Viser arkivet for stikkord asyl

Taiman blir ikke glemt!

10.2. skrev jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen et glitrende innlegg i BA til forsvar for irakiske kurderen Taiman Agid Fatah (27) som ikke lenger får bli i Norge. Tilbake sitter resten av kjernefamilien hans som fikk bli og gråter.

Professoren minner oss alle på hvor typisk det er. Både selskaper og regjeringer presenterer dårlige nyheter fredag ettermiddag. Da har politiske journalister flest tatt helgefri, og nyheten har større sjanse for å bli både gammel og glemt.

OL gir stort spillerom for den type simpel taktikkeri. Marthinussen skriver:
«Da passer det jo bra at Fatah forsvinner tidlig under Sotsji-OL, mens det fortsatt er ukevis med vintersport som kommer til å prege nyhetsbildet og nordmenns oppmerksomhet. Det er et tidspunkt en hvilken som helst propagandaminister ville vært stolt av.»

Mens nordmenn flest sitter med gullhungrige blikk foran idiotboksen, river myndighetene uten å mukke både bokstavelig og billedlig bort grunnen under føttene på en ung mann som har bodd halvparten av sitt 27-årige liv i Norge.

En kurder som var traumatisert allerede da han kom til Norge, men som fortsatte å bli traumatisert av vårt system. Det førte til at han måtte få psykiatrisk behandling flere ganger. Deprimert. Redd. Fortvilet.

Den beste måten man kan møte et menneske som er i en så stor livskrise som Taiman, er med forståelse og god behandling. Å tvangssende ham ut av landet med belter rundt magen, håndjern, fotlenke og hjelm, er ingen av delene. Det er bare pinlige brudd med internasjonale lover.

Flere hundre mennesker møtte opp da justisministeren var i Bergen. I midten Britt Margareth Jacob (SV) og til høyre Linn Kristin Engø (AUF).

Politiet har garantert hjemmel for å gjøre som de gjorde, men grunnlaget for selve utsendelsen er basert på et så tynt grunnlag at det er en skam. Fordi han fylte 18 år det året resten av familien i Norge fikk oppholdstillatelse, ble han behandlet som enslig voksen.

UNE hevder i BA 11. februar at Taiman har familie i Irak. Han skal ha fire tanter og ti onkler. De beskriver videre Zakho i Duhok-provinsen som han sendes tilbake til som rolig og stabilt nok. Det er som om de ikke kjenner til at kurdere er et diskriminert og forfulgt folkeslag, og at Kurdistan aldri har vært samlet som én selvstendig stat. Det er som om de ikke kjenner til at det i Bagdad hvor Taiman nå sitter livredd og alene på en flyplass, den 15. januar ble drept 75 mennesker der av bomber og kuler.

Tirsdag 11. februar var vi mange som fant veien til Bergen Offentlige Bibliotek for å fortelle justisminister Anundsen (FrP) en ting:

Taiman skal hjem til Bergen! Vi gir oss ikke før vi har fått det som vi vil!"

Politisk maktspill med bismak

EU hadde fredag 5. juli avstemning om en resolusjon som ville gitt Edward Snowden asyl. Fredsprisvinneren som i fjor ble hyllet av Torbjørn Jagland for å være demokratiske menneskerettighetsforkjempere, valgte dermed å vende ryggen til en sann forkjemper for både demokrati og menneskerettigheter.

Obama har allerede bedt Russland om å overlevere Snowden.

Fadesen blir ikke mindre av å vite at Snowden avslørte hvordan USA og NSA (National Security Agency) har overvåket nettopp EU-land sine kontor i FN og ambassader i Washington. Frankrike, Portugal, Spania og Italia takket ham ved å nekte et fly de trodde Snowden var med i tilgang til sine luftrom. Dette alene er et politisk maktspill som gir dårlig bismak, men saken stopper ikke der.

I flyet som 3. juli til slutt måtte nødlande i Wien satt ikke Snowden, men Bolivias president Evo Morales. Mens flyet sirklet målløst rundt på jakt etter bensin, risikerte det å gå tomt for drivstoff. De fire landene som nektet Morales å lande, var således med på å sette livet til presidenten i fare. Det førte til at statsledere fra hele Latin Amerika innen et døgn samlet seg i et toppmøte i Cochabamba. I berettiget harme har de gått sammen om en protest, og krever en unnskylding fra landene som i praksis lekte med Morales sitt liv.

Mangler humanitært mot

Norge har hatt sjanse til å gi Snowden asyl, men det humanitære motet som skulle til ser ut til å være skylt ut med badevannet. Vi har nemlig våget å være menneskelige før, som for eksempel da folkevalgte Salvador Allende ble drept i Chile, og diktatoren Pinochet overtok. Med støtte fra USA, bedrev Pinochet med folkedrap og terror av særdeles grusomt kaliber. Da vågde norske politikere å ta til ordet for å fordømme Pinochet, og for å gi chilenske flyktninger asyl. I USA satt både Nixon og Kissinger og freste.

Det ser ut som om Venezuela kommer Snowden til unnsetning. Spørsmålet blir hvordan man skal få ham dit fra Russland. I mellomtiden gjør garantert amerikanske myndigheter det de kan for å presse den store bjørnen opp i et hjørne. Det er å håpe at russerne rir stormen av. Verden trenger varslere som Snowden. Verden trenger et åpnere og mer rettferdig demokrati.

EU kan gi Snowden asyl


BILLEDTEKST: Edward Snowden er redd for hva som kan skje med ham etter at han avslørte hvordan USA driver og avlytter andre nasjoner og verdensmakter.
______________________________________________________________________________

I dag skal EU-parlamentet ha avstemming over en resolusjon som krever politisk asyl til varsleren og IT-teknikeren Edward Snowden. Danske Søren Søndergaard, medlem av EU-parlamentet for Folkebevægelsen mod EU, er en av dem som jobber intenst for at EU fatter det riktige vedtaket.

Han påpeker som en rekke andre med en viss rettferdighetssans gjør, at det vil være fatalt å ikke gi Snowden politisk asyl. Det vil sende et svært uheldig signal til andre potensielle varslere om at det er bedre å holde munn enn å si fra om maktmisbruk begått av myndighetene.

Fredsprisvinneren

EU som fikk Nobels fredspris i fjor, har nå sjanse til å vise at de er så demokratiske menneskerettighetsforkjempere som Jagland hyllet dem for å være. For det er demokrati og menneskerettigheter det handler om. Og ytringsfrihet.

Snowden har ikke gjort annet enn å avsløre overvåking som er i strid med menneskerettighetene. Det dreier seg om avlytting av EU-land sine kontor i FN og ambassader i Washington. India, Japan, Mexico og Sør-Korea sto også på listen til amerikanske NSA (National Security Agency). Det er altså en rekke land som med rette har grunn til å føle seg alvorlig krenket. De viktigste ingredienser for diplomatisk samarbeid på tvers av landegrenser er åpen dialog og gjensidig respekt. Ikke overtramp av den sort som Snowden har avslørt.

Det gjenstår å se om Hollande og Merkel er rasende nok, og det gjenstår å se om EU tar lovbruddene som USA har begått mot andre land på alvor. I vårt eget land finner vi dessverre ikke den politiske handlekraften som hadde vært nødvendig for å gi Snowden beskyttelse, så det er å håpe at den finnes utenfor Norge.

Gratulerer med dagen!

Ønsker alle som følger med på min blogg en riktig god 1. mai-feiring!

I år har Rødt Bergen følgende kampsaker:

  • Arbeidermakt mot kapitalmakt – stans vikarbyrådirektivet!
  • Gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse!
  • La asylbarna bli!

Jeg håper at hovedtaler i Bergen under årets 1. mai feiring, Jens Stoltenberg, tar med seg budskapene og snur. Han må ikke glemme at han er valgt av folket, og snart er det 80 % som er mot EU og direktivene derfra. Han bør heller ikke overse at et flertall av den rød-grønne regjerings velgere ønsker at asylbarna skal få bli.

Norsk asylpolitikk for dårlig


Foto: Scanpix/AFP

Det er ingen grunn til å være fornøyd med oss selv, selv om vi tar imot en del krigsflyktninger. Faktum er at de asylantene som kommer til Norge, får altfor dårlig oppfølging.

De stappes gjerne sammen i militærbrakker som ikke lenger er i bruk, og gjerne i grisgrendte strøk. En ser heller ikke på sammensetningen av flyktninger. Man putter gjerne befolkningsgrupper som hater hverandre inn i samme leir, og så forventer man at de bare skal være glad for at de har tak over hodet og får mat. Både norske psykiatere og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har rettet kritikk mot de norske mottakene.

Barnepsykolog Magne Raundalen har hjulpet mange barn med krigstraumer, men han er en mann alene, og favner ikke om alle som trenger hjelp. Hvorfor er det ikke flere som får oppfølging fra psykologer?

img1982021.jpg!
Billedtekst: Som presiden i den norske UNiCEF-komiteen, har Magne Raundalen besøkt de fleste krigsherjede land og hjulpet barn som bærer på krigstraumer: -Det er ved å gå gjennom de vonde opplevelsene i detalj at samtaleterapi kan lindre og lege, sier han. (Foto: NRK)

Traumer
Mennesker som har opplevd krig og død på nært hold, får ofte sterke reaksjoner i ettertid. Det kalles for seinskader og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Selv om man har kommet fra Kongo eller Sierra Leone med livet i behold, så er det ikke slik at sårene fra krigen er leget med en gang man setter føttene sine på norsk jord. Nå kropp og sjel er krenket, så trenger man oppfølging og omsorg.

Hva forårsaker posttraumatisk stressforstyrrelse?

Posttraumatisk stressforstyrrelse kan utløses etter alle hendelser som oppleves som livstruende, skremmende eller grufulle, uansett varighet. Plutselige hendelser, og mangel på kontroll over situasjonen, øker risikoen. Det er vist at personer som på forhånd har nervøse plager har tydelig økt risiko for å utvikle posttraumatisk stressforstyrrelse. Økt risiko er det også hvis man befinner seg i et fremmed og utrygt miljø, eller hvis man opplever et stort tap i tilknytning til situasjonen, for eksempel at nærstående personer omkommer. (Kilde: Norsk Helseinformatikk)


Billedtekst: Disse tamilske flyktningene i Manik Farm flyktningeleir, ligger på papp. Denne leiren i Sri Lanka har 220. 000 flyktninger. (Foto: Now Public)

Opprør på asylmottak i Norge
Når man så leser om opprør på asylmottak i Norge, er det dessverre lett for mange å kalle dem for alt fra utakknemlige til frekke lykkejegere. Hadde man sittet seg ned og snakket med en og hver av dem som har protestert, så er jeg villig til å vedde ganske mye på at deres protest handler om mye mer enn avslag på søknad. Fagfolk enige om at det er økt fare for PTSD hvis man befinner seg i fremmede miljø. Glemmer vi at de som søker asyl i Norge alle befinner seg på fremmed jord? Jeg skulle virkelig ønske at VG og andre aviser begynte å drive med litt mer undersøkende og grundig journalistikk, for pressen er en sterk meningsbærer i det norske samfunn. En og enhver burde vise mer forståelse for mennesker som har opplevd grusomme ting. Om det er slik at vi ikke klarer å hjelpe alle, så bør vi i det minste klare å behandle dem alle med respekt.


Billedtekst: Barn som opplever krig på nært hold, bærer preg av det. De trenger mye mer oppfølging enn det de får i Norge. Her to flyktningebarn i Baghdad.

Dobbeltmoralisme ovenfor iranere
Flere av de som er nektet opphold, kommer fra Iran. UD begrunner sitt avslag med at det er trygt for dem å reise tilbake. Samtidig driver UD og kaller Irans ambassadør inn på teppet, og påpeker at rettsikkerheten i landet er altfor dårlig for iranske borgere. Er det flere enn meg som synes dette lukter dobbeltmoralisme?
Den delen av norsk presse som vektlegger undersøkende journalistikk, har tatt bryderiet med å snakke med de som har gjort opprør. De forteller at de blir behandlet som dyr, og at de ikke får hverken lege- eller tannlegehjelp når de trenger det. Og dette skal Norge være bekjent av i 2010?