Viser arkivet for stikkord dagbladet

Troll kan sprekke bak murer også

Terroristen Anders Behring Breivik har klaget på sine soningsforhold, og har fått sin rettsak. Antakelig fordi han vil ha en mer human behandling innenfor murene, har han prøvd å gi et bilde av seg selv som en mykere og klokere mann.

I Dagbladet kan man 18. februar lese innlegget «Brevet fra Breivik» av statsviter Ingeborg Kjos, hvor hun refererer til hva terroristen har skrevet til henne:

Breivik for fire år siden, og Breivik i dag. Ingen av gangene viser han ydmykhet eller snev av anger og skyldfølelse. Skjermdump fra VG.

«Hjertet mitt som eks-militant gråter for det barbariet jeg gjennomførte 22/7». Han skriver at han ikke lenger støtter manifestets oppfordring om bruk av vold.»

Videre kommer det frem at massemorderen kjemper for demokratisk fascisme uten bruk av vold.

Hadde det ikke vært fantastisk om dette hadde vært sant? Om vi kunne ta nasjonens uskyldighet tilbake ved å tilgi en mann som har innsett hvor grusom og nådeløs han var den 22. juli 2011? Å tilgi er når det kommer til stykket en befrielse for den som tilgir, ikke bare for den som mottar tilgivelsen. Det er vondt å bære på mye bitterhet og hat, akkurat som det er vondt å bære på mye skyld og skam.

Men så ankommer Breivik rettslokalene, og bare ved sin nonverbale fremtoning, så ser vi at ordene i brevet til Kjos bare er en bløff. Blottet for den ydmykhet som er nødvendig for at pårørerende og berørte i det hele tatt skal kunne klare å vurdere tanken om å tilgi, hever han høyre arm og gjør nazihilsen.

Han må vite hva og hvem folk flest assosierer denne hilsenen med. Hitler var aldri en høyreekstrem pasifist. Over 22 millioner soldater døde under andre verdenskrig, i tillegg ble en rekke sivile mennesker drept. Til sammen døde mellom 50 til 70 millioner mennesker. 6 millioner av dem var jøder. Mange av dem ble drept på like brutale måter som ofrene 22. juli. Det er som om Breivik spotter både dem og livene han selv tok. Skyld og skam er det ikke spor av.

Heldigvis kan likevel livene til berørte og pårørende gå videre. Man er ikke prisgitt Breviks (manglende) moralske resonneringsevner. Han er kun en mann med alvorlige personlighetsforstyrrelser, en løgner og en psykopat. Troll som ham sprekker når solen skinner på dem. Selv de som sitter bak lås og slå. Det må være godt nok for å kunne gå videre.

Misbruk av kunnskap i politiske diskusjoner

(Kommer på trykk i BA om noen dager.)

Det finnes reportasjer som understøtter teorien om at romfolk er late lykkesøkere som ikke gidder å gå på skole, og at det er derfor de tigger. Det finnes forskning som viser at romfolk er diskriminert i over tusen år, og ikke får jobb selv om de vil ha. Hva skal man tro på?

Som ansatt innenfor omsorgssektoren i snart 15 år, har jeg lært meg at hvert eneste menneske fortjener å bli sett på som et individ. Ikke en gruppe. Jeg misliker det derfor sterkt når folk baserer sin generaliserende fordømming på nasjonalitet, kultur, kjønn eller sosial rang. Vi er alle forskjellige, og vi har alle vidt forskjellige historier.

Kyniske og utakknemlige?
Turid Thesen fikk i 2012 stor oppmerksomhet da hun i Ranablad fortalte om kyniske romfolk som utnytter snillismen i Norge, og som tigger fordi de ser på Norge som en pengebrønn. Siden hun har drevet med hjelpearbeid i Romania i tyve år, var det mange som tenkte at hun måtte vite hva hun snakket om. Folk ble opprørt da hun fortalte at gavene som tiggerne fikk, bare lå og slengte i søppelet hjemme i Romania. Det ble for mange en opplest og vedtatt sannhet at alle tiggere fra dette landet, var kyniske, utakknemlige folk med lav moral.

Også Dagbladet skrev om hjelpearbeideren Thesen.(Skjermdump fra Dagbladet sine nettsider.)

Det ligger mye makt i måten man stiller spørsmål på. Slik det også gjør ved å unnlate å stille de riktige spørsmålene. Har disse menneskene som Thesen omtalte fått fortelle hver sin historie? Har de som barn fått muligheten i sitt oppvekstmiljø til å blomstre og utvikle sine beste sider? Eier de indre motivasjon til å drømme om et liv hvor man først får utdannelse, og deretter jobb og egen familie? Nei? Hvorfor ikke? Det blir for dumt om man konkluderer med at de er undermennesker. Da er man i realiteten med på å legitimere en diskriminering som har fått pågå i alt for lang tid.

La oss ta et fiktivt eksempel fra en annen verden. Birger på 19 år har fortalt at han bruker en del hasj og amfetamin. Hvis man møter Birger med moralistiske spørsmål, er det sannsynlighet for at han går rett i forsvar og bruker stoff som aldri før. Hvis man derimot evner å stille ham så åpne spørsmål at Birger begynner å undre seg over hvordan han kan få et bedre liv, så kan det tenkes at han finner indre motivasjon for å endre sitt livsmønster. Teknikken er hentet fra MI (Motiverende Intervju), og er utviklet av psykologene og professorene Miller og Rollnick.

Mye makt i språkbruk
Det er langt fra alle journalister og forskere som stiller åpne og undrende spørsmål når de leiter etter svar innenfor det som har med sosiale problemer å gjøre. Noen ganger er det faktisk ganske åpenbart at de bare er ute etter å få bekreftet en negativ oppfattelse de allerede eier. Slik forskning og journalistikk har ikke høy kvalitet. Det er flere enn undertegnende som bør fatte dette, for er det ikke slik at de som har mest makt i samfunnet bør være forsiktige med hvordan de bruker den?
Til slutt et annet fiktivt eksempel som tar utgangspunkt i en tenkt samtale mellom klient (K) og terapeut (T):

T: – Hvor ser du deg selv om fem år?
K: – Da røyker jeg masse hasj i Amsterdam, og skriver på en bok om rastafari.
T: – Så spennende at du er interessert i filosofi og religion. Kan du fortelle meg mer om det?

Det ligger i sannhet mye makt i hvordan man snakker med og om folk. Jeg skulle virkelig ønske at politikere flest kunne skrive seg dette bak øret under årets valgkamp.

Anna Kathrine Eltvik
(Medlem i SV)

Sexpress ikke bare morsomt

Har du hørt frasen som enkelte lirer av seg om at det er for lite sexpress på jobben? Jeg har ledd av den selv, men det er fordi det har blitt sagt i en viss og akseptabel kontekst. For dem som utsettes for sextrakassering, er det alt annet enn morsomt.

Dagbladet hadde fokus på sexpress mandag 27. mai.

Det var derfor med glede en kunne konstatere at Dagbladet 27. mai viet saken stor plass. Det hører jo ingen plass hjemme at hver fjerde ansatt i hotell- og servicebransjen har opplevd sexpress på jobben, eller at unge kvinner skal gå rundt å føle seg som fritt vilt.

Jeg har opplevd sånt selv også, og det var nettopp da jeg som ung kvinne jobbet i ovennevnte bransje. Menn som var like gamle som min far, stakk hendene på plasser de ikke hadde noe å gjøre. Om det bare hadde vært fulle gjester, så skulle det vært lettere å svelge. Slik var det ikke. Det var kolleger som hevet lønnslipp hos samme selskap som meg selv, men dessverre fikk aldri de som skulle hatt det beskjed. Jeg var ung og for usikker på meg selv.

Dagbladet formidler at det er unge kvinner som er mest utsatt. Det er da lett å anta at mer tilårskomne får gå i fred fordi de ikke lenger ser så bra ut. Det er feil. Det kan like gjerne handle om at man med årene blir mer bevisst på å sette grenser og si ifra. Dessverre er prisen ofte den samme som om man er ung og melder fra. Man blir ikke trodd.

Vil beholde jobben

Psykolog Frode Thuen påpeker i Dagbladet at mange kanskje vil strekke seg ekstra langt for å beholde jobben eller ikke falle i unåde hos sjefen. Samtidig kommer han med gode råd for både ansatte og ledere. For folk i leder- eller tillitsverv, er det ekstra viktig å trå forsiktig. Man skal slik Thuen ser det ikke flørte nedover i systemet.

Med jevne mellomrom leser man til tross for dette om politikere som skjemmer seg ut. Rune Øygard (Ap) er ikke den eneste. I 2011 gikk bystyrepolitiker Beate Helland (FrP) ut og kunngjorde i VG at partifelle og stortingrepresentant Henning Skumsvoll hadde utsatt henne for seksuelle overgrep. I likhet med jenten som Øygard er dømt for å ha forgrepet seg på, opplevde Helland at hennes egne vendte henne ryggen. Media florerer av slike historier.

La det likevel ikke være tvil. Samfunnet har behov for ansatte som gir beskjed når slikt skjer. Ta for eksempel etaten jeg selv jobber i, Bufetat. I følge Statistisk Sentralbyrå, opplever 11,6 prosent av helsearbeidere og 8,4 % av sosionomer/vernepleiere/barnevernspedagoger sexpress på jobben. Hvordan skulle det tatt seg ut om mennesker som er satt til å passe på sårbare og utsatte barn og ungdom ikke varslet om de opplevde grensesprengende, seksuell atferd på arbeidsplassen sin?

VG med endimensjonalt fokus på muslimer


Kikket man på nettutgaven av VG fredag 6. juli, ble man møtt med negative overskrifter rettet mot muslimer med slik tetthet at man kunne lure på om det var Norges største avis man kikket på eller nettsidene til lille og ekstreme SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge).

Den første overskriften får en gjerne til å tenke at det må være greit å lage en stor parkeringsplass av hele Iran. Den andre gjør gjerne at en rister på hodet av naive Norge. Den tredje får rett og slett de aller fleste til å sette morgenkaffen i halsen, og ihvertfall hvis man leser mer enn overskriften. Vi snakker om en kynisk muslimsk, narkotikaforbryter som ble tatt for å forsøke å innføre 61 kilo heroin, og så er han i harnisk fordi han må spise gris? De mest provoserte finner sannsynligvis grobunn for å innføre både simplere fengsel og dødsstraff.

VG topper det hele med å fortelle at terroristen som får trygd av Norge, att på til har skrytt av sin tid i terroristleir. Muslimer må i sannhet være satans ynglefrø, skamløse og like uforutsigbare som hyener i løpetid.

Med mindre man vet at såkalte idioter er rimelig jevnt fordelt på vår jordklode og klarer å se forbi de endimensjonale nyhetene til VG, vel og merke.

Ikke at Dagbladet alltid er så mye bedre, men for sammenligningens skyld er det verd å se på hvordan deres nettside ser ut samme dag. Kanskje spesielt fordi det var Dagbladet som var først ute med nyheten om trygdemottakende Al-Qaida mistenkt. Heldigvis klarer Dagbladets nettredaksjon å ha to tanker i hodet samtidig, og presenterer på like stor plass til en sak som forteller om hvor vanskelig det er å være mor til en som har konvertert til islam. «Vi opplever et hat mot sønnen vår» er overskriften, og hun forteller om både trusler og venner som forsvinner.

Aviser og redaktører i Norge har et stort ansvar hvilende på sine skuldre. De skal passe seg for å skape fordommer og hat, og de skal ihvertfall sørge for å presentere et variert nyhetsbilde hvor man som mottaker får med seg at det er flere sider av en sak. VG som har skrevet om raketten som Iran vil fyre av, oppfordres herved til også å lage en sak om hvor urettferdig palestinerne blir behandlet av Israel. VG har som Norges største nettavis ansvar for både konsensus og kollektiv intelligens. Forhåpentligvis er VG sitt ansvar bevisst.

Oppgjørets time


Siden 22. juli har flere personer snakket til meg i det offentlige rom fordi de ønsker å drøfte 22. juli. Når man er politiker, er slike henvendelser velkommen. Det som imidlertid ikke er like velkomment, er at stadig flere gir uttrykk for at de forstår terroristen Anders Behring Breivik.

Nå har nestformann i FrP, Per Sandberg, føyd seg inn i den rekken som man helst ikke vil stå i; rekken med mennesker som etter 22. juli har kommet med totalt uholdbare uttalelser. Han beklager i ettertid at han har beskyldt Ap for å så til de grader spille på offerrollen etter tidenes terroranslag på norsk jord.

Sandberg må gjerne si unnskyld, for med sin uttalelse avslørte han en helt grunnleggende mangel på respekt for andre menneskers sorg.

Siden 2009 har en blogger som kaller seg for Hildegunn forlystet mange som farter rundt på norske nettsteder i jakten på underholdende lesning. Damen presenterte seg som FrP’er med stor skepsis ovenfor innvandrere og sosialister/kommunister. Det pleide ikke å ta lang tid før lesere forsto at det bare var satire, og at Hildegunn ikke var en ekte FrP-blogger. Likevel var det noen som lot seg begeistre av hennes vanvittige uttalelser, og som lirte av seg fremmed- og kommunismehat som gikk selv Hildegunn en høy gang. Nedenfor kan man selv se hva “hun” skrev tre måneder før terrorangrepene i Oslo og på Utøya:

Saken har vært omtalt i Dagbladet, men før det kom så langt, la skaperne av bloggen ut denne beklagelsen:

Vi bak “Hildegunn” ønsker å kondolere til alle som er berørte av de grusomme hendelsene som har rammet Norge.
24. juli, 2011

På fredag var vi vitne til det mest grusomme angrep på barn og unge i moderne tid. Mange har mistet noen nær seg og våre tanker går først og fremst til de pårørende, AUF og Arbeiderpartiet.

De grusomme handlingene gjør ord meningsløse, vi håper at alle kan stå sammen i denne tunge tiden. Vi vil spesielt oppfordre alle til å ta vare på hverandre.

Massakren av barn og ungdom er en spesielt feig og grusom handling, og et angrep på noe av det flotteste vi har. Denne form for angrep og hatet som har ligget til grunn for angrepene bør bekjempes med rasjonell argumenter, mer demokrati og mer åpenhet.

Vi kan dessverre ikke unngå å legge merke til at meninger som de som “Hildegunn” står for kan ha vært med på å gi næring til hatet til personen som har utført disse handlingene.

Vi opprettet “Hildegunn” som en satirisk karakter for å rette fokus på de ekstreme meningene som i dag får fritt florere på Internett. Bloggen, twitter og kommentarer på andre arenaer er ment som satire. Vi ser likevel at selv satiren kan oppfattes som virkelighet av enkelte.

Vi ønsker derfor å gjøre det helt klart engang for alle at “Hildegunn” er satire og ikke et virkelig menneske eller våre virkelige meninger. “Hildegunn” var et forsøk på å vise hvor vill og ekstrem debatten på Internett har blitt. En kan i dag se at dette kan ha gitt næring til en enkeltpersons hat.

Vi oppfordrer alle fremover til å bekjempe den ekstremismen som kan ha gitt næring til et slikt hat som på fredag kostet så mange uskyldige barn, unge og voksne livet.

Kan man forvente en tilsvarende beklagelse fra FrP og Per Sandberg? Om den kommer eller ei, så er vi mange som nå synes at oppgjørets time har kommet. Vi vil ikke lenger leve i et Norge som fylles på med mer og mer fremmedhat og respektløshet. Det er nok nå.

Rødt kort ihvertfall


Billedtekst: Som vanlig er partiledelsen i FrP tyst. Det ser ut til å være deres strategi nummer en når noen i FrP eller FpU dummer seg ut.
___________________________________________________________________________
Om ikke Dagbladet hadde rett da de delte ut rasismekortet i Ali Farah-saken, så har de ihvertfall fri bane til å gi FpU-leder Christoffer Thomsen fra Bergen rødt kort. Å ønske sine meningsmotstandere døde, gjør man rett og slett ikke.

Politikere fra FpU og FrP har ropt høyt om ytringsfrihet når det kommer til trykkingen av Muhammedtegningene, og de har merkelig nok fått massiv støtte fra partiet som mer enn noen andre påstår at de jobber for nestekjærlighet; KrF. De snakker om snikislamisering og den muslimske fare. De venter bare på å bli mange nok, så tar de over Norge. Hva så om ambulansesjåføren ikke ville ta med seg en mørkhudet? Han representerer jo likevel bare en fiende.

Selv finner jeg det merkelig at fornærmelser av mennesker med en annen religionstilhørighet skal føre bedre ting med seg enn tilnærmingsforsøk og dialog.

Siv Jensen sa nylig at det er liten avstand mellom FrP og KrF, men hørte man noensinne om at Jesus slo folk i hodet med Bibelen om de ikke ville høre? Nei. Den gangen Jesus i følge Bibelen viste størst sinne, var da pengeglade mennesker hadde laget templene om til markedshaller. Da er det merkelig at såkalt kristne politikere velger å støtte det partiet som mer enn noen andre hyller de frie markedskrefter og det motsatte av nestekjærlighet.

Ambulansesjåføren sa på nyhetene i går at det viktigste for ham var å ikke ha rasiststempelet på seg. Så er det heller ikke han som er diskutert her. Christoffer Thomsen bør faktisk ikke bare unnskylde sitt utspill ovenfor Marie Simonsen, men også ovenfor Erik Schjenken. Farah har tilgitt sjåføren, og saken kunne fått en ryddig og konstruktiv avslutning. Takket være Thomsen, så får den kanskje ikke det.