Viser arkivet for stikkord anders

Troll kan sprekke bak murer også

Terroristen Anders Behring Breivik har klaget på sine soningsforhold, og har fått sin rettsak. Antakelig fordi han vil ha en mer human behandling innenfor murene, har han prøvd å gi et bilde av seg selv som en mykere og klokere mann.

I Dagbladet kan man 18. februar lese innlegget «Brevet fra Breivik» av statsviter Ingeborg Kjos, hvor hun refererer til hva terroristen har skrevet til henne:

Breivik for fire år siden, og Breivik i dag. Ingen av gangene viser han ydmykhet eller snev av anger og skyldfølelse. Skjermdump fra VG.

«Hjertet mitt som eks-militant gråter for det barbariet jeg gjennomførte 22/7». Han skriver at han ikke lenger støtter manifestets oppfordring om bruk av vold.»

Videre kommer det frem at massemorderen kjemper for demokratisk fascisme uten bruk av vold.

Hadde det ikke vært fantastisk om dette hadde vært sant? Om vi kunne ta nasjonens uskyldighet tilbake ved å tilgi en mann som har innsett hvor grusom og nådeløs han var den 22. juli 2011? Å tilgi er når det kommer til stykket en befrielse for den som tilgir, ikke bare for den som mottar tilgivelsen. Det er vondt å bære på mye bitterhet og hat, akkurat som det er vondt å bære på mye skyld og skam.

Men så ankommer Breivik rettslokalene, og bare ved sin nonverbale fremtoning, så ser vi at ordene i brevet til Kjos bare er en bløff. Blottet for den ydmykhet som er nødvendig for at pårørerende og berørte i det hele tatt skal kunne klare å vurdere tanken om å tilgi, hever han høyre arm og gjør nazihilsen.

Han må vite hva og hvem folk flest assosierer denne hilsenen med. Hitler var aldri en høyreekstrem pasifist. Over 22 millioner soldater døde under andre verdenskrig, i tillegg ble en rekke sivile mennesker drept. Til sammen døde mellom 50 til 70 millioner mennesker. 6 millioner av dem var jøder. Mange av dem ble drept på like brutale måter som ofrene 22. juli. Det er som om Breivik spotter både dem og livene han selv tok. Skyld og skam er det ikke spor av.

Heldigvis kan likevel livene til berørte og pårørende gå videre. Man er ikke prisgitt Breviks (manglende) moralske resonneringsevner. Han er kun en mann med alvorlige personlighetsforstyrrelser, en løgner og en psykopat. Troll som ham sprekker når solen skinner på dem. Selv de som sitter bak lås og slå. Det må være godt nok for å kunne gå videre.

En apartheidbeklagelse på sin plass!

9. desember brøt det ut full krangel i Storinget mellom SV og FrP. Bård Vegar Solhjell (SV) oppfordret FrP til å ta et opp gjør med tidligere støtte til apartheidstyret i Sør-Afrika. Det fikk blant andre Kristian Norheim (FrP) til å se rødt. I riksmedia fikk han sagt at SV drev med «hitling» og prøvde å putte en Hitler-bart på partiet.

At tillitsvalgte i FrP raser, er ikke noe nytt. 21. januar i år truet partiet med å stanse statsstøtten til Antirasistisk Senter (ARS) om de kom til makten ved Stortingsvalget. ARS hadde i en rapport om høyreekstremisme skrevet en fotnote om at FrP på et tidlig tidspunkt da Anders Lange var partiformann, skal ha mottatt valgkampstøtte fra apartheidregimet i Sør-Afrika.

Apartheids “infogate”

Kilden for sin påstand hadde de i den sør-afrikanske Eschel Rhoodie som jobbet i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet. Han skrev i sin selvbiografi «The Real Information Scandal»:

“Vi finansierte Anders Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år (1973).”

Eschel Rhoodie (1933-1993) var politiker i Informasjonsdepartementet, PR-mann og spinndoktor. Han avslørte at Sør-Afrika ga penger til Anders Langes Parti.

«Anders Langes Avis» ble utgitt fra 1962 til 1974. Avisen var svært høyrevridd og forfektet et rasistisk budskap, noe som kom til syne gjennom standpunkter som «Ingen stemmerett til negre», «Stopp blandede ekteskap», «Hver nasjon en rase», «Ingen u-hjelp til de sorte». Avisen forfektet også en positiv holdning til apartheidregimet i Sør-Afrika og stemplet motstandere av systemet som «forædere av den hvite rase».

Slik kom Carl I. Hagen på Stortinget

Med pengestøtte fra apartheidregimet i Sør-Afrika gjorde Anders Langes parti (ALP) – forløperen til Frp – et brakvalg i 1973 og fikk fire plasser på Stortinget. En av disse apartheidsponsede plassene tilfalt tidligere Frp-formann Carl I. Hagen, ettersom Anders Lange døde i 1974.

Tatt ovenstående i betraktning, er det ikke rart i det hele tatt at Solhjell ber FrP om å komme med en apartheidbeklagelse. Det er mulig at de yngste i partiet er så historieløse at de ikke kjenner fortiden til sitt eget parti. Da burde de i tilfelle begynne å gjøre leksene.

Den tiden undertegnende var medlem i Rødt, forsvarte jeg aldri de ting som Stalin eller Pol Pot gjorde på sine dårligste dager. Det går nemlig fint an å ta et oppgjør med hva partiets forløpere villig har latt seg assosiere seg med, og ta avstand fra det.

Det er og håpe at folk som opptar plasser på både Stortinget og i regjeringskvartal evner å være like oppegående. Om ikke annet så i respekt for Nelson Mandela.