Viser arkivet for stikkord audun

Byrådet vil overta statlig barnevern


I en pressemelding datert 9. juni 2011, informerer Hilde Onarheim (oppe t.v.) om at Bergen kommune har søkt om å få overta det statlige barnevernet. Forsåvidt er det en helt grei tanke å desentralisere denne etaten, men likevel er det grunn til å slå alarm. Høyre har nemlig ingen betenkeligheter med å sett barnevernsbarn ut på anbud.

Før Lysbakken (nede t.v.) , barne-, likestillings og inkluderingsminister tar sin beslutning, bør han tenke seg godt om. I partiprogrammet til Høyre kan man lese følgende:

Høyre vil bruke konkurranse som et virkemiddel for å finne nye løsninger og løfte kvaliteten. Private har gjennom tidene på ulike måter gitt viktige bidrag til velferdssamfunnet, ikke minst innenfor helse, omsorg og barnehager.

Om det var slik at private aktører har gitt så mange viktige bidrag til velferdssamfunnet innenfor helse og omsorg, så hadde ovenstående ikke sett så dumt ut. Problemet er at virkeligheten ikke er slik. I dag er den rådende barnevernspolitikken i Norge at flest mulig barn og unge som har behov for barnevernets omsorg, skal få denne utenfor institusjon. Denne strategien er vedtatt av Stortinget. Å bruke billige, hjemmebaserte omsorgstilbud er i mange sammenhenger vel og bra, men man har et utall med eksempler på at disse sprekker. Når det skjer, må barna sendes på institusjon. Problemet er at man har hatt det travelt med å legge ned offentlige barnevernsintitusjoner de siste årene, og da må man ty til private aktører.

Lønnet under tariff
Private barnevernsaktører må levere anbud. Når en institusjon taper et anbud, må barna som bor der flytte. Beslutningbstakende politikere skylder på EØS-reglene, og sier at det er de som tvinger systemet til å ha anbudsrunder. Det eneste de har gjort i forhold til dette, er å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på saken.

Mens arbeidsgruppen nitidig ser på saken, er det flere insitusjoner som går konkurs. De klarer ikke å få tingene til å gå rundt med sine konkurransepriser. En annen lei konsekvens, er at ansatte blir lønnet under tariff.

De som er mest skadelidende om man ser alt under ett, er barnevernsbarna. De siste ti årene viser forskning at barnefattigdommen økt med hundre prosent i Norge, og ansatte i barnevernet har meldt at de merker presset. De får ikke hjulpet alle de som egentlig trenger det, og løper det meste av tiden rundt og slukker branner.

Tettheten mellom barnevernsbarn er størst i fattige bydeler. Fattige barn har lett for å bli fattige voksne også, og sånn blir den vonde sirkelen sluttet. En ny kurs i barnevernspolitikk er derfor tvingende nødvendig.

Man burde arbeide for:

  • å bygge flere offentlige barnevernsinsitusjoner
  • et høyere antall med mindre barnevernsinsitusjoner slik at man i høyere grad kan tilby tilpasset barnevernsomsorg for barn med forskjellige behov
  • å konsekvent skille rusungdom fra rusfrie ungdom på institusjoner
  • at de kommunale barnevernstjenestene alle skal få tydelige og felles retningslinjer, slik at barn som trenger hjelp ikke er prisgitt hvilken bydel eller bygd de bor i
  • styrking og utbygging av kommunale ungdomsklubber, og spesielt fordi dette vil komme barn fra familier med dårlige levekår til gode
  • å stanse privatiseringen av barnevernet
  • å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet
  • at det blir slutt på overbelegg og underbemanning på barnevernsinstitusjoner
  • at det avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere

Svikter barnevernsbarna totalt


Billedtekst: Her er ambulansen som hentet Ragnhild i Nordre Skogvei 31. juli i fjor.
___________________________________________________________________________
Da Ragnhild (15) døde under barnevernets omsorg, var det mange som mente at en måtte innføre drastiske tiltak. Paradoksalt er det da å oppleve at et flertall i Komite for helse og sosial onsdag 8. juni stemte mot et forslag som ville sikret ungdommer som Ragnhild mye bedre.

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 skulle behandles, og Rødt foreslo å legge til følgende punkt under arbeidsmål for Bergen kommune:

  • «Bruke de kanaler vi har til rådighet for å sikre at det statlige BUF-etat og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken fortest mulig følger opp løftet om å skille rusungdom fra rusfri ungdom på institusjoner.»

Forslaget fikk støtte fra SV og KrF, mens Ap, H og FrP utrolig nok stemte mot. For undertegnede som jobber i barnevernet er dette mye mer enn en politisk fanesak. Her handler det faktisk om å omstrukturere barnevernsinstitusjoner slik at de ikke lenger fungerer som utklekkingsanstalter for fremtidens rusmisbrukere. Det handler også om å ta bedre vare på unge mennesker i faresonen enn vi gjør i dag.

Mangler riktig verktøy
Det er som om Ap, H og FrP spytter både Ragnhild, de pårørende og oss som jobber i barnevernet midt i ansiktet. Gjentatte ganger har ansatte i barnevernet påpekt at organiseringen av barnevernet er mangelfull, og vi tenker faktisk alle på dem vi er ment å hjelpe når vi sier det. I den politiske verden stemmer man gjerne i blokker når det kommer til bystyresaker. Således er det kanskje ingen stor overraskelse at parti som H og FrP stemte mot et forslag som kom fra ytterste venstre. Det som man dog med rette kan stille et stort spørsmålstegn ved, er hvorfor i alle dager Arbeiderpartiet fant det for godt å være negativ. Var det fordi de ikke kom på forslaget selv?

Ved å skille rusfrie ungdom fra de som ruser seg på barnevernsinsitusjoner, er det ikke få liv man kunne reddet. Ap, Høyre og FrP har alle blod på hendene sine i dag. Det er å håpe at de tar til fornuft frem til saken skal behandles i bystyret.