Viser arkivet for stikkord straxhuset

Send heisen ned igjen

- Hvis du er så heldig at du gjør det bra i livet, er det ditt ansvar å sende heisen ned igjen.

Ordene kommer fra en av mine favorittskuespillere, Kevin Spacey. Du vet – han som spilte i «American Beauty» og som nå briljerer i «House of cards». Noen ganger er det velsignende deilig at mennesker som lever sitt liv i sus og dus, ikke glemmer hvor de kommer fra eller at det ikke er så himla stor forskjell på hattemakeren og kongen. Rushelvetet kan ramme oss alle. Det rammet statsminister Stoltenberg sin avdøde søster, må hun hvile i fred.

Dessverre styres tilsynelatende Bergen by av folk som ikke tenker så mye på dette med å sende heisen ned igjen. Det viktigste synes å være og komme seg opp selv, og så får hver mann klare seg så godt som de kan. På heisens ferd mot toppetasjen, har flotte prinsipp som menneskeverd, nestekjærlighet og empati forsvunnet.

Sosialbyråd Eiler Macody Lund tabbet seg i så måte ut i BT 28. august:

Det er uansett ikke meningen at vi skal ha møtesteder i sentrum for rusavhengige.

Kevin Spacey tenker på andre enn seg selv.

Så hva skal de gjøre de rusavhengige som møtes i sentrum, nå som Nygårdsparken er stengt? Beklage hele sin eksistens? Sosialbyråden lover at det er Vågsbunnen som står for tur til jul. Pliktoppfyllende, vanlige folk skal nå få slippe å påminnes at det finnes mennesker med problemer når de er i Bergen sentrum med shoppekick eller for å meske seg med julebord etter julebord.

På barneskolen lærte vi ved å høre om piken med fyrstikkene hvor galt det er å ikke bry seg. Som om man kan forby, sperre eller jage rusproblemer og sosiale tapere bort. Man må inn med flere hjelpetiltak, og man må inn med mer forebygging. Ønsker man et bedre og mer rettferdig samfunn, er det ingenting som fungerer bedre enn tidlig innsats. La den oppvoksende slekt få bra nok oppfølging. La dem få vite at de er ønsket og elsket. Gi dem plass, rom og respekt. Da gir de plass, rom og respekt tilbake når de selv blir gamle nok og vi er avhengige av deres raushet.

De som det allerede har gått galt med, må også ivaretas. Noe annet er inhumant. Legg Strax-huset til sentrum igjen, og få opp flere betjente sprøyterom. Reverser kuttene i Bufetat hvor man har besluttet å si opp 200 personer i vest innen 2015. La profesjonelle fagfolk få gjøre jobben sin med mennesker som står på samfunnets nederste trappetrinn. La dem få oppleve godhet selv om de for lengst har sluttet å håpe og tro. Send heisen ned igjen. Hør på Kevin Spacey, om det ikke er glamorøst nok å høre på en som har jobbet med rusomsorg i snart femten år.

Inhuman narkotikapolitikk


Etter flyttingen av Straxhuset fra Bergen sentrum til Damsgård, har besøkstallet gått ned med 50 prosent. Utdeling av reine sprøyter er redusert med 25 prosent. I følge BA, løper nå selv tenåringer rundt i parken og leiter etter brukte sprøyter.

Da er det flere enn idealisten og menneskevennen Arild Knutsen som bør reagere.

Det er nemlig flere enn ham som vil ha en mer human narkotikapolitikk. Allerede i fjor advarte partiet Rødt kraftig om å flytte Straxhuset fra Nygård, og foreslo blant annet å bruke ekspropriasjon av egnet eiendom for å lage et permanent tilbud i sentrum. Det ble ikke gjort, og nå blir prisen betalt av mennesker som i mye høyere grad risikerer både å dø av overdose eller bli smittet av HIV.

Fikk lettere hjelp før
De narkomane fikk nemlig lettere hjelp da de ikke hadde så lang vei til sitt lavterskeltilbud ved Florida sykehus. Nå må de over Puddefjordsbroen for å finne den hjelpen som kunne reddet deres liv. For et menneske som sliter med kraftige betennelser i hele kroppen eller andre sykdommer som følger ved tungt narkotikamisbruk og svakt immunforsvar, så blir det å komme seg til Straxhuset i dag like uoverkommelig som det ville vært for en normal person å klatre opp Mount Everest. Man må gjerne undre seg over at flere av de som styrer Bergen by, har hatt både utdannelse og jobb innenfor helse.

Straxhuset kan selvsagt aldri alene vinne kampen mot narkotikamisbruk , men det bør være hevet over enhver tvil at selv de som er lavest på samfunnets rangstige, fortjener å oppleve verdighet og størst mulig grad av omtanke. Byrådet har vist en arroganse som de burde følt seg for gode for, eller har de kan hende glemt at narkomani rammer i absolutt alle samfunnslag?

Det bør snarest reåpnes et lavterskeltilbud i sentrumskjernen. De syv fjellene til tross, så er ikke kantene man prøver å feie problemene under høye nok!

Kan Nygårdsparken bli en park for alle?


Forslaget om å gjøre deler av Nygårsdparken til betjent hundepark, har blitt ulikt mottatt. Noen ønsker forslaget velkomment, andre har hengt seg opp i at det er tullete så lenge man tenker å gi narkomane et tilbud om å jobbe der. Det er flere ting de mest kritiske røstene ikke kan ha tenkt på.

Mange av de narkomane har hunder allerede. Flere av dem behandler hundene sine altfor dårlig. Nettopp disse ville det være lurt å fange opp. Det kunne man klart gjennom å gjøre Nygårdsparken til en betjent hundepark på dagtid. De kunne fått kurs hvis det nyttet, eller hundene ville blitt tatt fra dem. Nå er det ingen kontroll i det hele tatt.

Alle narkomane totalt ubrukelige?
Det er dessuten ikke tenkt at en uten varsomhet skal la narkomane passe hunder. Det bør gjøres under tilsyn. Da Rødt som parti fant ut at vi ville ha dette med i partiprogrammet, så var det implisitt at en måtte ansette en leder, hundepassere og miljøterapeuter som styrte hele prosjektet.

Å avskrive alle stoffmisbrukere som totalt ubrukelig, blir feil. Mange av dem både ønsker og fortjener en sjanse til å komme tilbake til normalt samfunnsliv. Om ikke annet har de godt av å føle at det er bruk for dem.


Billedtekst: Undertegnede har selv en hund, og ville ikke nølt å bruke Nygårdsparken hvis den ble en betjent hundepark.

En park for alle
Det er bred enighet om at det ikke vil nytte å jage de narkomane vekk fra Nygårdsparken. Da må det stå klart andre tilbud til dem. Det gjør det på langt nær for alle per dags dato ikke, og et sted må man begynne. De kunne i tillegg til å få som oppgave å passe hunder, også fått ansvar for å holde parken rein og ryddig. Om alt skjer under kyndig tilsyn, så ser jeg virkelig ikke problemet.

Knut Schjelderup Bjerke, styreleder Nygårdsparkens Venner er skeptisk til forslaget. Han kan ikke se at det er et tilbud i pakt med parkens bruksstatutter – i alle fall ikke tilbud generelt for byens befolkning. Rødt har aldri ønsket å tre noe over hodene på folk som folk ikke ønsker, men det kan tenkes at Schjelderup Bjerke ikke har tenkt over hvor mange positive følger en betjent hundepark ville fått. Er det i tilfelle bedre å la tingene forbli som de er?

Det er forøvrig svært vanlig å bruke dyr rundt omkring på rehabiliteringssenter. Hester, hunder, katter eller andre arter. Det er ikke uten grunn at det fungerer så godt mange plasser. Vi skal ikke glemme at narkomane også er mennesker, og nettopp når tidene er harde, må en sette inn mer ressurser.

Åpent debattmøte om Straxhuset


Mandag 15. august kl 1900 blir det åpent, ruspolitisk debattmøte om Straxhuset på Kafe Magdalena i Kong Oscarsgate. Byråd Hilde Onarheim (Høyre) og bystyrekandidat Anna Kathrine Eltvik (Rødt) deltar, og forhåpentligvis kommer det en representant fra Straxhuset også.

Man kan mene mye om narkotikapolitikken i Bergen, men å flytte et lavterskeltilbud ut av sentrum, virker for mange svært uklokt. Er du interessert i å høre debatten, stille spørsmål eller simpelthen bare nysgjerrig, er du i alle tilfeller velkommen.

  • Man kan gi beskjed på denne siden på Facebook om man kommer. Eventuelle oppdateringer vil bli kunngjort der.

Stemning for hundepark i Nygårdsparken


Noen har kanskje ristet av mitt forslag om å gjøre Nygårdsparken om til betjent hundepark på dagtid. Nå viser det seg midlertid at det er mange som liker idéen. Faktisk har alle jeg har drøftet det med til nå vært positive.

De narkomane kunne fått tilbud om å jobbe der under tilsyn, og de i målgruppen jeg har snakket med, kunne tenke seg dette. De ønsker i det hele tatt flere dagtilbud med lavterskel. Daglig leder ved “Fant omplassering av hunder”, Aslaug Kjerrgård, tror også at dette kan være forsøket verdt. Hun påpeker at selv om en del narkomane behandler hundene sine bra, så er det definitivt noen av dem som vil ha godt av både tipsing og kursing i hundehold. Ved å ha en betjent hundepark med både hundepassere og miljøterapeuter, kunne man fått til masse bra.

Å bruke hunder i miljøterapi er dessuten mer og mer vanlig. I fengsel viser det seg at fanger har stor glede av den type kontakt. De våger å fortelle terapihundene ting de ikke sier til noe annet menneske, og det har i seg selv en stor verdi.


Billedtekst: Hunden min Mikkel er bare en av mange som kunne tenke seg en hundepark i Bergen. I Stavanger har man fem, i Oslo har man hele ni, men i Bergen har vi ikke en eneste.

En park for alle
Narkomane er i aller høyeste grad mennesker som andre, men det er klart at man forstår frustrasjonen de som bor og jobber ved parken i dag føler. Ved å gjøre Nygårdsparken til en betjent hundepark, vil en kunne føre tilsyn men samtidig gi omsorg og tilhørighet til en utsatt samfunnsgruppe. Det er ikke snakk om å jage de narkomane bort for å gi plass til firbeinte venner, men om å endre det bruksmønsteret som er i parken i dag.

Jeg har selv vært i hundeparker i andre byer i Norge, og de fungerer meget bra. Det er der satt opp kommunale stativ med hundeposer, og parkene er alltid rene og ryddige. Det er heller ikke slik at det bare er hundeeiere som går på tur der, men mange andre også.

Hvis man har kvalifiserte hundepassere som jobber der, vil de se til at hundene ikke blir stående og gneldre dagen lang. Sånn sett behøver ikke naboer av Nygårsdparken være redde for at de må leve med masse støy fra bjeffende hunder. Dessuten er det slik at parken allerede blir brukt av mennesker som går på tur med hunder, så den store endringen ville man nok ikke merket.


Billedtekst: Muligens synes også daglig leder ved Straxhuset, Anne Loennechen, at forslaget om hundepark i Nygårsdparken er godt. Det skal hun svare på senere i dag.

I kveld skal partiet Rødt stemme på om vi skal ha dette punktet med i valgprogrammet. Har du en bestemt mening om denne saken, er det flott om du synger ut i bloggen her. Spesielt er de som jobber eller bor ved Nygårdsparken velkomne til å svare.

Tragisk ruspolitisk beslutning


Noen dager setter mer spor enn andre. I dag er en slik dag. Etter å ha snakket med flere av brukerne på Straxhuset, føles det faktisk tungt å være en av bystyrepolitikerne i Bergen. Ikke sitter Rødt i beslutningstakende maktposisjon, men likevel.

- Du kan hilse til de på rådhuset og si at nå går alt til helvete, sier “Tor” (44).
- Det er ikke mange som kommer til å bruke Straxhuset når det flyttes. Kanskje noen av oss gjør det, men da kommer vi sannsynligvis til å bruke den fotballbanen som ligger på Gyldenpris som samlingssted etter et visst klokkeslett. Er det noe bedre da, spør han retorisk.

Ødelegger for eksisterende behandlingstilbud
- Det ligger allerede flere behandlingstilbud i området allerede, blant annet Albatrossen. Flyttes Straxhuset ut dit, vil det være med på å rive ned opplegget som er der fra før av. Fristelsen for de som vil være rusfrie og i rehabilitering vil bli for stor, og de vil begynne å henge med oss, skyter “Helge” (44) inn.

Elendig helse
Det sto en reportasje i BA om at noen journalister hadde gått turen fra Nygårdsparken til Damsgård, og de hadde brukt 12 minutter.
– Det er nå for faen ikke det det handler om, sier “Tor” irritert.
– Mange av oss er i en så elendig forfatning helsemessig at vi ikke orker. Vi sliter med infeksjoner i kroppen, gamle beinbrudd eller store psykiske plager. Flere sitter til og med i rullestol. Ved å plassere den såpass langt unna, blir det for flere mennesker forskjellen på liv eller død.

“Tor” blir trist i blikket når det snakkes om helsetilstand og beinbrudd. Han hadde en voldelig far, og fikk gjennom sin oppvekst hele åtte forskjellige beinbrudd rundt på kroppen. Han legger ikke frem bevis for sine påstander, men hvorfor skulle man tvile på at noen har hatt det verre enn andre? Det er jo rett og slett slik livet er noen ganger. Hardt og urettferdig.

- Nå kommer vi til å begynne å dele brukerutstyr mye oftere. Eller vi kommer til å bruke sprøyter som vi har vasket i dammer. Om vinteren vil vi vaske sprøytene i snø, forteller “Helge”. - Det handler ikke om at vi er late og ikke gidder å gå. Avhengighet er bare et symptom på at det er mye annet som er galt i livene våres. Vi trenger et lavterskeltilbud som tar hensyn til at vi er ganske hjelpeløse individer, og da må det ligge sentralt. Men det nytter vel ikke å protestere, sukker han tungt.

Overlege Hybert meget kritisk
“Svennis” presenterer undertegnede for sin lege Finn Hybert. Han er overlege på Legevakten, og er innom Straxhuset titt og ofte. For tiden jobber han med at “Svennis” skal få LAS (Legeassistert stabilisering).
– Jeg er en 53 år gammel narkoman, sier Svennis.
– Hybert skjønner at LAR (Legeassistert rehabilitering) ikke er noe for meg. Det er for sent. Men jeg har behov for oppfølging av en lege som kan stabilisere mitt rusmisbruk og passe på meg.

*-Det er helt vanvittig å flytte Straxhuset til Damsgård, konkluderer overlege Hybert. - Hvis de innbiller seg at de vil renske Nygårdsparken på den måten, så tar de hundre prosent feil. For å gjøre det, må man få en mye bedre og sammenfattende ruspolitikk enn den vi ser i dag. Se til Sveits eller andre land som har fått det bedre til, det er bare å håpe at det sittende byrådet mister makten til høsten og at vedtaket blir omgjort, avslutter en engasjert Hybert.*

Rødt synes man heller burde benyttet muligheten til å ekspropiere egnede lokaler slik man gjør når det skal bygges bybane eller veier. Da kunne man funnet store og sentrale nok lokaler i sentrum, og gitt et lavterskeltilbud til byens narkomane som man kunne stått inne for.