Viser arkivet for stikkord maria

Gir de papirløse håp


Selvsagt er man glad for at Maria Amelie ble løslatt, men hva de papirløse flyktningene som blir sendt tilbake til verre sted, og som ikke får noen mediaoppmerksomhet?

I europeisk sammenheng skiller Norge seg ut, og ikke på en positiv måte. Vi har den strengeste tilnærmingen ovenfor de papirløse, og da man fengslet Maria Amelie, sendte man et kraftig signal. Det er ikke lenger bare FrP som frir til fremmedhatere, nå gjør også regjeringen det.

Intern strid
Media melder dog om intern strid i regjeringen. Anne Holt går ut i VG og slakter sitt eget parti, og SV jobber på spreng for å myke opp asylpolitikken. Får SV som partiet vil, får Maria Amelie snart bo i Norge for godt.

Vi må samtidig huske på at dette ikke handler bare om henne. Selv om hun er lett å elske med sine talenter og sin ungdommelige sjarm, så er det ikke riktig å gjøre forskjell på folk. Det er mange barn som til stadighet sendes ut av landet, og de har enda mer usikre fremtidsutsikter enn Maria Amelie.

Vi er i ferd med å skape en papirløs underklasse, som på ubestemt tid må leve i en rettighetsløs tilværelse. Fengsling og utkastelse løser ingenting, men fører bare til at de papirløse blir enda flinkere til å leve i skjul. Regjeringen bør utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.

Ifølge Soria Moria II skulle Norge ha en ledende rolle på barns rettigheter internasjonalt. Hvis regjeringen innbiller seg at de kan høste internasjonal anerkjennelse ved å bryte internasjonale konvensjoner, så har den misforstått totalt. La ikke bare Maria Amelie få bli, men ordne også opp i lovverket slik at også andre papirløse barneflyktninger får bli.

Maria Amelie skal ikke forskjellsbehandles fordi hun har tatt utdannelse, eller skrevet en bok. Loven skal og bør være lik for alle.

Fremmedfryktens brutale konsekvenser


Jeg er en av de snart 70 000 som på Facebook har meldt seg inn i gruppen Sett Maria Amelie fri. Vi snakker om en person som knyttet seg til Norge mens hun var barn, og det var ikke hennes valg å komme hit. Hennes situasjon er på ingen måte unik.

Faktisk har Stoltenberg helt rett i sine uttalelser til VG når han påpeker at mange barn har blitt vurdert i lys av sine foreldre. Senest forrige helg ble et stort antall mennesker transportert tilbake til Irak, og mange av dem var barnefamilier. Der Stoltenberg begynner å rote, er når han sier at det er rettferdig. Hensynet til at Maria Amelie har slått røtter og fått seg en norsk samboer er ihvertfall borte. Den unge kvinnen som i fjor ble “Årets nordmann” får en tupp bak, og det før gratulasjonskortet fra justisministeren har rukket å havne i renholdverkets papirresirkulering.

Men det er ikke bare utvisningen av Maria Amelie som stinker. Hva med alle de andre papirløse barna som lever i Norge? Og hvor mange som er med i gruppen på Facebook nå hadde vært medlem om det eksempelvis var en ressurssvak afghaner det var snakk om? Noen mennesker er lettere å elske enn andre, det er ikke derimot sagt at det er riktig å skille mellom folk.

Ifølge Soria Moria II skulle Norge ha en ledende rolle på barns rettigheter internasjonalt. Likevel har Regjeringen, ved utenriksminister Jonas Gahr Støre, uttalt at Norge har grunnleggende betenkeligheter ved å støtte klageordningen. Begrunnelsen er blant annet at den vil kunne innsnevre det demokratiske handlingsrommet i Norge.

Årsaken til utenriksministerens innvendinger er enkel å forstå. I fjor gjorde Utlendingsdirektoratet det klart at det skulle bli enklere å avslå asylsøknader fra enslige asylsøkere under 18 år, og da passer det selvsagt ikke at barn gjennom internasjonal lovgivning har rett til å klage.

Sånn sett er Maria Amelie til tross for sin prekære situasjon heldigere enn de fleste asylsøkere. Det vi ser i dag og som vi har sett i en rekke andre asylsaker i det siste, er et resultat av at regjeringen er på stemmejakt. De vil ha stemmene til de nordmenn som ikke liker utlendinger, og i prosessen har de glemt forskjellen på rett og galt. Skal vi unngå nye Maria Amelie-saker, må rett og slett lovverket endres. Og så må vi spørre oss selv hvor langt vi som nasjon skal la oss styre av fremmedfrykten og dens brutale konsekvenser. Selv fattige Hellas er mer humane enn oss, men så snakker vi tross alt om sivilisasjonens vugge.