Viser arkivet for stikkord london

Drap alltid like ille?

At Lee Rigby på bestialsk vis 22. mai ble hakket i hjel av to muslimske menn i London, er forståelig nok dekket av pressen. Det som ikke er fullt så forståelig er hvorfor det grusomme drapet på Mohammed Saleem (75) som ble drept 1. mai i samme land, ikke får store overskrifter.

Mohammed Saleem ble drept i Birningham 1. mai. Poltiiet mener det er rasistisk motivert, og et hatdrap.

Han ble brutalt hugget ihjel med kniv på vei hjem fra en moské i Birmingham. Saleem som brukte gåstokk, men det forhindret ikke angriperne fra å stikke ham i ryggen tre ganger. Stikkene var så voldsomme at de gikk rett gjennom kroppen hans og ut på forsiden. Politiet sier at drapet sannsynligvis er rasistisk motivert.

Drapene på Rigsby og Saleem er ikke bare like fordi de begge er særdeles brutale. De er også like fordi de skjer ut fra en eller annen overordnet ideologisk, ekstrem overbevisning. Det er likevel ikke tvil om hva vestlig presse finner mest alarmerende.

Uvitenhet eller dårlig pressesetikk?

På sitt beste, skyldes dette uvitenhet. På sitt verste, betyr det at diverse mediahus i Europa ikke er etiske i sin praksis. I England fikk nemlig drapet på Saleem bred oppmerksomhet. Både BBC, The Mirror, Express, The Birningham Mail, The Guardian og flere andre mediainstitusjoner dekket saken. Hvorfor er det sa slik at det ute i Europa er slik at det bare informeres om drapet på Rigby?

Hensikten med å stille dette spørsmålet, er ikke å være med på å skape mer polarisering enn vi har. Hensikten er å gi en problemstilling som fortjener å bli belyst.

24. mai kunngjorde datteren til den drepte Saleem, Shazia Khan, til BBC, at hun ikke var fornøyd med politiet. Hun og broren hadde blitt truet på det groveste av English Defence League før faren ble drept, og selv om de varslet myndighetene, ble det ikke tatt på alvor. En måned etter at faren døde, er hun i tvil om det er en prioritet for politiet i det hele tatt å oppklare ugjerningen. Til sammenligning, nøler ikke de britiske myndigheter med å snu opp ned på hele London etter drapet på Rigby.

Skal man gjøre noe med sånne feige og groteske handlinger som Rigby og Saleem ble utsatt for, må man ta hatet som finnes i alle ekstreme miljø på like stort alvor. Hvis ikke er man like langt. Eller kan hende lærte man ikke noe av 22. juli likevel?

Minst innvandring gir mest vold


BILLEDTEKST: Tallinn er den byen i Europa hvor det skjer flest drap. Der er den fremmedkulturelle innvandringen meget lav, men andelen av fattige er høy. (Foto: Wikimedia Commons)
______________________________________________________________________________
NRK sine nettsider, kan man under overskriften Innvandringsmytene – overdrivelser eller harde fakta finne meget interessante opplysninger. De som mener at integreringen har vært mislykket, vil for eksempel kunne lese at 87 % av dem som hadde plikt og rett til norskopplæring, hadde gjort dette innen tre år i januar 2013. Man må imidlertid lese britiske The Guardian for å finne ut at innvandring som fenomen ikke gir mer kriminalitet.

I en undersøkelse foretatt av United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC), kommer det nemlig frem at det er i land og byer i Europa med minst innvandring det er høyest drapsrate. Tallinn, Minsk og Chishinau, har alle størst innvandring fra sine naboland, mens de som er såkalt fremmedkulturelle i disse landene, utgjør en forsvinnende liten andel.

I Vest-Europa, ligger Amsterdam dårligst an. I 2005 var 80,9 % av befolkningen etniske nederlandsk, 2,4 % indonesisk, 2,4 % tysk, 2,2 % tyrkisk, 2 % fra Surinami (tidligere nederlandsk), 1,9 % marokkanske, 0,8 % fra De Nederlandske Antiller. Man snakker altså ikke om en voldsom andel ikke-vestlig innvandring.

Det kan man gjøre om man snakker om London. Dette er en by hvor det snakkes over 300 forskjellige språk, og bare 44,9 % av befolkningen er etnisk briter. Drapsraten der er på 1,6 pr 100 000 innbyggere, mens den til sammenligning er 4,4 i Amsterdam og 7,3 i Tallinn.

Izra Zariat sier følgende i sitt intervju med NRK hvor man tar for seg innvandringsmytene:

«Ifølge innvandringsstatistikken er jeg også en innvandrer, selv om jeg er vokst opp blant Norges fjell og daler. Selv om jeg har gått på norsk skole, har norske venner og prater norsk som nesten mitt morsmål, allikevel er jeg fortsatt innvandrer. Når blir jeg norsk? I Pakistan er jeg utlending fordi jeg oppfører meg og gestikulerer på norsk vis, i Norge er jeg utlending fordi jeg ser sånn ut, men bare til jeg åpner kjeften og motbeviser det med å prate flytende bokmål…

…Selv om jeg er norsk, gir det en liten knekk i identiteten min når jeg får høre at innvandrere er til bry, da særlig de som er en sterk ressurs for landet også er en byrde»

Izra, det er ikke du som skal beklage. Det er det alle politikere, mediafolk og rikssynsere som har spredd falsk informasjon som skal gjøre. Tallenes tale er nemlig klar; vi kan begynne å feie for egen dør før vi peker på andre.