Viser arkivet for stikkord martin

Hvem er de virkelighetsfjerne?


Har man hatt noen år i praksis som sosialistisk debattant på nettet, lærer man godt hva meningsmotstanderne tenker om en. Feig, hjernevasket, virkelighetsfjern og ord som verre er serveres gjerne, og spesielt om man er med i diskurser som omhandler muslimer.

Vi har tydeligvis ikke forstått hvor tilbakestående, kvinnediskriminerende og farlige de er. Fremfor å våge og mene noe om disse umenneskenens kultur og oppførsel, opptrer vi som nyttige idioter. Dette vinner selvsagt muslimene på, og alt mens vi på venstresiden ikke forstår noe som helst. Vi er rett og slett dumme. Eller er vi det?

Er det virkelig slik at vi ikke ser hvor dårlig kvinner i flere muslimske land blir behandlet? Våger vi ikke å mene noe om damer som blir steinet ihjel eller behandlet verre en dyr av menn som skjuler seg bak sin misforståtte form for religion?

Feil! Vi ser helt utmerket godt, og det er da også derfor vi roper når visse personer på høyresiden tar til ordet for å avskaffe kvinnedagen. Til tross for at det finnes mange ålreite, muslimske menn med velutviklet og fri rettferdighetssans, blir for eksempel tusenvis av jenter fremdeles brukt av deres ikke fullt så rettferdige trosfeller i en rå sexindustri. At muslimske kvinner blir steinet på avskylig vis av grunner som ikke hører noen plasser hjemme, vet vi også utmerket godt.

Bomber og granater
Det bør likevel respekteres at vi tror på fredelige forhandlinger og dialog. Høyresiden, Ap og til dels SV ser det ikke på samme måten. De vil bruke en overtalelseskunst som innbefatter bomber og granater. Problemet er at de samme bombene og granatene treffer kvinner og barn også – dem som en i utgangspunktet sier at en er ute etter å hjelpe. Faktum er i følge FN at det i 2011 døde 1756 afghanske barn på grunn av krigen i Afghanistan, og de fleste ble drept av allierte.

Det er ikke uten grunn at alle regjeringer i Norge siden 2001 har ønsket å legge lokk på all offentlig debatt om hvor mange sivile afghanere som er drept.

Tidligere forsvarsminister Grete Faremo nektet ihvertfall konsekvent å snakke om hvor store tap de norske styrkene har påført sin fiende i Afghanistan. Da hun ble intervjuet av Søndagsavisa 9. januar 2011, sa hun bare at det var gode grunner til å holde tett. Kristin Krohn Devold (H), Anne-Grete Strøm Erichsen (Ap) eller Espen Barth Eide (Ap) representerte eller representerer ingen av dem større åpenhet enn henne, og det forteller sitt. Den måte å drive politikk på, har gjort det lettere for dem alle å servere løgner om at vi kriger i likestillingens og frihetens navn.

Høyre og Ap forteller skrøner
Mens både Høyre og Ap har det travelt med å blende flertallet av det norske folk med sine skrøner, tjener våpenprodusenter som Kongsberg Gruppen, Nammo og Lockheed Martin gigantiske pengesummer. Som om noen av disse ble dannet for å skape fred og likestilling mellom kjønnene i verden. Hvem er det som er virkelighetsfjerne om de innbiller seg dette? Som andre kapitalistiske bedrifter, er de ute etter å selge flest mulig varer og øke sin kapital. Det klarer de best om folk kriger.

Selvsagt handler også beholdning av våpen til en viss grad om å skremme potensielle fiender fra å angripe. Det fatter selv en fredsaktivist, men det er ikke det som drøftes her. Spørsmålet er om man noensinne kan fremme utvikling og kvinners kår ved å ty til våpen og destruksjon. Tallenes tale i de land som rammes av krig, er ihvertfall klar. Det nytter aldri å bombe noen til demokrati. Man kommer mye lenger ved å strekke ut en hånd.

Kan man ikke redde hele verden sier du? Vel – du mangler kanskje både motet og visjonene som skal til for å se at det kan gå?

Få soldatene hjem!


Blair og Bush tegnet av Martin Schranks.
Norge deltar i krig, og det er på sin plass å spørre hvorfor. Har det noensinne vært vits i å ty til våpen? Det afghanske folk som ikke er begeistret for hverken sin korrupte president, Taliban eller de allierte, ville nok riste dementerende på sine hoder om de kunne.

I etterpåklokskapens navn og om man får sammenligne, må man kunne si at det var bra av Vietnam å gå til krig mot Kambodsja for å styrte den grusomme diktatoren Pol Pot. Mannen drepte hele 2 millioner mennesker av en nasjonalitet som talte 7-8 millioner til sammen, det er like sinnsykt som om Stoltenberg skulle beordret hæren til å drepe 25 % av den norske befolkningen.

At Vietnam i det hele tatt tok affære, skyldtes at Pol Pot drev med etnisk rensning i enormt format, og likviderte vietnamesere systematisk og brutalt. Krigen ble avsluttet først i 1989, men da hadde Kambodsja og Røde Khmer kapitulert, og både kambodsjanere og vietnameserne følte seg atskillig tryggere.

En kan således trygt konkludere med at den kambodsjansk-vietnamesiske krigen førte med seg positive og viktige endringer for folket i begge landene. Det kan man ikke påstå om noen av krigene som de allierte i Vesten med USA i spissen har drevet med. Selv om også USA drev og bombet i Kambodsja, var det Vietnam som fikk slutt på forferdelighetene til Pol Pot.

I 1953 ble et kupp i Iran regissert av USA og Storbritannia fordi de ikke ville la landet nasjonalisere oljen sin, og Muhammed Reza Sjah Pahlavi ble innsatt som sjahen av Iran. Sjahens diktatur provoserte som vi alle vet frem revolusjonen som kom i 1979. Dessverre slapp folket etterpå til et prestestyre som i stor grad har vist seg å være både kvinnefiendtlige, trangsynte og farlig fundamentalistiske.

I 1954 regisserte CIA et kupp i Guatemala som førte til et militærdiktatur som varte i 40 år. I 1965 Ble kuppet mot president Sukarno i Indonesia støttet. General Suharto ble innsatt, og han drepte på bestialsk vis hele en million kommunister. I 1963 støttet USA kuppet mot den irakiske og Sovjet-vennlige diktatoren Kassem, og i 1980 fikk diktatoren Saddam Hussein støtte i krigen mot Iran. Vi vet alle hvordan det gikk senere.

Vietnamkrigen (1955-1975) er i dag en flau og dyr skamplett, noe som en bråtevis med filmer fra Hollywood har prøvd å illustrere. Oliver Stone-filmen «Platoon» må nok sies å være en av de som har klart det best. Han klarte å vise det enkle og evigvarende faktum når det kommer til krig; det er bare tapere på begge sider.

Til tross for dette, har USA og deres allierte fortsatt ufortrødent, og innblanding i Zaire/Kongo, Bolivia, Uruguay, Chile, Øst-Timor, Angola, Honduras, Nicaragua, El Salvador, Mist-Østen, Colombia, Mexico og ikke minst Sør-Afrika, har fått katastrofale og fatale følger for utallige av mennesker verden over.

2001 er året Afghanistan ble invadert, og elleve år etter innfører president Karzai som er støttet av NATO en praksis som sier at kvinner ikke lenger skal ha lov til å bevege seg ute alene. Han serverer hele idiotien med å si at menn er fundamentale, og at kvinner er annenrangs. Nå er det på høy tid at folk både i Norge og verden våkner, og ser krigføringen som NATO og USA driver med for hva det er; inhumane operasjoner satt i stand av folk som er ute etter penger, naturressurser og makt. Få soldatene hjem!