Viser arkivet for stikkord kvinnepolitikk

Myteknusing i forhold til feminisme


Det er 44 år siden Yoko Ono sa «Woman is the nigger of the world», og 42 år siden John Lennon satt musikk til ordene hennes. Sangen er dessverre like aktuell, ingen bør innbille seg noe annet.

Tradisjonelt sier gjerne de som synes at kvinnekamp har gått ut på dato, at vi har fått likestilling. De påstår også at kvinner har like rettigheter som menn, og at de som fremdeles er feminister i hovedsak er stygge damer som ikke har draget på menn. Påstanden er altså at en del kvinner går til kamp mot urettferdighet fordi de er bitre og ikke får sex. Til tross for absurditeten i denne forestillingen, er det på sin plass å gi et tilsvar.

Myteknusing
Allerede i 2007 kunne man lese i magasinet «Sex Roles», at det var foretatt en stor undersøkelse i USA. Den avslørte at de som er sammen med feminister har best sex. Undersøkelsen klargjorde i tillegg at menn fant feminister både tiltrekkende og morsom å være med. Det kan derfor konstateres at det er en del tåpelige myter ute og går, og de er det viktig å rydde av veien.

Det er nemlig slik at når man kunngjør at man er opptatt av kvinners rettigheter, ofte blir møtt med usakligheter og svada. Det er ødeleggende for saken. For enhver feminist er det viktigere å bruke tiden på å finne gode løsninger fremfor å krangle om tøv. For enhver feminist er det viktigere at kvinner i verden slutter å diskrimineres eller undertrykkes, enn å bruke tid på å forklare at også feminister kan sette pris på god sex eller like å flørte med det motsatte kjønn.

Grov, seksuell sjikane
Da undertegnede i 2011 tok initiativ til fakkeltog mot voldtekt i Bergen, var det en som mente det var rart at en så stygg kvinne gjorde dette. Det kunne da ikke være fare for at undertegnede noensinne ville bli utsatt for sexovergrep. Dette er ikke en enkeltstående episode. 13. januar fortalte NRK at kvinnelige stortingpolitikere mottar grov, seksuell sjikane – i kraft av at de er født som kvinner. Slik kan vi ikke ha det.

Dette er på ingen måte et forsøk på å gjøre kvinner til en egen offer- og underklasse. Tvertimot. Kvinner er i likhet med menn både sterke og handlekraftige når forholdene ligger til rette for det. Dette er bare en bønn om å ta kvinner på like stort alvor som menn, og å slutte å behandle oss dårlig bare fordi vi tilfeldigvis er født med to X-kromosomer. Først når det skjer, kan vi til fulle vise hva vi er gode for.

De vikigste kvinnepolitiske sakene


I går vedtok landsstyret i Rødt at undertegnede skal være kvinnepolitisk leder for partiet Rødt. Det er til enhver tid Kvinneutvalget i Rødt som vedtar viktige uttalelser eller saker, men jeg presenterer likevel herved hvilke saker som blir viktige for meg å jobbe med fremover.

  • Kampen for nasjonalt sedelighetspoliti
  • Kampen for flere døgnåpne voldtektsmottak i Norge
  • Kampen mot nedleggelse av krisesentre i kommunene
  • Kampen mot diskriminering av kvinner ute i arbeidslivet
  • Kampen for fortsatt fri abort
  • Kampen mot vold mot kvinner
  • Kampen for tidlig ultralyd
  • Kampen mot sosial dumping i kvinnedominerte yrker
  • Kampen for lik lønn for likt arbeid
  • Kampen mot strippeklubber, og spesielt de som bryter norsk Arbeidsmiljølov
  • Kampen mot trafficking og kampen for hjelp til trafficking-ofre
  • Kampen mot voldtekt

I forhold til det siste kulepunktet, skjer det allerede en god del. Undertegnede og Åshild Austegard tok initiativ til en plakataksjon mot voldtekt den 20. august i Bergen, og den ble meget vellykket. Vi fikk bare positive tilbakemeldinger da vi aksjonerte, og både P4 og Bergensavisen ga aksjonen pressedekning. Det sier vi oss meget fornøyde med, og spesielt siden vi ikke sendte ut pressemelding på forhånd.

19. september blir det ny plakataksjon mot voldtekt, og denne gangen vil det skje både i Oslo og i Bergen. Informasjon får man i denne åpne gruppen på Facebook.

Plakataksjon mot voldtekt i Oslo og Bergen
Byer som Lillehammer og Larvik har også gitt beskjed om at de er med. Det er helt fritt for alle som har lyst til å klistre opp plakater i protest og sette i gang med mobilisering, plakater kan man laste ned og skrive ut fra denne siden. Det er flott om man informerer i den åpne gruppen som det er lagt ut lenke til ovenfor om man tenker å aksjonere i andre byer/tettsteder enn Bergen og Oslo.

Hensikten med plakataksjonen er å få i gang en bred, offentlig debatt – og deretter forhåpentligvis positive endringer. Det er på høy tid å gjøre noe med de store mørketallene, og lage politisk agenda.

Kvinnekamp i Norge og verden
Kvinnedominerte yrker preges av høy vikarbruk, sosial dumping og uverdige arbeidsforhold. EU-direktiv som krever at omsorg skal gå på anbud, må ta mye av skylden. Prisen er det underbetalte, overarbeidede ansatte og brukere som ikke blir ivaretatt godt nok som må betale.

Det ligger dessverre i kapitalistenes interesse å diskriminere kvinner i arbeidslivet, for på den måten får de stappet mye mer penger i sine egne lommer. Rødt er derfor riktig parti for de som er bevisste på dette faktum, og som ønsker å gjøre noe med det.

Forøvrig oppfordrer jeg folk til å melde seg på følgende konferanser, begge i Oslo:

Avslutningsvis kan jeg nevne at det også skal være en globaliseringskonferanse i Oslo mellom 1. til 4. november. Jeg har da foreslått at de bruker anledningen til å vise solidaritet med verdens undertrykte og diskriminerte kvinner.

Det er 44 år siden Yoko Ono sa “Woman is the nigger of the world”, og 42 år siden John Lennon satt musikk til ordene hennes. Sangen er fremdeles like aktuell.

Dårlig analyse av Nabintu Herland


Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland synes at vestlendinger i altfor stor grad lar seg styre av eliten i Oslo. Hun påpeker videre at vi er altfor stille og kristen-ydmyk.

Det stopper ikke der, hun skrev blant annet dette om kvinner på Vestlandet i BA søndag 15. mai:

  • «Her eksiterer ikke sutrete kvinnfolk som stadig vil ha sykemelding fra jobben. De kvinnene som er her, er hardtarbeidende og selvoppofrende.»

Det er et par ting som gjør at det skurrer voldsomt, ihvertfall i undertegnede sine ører. Samme damen sa nemlig til Dagbladet i 2009:

  • «Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier. Jeg forstår godt at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat.»

Utenlandske koner
Hadde Hanne sine teorier og samfunnsanalyser vært riktige, så ville ikke menn på Vestlandet giftet seg med kvinner fra Thailand. Det gjør de, og ikke rent få heller. Hva er det da kvinnene på Vestlandet gjør feil Hanne? Det er kanskje ikke nok å være hardtarbeidende og selvoppofrende, men en burde melde seg på både strippe- og matlagingskurs også?

Undertegnede er like lite glad i sentralisering som Hanne gir uttrykk for, men der stopper også enigheten. Mens hun påstår at sentraliseringen er et resultat av sosialisme i sin verste form, så vet vi som kjenner norsk og internasjonal politikk litt bedre.

Det feier en blå vind over Europa og Norge, og disse kreftene er ikke interessert i folkestyre og mer makt til de ulike landsdelene. Disse kreftene er interessert i å legge ting mest mulig til rette for store, mulitinasjonale selskap. Gjennom arbeiderfiendtlige EU-direktiver, gjør man det enkelt for imperialistiske og kapitalistiske bedrifter å grebbe til seg så mulig profitt som mulig.

Arbeiderpartiet har som andre partier fløyer. Det ser man tydelig i eksempelvis Odda, hvor Ap velger å samarbeide med FrP og Høyre fremfor Rødt – og det til tross for at Rødt og Ap der har et solid flertall alene. De kreftene i Ap som ikke har noe i mot å samarbeide med blå parti, ser da selvsagt ikke noe galt i hverken vikardirektiv eller privatisering. Hanne Nabintu Herland roter derfor virkelig når hun sier at det er sosialismen som må ta skylden for at tingene har blitt som de har.

Hun må lære seg å skille mellom ekte sosialister og karrierepolitikere som seiler under falske flagg.

Hvis hun ikke klarer det, så kan hun selv kanskje lære noe av sine medsøstre i vest som har karakteriserer på visse måter. Det er nemlig fullstendig misvisende og historieløst å påstå at sann sosialisme ikke er folkevennlig. Går hun ut med slikt tøv, så kan hun like godt tie stille.

Landet som Gud må ha glemt


Det er valg i Afghanistan i september, og man kan med glede lese at rekordmange kvinner stiller til valg. Det som derimot ikke er gledelig i det hele tatt, er at de alle lever svært farlig.

Fem stykker som drev valgkamp for kvinnelige politikeren Fawzia Gilani, ble nylig funnet drept i den vestlige provinen Herat. Det hersket tvil om hvem som sto bak, men Taliban har ivrig erklært at de har tatt fem andre til fange. Taliban er ikke akkurat kjent for å ha et moderne kvinnesyn.

Ufred og anarki
Når slikt skjer, så er det lett å bli blant dem som ønsker at NATO fortsatt må være i Afghanistan. Med mindre man husker på at kvinnene i Afghanistan rapporterer at de aldri har hatt det verre enn etter at NATO gikk inn i landet. Det har aldri vært mer ufred der, og slikt får dessverre konsekvenser for langt flere enn de som har våpen i sin hånd. At de allierte i tillegg støtter en marionette av en korrupt statsleder, gjør heller ikke tingene bedre.


Billedtekst: Hamid og Ahmed Karzai, brødrene som roter ting til i Afghanistan, og med Vesten sin velsignelse.

Landet hadde trengt en modig og visjonær president, men har fått tvilsomme Hamid Karzai som tidligere var ansatt i et amerikansk oljeselskap.

På ryktebørsen sier man at han har blitt avhengig av heroin, og vel mulig kan det være. Hans bror, Ahmed Karzai, er nemlig narkobaron. Det går sikkert ikke lang tid før man lager film av det, for på toppen av det hele, er Ahmed lønnet av CIA.

Dog er det som skjer på afghansk jord, mye mer enn godt materiale for filmmanus. Det utspiller seg så tragiske scener der hver eneste dag, at det virkelig er på høy tid det internasjonale samfunn våkner. Landet har de siste tredve årene blitt bombet tilbake til steinalderen, og befolkningen føler seg sviktet av alle. For dem er det bare bedrøvelig at vi i Vesten driver med pekeleken, for sannheten er at både amerikanere, sovjetere, talibanere og afghanske krigsherrer alle har tatt rotta på dem. Det er en illusjon av dimensjoner å innbille seg at man hjelper noen som helst, ved å støtte et regime som styres av Karzai. Man får faktisk bare blodige, skitne hender av det.

Når siviliasjonen må gi tapt for brutalitet og råskap, er det nesten uten unntak kvinner, barn og gamle det går mest ut over. Selv om Gud kan se ut til å ha glemt Afghanistan, så er det vel ikke nødvendig at verden gjør det også? Få de norske soldatene hjem, og la landet få litt tid til å lege sine sår. Med tid og stunder, kan kanskje ting gå seg til, og ihvertfall hvis landet får hjelp til å bygge opp sin infrastruktur igjen.