Viser arkivet for stikkord bønder

Hvorfor man bør støtte både lærerne, bøndene og de andre


Denne måneden bør man ha gode grunner til å støtte både bønder, lærere, omsorgsarbeidere i helsesektoren og bussjåfører i deres kamp for å få høyere lønn. Det er på ingen måte riktig at noen som helst i vårt samfunn skal tjene mindre enn en gjennomsnittlig industriarbeider i årslønn.

I følge tall fra 2012 får man som nyutdannet grunnskolelærer eller adjunkt 361 400 kroner i året. Til sammenligning er en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 392.000 kroner. Bussjåførene har forhandlet seg frem til en avtale som vil gi dem en slik lønn innen 2013, men lærerne er ikke der enda. Det er heller ikke kvinnedominerte yrkesgrupper som syke- eller vernepleiere.

Ser man på vilkårene til landets bønder, så er det heller ikke lystige:

  • I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kroner per liter melk. I butikken kostet en liter 5,79 kroner.
  • I 2010 fikk bonden betalt 4,43 kroner per liter melk. I butikken kostet en liter 15,11 kroner.
  • I 1985 fikk bonden betalt 30,65 kroner per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 90,13 kroner per kilo.
  • I 2010 fikk bonden betalt 33,38 kroner per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 kroner per kilo.

Bøndene får stadig mindre igjen for varene som de produserer, mens matvarekjedene bare vokser seg rikere og rikere.

Nå ser en rekke ut til å mene at bøndene i Norge er oversubsidiert, og at en heller kan satse på import av billige matvarer fra utlandet. Om man bare tenker på kroner og øre, kan man sagtens gjøre det. Om man tenker litt lenger, så spiller det en rolle hvordan maten har blitt så billig. Industrilandbruk gir dårlig dyrevelferd, og i tillegg så betales gårsarbeidere i mange land utrolig dårlig om de lønnes i det hele tatt.

Den moralske forargelsen feilplassert
Andre påpeker indignert at de som streiker virker grådige, og spesielt hvis man sammenligner med alle de som er arbeidsledige på det europeiske kontinentet. De må leve fra hånd til munn fra dag til dag. Som om det er norske arbeidere sin skyld at krisen i EU-landene? Er man så lysten på å bruke sin moralske forargelse på noe, burde man heller vende den mot Den Europeiske Sentralbanken (ESB), Det Internasjonale Pengefondet og verdens børsbaroner. Finanseliten har ikke i noen av de kriserammede landene nølt med å gjemme unna store pengesummer i utlandet, og la deres landsmenn sitte tilbake og betale for deres enorme, økonomiske fadeser. For det er det det handler om. ESB og kreditorer på Wall Street vil ha gigantiske låneavdrag tilbakebetalt, og siden fiffen ikke ordner opp for seg, må folket betale i form av offentlige kutt og oppsigelser.

Vi burde støtte våres kamerater i deres kamp for å stille hvitsnippforbryterne med handelsutdannelse for retten om vi bryr oss, ikke skamme oss fordi vi har et forholdsvis anstendig arbeidsliv selv. Vi burde kanskje også insistere på at for eksempel Hellas sin gjeld blir slettet eller ihvertfall kraftig redusert. Det er ikke det greske folk som er skyld i kaoset.

Det alt sammen koker ned til er at samfunnet har et kvantum med goder som vi kan fordele mellom hver innbygger. Ser en på hvor mange penger som er til fordeling totalt, så er det enkelt å avdekke hvem som stikker av med mye mer enn de skal. Blant dem finner man verken vanlige bønder, lærere, omsorgsarbeidere eller bussjåfører.

Streikebølgen må forstås ut fra følgende punkt:

  • Vi nordmenn har aldri hatt et ønske om å være med i den kapitalistiske og imperialistiske unionen som EU er, ergo bør man heller ikke kreve at vi skal oppføre oss som undertrykte EU-borgere.
  • Vi nordmenn har i mange år sett verdien av å fordele godene jevnest mulig, ergo blir det feil å bare godta at forskjellen mellom rike og fattige bare øker.
  • Sist men ikke minst kan vi nordmenn om vi blir anstendig lønnet, bruke pengene våre på varer som gir nettopp arbeidsledige europere jobber.
    ________________________________________________________________________________
    FAKTA:
    - Det sittende byrådet i Bergen har sendt rundt et brev til kommunens rektorer og oppfordret dem til å benytte seg av private vikarbyrå. Dette er vikarbyrå som underbetaler sine ansatte, og dermed sparer kommunen penger.
    - Lærere på enkelte Oslo-skoler har opplevd å få halvert lønnen sin på grunn av kommunens bruk av vikarbyrå og nye ansettelsesvilkår. (Kilde: Utdanningsforbundet)

Skal folk som ikke har råd til å betale for private skoler være sikre på at deres barn blir undervist av dyktige lærere, må lærerne behandles bedre. Ellers flykter de til private bedrifter, og kun de som har mest fra før får benytte seg av den viktige utdannelsen de har tatt.