Viser arkivet for stikkord bufetat

APPELL LØVETANNMARSJEN BERGEN 2014: Ta oss på alvor!

Jeg kommer aldri til å glemme historien om Janne og Ronny som Bergens Tidende presenterte i fjor. Disse to stakkars barna som ikke ble fanget opp av systemet. Saksbehandlerne hadde rett og slett for mye og gjøre, og Janne og Ronny ble liggende og samle plass i papirbunkene. Mens de ventet på behandling som kunne gitt dem et mye bedre liv enn de fikk. Jeg har felt mange tårer for Janne og Ronny.

Gerhard Helskog ble i dag kåret til Årets Løvetann av Interimstyret til Løvetannmarsjen i Bergen. Den talebegavede gatepresten Kari Veiteberg overrakte prisen.

I Region Nord kuttes det akkurat nå 110 årsverk i det statlige barnevernet. I Region Vest går det samme vei. Det må kuttes 300 mill innen 2015, og 150 årsverk må bort. I 2010 måtte Region Vest kutte 134 millioner kroner . Da ble halvparten av plassene til hjelpetrengende barn lagt ned. Parallelt med dette, har stadig flere krisesentre blitt nedlagt. Det blir det ikke bedre av.

Vi som er ansatte i Bufetat, er statlige tjenestemenn og kvinner på lik linje med politiet. Jeg skulle likt å se ramaskriket i media om samme kuttene hadde kommet i politiet som barnevernet nå opplever. Hvorfor uteblir det? Er ikke vi i barnevernet like mye verd som politiet? Forstår ikke de som bestemmer hvor viktig jobb vi gjør? Vi gir livsnødvendig omsorg og hjelp om noen skulle være i tvil.

Nå kan jo riktignok minister Solveig Horne hevde at kommunene og fosterforeldre skal ta over de oppgavene som Bufetat har gjort, og at Bufetat skal spisse oppgavene sine. Da bør man ha i mente at fosterhjem ikke alltid representerer en bedre løsning for barnet enn en institusjon. Da bør en også ha i mente at landets kommuner allerede kutter i sine helse- og sosialbudsjett, fordi regjeringen har gitt dem mindre penger. Nå står det over 200 løvetannbarn i kø som venter på plassering.

Det er mange som ikke ser ut til å være villige til å betale prisen for at disse løvetannbarna skal få skikkelig hjelp tidsnok. Summen av denne korttenkte egoismen blir et samfunn som råtner på rot. Eller hvordan innbiller folk seg at det vil gå med alle de utsatte barna som er avhengige av at vi voksne viser ansvar og medmenneskelighet?

Her i dag er det mange overgrepsutsatte og deres sympatisører som har funnet veien. Tiden har kommet for å gi en kraftig beskjed:

Vi er også en del av samfunnet, og vi krever å bli hørt og vi krever å bli tatt på alvor! Da må kuttene i barnevernet reverseres! Da må historier som den om Janne og Ronny lære oss bedre!

Barn i krise sviktes

I Region Nord kuttes det nå 110 årsverk i det statlige barnevernet. I Region Vest går det samme vei. Det må kuttes 200 mill innen 2015. I 2010 måtte Region Vest kutte 134 millioner. Da ble halvparten av plassene til hjelpetrengende barn lagt ned. Parallelt med dette, legges stadig flere krisesentre ned.

20. mai kunngjorde Aftenbladet og ABC Nyheter at Høyrekvinnene krever større innsats mot familievold:

I tillegg inneholder resolusjonen punkter som forplikter Høyres kommunepolitikere blant annet til å styrke det tverrfaglige arbeidet mellom barnevern, helsesøster, skole, barnehage og politi og satse på krisesentrene, overgrepsmottakene, barnehusene og Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO).

Blablabla
Selv om det er beundringsverdig at de vil gjøre noe med landets største helseproblem, kunne de like så godt skrevet blablabla. Et tverrfaglig samarbeid krever at ansatte får tid til å prioritere samarbeid med andre etater og institusjoner. Et tverrfaglig samarbeid krever mange nok mennesker på jobb. Sist men ikke minst, krever satsing på et tverretatlig samarbeid økt økonomisk investering, ikke kutt!

Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne hevder i Fontene en 15. mai at hun følger nøye med på situasjonen i Bufetat. Mens noen håper og ber om at hun vil stanse galskapen som alle kuttene representerer, tenker andre på ironien i at Horne er utdannet slakter. Departementet hennes kutter jo til beinet, og det i en stil som selv berømte Dario Cecchini ville hatt problemer med å følge.

Skjermdump fra Fontene

Merkbart stille
Nå kan jo riktignok Horne hevde at kommunene og fosterforeldre skal ta over de oppgavene som Bufetat har gjort, og at Bufetat skal spisse oppgavene sine. Da bør man ha i mente at fosterhjem ikke alltid representerer en bedre løsning for barnet enn en institusjon. Da bør en også ha i mente at landets kommuner allerede kutter i sine helse- og sosialbudsjett, fordi regjeringen har gitt dem mindre penger. Hvor skal kommunene finne ressurser til dette? Byrådet i Bergen er merkbart stille nå som det er deres parti som styrer landets pengekasse.

Regjeringen og dens velgere ser rett og slett ikke ut til å ha forstått, at man må være villig til å betale skatt for å ha et velfungerende velferdssamfunn. Den viljen ser ut til å utebli i større og større grad. Summen av denne korttenkte egoismen blir et samfunn som råtner på rot. Eller hvordan innbiller folk seg at det vil gå med alle de barna som er avhengige av at vi voksne viser ansvar og medmenneskelighet?

Nei til mer kutt i barnevernet!

De siste fem årene har det vært en økning på 48 % i barnevernssaker bare i Bergen. 30. januar ble det til tross for dette faktum kjent at barnevernet på Vestlandet må kutte 150 millioner kroner.

Kuttene forklares av Bufetat med at det har vært økt antall barn som trenger tiltak, samt at Bufetat ikke har klart å skaffe mange nok fosterhjem. Man har ikke klart å skaffe mange nok fosterfamilier, og så skal hjelpetrengende barn paradoksalt nok straffes.

Tøft å være fosterfamilie
I sin tid var det mange som advarte mot disse kraftige, politiske føringene som kom fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Selv om flere forskere har kommet frem til at barn har større utbytte av å bo i et fosterhjem enn på en institusjon, så er ikke nødvendigvis alltid virkeligheten slik at det går. Det er tøft å være fosterfamilie, og det er derfor en utopi å forestille seg at de skal dukke opp som ved et trylleslag fordi regjeringen har bestemt det.

Brukerne hardt rammet
I 2010 kuttet Bufetat 134 millioner kroner på Vestlandet. I 2012 kom ansettelsestopp. Institusjoner i hele Hordaland bærer preg av stor slitasje på personal, sykemeldinger, og beboere som må leve med for lav tetthet av terapeuter. Med disse kuttene som er varslet, skal det altså komme til å bli verre. Når vi i tillegg vet at barnefattigdommen i Norge økte med 100 % mellom 2000 til 2010, er det virkelig grunn til å slå alarm.

Målrettede investeringer viktig
Rødt oppfordrer regjeringen på det sterkeste å snu i denne saken. Fremfor å kutte 150 millioner kroner, bør barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sprøyte friske penger inn i Bufetat de neste årene. Det er kun gjennom målrettede investeringer vi kan fange opp de barna som har største helse- og sosialproblemer, og hjelpe dem til å få bedre livskvalitet. Det er i så måte ingen tid å miste.

  • Ovennevnte vil bli foreslått som uttalelse fra Rødt Bergen på årsmøtet 18. februar.

Regiontillitsvalgt i Bufetat Region Vest slår alarm


Jan Aarskog ba i dag sine venner på Facebook om å dele ovenstående bilde, som viser en reportasje fra Klassekampen om barnevernet og de ansattes arbeidsforhold. Det viser seg at private barnevernsinstitusjoner presser de ansatte til å jobbe 60 timar i uken, året rundt.

En tidligere ansatt i en privat barnevernsinstitusjon forteller i samme reportasje at det er arbeidskraften som er på anbud, ikke tjenestene. I dag jobber han 20 timer mindre i uken, og tjener 50 000 kroner mer i året. For ham ble redningen å gå over til en offentlig drevet institusjon.

Får ikke forutsigbarhet og struktur
Det er svært uheldig beboerne må forholde seg til en personalgruppe som ikke er stabil. På private institusjoner som spekulerer i hvordan de best mulig kan rovdrifte arbeiderne, oppstår det ikke sjelden turnover og utskifting av ansatte. Tilbake sitter beboere som får alt annet enn den forutsigbarheten og strukturen de fleste trenger for å utvikle seg positivt.

Til en viss grad merker man dette i offentlig sektor også. I 2010 måtte det statlige barnevernet i region Vest svelge et kutt på 134 millioner kroner. Skadevirkningene av dette er på ingen måte over. Faktum er at man bare har sendt en diger regning inn i fremtiden. Vi vet dessverre altfor mange av oss hvordan det går med mange av de som burde fått hjelp og som ikke får det, fordi de står i kø.

Mislykkede utgiftsposter
Idiotien hos dem som så tydelig mangler visjoner og overblikk, må være av monstrumental karakter. Fatter de ikke selv hvor mange penger barnevernet sparer samfunnet for når barnevernet klarer å berge et menneskeliv og dets evne til å arbeide? Stikkordet er sysselsetting. Et arbeidsdyktig menn?-ske tjener mange millioner kroner i løpet av et livsløp, og skaffer samfunnet viktige inntekter blant annet gjennom skatt. Istedenfor lar vi det passere at en etter en ender opp som ikke noe annet enn en mislykkede utgiftsposter. Det er ikke hverken økonomisk eller moralsk sett forsvarbart.

TV2 presenterte i mai 2012 det nærmest som en gladsak at Høyre vil gjøre det statlige barnevernet kommunalt. Ikke bare vil partiet lage et nytt Norgeskart, men de vil også at kommunene skal løse flere oppgaver enn de gjør i dag – som for eksempel å ta over barnevernet.

For oss som er tilhengere av folkestyrte og desentraliserte kommuner, høres dette nesten for fantastisk ut til å være sant. Det er det også. Høyre er nemlig ikke et parti som ønsker mest mulig desentralisert folkestyre. De vil totalt sett ha mindre offentlig styring, og mer privatisering. Ender det opp med at barnevernet blir kommunalt så lenge de blå sitter med makten i Bergen, betyr det i praksis at private får fritt leide. I ekte, kapitalistisk ånd får de stikke sine sugerør ned i statskassen, alt mens de spekulerer i ulykkelige barn sin håpløshet.

Det passer av åpenbare grunner å sitere den amerikanske komikeren Steven Wright:

- Vær snill mot barna dine. Det er tross alt de som en dag skal velge pleiehjem for deg.

Vi får akkurat se da hvilke pleiehjem som er å oppdrive når de som styrer omsorgssektoren i Norge i dag selv blir gamle. Det er jo grunn til å bli bekymret når man ser hvilken vind som feier over landet, og hvor ivrige den sittende regjering er på å vise at de er nesten like blå som dem som vil ta over.

Ikke enkelt å varsle


Varsleren Per-Yngve Monsen fikk i 2008 Fritt Ord-prisen. Han hadde varslet om at Siemens Business Services overfakturerte Forsvaret, og drev med smøring av personell i det norske Forsvaret. Det førte til at Økokrim reiste tiltalte mot Siemens for grovt bedrageri for 60 millioner kroner.

Samme året varslet en barnevernsansatt om at flere mindreårige gutter ble utsatt for seksuelle overgrep på en barnevernsintitusjon på Vestlandet. Tidligere etterforskningsleder i Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen, ble opprørt da saken rullet. Han kjente et gufs fra gammel fortid, da svært mange ble utsatt for både vold og seksuelle overgrep under barnevernets omsorg.

Den barnevernsansatte som varslet om de kritikkvedrige forholdene i 2008, ble i ettertid politianmeldt av Bufetat. Det viste seg at vedkommende hadde lekket taushetsbelagte journalnotat til TV2. Skal man varsle, er man forpliktet til å gå tjenestevei, og det er ikke akkurat tjenestevei å vise dokumenter til pressen som først og fremst av hensyn til klienten er taushetsbelagt. Sånn sett kan man ikke laste Bufetat for å handle som de gjorde. Hadde etaten oversett denne grove tjenesteforsømmelsen, hadde det jo vært fritt frem for alle barnevernsansatte å løpe til pressen med taushetsbelagte papirer.

Ingen bør dog innbille seg at det går så meget bedre med dem som følger oppskriften og går tjenestevei. Boken «Varsleren – viktig og verdig» av Kjell Horn, viser tolv sterke varslerhistorier. Ingen av dem ender godt. Man får ikke støtte fra sine kolleger, for de vil ikke legge seg ut med ledelsen. Av de tolv, har sju gått til rettssak mot arbeidsgiver for det som de oppfatter som hevn etter at de har varslet om misforhold. Der har de gått på en ny smell. Ikke fordi de har en dårlig sak, men fordi motparten har større ressurser til disposisjon.

På tross av at de aller fleste, seriøse arbeidsgivere i dag informerer sine ansatte om at de har varslingsplikt om de kommer over kritikkverdige forhold på sin egen arbeidsplass, så blir det altså ikke belønnet om man gjør det. Professor Edvard Vogt sier det ganske så tydelig:

«De fleste vet at varsling kan koste dem dyrt. Ofte behøver ikke lederne å straffe varslerne selv.. De kan stole på at “fornuftige” kolleger sørger for gjengjeldelser og trakasserier av de “illojale”. Da er det lett å skaffe vitner på at han eller hun ødelegger arbeidsmiljøet, og varslerne kan gis avskjed og overlates til sine posttraumatiske sykdommer og til økonomisk ruin.»

Trøsten må være at samtlige som Horn intervjuet i boken sin, sier at de ville gjort det igjen. Det er vel derfor tittelen er som den er «Varsleren – viktig og verdig».
________________________________________________________________________________

Horn kommer med følgende råd:

  • Tenk nøye over om du er villig til å møte problemer. Personer i maktposisjoner syns sjelden det er positivt å bli avslørt.
  • Vurdér om du vil tåle utfrysing, mobbing og trussel om oppsigelse.
  • Velger du å stå løpet ut, så sørg for nitid dokumentasjon.