Viser arkivet for stikkord energipolitikk

BT-farse om Argentina


I ein leiar, laurdag 21. april presterar BT å kalle Argentina sin
president Cristina Fernández de Kirshner si avgjer om å nasjonalisera
det spanskeigde oljeselskapet Yacimientos Petroliferos Fisales (YPF),
for ein farse. Den Argentinske stat tok over 51 prosent av selskapet
ved dekret frå presidenten til kongressen sist måndag. Dette til
nærast akopalyptiske protestar frå konservative spanske styresmakter.

For det første er leiaren til BT fullstappa av faktafeil og for det
andre høyrest BT ut som dei mest ihuga nyliberalistane som på
1990-talet gjorde sitt beste for å økonomisk “slakte” mange
latin-amerikanske land. Om ein går til kjeldene, så finn ein lett ut
at Argentina på 90-talet var nyliberalismens inferno. Då iverksette
styresmaktene ein aggressiv nyliberal politikk, og i 2001 gjekk
Argentina gjennom den desidert verste sosiale og økonomiske krisa i
landet si nyare historie. USA, Det internasjonale pengefondet, og EU
sin yndling, president Carlos Menem, selde omlag rubbel og bit av
nasjonale selskap på 90-talet. YPF vart selt til spanske Repsol. I
følge Verdsbanken gjekk Argentinas bruttonasjonalprodukt ned og
statsgjelda opp i perioden,

Det er denne tunge arven president Kirchner no prøver å rette opp att,
ved å ta vare på deira eigne resursar og fordele inntektene på landet
sitt eige folk, og ikkje sjå på at pengane forsvinn ut av landet til
Repsol sine griske aksjonærar. Regjeringa Kirchner har også innført
restriksjonar på eksport av utvalgte jordsbruksprodukter, for å hjelpe
heimemarknaden. For nokre år sidan renasjonaliserte dei m.a. også
pensjonsfonda, dette som eit steg i retning av eit sterkare
velferdssystem.

Alt dette vil truleg etter BT si meining berre handle om populisme og
presidenten si vanstyre. Hadde avisa tenkt seg betre om så er det
nettopp denne form for nasjonaliseringar som til sjuande og sist tenar
folket og i Argentina sitt døme også kan verte fattigdomsreduserande.
Slik er tilfellet i Venezuela, der har den inntektsbaserte
fattigdomsrata vorte redusert frå 42,8 prosent av hushaldningane i
1999 til 26 prosent i 2008 og ekstrem fattigdom har falle frå 16,6
prosent til syv prosent (alle tal frå FN).

Dette bryr BT seg tydelevis ikkje om, dei har aldri sjølve skreve om slike
fakta i alle fall. BT uroar seg veldigt om faren for manglande investeringar
i Argentina frå utlandet som følge av nasjonalisering. Det treng dei ikkje.
Argentina er godt med i det søramerikanske handelssamarbeidet
MERCOSUR.

Ein ting til slutt: Det at Noreg frå først stund nasjonaliserte sitt
oljeselskap Statoil, er vel også ei skikkeleg torn i BT sitt nyliberalistiske
auga, framleis?

Ivar Jørdre, medlem i Latin-Amerika Gruppa i Bergen

Nei til atomkraftverk


Asia er atter rammet av en nådeløs tsunami, og i Japan er det atom-alarm. Eksplosjonsfare meldes ved ny atomreaktor på Fukushima Daiichi-kraftverket. For oss som aldri har vært tilhenger av hverken atomkraftverk eller atomvåpen, er dette konskvenser vi i en årrekke har advart om.

Mange vil vise til at en del land ikke har særlige alternative energikilder, og for dem er atomkraftverk tvingende nødvendig. Men er det virkelig slik?

Fornybare energiressurser
Det er greit at ikke alle land er velsignet som Norge med muligheten til å bruke vannkraft, men når det kommer til vind-, bølge- og solkraft, skorter det ikke på tilgang. Det vil kreve forskning og penger, men når en ser hvor mye negativt atomkraftverk og stråling fører med seg, så burde det ikke være så mye å lure på.

Uranbaserte anlegg har avfall i form av plutonium som er farlig og kan brukes til atomvåpen. Håndteringen er komplisert og nedbrytingstiden er minst 10.000 år.

Greit nok at dagens atomkraftverk er bedre og mer sikre enn eksempelvis Tsjernobyl, men det er likevel mange uomtvistelige og negative følger ved å bruke dette som energikilde. Vi har bare denne jordkloden til låns, og det er noe enhver burde huske på uten påminnelser i form av tragiske hendelser som i Japan.

Nei til atomkraftverk, og ja til fornybare energikilder!

Korrumpert av strømselskap på profittjakt?


Ståheien rundt Senterpartiets nye logo har ikke rukket å legge seg, før de atter er i medias søkelys. Denne gangen har Økokrim hatt razzia på partiets hovedkontor, mens medlemmene var på julebord.

At Senterpartiet ikke klarte å skille mellom firkløver og gauksyre, er nå en ting. Verre er det at de ikke ser forskjell på riktig og gal forståelse av regnskapsloven.

Uheldig tidspunkt
To kraftselskap har altså overført hele 700. 000 kroner til Senterpartiet, og det er dette som nå er under etterforskning. Tidspunktet kunne ikke vært mer uheldig. Samtidig som den gjengse nordmann sliter med skyhøye strømregninger, har Senterpartiet tilsynelatende latt seg smøre av energiprodusenter.

Da begynner man med god grunn å lure på hvor mye man kan stole på Navarsete og hennes kumpaner. Sikrer de best mulig energipolitikk, eller har de latt seg korrumpere av strømselskap på profittjakt?

Det er ikke det minste rart om en stiller seg undrende til en del beslutninger, som for eksempel at kraftselskapene hver sommer får tømme vannmagasinene for å selge unna strøm til utlandet. Det er merkelig at den samme problemstillingen dukker opp hver eneste vinter. Beslutningstakende politikere må da etterhvert ha fått med seg at vi bor i et av verdens kaldeste land? Vi har nok av strøm i dette landet, så de som fryser burde selvsagt få tilgang på strøm som ikke gjør dem raka fant. Et politisk parti som hadde villet folkets beste, hadde konsentrert seg om dette, fremfor å la seg bestikke av kraftprodusenter.

Når markedskreftene får styre strømpriser


Vi som lever i Vesten, er godt kjent med markedliberalismens tre hellige mantra:
Fritt marked, fri handel og fri markedsøkonomi. Når man i tillegg kobler treenigheten med ord som personlig frihet, så er det lett å la seg blende.

Men hvor ligger den personlige friheten når man ikke har penger til å betale strømegningene? Det er nemlig konsekvensen når man ikke har offentlig styring og kontroll.

Viktig med kontroll?
Det er mange som ikke liker ordet kontroll. Når det kommer til energi, så bør det dog ikke være noe tema for diskusjon en gang. Å ha penger til varme når man ellers ville frøset ihjel, er nemlig en menneskerett. Istedenfor gjør vi oss selv en bjørnetjeneste, og tror at løsningen på problemene er enda friere markedsøkonomi. Ihvertfall sier Terje Riis-Johansen det.

Han snakker varmt om forbrukerfleksibilitet og strammere konkurranse. Han vil altså ordne opp i en problemstilling med de samme kreftene som har skapt krisen.

Eksport av strøm big business
Eksport av strøm har blitt big business i Norge. Statkraft skal eksempelvis bruke hele 12 milliarder kroner for å eksportere strøm til Tyskland. Dette er det norske strømforbrukere som må betale for, i form av økt nettleie og økte strømpriser.

Nordmenn må altså blø for at et selskap som vi selv eier skal tjene penger, og alt fordi vi i følge Gahr Støre skal maksimere verdien av vannkraft.Tro endelig ikke at Høyre og FrP er uenige i dette. De står tvertimot og jubler på sidelinjen.

Det beste hadde vært å bruke vannkraften slik at den først og fremst kom til nytte for det norske folk og det norske næringsliv, gjennom rimelige strømpriser. Og så burde en gjeninnføre strømlagre slik man hadde før.

Da regnet man med at det kom en skikkelig kald vinter hvert syvende år, og strømregningen kom aldri som julekvelden på kjerringen.

Hardangeraksjonister på plass for å stoppe helikopter


I anledning av at Statnett begynner på byggingen av høyspentmastene i Hardanger i dag, er 27 Hardangeraksjonister på plass i Eikedalen for å stoppe igangsettingen av arbeidet.

Etter planen skal det komme helikopter til Eikedalen klokken 0900 i dag for å frakte videre containere med byggedeler. 40 arbeidere skal gå i gang med fundamenteringsarbeidet på de tre første av de 54 høyspentmastene som skal bygges på den 10 kilometer lange strekningen mellom Børdal i Samnanger kommune og Mødal i Kvam kommune. Statnett har imidlertid møtt på problemer hos to av de i alt 22 grunneiere i området. De nekter selskapet tilgang til sine eiendommer, og Statnett har derfor bedt om hjelp fra namsmannen.


Billedtekst: Aksjonister har beslaglagt anleggsutstyret til Statnett.

Aksjonistene oppgitt men kampvillige
Prosjektleder i Bevar Hardanger, Audun Klyve Gulbrandsen, er oppgitt over at Statnett begynner på byggingen før det reelle kraftbehovet i bergensområdet er vurdert og alternativene til kraftlinjen er utredet. Da statsminister Jens Stoltenberg var på besøk i Hardanger 27. september, prøvde Hardangeraksjonistene å formidle akkurat dette budskapet, men uten at man nådde gjennom.


Billedtekst: Audun Klyve Gulbrandsen, daglig leder i Folkeaksjonen Bevar Hardanger, varslet om sivil ulydighet allerede forrige uke i Nationen.

Det er blant annet derfor de i dag tyr til sivil ulydighet, og håper at regjeringen helst før enn siden velger å snu.

Han har informert alle som deltar i aksjonen om at det kan medføre konsekvenser som bøtlegging.
- Det vanlige nivået på bøter i tilsvarende aksjoner, har de siste årene har vært på et sted mellom 2000 til 5000 kroner, sier Klyve Gulbrandsen.
- Av de aksjonistene som er med, er det likevel ingen som tviler på at de vil.

Har hemmeligholdt planen
En har ikke kunnet melde seg på aksjonen via sosiale media som for eksempel Facebook, ettersom politiet sannsynligvis ville fått greie på det, og sannsynligvis ville laget sperringer for å stoppe aksjonistene. Håvard Gjerde fra Rødt Kvam, understreker at dette er ment å være en fredelig markering, ikke noe annet.
- Vi har ikke vært i kontakt med politiet på forhånd, men vil så snart de ankommer Eikedalen, forklare at vi planlegger å gi oss kl 1100.
Aksjonistene slår ring rundt containerne ved Eikedalen Skisenter mellom klokken 0600 til kl 1100. De har tatt på seg gode, varme klær og drikke på termos for å holde ut i det dårlige været.

I følge ferske målinger, er et !flertall i Norge klar for bygging av monstermaster i Hardanger. Hos lokalbefolkningen er det fremdeles og forståelig nok massiv mostand.

Monstermaster ut fra rørende omsorgshensyn Jens?

Det var rundt 800 mennesker som deltok i den vellykkede Hardangermarsjen lørdag 14. august. Turen gikk mellom Sjusete og Soldal, og på Heiene foretok man et lenger stopp for at apellanter og kulturformidlere skulle få slippe til.

Tekst: Torstein Dahle
Foto: Inge Abrahamsen

Visste du at du har fått en stor nabo som prøver å få veltet en del av strømregningen sin over på deg? Han heter Troll, og det navnet passer jo bra, sånn som han oppfører seg. Han bruker nemlig så uhorvelig mye strøm, og stadig øker han forbruket i store jump. På grunn av hans voldsomme og raskt økende strømforbruk sier Statnett og NVE og Regjeringen at vi må bygge en stor, ekstra kraftlinje til Bergensområdet.

Du betaler strømregningen til oljeselskapene
Og regningen for den kraftlinjen akter de å dele på oss alle sammen, enda alt er Troll sin skyld. Eksport av strøm til utlandet vil også bli en lukrativ forretning, med heving av strømprisene som resultat. Det har de ikke tenkt å si ett ord om, i håp om at du og jeg ikke skal oppdage sammenhengen og bare betale og se glade ut.


Billedtekst: Slik ser det ut når Troll utvinner petroleum. Dette er en svært energikrevende prosess, og en bruker enorme mengder med strøm.

Skummelt eventyr
Dette høres ut som et litt skummelt eventyr. Det gjelder altså Troll A-feltet, som produserer store mengder med gass, som sendes til Kollsnes for såkalt ”prosessering”, dvs. at våte deler av gassen skilles ut før den tørre gassen sendes i rørledning videre nedover til Kontinentet. Dette krever massevis av elektrisk kraft for å drive kompressorer. Jo mer gass som blir tappet ut av Troll-feltet, jo mer kompressorkapasitet trengs det for å holde trykket oppe. Det er strømbehovet til oljeindustrien som står for det alt vesentlige av vekst i strømforbruket i Bergensområdet, og det er denne industrien som kommer til å forbruke mer og mer strøm framover. I den grad det er behov for en ekstra kraftlinje fra Hardanger og hit, så er det oljeindustriens behov som er årsaken. Og planen til Statnett er altså at kostnadene skal fordeles på alle som bruker strømnettet, enda det slett ikke er deg og meg som er skyld i at en slik linje skulle være nødvendig.

Veldig frekt, etter min mening!


Billedtekst: Turen i Hardanger startet med bussavgang fra Bergen allerede kl 0730, og deltakerne kom ikke tilbake igjen før utpå kvelden.

Energieffektivisering en løsning
Dessuten: Hvis de i stedet for å bruke masse penger på en ny kraftlinje, hadde brukt det samme beløpet på energieffektivisering, det vil si tiltak for at du og jeg og alle andre i dette området skal bruke mindre strøm, og tiltak for å få andre kilder til strømmen, for eksempel varmepumper, så hadde det kanskje blitt strøm nok til oljeselskapene også uten å bygge en ny kraftlinje.

Men hvis vi alle sammen brukte mindre strøm, så ville det bli mindre inntekter til kraftselskapene. Og Statnett ville tjene mindre penger siden de ville ha fått et mindre grunnlag å beregne fortjeneste på. Derfor synes de ikke at det er så lurt å satse på energieffektivisering.


Billedtekst: De som var med på marsjen, fikk oppleve mange, minneverdige kulturinnslag.

Bølgekraft stort potensiale
I stedet snakker de om Bergensområdet som et underskuddsområde for strøm. Det er merkelig, med alt det vi har av vær og vind og energirike naturkrefter. Ute i Øygarden ligger det en ruin av et bølgekraftverk, som ble satt i gang i 1985 men som ikke tålte det hardeste været. Ikke desto mindre er bølgekraft en opplagt viktig kilde til energi; det gjelder bare å jobbe videre med å finne de gode løsningene. Det har de gjort flere andre steder i verden. Men her i Norge var det bare høyprofitable olje- og gassinvesteringer som tok all oppmerksomheten. Ingen regjeringer har villet satse på bølgekraft. Det er på høy tid å gjøre det. Og faktisk: Det er en del ledig nettkapasitet internt her i Bergensområdet, så det hadde passet veldig bra med bølgekraft fra Øygarden.

Det passer bare så dårlig for arrogante beslutningstakere i Oslo.


Billedtekst: Her snakker Ove Thue med Torstein Dahle om de vanvittige monstermastplanene. Torstein tror ikke noe på den rørende omsorgen for bergensere som Jens Stoltenberg så ofte har verbalisert i media i det siste.


Billedtekst: Monstermaster i dette landskapet er bare galskap.


Billedtekst: Selv om SV sitter i regjering, har de aldri vært for planene i Hardanger. Det ga Oddny Miljeteig klart uttrykk for.


Billedtekst: Kulturinnslag i omgivelser som tar pusten fra en.


Billedtekst: Ikke rart at man får lyst til å ta bilder her.


Billedtekst: For alle som hadde bestemt seg for å ta vare på den vakre naturen i Hardanger, så gikk nok dette skiltet rett hjem.

Opportunistiske FrP

img1492829.jpg!
Siv Jensen synes at Terje Riis-Johansen skal gå av. Samtidig kan man finne det forunderlig at det kommer fra nettopp henne. Ihvertfall hvis man kjenner til FrP sin energipolitikk.

Der kommer det nemlig tydelig frem at en ønsker minst mulig statlige restriksjoner når det kommer til konsesjoner og utbygging av kraftverk. Man er rett og slett dum hvis man innbiller seg at FrP hadde tatt større miljøhensyn i Hardanger-saken:

  • FrP vil:
    Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling. (Sitert fra deres partiprogram.)

Troverdighet
Med tanke på ovenstående, ville faktisk FrP virket mer troverdig om Siv hadde støttet Riis-Johansen. Istedenfor lever de opp til sitt rykte om å være det mest populistiske og opportunistiske partiet Norge noensinne har sett. Så lenge det norske folk mener noe, så er FrP rask til å snu på hælen og skifte mening. Partiprogram til tross.

Det skal bli spennende å se om de endrer på sitt partiprogram i forhold til energipolitikk. Hvis ikke, bør de tenke seg om før de kritiserer olje- og energiministeren. For oss som hele tiden har ment at naturvern er viktig, så er det imidlertid helt greit at Siv driver og sparker beina under både seg selv og Riis-Johansen. Det vil gjøre det enklere for mer troverdige politikere og nå frem med sitt budskap.

Regjeringen tar fornuften fangen


For oss som har kjempet mot monstermastene i Hardanger, kan det se ut som om vi har grunn til å feire. Regjeringen har valgt å ta fornuften fangen, og vil utrede sjøkabel.

I dag har jeg snakket masse med min far mens han holdt på å hjelpe meg hjemme med noen råtne planker på altanen. Argumentene har flydd frem og tilbake over kaffekoppen mens vi tok arbeidspauser ved kjøkkenbordet, og vi ventet begge i spenning på hva som ville komme ut av det forhåndsvarslede møte som Jens skulle ha med diverse ordførere i berørte kommuner.


Billedtekst: Min far i sving på altanen mens han tenker på monstermaster og energipolitikk.

Jubelrunde
I 14-tiden fikk vi svaret. Min far Terje ble ikke så overrasket, for han hadde allerede nevnt at en skikkelig utredning ikke ville være dumt. Selv forholdt jeg meg ikke like rolig, og tok noen jubelrunder frem og tilbake på stuegulvet.


Billedtekst: Mens datteren tok noen jubelrunder på stuegulvet, konsentrerte faren seg om å reparere råteskader.

FrP lurer ingen
Dog skal det sies at Siv Jensens utspill om å kappe av hodet til Riis-Johansen, bare virker mot sin hensikt. Alle som kjenner FrP sin politikk vet at hun selv leder nettopp det partiet som vil ha minst mulig statlig regulering når det kommer til konsesjoner og utbygging av kraftverk:

  • FrP vil:
    Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling. (Sitert fra deres partiprogram.)

Likevel ser det ut som om media også denne gangen tenker å gjøre en minister til syndebukk, og det spørs om ikke Riis-Johansen møter samme skjebne som Ramin-Osmundsen. Personlig tror jeg regjeringen vil vinne på å ikke ofre ham. Energipolitikk er et så viktig felt for Norge, at mer enn en nok vil lure om en fremstiller det slik at alt ansvaret har hvilt på hans skuldre. Det er i så tilfelle både lemfeldig og tvilsomt.


Billedtekst: Muligens kan min far si seg mer fornøyd enn Jens i dag.


Billedtekst: Mikkel, min border terrier på 1 år, lurte fælt på hva alt ståket var. Han måtte ta arbeidet nærmere i øyesyn.


Billedtekst: Monstermaster har Mikkel ikke sagt mye om, men utkikksposten på husets forside sa han seg fornøyd med.