Viser arkivet for stikkord erna

Populister som dør foran kamera?

Verden opplever den verste flyktningkrisen siste andre verdenskrig, og utrolig nok benytter Carl I hagen anledningen til å bruke retorikk av simpleste sort. Retorikk som reduserer alle menneskene som vil bort fra bomber, forfølgelse og nød til økonomiske migranter. Populister som dør foran kamera.

Og Siv Jensen sin strategi er som den alltid har vært. Hun fremstår som den kloke og formanende når troikaen Hagen, Gjedden eller Sandberg har lagt sine egg. På den måten beholder FrP de av sine velgere som fremdeles innehar en viss porsjon med medmenneskelighet. Slik som like gjerne kunne stemt på Erna, men som vil presse henne enda mer mot høyre. Og hva mener egentlig Erna? Hun står i hvert fall ikke frem som en leder av samme kaliber som Angela Merkel.

Det er uansett viktig å ikke glemme nullvisjonen som Siv presenterte på landsmøtet til sitt parti tidligere i år. Visjonen om at ikke en eneste flyktning skal få komme til Norge. Hvem tror vår finansminister at hun lurer når hun refser gutteklubben som tross alt bare sier rett ut hva hun selv egentlig mener?

Europeernes egen skyld
Heldigvis finnes det utenriksjournalister som Morten Strand i Dagbladet. 7. september formidlet han hvordan Putin synes at flyktningstrømmen er europeernes egen skyld:

Det er en fullstendig forutsigbar krise. Vi har hele tida sagt at det ville bli problemer av massive proporsjoner hvis våre såkalte vestlige partnere fulgte det jeg hele tida har sagt er en feil utenrikspolitikk…Hva er denne politikken? Det er å påtvinge sine egne standarder uten å ta hensyn til historiske, religiøse, nasjonale eller kulturelle særtrekk i disse områdene. Framfor alt er dette politikken til våre amerikanske partnere. Europa følger blindt etter innenfor rammen av deres såkalte forpliktelser som allierte, og tvinges nå til å bære byrden.

Putin har rett. USA, NATO og ergo også Norge, har vært med på å starte kriger og støttet opprører og regimeendringer. Og alt mens næringsvirksomheter som tjener penger på konflikter og diktatur, gnir seg i hendene. Vår egen våpenindustri er absolutt en av dem selv om den ikke er verst i klassen.

Også i Sverige er det politikere som gir innvandrere skylden for alt som går galt innenfor velferd.

Når det kommer til både stykket og regnestykket, så er vi alle sammen mennesker på en jordklode. Kloden har velsignet oss med en rekke ressurser som vi best drar nytte av om vi anerkjenner at vi er en stor flokk. Vi må dele. Vi må ta oss av hverandre.

Da sømmer det seg ikke å gi milliarder i skatte og avgiftsletter til landets rikeste og privilegerte mennesker, og gi flyktningene skylden for at det ikke er nok ressurser igjen til oss andre. Det er rett og slett for dumt! Plasser ansvaret der det hører hjemme, og det er hos dem som fordeler godene i verden og i vårt eget land.

Nyttårstaler, brød og sirkus

Ordfører Trude Drevland la ut følgende melding på Twitter og på Facebook etter statsminister Erna Solberg sin nyttårstale:
– Endelig en nær og omsorgsfull tale fra en statsminister. Takk Erna! Godt nytt år til deg også.

Ordene hadde en smålig fremtoning der de stod, og kunne med fordel vært uskrevet. Sånn sett var det ikke rart at Ap sin gruppeleder i Bergen, Harald Schelderup, ble irritert. Han repliserte med ordene:

«Endelig? Så Jens Stoltenberg holdt kalde taler fjernt fra folks hverdag? Ærlig talt Trude, jeg forventer mer fra Bergens ordfører.»

Og dermed var det gjort. Spydighetene fortsatte å veksle noen runder mellom Schelderup og Drevland. Mannen som av flere blir beskrevet som anonym og for taus, hadde hisset på seg damen som 18. desember i fjor sa følgende mens hun ledet bystyret i Bergen:

«Kva er det som er så jævla viktig? Dette er jo berre pisspreik. Hæ? Er dette ein debatt? Det er jo berre drit».

Man kan selv høre hva Drevland sa i bystyret her.

I følge Drevland svarte hun på en innkommende SMS, og kommenterte ikke Lillian Vangberg (Ap) som sto på talerstolen. Like fullt, avslørte hun at hun ikke er redd for å bruke kraftsalver. Kraftsalver som strengt tatt ikke hører hjemme noe sted, selv om man tror at ingen hører.

Folk i Bergen ser ut til å ha delt seg opp i to grupper. Du har de som synes at Høyre og politikere derfra aldri kan gjøre noe galt, og som hevder et dette bare er eksempler på nordlandsk, sjarmerende friskhet. Så har du dem som setter prinsipp som dannelse og hensynsfullhet høyt, og som forventer at politikere skal gå foran som gode eksempler. Noen klarer fint å leve med brød og sirkus, mens andre vil ha sivilisasjon.

Nyttårstalene som statsministerne holder er egentlig som en medarbeidersamtale å regne. Gode medarbeidersamtaler avslører om den som har besatt stillingen har god selvinnsikt, besitter lagånd og bærer på ambisiøse visjoner. Både Solberg og Stoltenberg vet dette, men så er de da også coachet herfra til evigheten av rådgivere og spesialister. Det er verre med de av oss som velger dem. Vi er ikke alle rådført like godt.

Saken er nemlig den at talene til Stoltenberg og Solberg er svært like i både innhold og form. Den største forskjellen er at den ene går i dress og den andre i kjole. Men at Drevland kunne spart seg det hun skrev, det kunne hun. Jeg tilhører nemlig den delen av befolkningen i Bergen som vil ha aktelse fremfor respektløshet. Det er likevel ikke nyttårstalen som til syvende og sist avgjør hvordan Ola Nordmann skal ha det. Det er det handlekraft gjennom minst fire år som gjør.

En nasjon i koma av selvgodhet

8. november prøvde undertegnede å tipse BT og BA om at Erna ikke sto frem og sa noe om bussdrapene i Årdal for å dempe alt hatet som blusset opp. Sosiale media flommet over av rasistisk og vondt møl, og beboere på asylmottaket i Årdal ble sneiet av biler i veikanten da de var ute og gikk – mens de fikk ropt grusomme ting etter seg. Som om det ikke var nok, fikk de samme beboerne bussnekt i en uke.

De samme beboerne som var i sjokk. De samme beboerne som hadde satt fra seg lys og roser fordi de i likhet med andre i Årdal sørget. De samme beboerne som gråt fordi en de kjente hadde funnet på å gjøre noe så grusomt.

Hatet vokser og vokser
Verken BT eller BA synes det var viktig nok å stille Erna til veggs for dette. Faktum var at verken BT eller BA gadd å svare på tipset en gang. Det er ille. Nå har nemlig hatet fått vokse seg enda sterkere, og man kjenner de kalde gufsene fra både apartheid, nazisme og kolonitiden om man forviller seg inn på nettet. Det er ikke rart at en del trekker seg vekk. Det er ikke rart at mange blir så sint at tårene renner.

Det å isolere seg er en vanlig reaksjon når man ikke orker å observere noe som tilsynelatende er total mangel på kjærlighet, empati og humanitet. Jesus sitt budskap om nestekjærlighet drukner av nordmenn som har trukket nisseluen så langt ned at de er i en ekkel koma av selvgodhet. Borte er forståelsen av at livet er en skog av nyanser. Det gjelder å se ting sort eller hvitt, og ferdig med den.

Marco Elsafadi har en egen nettside.

Marco Elsafadi provosert
19. november gikk Marco Elsafadi ut i TV2 og sa han var provosert over politikerne som ikke så sammenhengen mellom manglende tilbud til ungdommen og kriminalitet. De av oss som husker den hjerteskjærende historien i BT om Janne og Ronny, sier høyt amen. Hva skjedde ikke med mange av de unge som vokste opp i Loddefjord før? Da var området belastet med tunge, sosiale problemer, og hos barnevernstjenesten lå det høye bunker med meldte saker som de aldri fikk tid til å gå løs på. Janne og Ronny ga ansikt til alle de som måtte betale prisen for dette.

Nå er det ransbølge på Østlandet, og Erna sin løsning er å komme med en formanende pekefinger til innvandrerbarnas foreldre. Dette er ikke en landsmoder verdig. Det er mange med en totalt annen partitilhørighet enn undertegnede som lurer på hvorfor hun ikke griper saken an slik en virkelig ansvarlig og stor politiker ville gjort. Problemet er kanskje at en del av hennes og Siv sine velgere er de som finner næring i å hate? Da bør hun i tilfelle begynne å rydde i egne rekker og si høyt og tydelig stopp!

Statssekretærer og ørehviskere

Onsdag 16. oktober fikk Erna nøkkelen til sin nye statsministerbolig. TV-kanalene presenterte de nye statsrådene som glanspolerte perler på en snor. Det er som seg hør og bør når vårt land får en ny regjering.

Som sosialist hører jeg til dem som er bekymret for hva de borgerlige kommer til å finne på. Men det skal ikke dette synspunktet handle om. Det dette synspunktet skal handle om er statssekretærene. De får ikke like oppmerksomhet som ministrene, men de er der. De er der så absolutt.

Det er de som hvisker kloke ord i ørene til lederen av departementet man tjener. Det er de som har masse makt uten at det helt er så synlig. Det er de som kan fortsette som statssekretær selv om sjefen får sparken. Det skyldes ikke at de ikke er politiske i sitt vesen, for det er de. De er akkurat like politiske av natur.

Ikke jobb for feiginger

Det er ikke en jobb for feiginger. Feiginger ville neppe holdt ut lenge. Man må nemlig tåle å stå ved sin lest når man ser at departementets leder begår en brøler eller får urettmessig mye kritikk. Man må også tåle å jobbe i et maktsentrum. Det kan være tøft. Der hvor det er makt til fordeling, er finner man maktsyke mennesker. De spiller ikke ludo, de spiller tøft.

Spinndoktor Kasper Juul.

Den danske tv-serien ”Borgen” kom inn på litt av det samme. Den var stappfull av det som politikkens intriger kan by på, og midt i alt fant man de strategiske ørehviskerne. Noen kaller dem også for spinndoktorer eller øyrekviskrar. Kjært barn har mange navn. TV-seriens ørehvisker het Kasper Juul, og han gikk ikke av veien for å bruke noen skitne triks. For å si det mildt. Hvis noen levde etter prinsippet om at målet helliger middet, må det ha vært ham.

TV-serien Borgen

Det er kanskje dumt å trekke paralleller fra en dansk tv-serie til den nye regjeringen i vårt land, men det må gjøres likevel. Akkurat som rollefiguren Kasper Juul kom fra en mediajobb, gjør også Knut Olav Åmås det. Han har vært kultur-, debatt- og forskningsredaktør i Aftenposten, og er nå headhuntet av Erna til Kulturdepartementet.

På den ene siden virker dette fornuftig. Mannen innehar massevis av relevant kunnskap for å bekle den rollen han har fått, og han må jo også være en av de beste når han er hentet fra selveste Aftenposten.

Hadde det ikke bare vært for det at pressen skal være den fjerde statsmakt. Hvordan i alle dager tenker man om pressefolk på den ene siden skal overvåke og påtale overgrep mot enkeltmennesker som blir begått av de tre andre statsmaktene, hvis statsmaktene henter løpegutter fra de samme pressefolkene?

Man trenger så visst ikke se på danske fjernsynsproduksjoner for å bli desillusjonert.

Reservasjonsretten et gufs fra fortiden

3. oktober er ikke bare Kåre Willoch sin fødelsdag, det er også datoen da Erna Solberg reagerte på følgende måte da hun fikk spørsmålet fra en journalist fra Aftenposten om reservasjonsretten for leger i abortspørsmål er et tilbakeskritt for kvinnesaken:

- Å redusere reservasjonsretten til leger til et kvinnespørsmål, blir litt lite i den store sammenhengen. Dette er et stort etisk spørsmål som både menn og kvinner som går gjennom faktisk tenker dyptpløyende på.

Slik reagerte Erna og Siv på abortspørsmålet.

For det første visste jeg ikke at menn hadde fått evnen til å reprodusere menneskeliv, og for det andre er det da ikke menn som skal bestemme over kvinnens kropp? Eller for å korrigere meg selv; det er vel ikke legeforeningen som skal bestemme over kvinners rett til å velge å få barn eller ei? Erna viste nemlig til legeforeningen da hun forsvarte reservasjonsretten.

De lever i en annen verden

Med fare for å tråkke noen på tærne (og aller minst min egen, kvinnelige fastlege som er veldig sympatisk) er det tid for å sette hale på grisen. Medlemmene i legeforeningen tilhører det man i gamledager kalte for borgerskapet. De tjener til mer enn salt i grøten, har høy sosial status i samfunnet, og er i den totalt annen situasjon enn mange kvinner er når de oppdager at de er gravide. En lege som har erfart hva det eksempelvis vil si å være en alenemor med dårlig råd i en dårlig betalt jobb, er sjelden om de finnes i det hele tatt.

Det er fryktelig provoserende å tenke på. Besteborgerlige leger har nå fått tillatelse til å avvise kvinner som vil ta abort. Om man kjenner et ekkelt gufs fra fortiden, er det ikke rart. Da begikk desperate kvinner livsfarlige handlinger for å kvitte seg med fosteret, mens kvinner med god økonomi reiste til abortklinikker i England. Dette vedtaket er med andre ord med på å skape større forskjeller mellom folk.

Privilegium å praktisere medisin

Å gi leger reservasjonsrett på denne måten, er virkelig å snu ting totalt på hodet. Det er et privilegium å ha rett til å praktisere medisin, ikke en rettighet. Privilegiet innebærer at man også betaler prisen for å stå i etiske dilemma, og det uten å feige ut. Dette gjelder for øvrig uansett om man er kirurg, ortoped eller fastlege.

3. oktober kommer i sannhet til å bli husket for mer enn at Willoch har bursdag nå. 3. oktober 2013 er datoen leger i Norge atter fikk lov til å sitte på sin høye hest og fordømme kvinner som har «havnet i uløkka». Det er en skam. Kampen for et idealistisk og rettferdig samfunn får man ta utenfor kvinners livmor.

Anna Kathrine Eltvik
Medlem i Kvinneaktivistene

Harry, slem og ligner på havheksen?

Mandag 16. september hadde Malin Lenita Vik et innlegg på trykk i Klassekampen som hun signerte med ”Feminist ja visst”. Her greide hun ut om hvor vanskelig det hadde vært å bortforklare det faktum at lederne i både Ap, SV og Rødt alle er menn.

Hennes høyreorienterte venninne hadde sagt:

”Det er jo høyresiden som har de kvinnelige partilederne. Hvordan kan det ha seg, når dere er så likestillingsfanatiske at dere vil regulere arbeidsfordelingen hjemme hos folk og bruke kvotering over alt? Gjelder ikke likestillingsprinsippene for dem som fremmer politikken hos dere eller?”

Dette bildet gikk som en farsott på Facebook etter Stortingsvalget 9. september.

Det blir ikke bedre av at hun avslutter innlegget sitt med følgende:

”Disse damene (les: Erna og Siv) er våre politiske motstandere, men det første mange på venstresiden gjorde da valgutfallet var klart, var å gå til angrep på deres utseende, fremtoning og kjolevalg. Det var kjolevalget til Siv som oppbrakte oss mest den kvelden, fordi Siv tross alt er harry, slem og ligner på havheksen i Den lille havfruen. Jeg må si at feminismen på venstresiden har blitt underlig med årene.”

Som kvinnepolitisk leder i Rødt, er slike ord som å få en kald dusj. Den er ubehagelig, men man kjenner samtidig at en våkner. Vik er jo for pokker inne på noe.

Dåsemiklene står i kø

Jeg har merket meg i politiske sammenhenger hvordan folk på min egen politiske side harselerer med utseende eller væremåte til kvinnelige, politiske motstandere – mens mannlige politiske motstandere beskrives med ord som ”dyktig” og ”saklig”. Hvorfor er det slik? Det er da endelig nok av mannlige politikere som går både Siv og Erna en høy gang når det kommer til både oppblåst ego og utenomekteskapelige eskapader? Meg bekjent har forresten ikke verken Siv eller Erna slike svin på skogen. De såkalte dåsemiklene står i kø og er ofte menn. Hadde vi levd noen hundreår tilbake, ville hoffnarrene knapt visst hvem de skulle parodiere først eller sist.

Det blir like fullt hakkende galt å påstå at det er vi som står på den politiske venstresiden som er verst. At Erna og Siv må tåle kjønnet hetsing, handler ikke om at sosialister er spesielt smålige folk. Det at kvinner må tåle mer enn menn, er et problem som går på tvers av alle politiske parti. Det blir derfor skivebom å gjøre dette til en sak med politisk farge. Dette handler ikke om annet enn partikultur og holdninger til kvinner generelt. Historien er full av kvinner på venstresiden som har fått unngjelde.

Når det er sagt, må ikke dette oppfattes som en oppfordring til å gyve løs på mannfolk. Dette er ikke noe annet enn et ønske om å heve nivået på den politiske debatten, og unngå kjønnsbaserte personangrep.

Ikke kødd med pressestøtten Erna!

Den franske filosofen Voltaire som levde på 1700-tallet, sa noen ord som har kommet for å bli:
- Jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.

Dette er et edelt prinsipp av ypperste klasse, men like fullt kunne man 18. mai i Aftenposten lese at Høyre og FrP vil kutte kraftig i pressestøtten. Nyheten slo ikke ned som ild i tørt gress. Allerede i 2011 skrev Høyre-politiker Erik Lundesgaard innlegget ”Fjern pressestøtte” på Minerva sine nettsider. Her kunne man lese::

”Hvor radikal hadde pressen vært uten pressestøtten? Å fjerne denne støtten ville sannsynligvis føre til færre, men bedre og større aviser.”

Filosofen Voltaire (1694-1778).

Hva ville Lundegaard sagt om statsministeren var radikal og ville kutte pressestøtten for å fjerne redaksjonelt stoff med høyrevri? Hvilke tilstander er det virkelig Lundegaard og de blå-blå vil innføre? Man får med rette assosiasjoner til de krefter i EU som jobber for å innføre en kommisjon med rett til å sparke journalister som skriver kritiske ting om EU. Den britiske avisen The Telegraph skrev om det 22. januar, men i norsk presse var det dørgende stille. Vil pressen våkne nå?

Lundesgaard skrev videre:
”Hadde man fjernet den direkte pressestøtten helt og samtidig lagt om vilkårene for avisdrift gjennom innføring av kulturmoms eller vanlig moms, vil det trolig presset frem en konsolidering av avisbransjen i Norge.”

Med andre ord, skal det bare være de aviser som selger mest som får leve. Det blir litt det samme prinsippet FrP følger i kulturpolitikk. Kunstnerne får klare å leve av kunsten sin, eller finne seg en annen jobb. For folk som har selv minimal kjennskap til kunsthistorie, så vet man at geniet Edvard Munch som døde for 70 år siden fikk statsstøtte. Han ble ikke en virkelig anerkjent kunstner før etter hans død. Hadde man fulgt lønnsomhetsprisnippet, hadde verden aldri fått gleden av hans fantastiske formidlingsevne.

Konsolidering kontra vaktbikkje

Å blande inn begrep som konsolidering i pressestøtte, er med tanke på at pressen skal fungere som ”den fjerde statsmakt” svært forunderlig. I prinsippet skal den fjerde statsmakt være et vern om den personlige friheten, og overvåke og påtale overgrep mot enkeltmennesker – som blir begått av de tre andre statsmaktene.

En stat med respekt for seg selv krever ikke at samfunnets vaktbikkjer skal være lønnsomme eller fordufte. Jeg er så uenig med dere som det går an Siv og Erna når det kommer til langt mer enn pressestøtten, og nå vil dere fjerne min rett til å si det? Jeg ville kjempet til døden for at dere skulle få formidle hva dere ville. Sånn at dere vet det. Ikke kødd med pressestøtten!

Anna Kathrine Eltvik

Erna og Siv spiller på fremmedfrykt

Å diskutere innvandring med mannen på gaten, er ofte som å høre vandrehistorier. Historiens innhold blir bare verre og verre for hver gang den formidles. Det er i disse valgflesktider betimelig med en virkelighetsorientering.

Det er nemlig ikke slik det er blitt meg fortalt at over 90 % av de som sitter i fengsler er innvandrere. Det er heller ikke slik at alle overfallsvoldtekter blir begått av menn med ikke-vestlig bakgrunn. Sist men ikke minst, er det ikke slik at innvandrere totalt sett ikke er annet enn en gigantisk utgiftspost muliggjort av naive, norske politikere på venstresiden. Her er noen fakta:

  • I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har 32 % av de innsatte innvandrerbakgrunn.
  • I en rapport fra Oslo politidistrikt som er basert på tall fra 2011, viser det seg at man oppklarte fem av til sammen 21 anmeldte overfallsvoldtekter. Disse dem hadde utenlandsk opprinnelse. Av de 16 sakene som ikke ble oppklart, var flere av ugjerningsmennene beskrevet av de utsatte som etnisk norske menn.
  • I rapporten “Innvandringsregnskap” som ble offentliggjort i mars 2013, var konklusjonen at iinnvandring lønner seg økonomisk.

En person født i Norge bruker nesten tre ganger mer av velferdsbudsjettet i løpet av sitt liv enn en innvandrer. Staten sparer store summer på at voksne innvandrere begynner i lavtlønnet arbeid som ikke nordmenn vil ha, og samtidig betaler like mye skatt som andre. Vi har ikke brukt en krone på deres første livsfase, hvor man normalt bruker mye penger på utgifter knyttet til barnehage, skole, helse- og trygdeordninger.

Eget fengsel for utlendinger

Likevel er det slik at Erna Solberg (H) og Siv Jensen (FrP) har gitt et valgløfte om lavere standard på soningsforhold for utenlandske kriminelle. Vel og merke gjelder dette dem som ikke skal tilbake i det norske samfunnet, men det sender likevel et skremmende signal. Partiene som hevder at de setter enkeltmennesket i sentrum, ser ikke at prinsippet skal gjelde lenger om enkeltmenneskene kommer fra et annet land. Det er rasisme i praksis, og utrolig nok har de ikke fått den velgerflukten de fortjener på meningsmålingene.

Hva ville Nelson Mandela sagt om Erna og Siv sitt forslag?

Hvordan har de tenkt å gjennomføre dette i praksis? Skal det gjelde absolutt alle innvandrere, eller bare dem med ikke-vestlig bakgrunn? Er det greit med en hasjselger fra Nederland, men ikke hvis han kommer fra Marokko? Det er stor fare for at eventuelle vedtak som besluttes kommer til å ligge farlig nær den typen som Nelson Mandela satt i fengsel 27 år for å bekjempe. Hvor pinlig kommer ikke det til å bli?

I følge SSB og Norsk Folkehjelp, er barn av innvandrere overrepresentert blant ungdom som aldri gjør noe galt. På landsbasis ender det likevel slik at 42 av 1000 ikke-vestlige innvandrere er kriminelle. Til sammenligning er 28 av 1000 norske menn kriminelle. For å bekjempe kriminalitet, må man først forstå hvorfor den finnes. Det handler ikke om at visse mennesker er født med dårlige moral enn andre. Med stor sannsynlighet handler dette om at mennesker med innvandrerbakgrunn har vanskeligere for å få jobb. De blir likevel blir ansett som mislykkede i det norske samfunns øyne, og har liten grunn til å tro på en lysende fremtid.

At Erna og Siv sanker stemmer ved å spille på fremmedfrykt, myter og manglende sosialpolitisk forståelse, er i så måte lite heldig. Det er ikke på den måten man løser problemer knyttet til kriminalitet, stigmatisering og sosial nød.

Anna Kathrine Eltvik
Landsstyremedlem i Rødt

Fatal omgjøring av sexkjøploven


Erna Solberg (H) har kunngjort at hun vil fjerne sexkjøploven om hun blir statsminister i 2013. Det er på ingen måte bra. Torsdag 4. oktober kunne nemlig journalist i BA, Olav Sundvor, formidle at utnyttelse og trusler preget hverdagen for sexsalgmiljøet i Bergen.

Det var faktisk så ille at Bergenspolitiet valgte å aksjonere mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet 3. oktober. En 33 år gammel kvinne ble anklaget for å ha overført millionbeløp til flere forskjellige personer i hjemlandet de siste fire årene. Politiets etterforskere mistenker henne for å tilhøre et større, kriminelt og godt organisert nettverk.

I en annen sak ble to menn siktet for å ha forsøkt å rane og presse nigerianske prostituerte for penger. Ut fra ofrenes forklaring, skal de ha blitt presset til å betale dem 3000 kroner i måneden for å kunne operere Bergen.

Dette er småpenger i forhold til hva nigerianske kvinner på betale i avgift for å selge sex på et bestemt gateområde. Man snakker om såpass mye penger, at kvinnene sitter tilbake med lommerusk til seg selv. Nå kan man saktens si at ikke alle prostituerte er ofre for menneskehandel, men hva hjelper det dem som er hardest rammet?

I 2011 var Utekontakten i Bergen i kontakt med 94 prostituerte på utemarkedet. 68 av disse var utenlandske. De prostituerte fra Nigeria dominerer, og både Utekontakten og politiet tror at de fleste av dem er sexslaver.

  • På bildet til høyre ser man fire nigeranske kvinner som fortalte BBC at de hadde blitt lurt til å jobbe som sexslaver. De ble lovet jobb som frisør eller butikkmedarbeider, men endte opp med å bli utnyttet på det groveste.

Det er 147 år siden Abraham Lincoln avskaffet slaveri i USA, men i Norge har vi altså en statsministerkandidat som ser ut til å mene at den slags ikke er så farlig.

Nå er riktignok ikke alle prostituerte nigerianske. Noen er også narkomane, andre er mindreårige som gjerne har vært utsatt for sexmisbruk før de fant veien til det tøffe sexmarkedet. Vi snakker ikke bare om unge jenter, det vanker også en del mindreårige gutter i miljøet. Fellessnevneren for dem alle er at de har et ganske så dårlig liv, og at de ikke blir ivaretatt godt nok av oss som er ressurssterke nok til å passe på.

Det er derfor på høy tid å avlive myten om den lykkelige horen. Det er ikke den tilsynelatende velfungerende luksushoren med bachelorgrad i psykologi eller jus som er regelen. Det er også på høy tid å slutte å sammenligne kvinner som mottar gaver fra sin kjæreste med prostituerte. Det er langt fra riktig å knytte gaver som er gitt i affeksjon til en upersonlig og kynisk forretningstransaksjon. Om det var slik, så kunne man bedre forstått Erna sitt ståsted. Problemet er at virkeligheten er en helt annen.

Kommunene vil få mindre av Erna


Billedtekst: Da Erna var kommunalminister, sørget hun på to år for at kommunene i Norge fikk et samlet underskudd på 13 milliarder kroner.
Trodde du at det ville bli orden i sakene om Erna fikk ta over styringen av landet? Tenkte du kan hende at det da ville overføres nok penger til eksempelvis vedlikehold av skoler, eldreomsorg og barnevern? Da tar du feil.

Erna styrer et parti som vil minske de offentlige utgiftene. Hun var kommunalminister mellom 2001 til 2005. De to første årene, hadde hennes jernhæl gitt kommunene i Norge et underskudd på 13 milliarder kroner. La oss heller ikke glemme at hun var en omvendt Robin Hood. Hun sørget for at de strørste byene fikk mer midler, men kuttet med sabel i mindre kommuner.

Å ta fra de fattige og gi til de rike, er forøvrig helt i tråd med velkjent Høyre-politikk. I et Norge som har en eksplosiv økning av ekstremfattige, enormt skoleforfall, økende miljø- og sosialproblemer og for dårlig eldreomsorg, er dette til å gråte av. Å rydde opp i disse tingene, vil nemlig koste penger. Erna og Høyre synes det er viktigere å gi de priviligerte skattelette. Hva så om de offentlige skolene forfaller? Det beviser jo bare for dem hvor viktig det er med et privat tilbud. Riktignok vil bare landets rikeste ha anledning til å benytte seg av tilbudet, men så er det da også dem Høyre løper sine ærender for.

Mer privatisering av barnevernet
Det er nok også derfor de ønsker at kommunene skal ta over ansvaret for barnevernet. Som en følge av den økende andelen av privatisering det vil medføre, kommer en til å se at den ene barnevernsbaronen etter den andre dukker opp. At barn i krise må forholde seg til spekulanter på profittjakt, tier man fint stille om.

En fjerdedel av landets kommuner kom på Robek-listen da Erna Solberg var kommunalminister. Økonomien var så dårlig at staten måtte styre den. Det er derfor et stort paradoks at samme dame vil minske Fylkesmannens og statens makt ovenfor kommunene. Eller har hun om hun blir statsminister tenkt å stille se på at kommune etter kommune går konkurs?

Rødt tenker at det er viktig å møte den økonomiske krisen i kommune-Norge med motkonjunkturpolitikk. For at kommunene skal klare å gjennomføre det, må de få beholde mye mer av det som innbyggerne betaler i skatt og avgifter.

Da kan man for eksempel satse på viktige områder som kommunal boligbygging, systematisk vedlikehold av alle offentlige bygg, døgnåpne voldtektsmottak, utbedring av eldreomsorg, grønne arbeidsplasser og oppstart av flere offentlige ungdomsklubber. Synes du at disse tingene er viktige og riktige, så vet du også hva du skal stemme på i 2013.