Viser arkivet for stikkord twitter

Jan Eggum for fall


I USA har man den republikanske politikeren Todd Akin som mener at man ikke kan bli gravid om voldtekten er ekte. I Iran har president Mahmoud Ahmadinejad tilsynelatende tenkt å stille seg bak et presteskap på bærtur som vil innføre ni år som laveste ekteskapsalder for pikebarn. I Bergen har vi Jan Eggum.

Han har prestert å lire av seg meldinger på Twitter som ikke bare er hårreisende og ekle, men også totalt uakseptable. Er det virkelig samme mannen som så vakkert sang «Mor, jeg vil tilbake til ditt myke, mørke leie. Verden er for stor for meg, la meg forsvinne i deg» som nå skriver «Avtalen var at nei, han fikk bare lov til å gli halvveis inn. Han gled helt inn. Et nei er et nei, sa hun, og anmeldte han for voldtekt»? Hvor ble respekten for kjønnet som i sin tid ga ham selve livet i gave av?

Som om ikke dette er nok, har som mange har fått med seg en jente nettopp opplevd gruppevoldtekt ved DNS i Bergen. Det var det mange som tenkte på mandag 20. august. Da hadde undertegnede og Åshild Austegard tatt initiativ til plakataksjon mot voldtekt i Bergen. En av de som var med å aksjonere, fortalte til BA at hun hadde blitt voldtatt selv da hun var liten. Hun mente det ga styrke å delta i aksjonen, men sa samtidig at hun fant det problematisk hvor tabubelagt denne type overgrep var.

Hun håpte videre at jenter etterhvert ville våge å være åpne om sine vonde opplevelser, og trodde at plakataksjoner og informasjonskampanjer kunne være med å sørge for at det skjedde.Eggum på sin side synes det sømmer seg å tvitre følgende: «Tusener unge får stor mental skade etter sex med en voksen, dette vet de som syns det var spennende og deilig, så de forteller ingen om det». En anerkjent visesanger legitimerer sex med barn, og krenker i samme slengen alle de som blir overlistet og brukt av voksne mennesker uten skrupler. Hvor har vettet til Eggum tatt veien?

85 % av alle voldtekter i Norge er relasjonsvoldtekter begått av menn med etnisk norsk bakgrunn. Eggum bruker sin posisjon til å fortelle at slike overgrep ikke nødvendigvis er så farlige. Eggum tar feil. Det skal snart arrangeres en ny plakataksjon mot voldtekt. Denne gangen skal foruten Bergen, byer som Oslo, Nesodden, Larvik og Lillehammer også være med. Eggum er hjertelig velkommen til å delta, men det betinger at han offentlig legger seg paddeflat. Om beklagelsen uteblir, er det en røys med CD’er som kommer til å finne plass i søppelkorgen ganske så snart.

Sjokktall: Facebook ikke så viktig som mange tror


Forleden ble det en interessant diskusjon på min private Facebook-side hvorvidt jeg brukte dette sosiale mediumet politisk eller ei. Jeg hevdet at det ikke var tilfellet, men møtte ganske stor argumentativ motstand. Reine tall og fakta kan bevise at de som ikke tar meg på ordet tar feil. Dette bør være interessant lesning for alle dem som til nå har tenkt at Facebook er viktig om man har et budskap, en ide eller en vare å selge.

Se på toppbildet. Trafikken til denne bloggen er mye større enn trafikken jeg har på min Facebookside som er åpen for drøye 700 venner. Er mine Facebook-venner trofaste blogglesere? Nei. Bare 4,9 % av den totale trafikken jeg har hatt hit den siste måneden kommer via Facebook, det kan man se på bildet nedenfor:

Ikke har jeg bare bevist at jeg ikke bruker Facebook for å kapre flere stemmer til neste valg, men jeg har også forklart hvorfor det ikke er en vits i å ha det som strategi. Ønsker man å nå folk med sitt politiske budskap gjennom sosiale media, er det defintiivt best å lage en blogg som sakte men sikkert får flere og flere lesere.

Det viser seg at folk finner frem til bloggen min på mange måter. Noen googler visse nøkkelord som for eksempel Afghanistan, Rødt eller barnevern, mens andre rett og slett googler mitt fulle navn. At bloggen blir snakket om her og der, hjelper også på trafikken.


Billedtekst: Dette kartet viser hvor i verden bloggen min har lesere. Bloggen har ikke hatt lesere den siste måneden i de områdene som er hvite.

En del tror at jeg har fått mye gratis fordi Bergensavisen har hatt bloggen på forsiden av nettavisen sin flere ganger. Det er nok en riktig antakelse, men samtidig så ser man på bildet lenger oppe at det har kommet kun 54 besøkende fra BA den siste måneden. En skal dermed være forsiktig med å påstå ting skråsikkert.

Tallene som Google Analytics har fremskaffet, viser at Facebook slettens ikke er så viktig som et politisk redskap som flere ser ut til å mene. De vennene man har i sin krets på Facebook tar deg dessuten som regel for den du er – om du er et politisk vesen eller ei. Da er det annerledes med dem som oppsøker deg fordi du har akkurat de politiske meningene du har.

Har man et budskap man vil spre – bruk blogg eller Twitter. Konklusjonen ut fra tallene til denne bloggen er ihvertfall soleklar. Facebook er et forum hvor man kan vise frem sin personlighet på godt og vondt, men ikke stort mer.

Sosiale media og kroppsideal


Det er befriende at det finnes selvironiske, herlige mediajenter som Helle Vaagland, som gir fullstendig blaffen i en tvitreverden hvor det ikke oftest er de jentene som mener sterke ting som får størst plass.

Mediaverdenen er ikke som i gamle dager hvor man hadde en tv- og en radiokanal. Man har et mylder av kanaler man kan kommunisere gjennom, og sosiale media som Twitter og Facebook, er populære som aldri før. I tillegg er det mange som oppretter blogger eller deltar i debatter i kommentarfelt under artikler i forskjellige nettaviser. Internett har gjort det mulig å kommunisere rasende fort, og uten mellomledd som sensurerer eller filtrerer bort særlig. Dette er fordelene. Men det er også bakdeler med at det er slik.

Hvordan få oppmerksomhet
Oppskriften for å få oppmerksomhet gjennom sosiale medium, er ikke så fenomenalt komplisert. Det holder i grunnen lenge å spille på sex. At det ikke er så lurt å legge ut nakenbilder av seg selv på nettet, er det dog mange som i etterpåklokskapens navn har fått erfare. Ting som blir lagt ut på nettet, forsvinner nemlig ikke. Spesielt ungjenter som ikke tenker seg særlig om, legger ut bilder av seg selv som rett og slett fører dem opp i farlige situasjoner. Jobbmuligheter, venner og respekt står også i fare når de fremstiller seg slik, så de kunne med fordel kikke etter bedre forbilder enn dem mange ser ut til å ha. Den største bakdelen med kommunikasjon gjennom bredbånd, er at det blir for lett å trykke på tastene noen ganger. Ville man lagt ut lettkledde bilder av seg selv i papiraviser for eksempel, med mindre man prøvde å livnære seg som prostituert? De fleste ville ikke det. Men det er lettere å trykke på noen taster, enn å fysisk legge nakenbilder av seg selv ned i en konvolutt for deretter å frankere det for sending.

Alle googler
Det er ikke bare firma som googler navnet til personer som har vært på jobbintervju, det er vanlig at folk på sjekkemarkedet googler også. Kommer det frem at man viser frem dype utringninger eller nakenbilder av seg selv til offentlig forlystelse, så er det mange som ikke bare rynker på nesen, men også finner ut at de vil holde klokelig og lang avstand. Således går man ikke kanskje bare glipp av jobbmuligheter, men faktisk også fremtidige kjærester. Det hadde vært bedre om man la ut informasjon om sine interesser i livet, være seg interiør, politikk eller skomote. Det at man har en kløft, sier likevel så lite om hvem man er. Samtidig bør det på ingen måte bli slik at når lettkledde jenter havner i alvorlig trøbbel på den ene eller andre måte, får beskjed om å takke seg selv.


Billedtekst: Mange jenter lever på sultediett i ukedagene, for å kunne drikke en del drinker i helgene uten å legge på seg.

Bravo Helle
Helle Vaagland, programlederen i NRK som har fått bred omtale etter at hun parodierte Demi Moore og Marianne Aulie, fortjener både applaus og skryt. Skjønnhetsidealene har gått så langt at det halve hadde vært mer enn nok. Det er for eksempel blitt vanlig at unge, norske jenter lever på sultediett i ukedagene, fordi de skal kunne drikke en del alkohol i helgene. Slikt er ikke sunt. Da er det bedre med jenter som Helle som ser ut som om de lever uten å gå på akkord med seg selv eller sin egen helse.

Informasjon om drunkoreksi her.