesse å diskriminere kvinner i arbeidslivet, for på den måten får de stappet mye mer penger i sine egne lommer. Rødt er derfor riktig parti for de som er bevisste på dette faktum, og som ønsker å gjøre noe med det.

Forøvrig oppfordrer jeg folk til å melde seg på følgende konferanser, begge i Oslo:

Avslutningsvis kan jeg nevne at det også skal være en globaliseringskonferanse i Oslo mellom 1. til 4. november. Jeg har da foreslått at de bruker anledningen til å vise solidaritet med verdens undertrykte og diskriminerte kvinner.

Det er 44 år siden Yoko Ono sa “Woman is the nigger of the world”, og 42 år siden John Lennon satt musikk til ordene hennes. Sangen er fremdeles like aktuell.

MC-miljøet i Bergen markerer 22. juli


Oddmund Andersen (i sentrum på bildet) fra Legacy Vets tok i fjor initiativ til at MC-folk i Bergen markerte i medfølelse på grunn av terroren i Oslo og tragedien på Utøya som skjedde 22. juli 2011. Nå er MC-folket mellom de syv fjell atter klare for å hedre de omkomne, og det skjer lørdag 4. august.

Oddmund husker godt hvor opprørt han ble da han hørte om terroren:
- Uansett hva man mener om politikk og politikere, er det som skjedde 22. juli totalt uakseptabelt.
Ugjerningene er begått av en særdeles feig mann.

Foruten Legacy Vets, har en rekke av andre MC-klubber meldt at de kommer til å delta.

  • Man kan lese om og/eller melde seg på arrangementet her (Facebook).

Hvorfor man bør støtte både lærerne, bøndene og de andre


Denne måneden bør man ha gode grunner til å støtte både bønder, lærere, omsorgsarbeidere i helsesektoren og bussjåfører i deres kamp for å få høyere lønn. Det er på ingen måte riktig at noen som helst i vårt samfunn skal tjene mindre enn en gjennomsnittlig industriarbeider i årslønn.

I følge tall fra 2012 får man som nyutdannet grunnskolelærer eller adjunkt 361 400 kroner i året. Til sammenligning er en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 392.000 kroner. Bussjåførene har forhandlet seg frem til en avtale som vil gi dem en slik lønn innen 2013, men lærerne er ikke der enda. Det er heller ikke kvinnedominerte yrkesgrupper som syke- eller vernepleiere.

Ser man på vilkårene til landets bønder, så er det heller ikke lystige:

  • I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kroner per liter melk. I butikken kostet en liter 5,79 kroner.
  • I 2010 fikk bonden betalt 4,43 kroner per liter melk. I butikken kostet en liter 15,11 kroner.
  • I 1985 fikk bonden betalt 30,65 kroner per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 90,13 kroner per kilo.
  • I 2010 fikk bonden betalt 33,38 kroner per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 kroner per kilo.

Bøndene får stadig mindre igjen for varene som de produserer, mens matvarekjedene bare vokser seg rikere og rikere.

Nå ser en rekke ut til å mene at bøndene i Norge er oversubsidiert, og at en heller kan satse på import av billige matvarer fra utlandet. Om man bare tenker på kroner og øre, kan man sagtens gjøre det. Om man tenker litt lenger, så spiller det en rolle hvordan maten har blitt så billig. Industrilandbruk gir dårlig dyrevelferd, og i tillegg så betales gårsarbeidere i mange land utrolig dårlig om de lønnes i det hele tatt.

Den moralske forargelsen feilplassert
Andre påpeker indignert at de som streiker virker grådige, og spesielt hvis man sammenligner med alle de som er arbeidsledige på det europeiske kontinentet. De må leve fra hånd til munn fra dag til dag. Som om det er norske arbeidere sin skyld at krisen i EU-landene? Er man så lysten på å bruke sin moralske forargelse på noe, burde man heller vende den mot Den Europeiske Sentralbanken (ESB), Det Internasjonale Pengefondet og verdens børsbaroner. Finanseliten har ikke i noen av de kriserammede landene nølt med å gjemme unna store pengesummer i utlandet, og la deres landsmenn sitte tilbake og betale for deres enorme, økonomiske fadeser. For det er det det handler om. ESB og kreditorer på Wall Street vil ha gigantiske låneavdrag tilbakebetalt, og siden fiffen ikke ordner opp for seg, må folket betale i form av offentlige kutt og oppsigelser.

Vi burde støtte våres kamerater i deres kamp for å stille hvitsnippforbryterne med handelsutdannelse for retten om vi bryr oss, ikke skamme oss fordi vi har et forholdsvis anstendig arbeidsliv selv. Vi burde kanskje også insistere på at for eksempel Hellas sin gjeld blir slettet eller ihvertfall kraftig redusert. Det er ikke det greske folk som er skyld i kaoset.

Det alt sammen koker ned til er at samfunnet har et kvantum med goder som vi kan fordele mellom hver innbygger. Ser en på hvor mange penger som er til fordeling totalt, så er det enkelt å avdekke hvem som stikker av med mye mer enn de skal. Blant dem finner man verken vanlige bønder, lærere, omsorgsarbeidere eller bussjåfører.

Streikebølgen må forstås ut fra følgende punkt:

  • Vi nordmenn har aldri hatt et ønske om å være med i den kapitalistiske og imperialistiske unionen som EU er, ergo bør man heller ikke kreve at vi skal oppføre oss som undertrykte EU-borgere.
  • Vi nordmenn har i mange år sett verdien av å fordele godene jevnest mulig, ergo blir det feil å bare godta at forskjellen mellom rike og fattige bare øker.
  • Sist men ikke minst kan vi nordmenn om vi blir anstendig lønnet, bruke pengene våre på varer som gir nettopp arbeidsledige europere jobber.
    ________________________________________________________________________________
    FAKTA:
    - Det sittende byrådet i Bergen har sendt rundt et brev til kommunens rektorer og oppfordret dem til å benytte seg av private vikarbyrå. Dette er vikarbyrå som underbetaler sine ansatte, og dermed sparer kommunen penger.
    - Lærere på enkelte Oslo-skoler har opplevd å få halvert lønnen sin på grunn av kommunens bruk av vikarbyrå og nye ansettelsesvilkår. (Kilde: Utdanningsforbundet)

Skal folk som ikke har råd til å betale for private skoler være sikre på at deres barn blir undervist av dyktige lærere, må lærerne behandles bedre. Ellers flykter de til private bedrifter, og kun de som har mest fra før får benytte seg av den viktige utdannelsen de har tatt.

Klasseløse Klassekampen


Fra landsmøtet til Rødt 4. til 6. mai 2012. Foto: Brage Aronsen
Mellom 4. til 6. mai hadde både Høyre og Rødt landsmøte. Fulgte man med i Klassekampen den helgen, skulle man ikke trodd det. Høyre var det eneste partiet som ble omtalt, og det så til de grader.
________________________________________________________________________________

Fredagen var det Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen som med akkurat passelig indignert blikk. leverte beskjeden om at folk på høyresiden bør ligge unna 1. mai-toget. Dagen etter er det Erna som har fått hovedoppslag i «venstresidens dagsavis», og det konstateres at alt lykkes for Norges nye arbeidsparti.

Man kan begynne å lure på om det har rablet for redaksjonen i KK, for begge forsidene kan forlede avisleserne til å tro at det besteborgerlige partiet har tatt et oppgjør med seg selv og blitt mer arbeidervennlig. Slik er det jo ikke.

Både Bergen og Oslo styres av byråd hvor Høyre leder an. I begge byene øker forskjellene mellom fattige og rike, og forfallet i offentlige byggmasser hvor eksempelvis skolebarn eller eldre må tilbringe sine dager, er utstrakt. I Oslo øst lever hvert tredje barn under fattigdomsgrensen, samtidig er det solgt et tusentall kommunale leiligheter til private spekulanter på profittjakt. I Erna Solberg sin hjemby, ble korridorene fra garderoben inn til svømmehallen ved Holen skole brukt som innspillingssted i en skrekkscene i den siste Varg Veum-filmen.

Det er på ingen måte bare ovennevnte som er skrekkelig, det er også eldreomsorgen. Samtidig som man bruker underbetalt, utenlandsk arbeidskraft fra vikarbyrå i både Bergen og Oslo, må brukerne leve med pleiere som er både overarbeidet og i tidsnød. Alt skyldes kommunale kutt. Noe må man jo spare inn på når de rikeste skal slippe å betale eiendomsskatt.

Paradoksalt nok var både eldreomsorg og skole to av sakene Høyre fokuserte på da de gikk til kommunevalg i 2011, og likevel mener redaktøren i KK, Bjørgulv Braanen, at Høyre fortjener ros. Er det kan hende Torger Ødegaard (H) sin kamp for å begynne med karaktersetting allerede i barneskolen Braanen er imponert over, eller er det kanskje at Høyre vil gi 70 kroner dagen i trygd til de som ikke har jobb? Braanen har kanskje ikke tenkt gjennom at begge deler bare vil reprodusere klasseforskjellene, og dermed står i veien for drømmen om et klasseløst samfunn?

KK har over lang tid prioritert å ligne mer på avisene ellers i landet, og man ser fint lite til redasjonelle vågestykker basert på undersøkende og kritisk journalistikk. Muligens selger denne oppskriften flere aviser, men denne abonnenten takker ihvertfall for seg.

Anna Kathrine Eltvik

Bystyrepolitiker for Rødt i Bergen

Landsstyremedlem i Rødt

Europautredning uten troverdighet


Europautredningen la i januar frem NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU. Kapittel 16 handler om arbeidsliv, og flertallet av akademikerne i utvalget konkluderer med at deltakelsen i EUs indre marked har æren for oppsvinget i norsk økonomi. Dette er merkverdig.

I utredningens mandat heter det at utvalgets arbeid skal være forskningsbasert og ledes av forskere med høy faglig troverdighet. Har de kan hende ikke fått med seg at vi gjennom EØS-tilknytning har sluttet oss til et markedsliberalt system med mange fallgruver? Det er som om økende inntektsforskjeller, finansielle kriser, segmenterte arbeidsmarkeder og skyhøy arbeidsledighet har gått dem hus forbi.

Utvalgets flertall ser heller ikke ut til å la seg affisere av at arbeidstakerorganisasjoner har gitt uttrykk for sterk skepsis til både EU og EØS, men påstår at EØS-avtalen har bred støtte fra arbeidslivets parter. Faktum er at EU/EØS til stadighet kommer med direktiver og EU-dommer som er i strid med landsomfattende tariffavtaler. Selv ikke LO-kongressens vedtak i 2009 om utredningen av EØS-avtalen nevnes, og en slik lemfeldig og selektiv bruk av kilder gjør at man absolutt kan stille spørsmålstegn ved utvalgets status som forskningsbasert.

Påstandene om at EØS-avtalen har sørget for at norsk arbeidsliv i perioden 1994 og til i dag har utviklet seg positivt, er også betenkelig. Gode vilkår for norsk økonomi, sysselsetting og arbeidsinnvandring kan utvikles også med andre tilknytningsformer. Alle som har fulgt litt med, vet dessuten at EØS-tilknytningen har ført til at EU har styrt rettighetsutviklingen i Norge, mens selvstendig norsk reformarbeid stoppet opp rundt 1990 da Syse satt med makten.

Sist men ikke minst, påpeker Dag Seierstad at det ikke har gått like godt i de fleste EU-land som har deltatt i det indre markedet. Det at Norge har en bedre utvikling enn EU, har meget mulig mer å gjøre med særtrekk i vårt eget land enn allmenne trekk via deltakelse i det indre markedet. Oljerikdommen, konkurransefortrinn bygd på en del sterke næringsmiljøer og fortrinn knyttet til norsk arbeidslivsinstitusjoner har nok vært av særlig betydning.

Det ser utvilsomt ut som om mindretallet og Seierstad har best grep om virkeligheten, og derfor er det på sin plass å etterlyse den høye, faglige troverdigheten som utvalget skulle ha som rettesnor. Det er ikke dokumentert at EØS-avtalen er en hovedårsak til den gode utviklingen i norsk arbeidsliv og norsk økonomi siden 1994. Utvalget har dessuten underkommunisert EØS-avtalens betydelige utfordringer for norsk arbeidsliv og den norske modellen.

Anna Kathrine Eltvik
Styremedlem i Hordaland Nei til EU

Bør Rødt få ny leder?

OBS! Turid Thomassen har torsdag 19.04.12 trukket sitt kandidatur, og Bjørnar Moxnes blir dermed den eneste som stiller til ledervalg på landsmøtet til Rødt i begynnelsen av mai. Det som står nedenfor gjelder derfor ikke lenger.

Det er i Rødt delte meninger om Turid Thomassen gjør en god nok jobb som partileder, og det vil derfor bli avgjort på landsmøtet i begynnelsen av mai om hun skal fortsette eller gi roret over til Bjørnar Moxnes.

Før man tar en beslutning, er det gjerne greit å høre hva de to kandidatene til ledervervet står for. 26. april kommer begge kandidatene til Bergen for å debattere noen sentrale spørsmål knyttet til mulighetene for den revolusjonære venstresiden fremover. Hovedutfordringen de har fått lyder:

Hvordan bygge et revolusjonært parti i 2012?

Underspørsmål:

  • Hva skal til for at Rødt skal bli dobbelt så stort?
  • Hvor ligger mulighetene for et revolusjonært parti i dag?
  • Hva betyr en partileder for et partis vekst og utvikling?

Debatten foregår på Kafe Magdalena(Kong Oscars gate 5) torsdag 26. April kl. 19.00. Etter innledningene fra panelet vil det bli mulig å stille spørsmål og å komme med innlegg til debatten, men man er velkommen til å komme med kommentarer i kommentarfeltet her nedenfor også. Hvem tror du vil fungere best som partileder?