Viser arkivet for stikkord dumping

Regiontillitsvalgt i Bufetat Region Vest slår alarm


Jan Aarskog ba i dag sine venner på Facebook om å dele ovenstående bilde, som viser en reportasje fra Klassekampen om barnevernet og de ansattes arbeidsforhold. Det viser seg at private barnevernsinstitusjoner presser de ansatte til å jobbe 60 timar i uken, året rundt.

En tidligere ansatt i en privat barnevernsinstitusjon forteller i samme reportasje at det er arbeidskraften som er på anbud, ikke tjenestene. I dag jobber han 20 timer mindre i uken, og tjener 50 000 kroner mer i året. For ham ble redningen å gå over til en offentlig drevet institusjon.

Får ikke forutsigbarhet og struktur
Det er svært uheldig beboerne må forholde seg til en personalgruppe som ikke er stabil. På private institusjoner som spekulerer i hvordan de best mulig kan rovdrifte arbeiderne, oppstår det ikke sjelden turnover og utskifting av ansatte. Tilbake sitter beboere som får alt annet enn den forutsigbarheten og strukturen de fleste trenger for å utvikle seg positivt.

Til en viss grad merker man dette i offentlig sektor også. I 2010 måtte det statlige barnevernet i region Vest svelge et kutt på 134 millioner kroner. Skadevirkningene av dette er på ingen måte over. Faktum er at man bare har sendt en diger regning inn i fremtiden. Vi vet dessverre altfor mange av oss hvordan det går med mange av de som burde fått hjelp og som ikke får det, fordi de står i kø.

Mislykkede utgiftsposter
Idiotien hos dem som så tydelig mangler visjoner og overblikk, må være av monstrumental karakter. Fatter de ikke selv hvor mange penger barnevernet sparer samfunnet for når barnevernet klarer å berge et menneskeliv og dets evne til å arbeide? Stikkordet er sysselsetting. Et arbeidsdyktig menn?-ske tjener mange millioner kroner i løpet av et livsløp, og skaffer samfunnet viktige inntekter blant annet gjennom skatt. Istedenfor lar vi det passere at en etter en ender opp som ikke noe annet enn en mislykkede utgiftsposter. Det er ikke hverken økonomisk eller moralsk sett forsvarbart.

TV2 presenterte i mai 2012 det nærmest som en gladsak at Høyre vil gjøre det statlige barnevernet kommunalt. Ikke bare vil partiet lage et nytt Norgeskart, men de vil også at kommunene skal løse flere oppgaver enn de gjør i dag – som for eksempel å ta over barnevernet.

For oss som er tilhengere av folkestyrte og desentraliserte kommuner, høres dette nesten for fantastisk ut til å være sant. Det er det også. Høyre er nemlig ikke et parti som ønsker mest mulig desentralisert folkestyre. De vil totalt sett ha mindre offentlig styring, og mer privatisering. Ender det opp med at barnevernet blir kommunalt så lenge de blå sitter med makten i Bergen, betyr det i praksis at private får fritt leide. I ekte, kapitalistisk ånd får de stikke sine sugerør ned i statskassen, alt mens de spekulerer i ulykkelige barn sin håpløshet.

Det passer av åpenbare grunner å sitere den amerikanske komikeren Steven Wright:

- Vær snill mot barna dine. Det er tross alt de som en dag skal velge pleiehjem for deg.

Vi får akkurat se da hvilke pleiehjem som er å oppdrive når de som styrer omsorgssektoren i Norge i dag selv blir gamle. Det er jo grunn til å bli bekymret når man ser hvilken vind som feier over landet, og hvor ivrige den sittende regjering er på å vise at de er nesten like blå som dem som vil ta over.

Sosial dumping i offentlig sektor

I dag kan Norge kreve tarifflønn for selskaper som selger tjenester til offentlig sektor. På denne måten er utenlandske arbeidstakere i offentlig sektor sikret samme lønn – og arbeidsvilkår som de norske. Men denne regelen kan stå for fall.

1. juli kom meldingen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, om at regelen diskriminerer utenlandske selskaper i konkurransen om offentlige oppdrag. Dette er i strid med EØS avtalen, mener ESA, som har gitt Norge to måneder for å endre regelverk.

Sov i tilfluktsrom
Verd å merke er at tidsfristen gjelder akkurat tiden når Stortinget er på ferie. Dermed blir det lite diskusjon om saken i media og blant folk. Vi har frisk i minne skandalen på sykehjemmet Ammerudlunden i Oslo hvor ansatte hos sveitsiske Addeco arbeidet opp mot 84 timer i uken, ikke utbetalt overtid og sov i tilfluktsrom. Dette er en forsmak på fremtidige lønns- og arbeidsvilkår i offentlig sektor, hvis krav om tarifflønn for alle lønnstakerne, uansett nasjonalitet, faller bort.

Rødt er i utgangspunkt mot å overlate offentlige oppgaver til private selskaper. Det skal ikke være butikk å drive med sosialomsorg. Men så lenge den norske regjeringen lar dette skje under EØS, oppfordre Rødt arbeidsministeren til å vise standhaftighet mot ESAs krav. Rødt krever fortsatt tarifflønn i selskaper som leverer til offentlig sektor.


Daniel Ducrocq, 6.kandidat på Fylkestingslisten for Rødt Hordaland.

Orange Helse A/S under lupen


NRK avdekket nylig at det Bergensbaserte selskapet Orange Helse A/S ikke betaler sykepleierne de ansetter tarifflønn. Man har faktisk lønnet sykepleierne så dårlig som 60 kroner timen. Det var derfor betimelig å stille byråd Hilde Onarheim et skriftlig spørsmål sist Komite for Helse og sosial hadde møte på rådhuset i Bergen:

Skriftlig spørsmål til byråd Onarheim om Orange Helse A/S fra Anna Kathrine Eltvik®:

Om forholdene for ansatte i Orange Helse A/S
Den eneste private leverandøren av hjemmesykepleie etter avtale med Bergen
kommune, er nå Orange Helse AS. Dette selskapet eies av Orange Group AS, som
igjen eies av Orange Desmet Invest Ltd, RL Invest Ltd, Brio Invest Ltd, Haukedalen
Invest Ltd og Vikas Gulaty. De eierne som framtrer som engelske Ltd, er
norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med adresser i Bergen. Denne
organisasjonsformen – at nordmenn registrerer et britisk Ltd med helt ned til ett pund
som aksjekapital for så å drive sin virksomhet i Norge, er en organisasjonsform som
etter hvert er blitt temmelig beryktet.

Orange Helse AS bruker i stor utstrekning sykepleiere fra de baltiske landene, og
selskapet driver kursvirksomhet i Litauen og Latvia for å klargjøre sykepleiere derfra
til arbeid i Norge. Dette er en driftsform som brukes av en del selskaper som leverer
arbeidskraft til helsesektoren i Norge. Det er en del eksempler fra firmaer som driver
på denne måten, på at deres ansatte blir trukket i sin lønn for ganske store beløp som
hevdes å være til dekning av boligutgifter her og til betaling for den tidligere
kursdeltakelsen i hjemlandet. På overflaten kan det da se ut som om de mottar en
timelønn som er vesentlig større enn den de faktisk mottar.

Det er også en del eksempler på at selskaper som driver på denne måten, får et ”tak”
på de ansatte slik at de ikke kan slutte før de har betalt tilbake det kursingen koster. I
slike tilfeller har de ansatte ikke tariffavtale. Ved kontroll vil slike selskaper da ofte oppgi
den offisielle timelønnen før disse trekkene er foretatt, slik at fasaden ser vesentlig bedre
ut enn virkeligheten.

Spørsmål:
Har Bergen kommune foretatt kontroller av en art som vil avdekke eventuelle
driftsforhold av den typen som er beskrevet her? Hvilke undersøkelser er i så fall
foretatt, og på hvilken måte har man gått fram for å få eventuelle bakenforliggende
forhold belyst, f.eks. eventuell betaling for kursdeltakelse i hjemlandet og eventuell
betaling for bolig her?

Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet slik:
Orange Helse har kontrakt med byrådsavdelingen om levering av hjemmesykepleie i
henhold til vedtak. Byrådsavdelingen har flere ganger vært i kontakt med Orange
Helse i forbindelse med avklaring av spørsmål knyttet til lønn, arbeidstid og pensjon.
Kontakten har vært i form av besøk, på telefon og ved e-post. Vi har fått tilgang på
gjeldende tariffavtale, sett lønnsslipper og fått utdypende svar på e-post.

Sykepleierne i Orange Helse har et lønnsnivå som ligger høyere enn den tariffavtale
NHO Service har inngått med Fagforbundet for privat sektor. Den turnusen de ansatte
arbeider etter, synes også å være innenfor de rammer som fremgår av
Arbeidsmiljøloven.

Når det gjelder pensjonsforholdene, så er ingen av sykepleierne
innmeldt i KLP. Dette har de avklart med NHO og KLP som hevder at vikarbyråene
ikke er å anse som helseforetak og dermed er unntatt fra kravet om at sykepleiere skal
være medlem av KLP. Vi stiller oss tvilende til denne forståelsen siden Orange helse
leverer helsetjenester til våre innbyggere i henhold til vedtak, og dermed i denne
sammenheng ikke kan sees på som et vikarbyrå. Vi har bedt Orange Helse avklare
dette forholdet på nytt.

Når det gjelder kostnader knyttet til norskopplæring og reise/overnatting i Bergen for
de baltiske sykepleierne, så betales dette for ved trekk i lønn. Vi har imidlertid vansker
med å vurdere rimeligheten i de trekk som blir foretatt, men har heller ikke grunnlag
for å hevde at disse lønnstrekkene er urimelige. Sykepleierne trekkes kr 12 pr arbeidet
time til totalkostnadene på 22000 kr er tilbakebetalt, kr 15000 i kurskostnader og kr
7000 i lønnsforskudd under kurset. Normal tilbakebetalingstid blir ca ett år.

Reisekostnader tur/retur Baltikum betales ved trekk i lønn på 22 kr pr arbeidet time.
Orange Helse ordner reisene og betaler boutgiftene i Bergen, inklusiv møbler, TV,
bredbånd, osv. Mat dekkes av den enkelte. Det skal foretas et tilsyn hos Orange Helse
den 22. mars der bl.a. dette vil bli tema.