Viser arkivet for stikkord blogging

Beeing read in 70 different countries


Using Google Analytics, I found this blog that I write in collaboration with Bergensavisen beeing read in 70 different countries.To show respect to all those who are not Norwegian speakers, I will from now on publish some posts in both Norwegian and English.

Translational work will be done by Cathrine Løvaas, who is an accomplished blogger at a slightly different arena than my self. She fortunately think that it is a good idea to translate some of what I publish too. Cathrine lived in the UK for several years and speaks fluent English.
The blog has most of its readers in Norway. Abroad, in the following countries:

1.Sweden
2.USA
3.UK
4.Denmark
5.Spain
6.Germany
7.The Netherlands
8.Canada
9.Thailand
10.France

Beside these countries, there are readers in Poland, Finland, Brazil, Australia, Switzerland, Iceland, Turkey, Belgium, Greece, Hungary, Israel, Italy, Philippines, Russia, Austria, Czech Republic, Egypt, India, Lithuania, Mexico, Japan, Saudi Arabia, Argentina, Kenya, Latvia, Singapore, Vietnam, Chile, Croatia, Cambodia, Morocco, Nepal, New Zealand, Portugal, Slovakia, South Africa, United Arab Emirates, Netherlands Antilles, Costa Rica, Dominica, Estonia, Georgia , Ghana, Guatemala, Indonesia, Ireland, Iran, Jersey, South Korea, Malawi, Nigeria, Pakistan, Palestinian areas, Senegal, Tunisia, Taiwan, Ukraine, Uganda and a few countries Google Analytics can not track.

It will mainly be blog posts about international relations that will be translated.

Leses i 70 land


Ved hjelp av Google Analytics, har jeg funnet ut at denne bloggen som jeg skriver i samarbeid med Bergensavisen, har lesere i hele 70 forskjellige land. For å utvise respekt for alle de som ikke er norskspråklige som kommer på besøk, vil jeg fra nå av legge ut enkelte innlegg både på norsk og engelsk.

Oversettingen vil bli gjort av Cathrine Løvaas, som er en dyktig blogger på litt andre arena enn undertegnede. Hun synes heldigvis at det var en god ide å oversette noe av det jeg legger ut. Cathrine har bodd flere år i England, og har språket godt inne.

Bloggen har flest lesere i Norge, men i utlandet er den mest lest i følgende land:

1. Sverige
2. USA
3. Storbritannia
4. Danmark
5. Spania
6. Tyskland
7. Nederland
8. Canada
9. Thailand
10. Frankrike

Foruten nevnte land, har den også lesere i Polen, Finland, Brasil, Australia, Sveits, Island, Tyrkia, Belgia, Hellas, Ungarn, Israel, Italia, Filippinene, Russland, Østerrike, Tsjekkia, Egypt, India, Litauen, Mexico, Japan, Saudi Arabia, Argentina, Kenya, Latvia, Singapore, Vietnam, Chile, Kroatia, Kambodsja, Marokko, Nepal, New Zealand, Portugal, Slovakia, Sør-Afrika, Forente Arabiske Emirater, Nederlandske Antiller, Costa Rica, Dominica, Estonia, Georgia, Ghana, Guatemala, Indonesia, Irland, Iran, Jersey, Sør-Korea, Malawi, Nigeria, Pakistan, Palestinske områder, Senegal, Tunisia, Taiwan, Ukraina, Uganda og et par land som Google Analytics ikke klarer å spore.

Det vil i hovedsak være blogginnlegg som handler om internasjonale forhold som vil bli oversatt.

Sjokktall: Facebook ikke så viktig som mange tror


Forleden ble det en interessant diskusjon på min private Facebook-side hvorvidt jeg brukte dette sosiale mediumet politisk eller ei. Jeg hevdet at det ikke var tilfellet, men møtte ganske stor argumentativ motstand. Reine tall og fakta kan bevise at de som ikke tar meg på ordet tar feil. Dette bør være interessant lesning for alle dem som til nå har tenkt at Facebook er viktig om man har et budskap, en ide eller en vare å selge.

Se på toppbildet. Trafikken til denne bloggen er mye større enn trafikken jeg har på min Facebookside som er åpen for drøye 700 venner. Er mine Facebook-venner trofaste blogglesere? Nei. Bare 4,9 % av den totale trafikken jeg har hatt hit den siste måneden kommer via Facebook, det kan man se på bildet nedenfor:

Ikke har jeg bare bevist at jeg ikke bruker Facebook for å kapre flere stemmer til neste valg, men jeg har også forklart hvorfor det ikke er en vits i å ha det som strategi. Ønsker man å nå folk med sitt politiske budskap gjennom sosiale media, er det defintiivt best å lage en blogg som sakte men sikkert får flere og flere lesere.

Det viser seg at folk finner frem til bloggen min på mange måter. Noen googler visse nøkkelord som for eksempel Afghanistan, Rødt eller barnevern, mens andre rett og slett googler mitt fulle navn. At bloggen blir snakket om her og der, hjelper også på trafikken.


Billedtekst: Dette kartet viser hvor i verden bloggen min har lesere. Bloggen har ikke hatt lesere den siste måneden i de områdene som er hvite.

En del tror at jeg har fått mye gratis fordi Bergensavisen har hatt bloggen på forsiden av nettavisen sin flere ganger. Det er nok en riktig antakelse, men samtidig så ser man på bildet lenger oppe at det har kommet kun 54 besøkende fra BA den siste måneden. En skal dermed være forsiktig med å påstå ting skråsikkert.

Tallene som Google Analytics har fremskaffet, viser at Facebook slettens ikke er så viktig som et politisk redskap som flere ser ut til å mene. De vennene man har i sin krets på Facebook tar deg dessuten som regel for den du er – om du er et politisk vesen eller ei. Da er det annerledes med dem som oppsøker deg fordi du har akkurat de politiske meningene du har.

Har man et budskap man vil spre – bruk blogg eller Twitter. Konklusjonen ut fra tallene til denne bloggen er ihvertfall soleklar. Facebook er et forum hvor man kan vise frem sin personlighet på godt og vondt, men ikke stort mer.

Skrevet inn i bystyret


Min politiske blogging har alltid bunnet i et ekte og solid samfunnsengasjement. Da jeg i går ble skrevet inn i Bergen bystyre som andre varamedlem i Komite for Helse og sosial, var derfor en viktig dag i mitt liv.

Flere vil nok mene at jeg ikke har noe der å gjøre, men vi lever heldigvis i et demokrati. Det er bare å håpe at flere og flere innser hvilken god politikk Rødt faktisk står for.

På forsiden av VG
Livet mitt består ikke bare av politikk. Jeg skriver også en annen blogg som handler om trender, musikk og hverdagsliv. Den ble i går lagt ut som dagens anbefaling på VG sin forside, og jeg ble selvsagt svært glad for det. Innlegget de har anbefalt folk å lese, handler om ensomhet. Har du lyst å kikke på det, kan du trykke her.

Takker alle leserne i denne bloggen for tilbakemeldinger og kommentarer. Jeg har ingen planer om å slutte å skrive her, og håper at folk vil fortsette å kikke innom.

Takker også BA som har gått med på å samarbeide med meg om bloggingen. Jeg tror faktisk at det er en betydelig og medvirkende årsak til at jeg har fått tillit til å sitte i bystyret, og det kommer jeg aldri til å glemme.

Snart blant de ti mest leste bloggene i Norge?


I går og i dag ligger jeg på førsteplass blant bloggerne i Bergen med min andre blogg howtolookhot, og bare det er nesten uvirkelig. Når bloggen i tillegg klatrer som den gjør på landsbasis, så blir jeg totalt overveldet. I går lå den på 21. plass, i dag ligger den på 16. plass.

Ikke alle reaksjonene er positive, men min kjære mor har lært meg en god leveregel: “Don’t entertain negativity”. Jeg har tenkt å fortsette å blogge om ting som måtte poppe opp i topplokket mitt, og om ikke alle liker det de leser, så anbefales de å hoppe over denne nettsiden. Min mening er å være til glede og inspirasjon, og ut over det, har jeg ikke noen voldsomme ambisjoner.

Det er utrolig inspirerende å vite at så mange lesere har begynt å følge med på skriveriene mine, men jeg må samtidig understreke at jeg setter pris på både spørsmål og konstruktive innspill. Jeg ønsker en åpen og god kommunikasjon med mine lesere. :-)

PS! Sender igjen en takk til Bjørnar Hafsaas som fikk meg på denne idéen. Hadde det ikke vært for hans tro på meg, så hadde jeg aldri startet opp howtolookhot. Kommer aldri til å glemme akkurat det.

Den mest leste bloggen i Bergen


Det er kanskje noen som kommer til å rynke på nesen av dagens blogginnlegg, men det får stå sin prøve. Jeg (innfelt) skriver nemlig en annen blogg som tar for seg lettere tema enn denne gjør. Den har i dag rast inn på første plass på blogglisten i Bergen, og på landsbasis ligger den på 21. plass.

Den handler om trender, musikk og hverdagsliv, og oppdateres daglig. Det har vært utrolig inspirerende å få så mange lesere på så kort tid (tre måneder). Jeg skal selvsagt ikke slutte å engasjere meg i politiske spørsmål, og håper ingen begynner å tro at jeg er en grunnere person enn først antatt. Det går nemlig fint an å være interessert i klær, hår og trender, og samtidig tenke at Rødt er det beste partiet. : )

Sosiale media og kroppsideal


Det er befriende at det finnes selvironiske, herlige mediajenter som Helle Vaagland, som gir fullstendig blaffen i en tvitreverden hvor det ikke oftest er de jentene som mener sterke ting som får størst plass.

Mediaverdenen er ikke som i gamle dager hvor man hadde en tv- og en radiokanal. Man har et mylder av kanaler man kan kommunisere gjennom, og sosiale media som Twitter og Facebook, er populære som aldri før. I tillegg er det mange som oppretter blogger eller deltar i debatter i kommentarfelt under artikler i forskjellige nettaviser. Internett har gjort det mulig å kommunisere rasende fort, og uten mellomledd som sensurerer eller filtrerer bort særlig. Dette er fordelene. Men det er også bakdeler med at det er slik.

Hvordan få oppmerksomhet
Oppskriften for å få oppmerksomhet gjennom sosiale medium, er ikke så fenomenalt komplisert. Det holder i grunnen lenge å spille på sex. At det ikke er så lurt å legge ut nakenbilder av seg selv på nettet, er det dog mange som i etterpåklokskapens navn har fått erfare. Ting som blir lagt ut på nettet, forsvinner nemlig ikke. Spesielt ungjenter som ikke tenker seg særlig om, legger ut bilder av seg selv som rett og slett fører dem opp i farlige situasjoner. Jobbmuligheter, venner og respekt står også i fare når de fremstiller seg slik, så de kunne med fordel kikke etter bedre forbilder enn dem mange ser ut til å ha. Den største bakdelen med kommunikasjon gjennom bredbånd, er at det blir for lett å trykke på tastene noen ganger. Ville man lagt ut lettkledde bilder av seg selv i papiraviser for eksempel, med mindre man prøvde å livnære seg som prostituert? De fleste ville ikke det. Men det er lettere å trykke på noen taster, enn å fysisk legge nakenbilder av seg selv ned i en konvolutt for deretter å frankere det for sending.

Alle googler
Det er ikke bare firma som googler navnet til personer som har vært på jobbintervju, det er vanlig at folk på sjekkemarkedet googler også. Kommer det frem at man viser frem dype utringninger eller nakenbilder av seg selv til offentlig forlystelse, så er det mange som ikke bare rynker på nesen, men også finner ut at de vil holde klokelig og lang avstand. Således går man ikke kanskje bare glipp av jobbmuligheter, men faktisk også fremtidige kjærester. Det hadde vært bedre om man la ut informasjon om sine interesser i livet, være seg interiør, politikk eller skomote. Det at man har en kløft, sier likevel så lite om hvem man er. Samtidig bør det på ingen måte bli slik at når lettkledde jenter havner i alvorlig trøbbel på den ene eller andre måte, får beskjed om å takke seg selv.


Billedtekst: Mange jenter lever på sultediett i ukedagene, for å kunne drikke en del drinker i helgene uten å legge på seg.

Bravo Helle
Helle Vaagland, programlederen i NRK som har fått bred omtale etter at hun parodierte Demi Moore og Marianne Aulie, fortjener både applaus og skryt. Skjønnhetsidealene har gått så langt at det halve hadde vært mer enn nok. Det er for eksempel blitt vanlig at unge, norske jenter lever på sultediett i ukedagene, fordi de skal kunne drikke en del alkohol i helgene. Slikt er ikke sunt. Da er det bedre med jenter som Helle som ser ut som om de lever uten å gå på akkord med seg selv eller sin egen helse.

Informasjon om drunkoreksi her.