Viser arkivet for stikkord onarheim

Helsebyrådet på ville veier


I BA kom det onsdag 15. august frem at sykehjemspasienter må vente i ukevis får de får tilsyn av lege. Vikarierende sykehjemsoverlege Kjellaug Enoksen gjør det klart at det slettens ikke bare er på Florida sykehjem man har problemer, det har vært en krevende sommer på alle sykehjemmene i vår by.

Tillitsvalgt for sykehjemslegene og lege ved Ladegården sykehjem, Bahareh Jouleh, bekrefter presset. Hun påpeker i tillegg den prekære mangelen på sykehjemsleger, og at flere legestillinger står ubesatt fordi ingen søker på dem.

Da er det temmelig merkverdig at helsebyråd Hilde Onarheim (H) skriver følgende i BA 17. august:

«13. mai uttaler jeg at Bergen allerede har høy legedekning, og sammenligner med Kostra-tallene fra andre byer.»

Tull å bruke Kostra-tall
Onarheim burde holde seg for god til å sammenligne med Kostra-tall fra andre byer, ettersom disse bare belyser dekningsgrad, prioriteringer og produktivitet. Kostra-tall sier ikke noe om kvalitet. Det er her kjernen til problemet ligger, og det har dessverre hverken det sittende byråd eller regjeringspartiet Ap forstått.

Begge disse partiene synes nemlig det er helt greit at helsesektoren benytter seg av divisjonskalkulasjon. Dette er helt i strid med elementær, bedriftsøkonomisk kunnskap. Divisjonskalkulasjon skal bare benyttes når det produseres et produkt eller flere produkter i en ensartet produksjonsprosess. Dette sier i hvert fall studierektor Aage Sending ved BI.

Ved å bruke ovennevnte form for kalkulasjon, tar man ikke hensyn til at brukerne i helsesektoren ikke er innbyrdes ensartet. Et stykk sykehjemspasient er redusert til en samlebåndsvare, og glemt er kunnskapen om at vi alle har forskjellige og individuelle behov – fra by til by og bydel til bydel.

Kraftig forverret helsetilstand og dødsfall
Som om ikke dette er nok, sier heller ikke legetettheten som Onarheim skryter av den hele sannheten. Hvor mange av dem er vikarer? Hvor mange av dem har fått god opplæring? Hvor mange av legestillingene er vakante? Prioriteres det å kurse dem som er ferske i jobben sin? Stiller man ikke disse viktige spørsmålene, inntreffer tragedier som dødsfall eller kraftig forverring av helsetilstand i pasientgruppen.

Foruroligende nok, ser det ut som om Høyre og FrP kommer til å få regjeringsmakt ved neste Stortingsvalg. I den sammenheng, er det ingen som bør innbille seg at landets eller Bergens eldreomsorg vil bli bedre. Erna og Siv sitt favorittmantra er privatisering. Deres løsning er altså å pøse på med mer av det som vi allerede har. Sånn sett viser meningsmålingene at flertallet av det norske folk dessverre står til stryk i logikk.

Sykehusreformen ble vedtatt av Ap med støtte fra FrP og Høyre i 2001/2002. Den gjorde det mulig å begynne med delprivatisering. Nå har samhandlingsreformen kommet, og meningen var visst at tingene skulle gli enda bedre enn før. Så skjer ikke.

Skottland tok sykehusene tilbake
Det må bli slutt på å bruke markedsøkonomiske prinsipp som rettesnor for livsviktige tjenester som dette. Har vi ikke råd til å sette faglige prinsipp høyere enn økonomiske? Det mener Rødt at vi har. Om man har vanskelig for å være enig, kan man se til privatiseringskåte Skottland, hjemlandet til Margareth Thatcher sin favorittøkonom Adam Smith. Kort tid etter det skotske parlamentet fikk overført styringen over NHS Scotland fra det britiske parlamentet i 1999, sluttet de å drive sykehus som butikk. Man økte bevilgningene kraftig, og gikk tilbake til full offentlig styring.

Det forventes fremdeles effektivitet og høy faglig kunnskap av de ansatte, men stoppeklokken og de kostbare kontroll-, dokumentasjons- og målingssystemene er borte. Resultatet er en mer produktiv helsesektor med mer fornøyde brukere. Slik burde vi få det i Norge også.

Byrådet vil overta statlig barnevern


I en pressemelding datert 9. juni 2011, informerer Hilde Onarheim (oppe t.v.) om at Bergen kommune har søkt om å få overta det statlige barnevernet. Forsåvidt er det en helt grei tanke å desentralisere denne etaten, men likevel er det grunn til å slå alarm. Høyre har nemlig ingen betenkeligheter med å sett barnevernsbarn ut på anbud.

Før Lysbakken (nede t.v.) , barne-, likestillings og inkluderingsminister tar sin beslutning, bør han tenke seg godt om. I partiprogrammet til Høyre kan man lese følgende:

Høyre vil bruke konkurranse som et virkemiddel for å finne nye løsninger og løfte kvaliteten. Private har gjennom tidene på ulike måter gitt viktige bidrag til velferdssamfunnet, ikke minst innenfor helse, omsorg og barnehager.

Om det var slik at private aktører har gitt så mange viktige bidrag til velferdssamfunnet innenfor helse og omsorg, så hadde ovenstående ikke sett så dumt ut. Problemet er at virkeligheten ikke er slik. I dag er den rådende barnevernspolitikken i Norge at flest mulig barn og unge som har behov for barnevernets omsorg, skal få denne utenfor institusjon. Denne strategien er vedtatt av Stortinget. Å bruke billige, hjemmebaserte omsorgstilbud er i mange sammenhenger vel og bra, men man har et utall med eksempler på at disse sprekker. Når det skjer, må barna sendes på institusjon. Problemet er at man har hatt det travelt med å legge ned offentlige barnevernsintitusjoner de siste årene, og da må man ty til private aktører.

Lønnet under tariff
Private barnevernsaktører må levere anbud. Når en institusjon taper et anbud, må barna som bor der flytte. Beslutningbstakende politikere skylder på EØS-reglene, og sier at det er de som tvinger systemet til å ha anbudsrunder. Det eneste de har gjort i forhold til dette, er å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på saken.

Mens arbeidsgruppen nitidig ser på saken, er det flere insitusjoner som går konkurs. De klarer ikke å få tingene til å gå rundt med sine konkurransepriser. En annen lei konsekvens, er at ansatte blir lønnet under tariff.

De som er mest skadelidende om man ser alt under ett, er barnevernsbarna. De siste ti årene viser forskning at barnefattigdommen økt med hundre prosent i Norge, og ansatte i barnevernet har meldt at de merker presset. De får ikke hjulpet alle de som egentlig trenger det, og løper det meste av tiden rundt og slukker branner.

Tettheten mellom barnevernsbarn er størst i fattige bydeler. Fattige barn har lett for å bli fattige voksne også, og sånn blir den vonde sirkelen sluttet. En ny kurs i barnevernspolitikk er derfor tvingende nødvendig.

Man burde arbeide for:

  • å bygge flere offentlige barnevernsinsitusjoner
  • et høyere antall med mindre barnevernsinsitusjoner slik at man i høyere grad kan tilby tilpasset barnevernsomsorg for barn med forskjellige behov
  • å konsekvent skille rusungdom fra rusfrie ungdom på institusjoner
  • at de kommunale barnevernstjenestene alle skal få tydelige og felles retningslinjer, slik at barn som trenger hjelp ikke er prisgitt hvilken bydel eller bygd de bor i
  • styrking og utbygging av kommunale ungdomsklubber, og spesielt fordi dette vil komme barn fra familier med dårlige levekår til gode
  • å stanse privatiseringen av barnevernet
  • å styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet
  • at det blir slutt på overbelegg og underbemanning på barnevernsinstitusjoner
  • at det avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere

Orange Helse A/S under lupen


NRK avdekket nylig at det Bergensbaserte selskapet Orange Helse A/S ikke betaler sykepleierne de ansetter tarifflønn. Man har faktisk lønnet sykepleierne så dårlig som 60 kroner timen. Det var derfor betimelig å stille byråd Hilde Onarheim et skriftlig spørsmål sist Komite for Helse og sosial hadde møte på rådhuset i Bergen:

Skriftlig spørsmål til byråd Onarheim om Orange Helse A/S fra Anna Kathrine Eltvik®:

Om forholdene for ansatte i Orange Helse A/S
Den eneste private leverandøren av hjemmesykepleie etter avtale med Bergen
kommune, er nå Orange Helse AS. Dette selskapet eies av Orange Group AS, som
igjen eies av Orange Desmet Invest Ltd, RL Invest Ltd, Brio Invest Ltd, Haukedalen
Invest Ltd og Vikas Gulaty. De eierne som framtrer som engelske Ltd, er
norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med adresser i Bergen. Denne
organisasjonsformen – at nordmenn registrerer et britisk Ltd med helt ned til ett pund
som aksjekapital for så å drive sin virksomhet i Norge, er en organisasjonsform som
etter hvert er blitt temmelig beryktet.

Orange Helse AS bruker i stor utstrekning sykepleiere fra de baltiske landene, og
selskapet driver kursvirksomhet i Litauen og Latvia for å klargjøre sykepleiere derfra
til arbeid i Norge. Dette er en driftsform som brukes av en del selskaper som leverer
arbeidskraft til helsesektoren i Norge. Det er en del eksempler fra firmaer som driver
på denne måten, på at deres ansatte blir trukket i sin lønn for ganske store beløp som
hevdes å være til dekning av boligutgifter her og til betaling for den tidligere
kursdeltakelsen i hjemlandet. På overflaten kan det da se ut som om de mottar en
timelønn som er vesentlig større enn den de faktisk mottar.

Det er også en del eksempler på at selskaper som driver på denne måten, får et ”tak”
på de ansatte slik at de ikke kan slutte før de har betalt tilbake det kursingen koster. I
slike tilfeller har de ansatte ikke tariffavtale. Ved kontroll vil slike selskaper da ofte oppgi
den offisielle timelønnen før disse trekkene er foretatt, slik at fasaden ser vesentlig bedre
ut enn virkeligheten.

Spørsmål:
Har Bergen kommune foretatt kontroller av en art som vil avdekke eventuelle
driftsforhold av den typen som er beskrevet her? Hvilke undersøkelser er i så fall
foretatt, og på hvilken måte har man gått fram for å få eventuelle bakenforliggende
forhold belyst, f.eks. eventuell betaling for kursdeltakelse i hjemlandet og eventuell
betaling for bolig her?

Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet slik:
Orange Helse har kontrakt med byrådsavdelingen om levering av hjemmesykepleie i
henhold til vedtak. Byrådsavdelingen har flere ganger vært i kontakt med Orange
Helse i forbindelse med avklaring av spørsmål knyttet til lønn, arbeidstid og pensjon.
Kontakten har vært i form av besøk, på telefon og ved e-post. Vi har fått tilgang på
gjeldende tariffavtale, sett lønnsslipper og fått utdypende svar på e-post.

Sykepleierne i Orange Helse har et lønnsnivå som ligger høyere enn den tariffavtale
NHO Service har inngått med Fagforbundet for privat sektor. Den turnusen de ansatte
arbeider etter, synes også å være innenfor de rammer som fremgår av
Arbeidsmiljøloven.

Når det gjelder pensjonsforholdene, så er ingen av sykepleierne
innmeldt i KLP. Dette har de avklart med NHO og KLP som hevder at vikarbyråene
ikke er å anse som helseforetak og dermed er unntatt fra kravet om at sykepleiere skal
være medlem av KLP. Vi stiller oss tvilende til denne forståelsen siden Orange helse
leverer helsetjenester til våre innbyggere i henhold til vedtak, og dermed i denne
sammenheng ikke kan sees på som et vikarbyrå. Vi har bedt Orange Helse avklare
dette forholdet på nytt.

Når det gjelder kostnader knyttet til norskopplæring og reise/overnatting i Bergen for
de baltiske sykepleierne, så betales dette for ved trekk i lønn. Vi har imidlertid vansker
med å vurdere rimeligheten i de trekk som blir foretatt, men har heller ikke grunnlag
for å hevde at disse lønnstrekkene er urimelige. Sykepleierne trekkes kr 12 pr arbeidet
time til totalkostnadene på 22000 kr er tilbakebetalt, kr 15000 i kurskostnader og kr
7000 i lønnsforskudd under kurset. Normal tilbakebetalingstid blir ca ett år.

Reisekostnader tur/retur Baltikum betales ved trekk i lønn på 22 kr pr arbeidet time.
Orange Helse ordner reisene og betaler boutgiftene i Bergen, inklusiv møbler, TV,
bredbånd, osv. Mat dekkes av den enkelte. Det skal foretas et tilsyn hos Orange Helse
den 22. mars der bl.a. dette vil bli tema.