Viser arkivet for stikkord udi

Uønsket i Norge

Del gjerne denne bloggposten med andre om du ønsker å prøve å påvirke UDI til å snu i saken.

Onsdag 1. februar kom Armand Asllani inn i en statistikk han ikke vil være, og er nå formelt en innvandrer uten oppholdstillatelse i Norge. Tilbake sitter en norskfødt kone og deres felles jentebarn på 2,5 år og lurer på hvilken fremtid som venter.

Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det er flest personer fra Thailand som får innvilget familieinnvandringssøknad. I 2009 var det eksempelvis 1248 thailendere som fikk det, mens det bare var 23 personer fra Albania som var like heldige.
- Det får meg til å lure, sier Linda Asllani, konen til Armand.
- Er min kjærlighet til Armand mindre verd enn den naboen min føler for sin kone fra Thailand?

Går på norskkurs
Armand kommer nettopp fra Albania, og han forteller at det venter ham et liv i fattigdom og nød om han må reise tilbake dit. Her i Norge har det heller ikke bare vært enkelt. Det er ikke lett for dem uten oppholdstillatelse å få seg jobb.
– Jeg går på norskkurs to ganger i uken, og vi betaler det selv. Jeg har ikke belastet det norske samfunn med en eneste krone.
Han gestikulerer ivrig mens han sier det, som om han er redd for å ikke bli trodd.
– Hva ønsker du å jobbe med?
– Jeg vil jobbe med byggfag, og gjerne som murer, snekker eller maler, svarer Armand.
– Han er kjempeflink, skyter Linda inn.
– Vi har pusset opp hjemme der vi bor, og han har gjort alt. Han har både fliset og malt, og en kan se at dette er noe han kan. Det var da også det som var jobben hans før han kom til Norge, forteller hun.

Familie og venner reagerte sterkt
Linda forteller at både familie og venner har reagert med sjokk og vantro på avslaget.
– Det var som om noen slo pusten ut av meg da jeg åpnet brevet fra UDI. Ja, han har vært her ulovlig, men han har bare vært med meg og ikke jobbet svart eller noe. Han reiste hjem til Albania med hjelp fra ambassaden og returnerte tre uker etterpå på lovlig vis, siden Schengen-avtalen har gjort det mulig å reise visumfritt. Vi giftet oss like etterpå for å formalisere tingene, og søkte deretter om familiegjenforening i juni. Det spiller ingen rolle for UDI at vi har prøvd å gjøre tingene riktig, det eneste de har hengt seg opp i er at han har vært her ulovlig i en periode, sier Linda helt oppgitt.

Advokaten lover ingenting
Armand kan innen 15. februar komme med en klage, men advokaten sier at det ikke lover spesielt godt. Han vil vite mer når han har sett all dokumentasjon fra UDI, men sier at Armand risikerer en utvisning på fem år.
– Ikke glem vår lille jente på 2 år som kanskje vil miste sin far, ber Linda.
– Hun er veldig knyttet til sin pappa, og det vil også bli svært vanskelig for meg å klare hverdagen uten all hjelpen jeg får fra Armand.
Det blir for mye for Armand som vender blikket mot gulvet for å skjule sine vonde følelser. Han risikerer ikke bare å måtte forlate kvinnen han har elsket i snart syv år, men også sin datter som han setter høyere enn alt.

Fremmedfryktens brutale konsekvenser


Jeg er en av de snart 70 000 som på Facebook har meldt seg inn i gruppen Sett Maria Amelie fri. Vi snakker om en person som knyttet seg til Norge mens hun var barn, og det var ikke hennes valg å komme hit. Hennes situasjon er på ingen måte unik.

Faktisk har Stoltenberg helt rett i sine uttalelser til VG når han påpeker at mange barn har blitt vurdert i lys av sine foreldre. Senest forrige helg ble et stort antall mennesker transportert tilbake til Irak, og mange av dem var barnefamilier. Der Stoltenberg begynner å rote, er når han sier at det er rettferdig. Hensynet til at Maria Amelie har slått røtter og fått seg en norsk samboer er ihvertfall borte. Den unge kvinnen som i fjor ble “Årets nordmann” får en tupp bak, og det før gratulasjonskortet fra justisministeren har rukket å havne i renholdverkets papirresirkulering.

Men det er ikke bare utvisningen av Maria Amelie som stinker. Hva med alle de andre papirløse barna som lever i Norge? Og hvor mange som er med i gruppen på Facebook nå hadde vært medlem om det eksempelvis var en ressurssvak afghaner det var snakk om? Noen mennesker er lettere å elske enn andre, det er ikke derimot sagt at det er riktig å skille mellom folk.

Ifølge Soria Moria II skulle Norge ha en ledende rolle på barns rettigheter internasjonalt. Likevel har Regjeringen, ved utenriksminister Jonas Gahr Støre, uttalt at Norge har grunnleggende betenkeligheter ved å støtte klageordningen. Begrunnelsen er blant annet at den vil kunne innsnevre det demokratiske handlingsrommet i Norge.

Årsaken til utenriksministerens innvendinger er enkel å forstå. I fjor gjorde Utlendingsdirektoratet det klart at det skulle bli enklere å avslå asylsøknader fra enslige asylsøkere under 18 år, og da passer det selvsagt ikke at barn gjennom internasjonal lovgivning har rett til å klage.

Sånn sett er Maria Amelie til tross for sin prekære situasjon heldigere enn de fleste asylsøkere. Det vi ser i dag og som vi har sett i en rekke andre asylsaker i det siste, er et resultat av at regjeringen er på stemmejakt. De vil ha stemmene til de nordmenn som ikke liker utlendinger, og i prosessen har de glemt forskjellen på rett og galt. Skal vi unngå nye Maria Amelie-saker, må rett og slett lovverket endres. Og så må vi spørre oss selv hvor langt vi som nasjon skal la oss styre av fremmedfrykten og dens brutale konsekvenser. Selv fattige Hellas er mer humane enn oss, men så snakker vi tross alt om sivilisasjonens vugge.

Ventemottakene har utspilt sin rolle


Foto: Fra UDI sine nettsider.

UDI-direktør Ida Børresen holder i dag pressekonferanse om antallet asylsøknader for første halvår 2010 og prognosen for resten av året.

En rykende fersk rapport, offentliggjort i dag, konkluderer med at ventemottaksordningen slik den er utformet i dag spiller liten rolle i returarbeidet. Ordningen inkluderer en liten gruppe asylsøkere med avslag, samtidig som den bidrar til økt passivisering av beboerne.

Våre funn indikerer at økningen i returtallene vi har sett den siste tiden skyldes andre faktorer enn selve ventemottaksordningen og tiltak som er iverksatt på ventemottakene. Rapporten konkluderer med at returfremmende arbeid i dagens ventemottaksordning fremdeles i stor grad baseres på en antakelse om at en drastisk reduksjon i standard og andre former for passiv tvang vil virke returfremmende. Det anbefales at returarbeidet i ventemottak og i mottakssystemet i sin helhet heller bør baseres på aktive former for returmotiverende arbeid, inklusive et bredere fokus på organiserte returrettede aktiviteter og kompetansegivende kurs.(Kilde: Justis- og politidepartementet)

Man skulle i rapporten svare på følgende spørsmål:

  • I hvilken grad er ordningen med ventemottak returfremmende?
  • Hvilke faktorer ved ventemottaksordningen virker returfremmende og hvilke virker returhindrende?
  • Hvilke ordninger og tiltak er det på bakgrunn av funnene i undersøkelsen mulig å se for seg at vil være mer returfremmende enn det som er tilfelle i dag?

En har altså funnet at ventemottakene fungerer dårlig med hensyn til tilsiktet hensikt. Det gjenstår å se om regjeringen beslutter å endre sin asylpolitikk, eller om den har tenkt å overse de faktum som fagfolk har jobbet med i et år for å finne ut.

I en annen rapport hvor beboere på Lier og Fagerli uttaler seg, forteller de om ventemottak hvor hverdagene er fylt av slåsskamper, narkotika og usikkerhet. Dette kan tyde på dårlig bemanning og liten oppfølging av de som bor der. Må man leve under slike forhold, så burde ikke opprøret komme som noen stor overraskelse. Mennesker i krise, trenger forutsigbarhet og trygge omgivelser.

Psykolog Sverre Varvin ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, støtter dette. Han er derfor ikke overrasket over det som har skjedd på ventemottakene. Han mener man bør se på organiseringen av mottakene, og kommer nok ikke til å bli overrasket over hva rapporten fra Justis-og politidepartementet sier. Det er bare å håpe at ventemottakene blir avviklet.

Personer som det ikke har vært mulig å returnere til hjemlandet mer enn 15 måneder etter endelig avslag på asylsøknaden, bør få oppholdstillatelse i Norge. Og i denne perioden må de få mulighet til å bo i ordinære asylmottak. (Turid Thomassen, leder i Rødt)