Viser arkivet for stikkord diskriminering

Årets gullbarbie

Snart skal «Press», Redd Barnas ungdomsorganisasjon, dele ut prisen «Årets gullbarbie» (gullbarbie.no), og det er ikke en hederspris. Organisasjonen som er partipolitisk og religiøst uavhengig, har siden 2010 hatt en konkurranse der ungdom selv bestemmer hvilke reklameaktører som er best på å få ungdom til å følge seg verst.

I år kan man velge mellom brillekjeden Synsam, Elevkalenderen og Bjørn Borg. Undertegnede har gitt stemmen til Elevkalenderen. På forsiden kan man se en gutt og en jente avbildet fra halsen og ned til underlivet. Gutten er fullt påkledd, men jenten er naken på overkroppen og har buksen sin godt kneppet opp. Hva i alle dager dette bildet har å gjøre på forsiden av en organisator av skolefag, er svært vanskelig å begripe. At den deles ut gratis, gjør heller ikke saken bedre. På den måten sikrer reklameaktørene seg at flest mulig får med seg det holdningsskapende budskapet.

Blowjobs i friminuttene
Det er ikke måte på hvor mange som er parate til å prøve å påvirke den oppvoksende slekt med diskriminerende eller seksualiserte budskap. Ikke det at det er noe galt med sex, men når jenter konsekvent gjøres til objekt som er til for å glede gutten og mannen, så er det noe hakkende galt. Eller er det kanskje bra at en del jenter presses til blowjobs eller andre seksuelle handlinger i skolens friminutt? På eksempelvis nettstedet «ask.fm» eller nettsidene til Klara Klok, kan man komme over beskrivelser av flere hårreisende saker.

Hvem synes du fortjener å bli Årets Gullbarbie? Gå på gullbarbie.no og gi din stemme i dag.

Reklamen som «Press» kritiserer, tar sikte på å påvirke svært påvirkelige hjerner på en så spekulativ måte. La oss heller ikke glemme at mange i målgruppen er under seksuell lavalder. Når selv voksne kan ha problemer med å stå imot, blir det feil å forvente det av de yngste. Om noe skal de ha omsorg og vern, ikke dette.

Retusjering av modeller
Både Bjørn Borg, Synsam og Elevkalenderen presenterer gammeldagse og tåpelige kjønnsroller. Mannen er aktiv og macho, kvinnen er passiv og sexy. At reklameaktørene benytter retusjering eller at mange av modellene de bruker har spiseforstyrrelser, er en sannhet de unnlater å servere. Så er det da heller ikke virkelighet de selger. De gir oss ideal å strekke oss etter for at vi skal kjøpe deres produkt. Å tenke at man er god nok som man er, står i grell kontrast til deres profittbaserte strategier.

Kan reklamebransjen alene ta all skyld for at unge mennesker opplever seksuelle overgrep eller får forskjellige psykiske lidelser? Nei, selvsagt ikke – men reklame har en sterk påvirkningskraft, ellers ville ingen drevet med reklame. Det er derfor på høy tid å avlegge «gullbarbie.no» et besøk om du ikke allerede har gjort det.

Harry, slem og ligner på havheksen?

Mandag 16. september hadde Malin Lenita Vik et innlegg på trykk i Klassekampen som hun signerte med ”Feminist ja visst”. Her greide hun ut om hvor vanskelig det hadde vært å bortforklare det faktum at lederne i både Ap, SV og Rødt alle er menn.

Hennes høyreorienterte venninne hadde sagt:

”Det er jo høyresiden som har de kvinnelige partilederne. Hvordan kan det ha seg, når dere er så likestillingsfanatiske at dere vil regulere arbeidsfordelingen hjemme hos folk og bruke kvotering over alt? Gjelder ikke likestillingsprinsippene for dem som fremmer politikken hos dere eller?”

Dette bildet gikk som en farsott på Facebook etter Stortingsvalget 9. september.

Det blir ikke bedre av at hun avslutter innlegget sitt med følgende:

”Disse damene (les: Erna og Siv) er våre politiske motstandere, men det første mange på venstresiden gjorde da valgutfallet var klart, var å gå til angrep på deres utseende, fremtoning og kjolevalg. Det var kjolevalget til Siv som oppbrakte oss mest den kvelden, fordi Siv tross alt er harry, slem og ligner på havheksen i Den lille havfruen. Jeg må si at feminismen på venstresiden har blitt underlig med årene.”

Som kvinnepolitisk leder i Rødt, er slike ord som å få en kald dusj. Den er ubehagelig, men man kjenner samtidig at en våkner. Vik er jo for pokker inne på noe.

Dåsemiklene står i kø

Jeg har merket meg i politiske sammenhenger hvordan folk på min egen politiske side harselerer med utseende eller væremåte til kvinnelige, politiske motstandere – mens mannlige politiske motstandere beskrives med ord som ”dyktig” og ”saklig”. Hvorfor er det slik? Det er da endelig nok av mannlige politikere som går både Siv og Erna en høy gang når det kommer til både oppblåst ego og utenomekteskapelige eskapader? Meg bekjent har forresten ikke verken Siv eller Erna slike svin på skogen. De såkalte dåsemiklene står i kø og er ofte menn. Hadde vi levd noen hundreår tilbake, ville hoffnarrene knapt visst hvem de skulle parodiere først eller sist.

Det blir like fullt hakkende galt å påstå at det er vi som står på den politiske venstresiden som er verst. At Erna og Siv må tåle kjønnet hetsing, handler ikke om at sosialister er spesielt smålige folk. Det at kvinner må tåle mer enn menn, er et problem som går på tvers av alle politiske parti. Det blir derfor skivebom å gjøre dette til en sak med politisk farge. Dette handler ikke om annet enn partikultur og holdninger til kvinner generelt. Historien er full av kvinner på venstresiden som har fått unngjelde.

Når det er sagt, må ikke dette oppfattes som en oppfordring til å gyve løs på mannfolk. Dette er ikke noe annet enn et ønske om å heve nivået på den politiske debatten, og unngå kjønnsbaserte personangrep.

VG sin debattredaktør på viddene

Kvinner har hatt stemmerett i 100 år. VG har eksistert i 45 år lenger, men har likevel en kvinnelig debattredaktør som 28. januar presterte å publisere et synspunkt som like gjerne kunne vært skrevet av gutteklubben grei.

Debattredaktør i VG, Elisabeth Skarsbø Moen.

Elisabeth Skarsbø Moen hevder at sykepleiere som deltok i kvinnekampen på 70-tallet fortviler over unge kolleger som bare vill jobbe deltid og heller ha tid til hjem og fritid. Hun minnes i tillegg sin mannlige journalistkollega som et kvarter før stengetid på byens utesteder alltid sa ”Jeg skal bare inn og hente meg en sykepleier”. De ventet likevel bare på å bli plukket opp av en som kunne forsørge dem.

Dette er mildest talt provoserende. Slike type sjåvinistiske utsagn sier mest om mannen som kommer med dem, og ikke den jenten som blir med ham hjem. Finnes det jenter som drømmer om å bli forsørget, eller som er mer skruppelløse ”golddiggers”? Helt sikkert, men det rettferdiggjør ikke disse stygge generaliseringene likevel.

Skarsbø Moen nevner ufrivillig deltid i en bisetning, og tilkjennegir sin irritasjon. Aller best er slagordet ”Rett til heltid”. Hun kan for så vidt ha rett i dette, men å hevde at begrepet ufrivillig deltid bare gjør kvinner til offer, er feil. Man kan nemlig ikke gjøre noe med problem uten først å erkjenne dem, og faktum er at tusenvis av kvinner ufrivillig jobber i deltidsstillinger. De må ta seg ekstravakter for at de skal få en lønn de kan leve av, og sånt skaper en uforutsigbar hverdag.

Å påpeke dette, er å gi uttrykk for en livssituasjon som er uholdbar. Er man i en uholdbar livssituasjon, er det på sin plass å kreve endringer. Det er altså ikke snakk om offerrolle, men argumentasjon basert på virkeligheten man lever i. Mangler Skarsbø Moen vilje til å se denne prosessen for hva den er? I tillegg gir hun Spekter-direktør Anne-Kari Bratten rett i at kvinnelige arbeidstakere ikke bare kan fortsette å jobbe deltid fordi de heller vil gå på kafé eller trene på Sats.

Undertegnede har lang erfaring i kvinnedominerte yrker. Etter mange år som hardt arbeidende alenemor som måtte ta til takke med vikarjobber eller deltidsstillinger, gjør man seg derfor gjerne noen tanker om dem som så åpenbart ikke forstår. Skarsbø Moen og Bratten svikter ikke bare de kvinnelige forkjemperne som har gitt dem rett til å ta sin utdannelse, men har også uten å nøle tatt skrittet over i en verden hvor kyniske forretningsfolk og kapital råder. Eller skal vi bare glemme at VG eies av Schibsted ASA, Norges mediegigant og at Spekter tross alt er en mørkeblå arbeidsgiverforening?

I EU har krisen ført kvinnene tilbake 30 år i tid. Helt i tråd med marxistisk teori, tjener tradisjonelt, gammeldags familiemønster de kapitalistiske interesser. Er det færre man må dele pengene sine med, kan de på toppen fortsette å skumme fløten. Da passer det godt at kvinner går hjemme og gjør gratis omsorgsarbeid, mens mannen er den eneste som krever lønn. Da passer det også godt å privatisere den omsorgen som er offentlig, slik at finansfolket kan stikke overskuddet som kunne gått til flere heltidsstillinger i sin egen lomme. Sist men ikke minst, passer det også godt å gi kvinner som Skarsbø Moen, Bratten og andre anti-feminister mest spalteplass.

Det handler om holdninger, og som debattredaktøren i VG påpeker; ord former tanker.

Anna Kathrine Eltvik
Kvinnepolitisk leder i Rødt

Folk er folk


Billedtekst: Den politiske flyktningen Nicolae Stoica ble 29. september arrestert av norsk politi, men han seiret heldigvis i Lagmannsretten.
________________________________________________________________________________
Onsdag 3. oktober kom undertegnede forbi en rumener som solgte et gatemagasin. Han sto der og hutret utenfor en stor matvarebutikk på Wergeland, og utviste på ingen måte plagsom pågåenhet. Tvertimot. Han kunne like gjerne unnskyldt hele sin eksistens.

Folk er folk. Det het gatemagasinet han solgte også. Hovedsaken på forsiden sa at jobb er løsningen, og fortalte om Liliana Mihai (25) som bor under en bro på Grønland. Hun har livnært seg av tigging. Nå selger hun det samme gatemagasinet som selgeren på Wergeland, og tar i tillegg de strøjobber hun måtte få.

Han så nesten flau ut da han ba om 50 kroner.

- Du kan betale det du har råd til, forsikret han.

Med ett blir mine egne, økonomiske bekymringer som en dråpe i havet. Han burde ikke skamme seg for å gi en påminner om at det finnes folk som har det langt verre enn en selv. Det er tre andre mennesker som har stoppet og kjøpt blad hos ham denne dagen. Mange hundre har bare gått forbi. De går glipp av historiene om den politiske flyktningen Nicolae Stoica fra Sebes, eller Diana fra Lunca Corbului som har flyktet fra ekstremfattigdom og arbeidsledighet.

Forakt og diskriminering
Mens han får betaling for magasinet sitt, dukker tanker om hvor urettferdig livet kan være opp. Langt flere skulle fått presentert fakta om hvordan det er å leve med at andre mennesker forakter og diskriminerer en. Langt flere skulle visst hvordan det føles å sove på en skitten madrass uten tak over hodet. Langt flere skulle visst hvordan det er å bli spyttet på eller skjelt ut fordi en har en bestemt etnisitet eller kulturbakgrunn.

Kanskje man da hadde funnet ut at det ikke ville vært så dumt å sette opp noen offentlige dusjer og toalett? Kanskje man da hadde skammet seg over å mene at de bare fikk fortsette å bli behandlet verre en dyr, for ellers kunne de komme til å trives for godt? Kanskje man hadde tatt kontakt med «Folk er folk» neste gang en trengte å få huset malt eller gresset klippet?

Han sto på samme plassen to dager senere også. Det var like dårlig vær. På nonverbalt vis signaliserte han at han kjente meg igjen, så han slo blikket ned i bakken. Det var hans måte å si at han ikke skulle mase mer. Da ble jeg sint. Ikke på ham, men alt som hadde skapt denne situasjonen. Det ble et poeng å gå bort for å si hei. Folk er tross alt folk. Neste gang skal jeg spørre hva han heter.

Lei av å jage rumenere?

Undertegnede satt i bystyret/komite for oppvekst for Torstein Dahle i fjor vår da rumenere fikk slippe til og snakke. De sa at de var stille fortvilet, fordi de ble behandlet så dårlig. Alt de ville ha, var jobber og mulighet for en bedre hverdag og fremtid.

De var rene og pene, men ikke glade. Og hvorfor skulle de være det? De sto der og tryglet byens beslutningstakere om å bli tatt på alvor. Det finnes ikke et folk som gjennom det siste tusenåret er diskriminert mer enn dem, så mens de ventet på svarene, så de på ingen måte håpefulle ut.

Jahn Otto Johansen var der også. Han har vunnet sigøynerprisen Premio Hidalgo for sitt engasjement. Johansen reagerte (og reagerer) med god grunn sterkt på hvordan romfolket blir behandlet. Han fortalte at sigøynere har vært det mest diskriminerte folket i over tusen år, og at man i sin tid skjøt med pil og bue etter dem – nærmest på gøy.

Mange spør hvorfor de ikke sender barna sine på skoler. Det skyldes flere ting. De har ikke tillit til vestlige mennesker på grunn av den behandlingen de er vant til å få, og ofte blir barna deres sendt på øst-europeiske skoler som er beregnet på psykisk utviklingshemmede. Sende dem tilbake dit de kommer fra? I Ungarn har nynazistiske Jobbik 17 % av stemmene, og i Romania er man heller ikke flinke til å ta vare på denne delen av befolkningen. Faktum er at selv assimilerte sigøynere har vendt romfolket ryggen, og nasjonalistiske parti som fordømmer dem blir bare større og større. Det er ingen plass å sende dem tilbake til.

  • Madonna påpekte under sin konsert i Romania i 2009 at Romania driver med grov diskriminering av sigøynere. Hun fikk ikke bare positiv respons:

Debatten om romfolket og tiggingen viser med tydelighet stor mangel på kunnskap og vilje til å forstå. Det er flaut. Johansen som kan mye om romfolket og som har mange rumenske venner, mener at avskaffelse av analfabetisme, helsetiltak, boliger og arbeidsplasser er nøkkelen til å integrere dem. Det er det heldigvis noen som har forstått.

25. februar gikk “Folk er folk” i gang med et konstruktivt og sjeldent godt prosjekt. Først lagde den en plakat som de spredde. På den sto det blant annet:

Lei av å jage rumenere? Meld inn små og store arbeidsoppdrag til “Folk er folk”!

Deretter sørget man for å formidle jobbtilbud til de som var interesserte. På bloggen kan man lese flere suksesshistorier om hvordan sigøynere og romfolk har fått hjelp. Min oppfordring blir derfor at de som fremdeles har et anstendig bein tilbake i sin kropp, deler denne lenken med andre på Facebook, Twitter eller i mail.

La oss sammen sørge for at diskrimineringen stopper og at hjelpen starter. Tusen år er nok!

Forslag om mobbeundersøkelse nedstemt


Torstein Dahle la frem følgende merknad som jeg skisserte i Komite for finans:

“I Tilstandsrapporten for Bergensskolene nylig kom det frem at mobbing som fenomen hadde økt. En betydelig del av mobbingen har sammenheng med kjønn og seksuell orientering. Bystyret ber om at det gjennomføres nye og årlige mobbeundersøkelser på Bergensskolene inntil vi ser at statistikken går riktig vei.”

Forslaget fikk støtte fra A, V, SV, MDG, Sp og BY – men H, FrP og KrF stemte mot. Det tydeliggjør at vi har et tannløst og lite handlekraftig byråd. Se bare selv hvor full av forholdsvis intetsigende og lite konkrete politikerord Handlingsplanen mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle 2012-2015 er.

Nedenstående merknad, fikk støtte av de samme partiene som ovenfor, med unntak av Ap:

“Kunnskapsdepartementet mottar årlig søknader fra flere kommuner i Norge som ber om
tillatelse til å drive med forsøk og spesialundervisning, og de får som regel positivt svar.
Forsøk med å ta opp LHBT i temauker i fag som samfunnsfag og norsk, gjerne i flere
omganger slik at tidligere innslag kan følges opp på senere tidspunkt, egner seg godt som
gjenstand for slik søknad. Bystyret ber byrådet om å søke om å få gjennomføre en slik
ordning i perioden 2012-2015.”

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har for lengst etterlyst mer konkrete planer, men dette er en interesseorganisasjon byrådet tydeligvis ikke har tenkt å høre på.

BYRÅDET I BERGEN: Sløv i forhold til kirkens diskriminering av homofile


8 av 10 prester i Bjørgvin bispedømme nekter å vie homofile, og statskirken har ikke ansatt en eneste homofil eller lesbisk samlevende prest siden det historiske kirkemøtet i 2007 hvor man åpnet for å gjøre nettopp det. Torsdag 12. januar skal Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle 2012-2015 opp til behandling i blant annet Komite for oppvekst. Byrådets forslag er sløvt i forhold til lovbruddene som statskirken begår i Bergen.

Man finner heller ikke særlig konkrete planer i forhold til skole. Det tenker Rødt å gjøre noe med, og vi legger derfor frem følgende merknad:

  • I «Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle 2012-2015» skriver byrådet blant annet ord knyttet til homoseksualitet ikke skal bli brukt i en negativ kontekst i skolen og på andre sosiale arenaer, og at man vil legge opp til tiltak for å styrke kunnskap om LHBT-befolkningen. Rødt mener at dette blir en altfor diffus frase, og kan tenke seg en mer konkret ordlyd. Hva med å pålegge Bergensskolene å ta opp LHBT under temauker i fag som samfunnsfag og norsk minst to ganger årlig? Kunnskapsdepartementet mottar årlig søknader fra flere kommuner i Norge som ber om tillatelse til å drive med forsøk og spesialundervisning, og de får som regel positivt svar. Rødt ber byrådet søke om å få gjennomføre en slik ordning i perioden 2012-2015.
  • Rødt er glad for at byrådet vil ta Bergen kommune sin rolle som arbeidsgiver opp, men undrer seg over man med et byråd for kultur, næring, idrett og kirke bare ser nødvendigheten av å fokusere på idrettsmiljø. Det er som de aller fleste av oss vet ikke bare idrettsmiljø men også kristne kretser at homofobi og diskriminering er meget utbredt. Fire år etter det historiske kirkemøtet hvor man åpnet for å ansette homofile prester i statskirken, har man i følge Karen Onshuus, Nils Jøran Riedl og Gard Realf Sandaker-Nielsen enda ikke ansatt en eneste homofil eller lesbisk samlevende prest. Nevnte personer er ledere i et uformelt nettverk som består av homofile og lesbiske prester i Den norske kirke. For fire år siden avdekket NRK i en undersøkelse at åtte av ti prester i Bjørgvin bispedømme ikke vil vie homoseksuelle. En kirke som ikke vil vie homofile, vil heller ikke ansette dem. Rødt foreslår derfor at byrådet på det sterkeste oppfordrer Bjørgvin bispedømme til å gå foran som gode eksempler fremfor å bryte norsk diskrimineringslov.