Viser arkivet for stikkord eu

Bare arbeidsministeren sin feil?

Trond Giske (Ap) og LO-leder Gerd Kristiansen er begge mot EU, men for EØS. Kristiansen begrunner hvorfor i VG 29. april:

– Hvis vi skal godkjenne hver mutter som importeres og eksporteres til og fra Norge, vil vi få en håpløs situasjon for vårt næringsliv. Det kan i ytterste konsekvens bli en av følgende hvis Norge sier opp EØS-avtalen, sier Kristiansen.

Det er viktig å merke seg at hun bruker ordet «kan». Det er nemlig fullt mulig å få til samarbeid med EU som union selv om man ikke er med i EØS. Det har Sveits bevist. Landet som er velsignet med tøffe forhandlere, har egne bilaterale avtaler med EU på deler av det indre marked. EU-regelverk som innlemmes både i EØS-avtalen og i Sveits’ bilaterale avtaler, innarbeides i EFTA-konvensjonen slik at regelverket også fungerer mellom EØS-landene og Sveits. Det er således fint mulig å være utenfor EØS, og samtidig sikre både arbeids- og næringsliv.

Trond Giske ga også uttrykk for klar skepsis:
«Det siste Norge trenger, er usikkerhet om EØS-avtalen…Hovedproblemet for arbeidstakernes rettigheter heter Robert Eriksson og kommer fra Verdal, ikke fra Brussel. Svekkelse av arbeidsmiljøloven som Høyre og Frp kjører, viser at dette handler om nasjonal politikk.»

Eriksson et stort problem
Med regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven, er det ikke vanskelig å være enig med Giske i at arbeidsminister Robert Eriksson er et stort problem. Men der stopper enigheten. EU og EØS-avtalen er bygget på markedsøkonomiske prinsipp, hvor mål om lave offentlige utgifter og svake arbeiderrettigheter er implisitt. Mennesker er redusert til produksjonsenheter, som på mest mulig fleksibelt vis skal kunne omstille seg. Vikarbyrådirektivet har i så måte vist seg å være svært nyttig, noe også TISA (Trade in Services Agreement) kan bli.

Skjermdump fra NRK sine nettsider. Både TISA og EU motarbeider arbeidernes rettigheter.

Nå er som kjent TISA forhandlinger mellom land som er medlem i WTO, men det er dermed ikke korrekt å hevde at det ikke har noe med EU å gjøre. Både EU og USA er tunge aktører i forhandlingene som har vært alt annet enn åpne.

EU og USA de tyngste aktørene i TISA
TISA blir i verste fall en slags juridisk ryggrad for en omstrukturering av verdensmarkedet på de store multinasjonale selskapenes premisser. Den slovenske filosofen og forfatteren Slavoj Zizek er sikker at TISA vil pålegge restriktive rammer for offentlige tjenester, både mot å utvikle nye og å verne mot eksisterende. Det handler om at de største selskapene skal ha økonomisk hegemoni, og da blir demokratiske rettigheter mindre viktig.

Den norske velferdsstaten er således under harde angrep ikke bare fra regjeringen, men også både EU og WTO. Det er på høy tid å gjøre som sveitserne. La oss heller forhandle frem bilaterale avtaler som ikke reduserer Norge til en skygge av en premissleverandør.

Vi vet hvorfor vi streiket, Eriksson!

Norges arbeids og sosialminister Robert Eriksson fremsto som svært arrogant i VG da han 30. januar sa at flere av de streikende ikke helt skjønte hva de streiket mot. Forstår Eriksson selv tusjtegningene han fikk vise frem i beste sendetid på NRK?

Spørsmålet er akkurat så sarkastisk som han fortjener. Mer av midlertidige ansettelser er ikke annet enn EU-tilpasning, og i EU-landene har man tre ganger så høy arbeidsledighet som i Norge. Da er det ikke annet enn direkte latterlig å hevde at de unge vil møte bedre vilkår. Har ikke Eriksson fått med seg at det er nettopp de yngste som har det vanskeligst i EU-landene?

Venstreradikale Syriza vant valget i Hellas nettopp.

21. januar 2012, kunne man i BT lese om euroflyktninger som søkte lykken i Norge:

«Det siste året har flere og flere spanjoler, italienere, grekere og rumenere reist til Norge og Bergen på jakt etter jobb og et bedre liv. Gjennom EØS-avtalen kan folk fritt reise til andre land på jakt etter jobb, men for mange går det fra vondt til verre.»

Mange av dem endte opp på Robin Hood-huset. Forholdende er ikke særskilt mye bedre i dag, noe vi alle fikk se da valgresultatet i Hellas ble kjent 25. januar i år. Det venstreradikale partiet Syriza fikk nesten rent flertall. De som ikke ser ut til å fatte hvorfor valget gikk som det gikk i Hellas, har vært flinke til å spre myter om hvordan late grekere pensjonerer seg som femtiåringer, og tillater seg ekstravagante velferdsordninger. De burde holde seg til fakta.

Tyskere pensjonere seg tidligere enn grekere
Fakta er i følge OECD at gjennomsnittlig pensjonsalder i Hellas er 61,9 år. Det er et høyere tall en selv Tyskland kan vise til, landet hvor man begynte å bruke mekaniske klokker i arbeidslivet allerede på 1600-tallet. For å forstå hvorfor grekerne stemte som de gjorde, må man ta inn over seg at konstruksjonen av euroen konsekvent har gagnet tysk kapital på bekostning av så vel tyske reallønninger som konkurranseevnen i Sør-Europa. Den jevne greker har fått nok av disse urimelige forholdene innenfor finansøkonomien.

Dette er det heldigvis mange som i Norge ser ut til å forstå. Det er slettens ikke uten grunn at vi har sagt høyt og tydelig nei til EU to ganger i folkeavstemninger. Vi vil ikke ha et samfunn hvor færre får fast jobb, hvor det å stifte familie ikke går, hvor likelønn får et tilbakeslag, og hvor gravide og småbarnsforeldre blir diskriminert. Du bør tenke deg godt om før du kommer med flere harde angrep på vår norske arbeidsmiljølov, Eriksson. Og du bør også tenke deg godt om før du prøver å selge en mer EU-lik arbeidslivspolitikk til det norske folk. Tusj vil ikke hjelpe.

Kyklopene i Brussel

EU-domstolen har erklært datalagringsdirektivet for ugyldig, og begrunner det med at det er et svært omfattende inngrep i privatlivet. Det at EU-domstolen har tatt affære i en så viktig sak som datalagringsdirektivet, er en aldri så liten sensasjon.

Kyklopene i Brussel blir nå nødt til å se urimelighetene med sin egen overvåkingsiver. Datalagringsdirektivet ble lansert for å harmonisere lagring av opplysninger for å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme i hele EØS-området. Likevel lander EU-domstolen på at direktivet er for inngripende, siden det ikke begrenser seg til det strengt nødvendige.

I Nei til EU er man selvsagt glad for hva EU-domstolen har kommet frem til.

Det var bråk i hele Europa før domstolen sa sitt, og misnøyen i vårt eget kongerike var blant mange stor da Høyre og Ap stemte det gjennom. Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre og fem representanter fra Høyre var mot. Janne Sjelmo Nordås (Sp) sa følgende til NRK 8. april:

”Vi advarte mot akkurat dette da saken ble behandlet på Stortinget. Vi ba om at saken måtte vurderes juridisk i forhold til EU-domstolen, men det ble ikke lyttet på.”

Audun Lysbakken (SV) forlangte i samme artikkel at regjeringen stanser med å implementere direktivet. Han sa videre:

”Dette setter de to partiene som stemte dette gjennom i Stortinget i skammekroken.”

Og det har Lysbakken rett i. Den orwellske måten å tenke på, strider mot viktige og sentrale menneskerettigheter. Ideal om det frie mennesket og rettsikkerhet, ble skylt ned av landets to største parti med den største selvfølgelighet. Har de glemt at de er folkevalgt?

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kunne i følge ABC Nyheter ikke si 8. april om regjeringen stanser datalagringsdirektivet. Kanskje bruker han anledningen til å komme med gode nyheter på frigjøringsdagen 8. mai? Det er lov å håpe.

Norge har alltid vært et land som er stolt over sin selvstendighet og råderett. Mens vi i 1945 befridde oss fra et herredømme som brukte kuler og krutt for å bestemme over oss, kan vi kanskje året vi har grunnlovsjubileum befri oss fra byråkratkykloper som prøver å bestemme over oss via møtesaler og skrivebord i en by som ligger 1100 kilometer fra Oslo. Vi vil bestemme over vårt eget land takk, og vi vil i hvert fall ikke overvåkes uten at det er nødvendig!

EU patenterer planter

Hvis du mente at det var ille at EU blandet seg opp i hvor mye kanel man hadde i den tradisjonelle, bergenske skillingsbollen, så burde også følgende få øynene opp:

EU vil forby frø.

De vil ikke forby alle frø, en skal få lov til å velge mellom frøsorter som er godkjent av EU. Selskapene Monsanto og AstraZenecar er blant dem som har kontroll over 60 % av frøsortene.

Demonstranter som ikke liker verken EU eller de store matproduksjonsselskapene.

Nå kan man kanskje tenke at det ikke er så farlig om noen har monopol på frø. Da bør en tenke gjennom saken grundigere. Det kommer nemlig til å bli forbudt å plante frø uten at man først har registrert frøet og betalt gebyrer til registrering. På den måten sikrer storselskapene som kontrollerer 60 % av frøene seg enda større markedskontroll enn de hadde fra før.

Småbønder blir kriminelle
Takket være protester fra grasrotbevegelser, har EU tatt til vett på visse områder. Enkeltpersoner skal fremdeles få lov til å dyrke og selge ikke-godkjente grønnsaksfrø uten å bryte loven. Frøbanker skal få lov til å dyrke ikke-godkjente frø. Folk med hage, skal få lov til å ta vare på og bytte ikke-godkjente frø. Småbønder er det verre med. De blir gjort til maktesløse kriminelle av slike lover.

Som om ikke det er nok, har EU i sitt lovforslag gitt seg selv makten til å regulere og lisensiere en hvilken som helst planteart i fremtiden. Da snakker vi ikke bare om planter til landbruket, men også om gress, mose, blomster, hva som helst – uten å behøve å fremlegge forslaget om dette til parlamentet.

Det er en underlig ting det å drive med patentering av planter. Tror virkelig EU at det ikke vil gjøre noe med kvaliteten og utvalget i matvarebutikkene om de innfører frøloven? Driver EU og innbiller seg at det som organ ranker høyere enn naturens eget økosystem? Tror EU at unionen er Gud?

Jordkloden har gjennom de 4,6 milliarder år den har eksistert gitt liv til et utall organismer og dyr. Hadde jordkloden vært smart, så hadde den hostet bort de dummeste snylterne som noensinne har hospitert på henne. Da hadde vi i hvert fall ikke sett mer til byråkratene i Brussel.

EU sanksjonerer uten gangsyn

Innen kort tid, vil det ikke lenger være mulig for færøyske kuttere (seilbåt) med lasten full av sild å legge til i Fredrikshavn, Rotterdam eller andre havner i EU. Hvor blir sanksjonene mot Ungarn som underminerer landets demokrati av?

På Færøyene viser man til at det er økt konsentrasjon av sild i farvannet rundt deres øyer, og at det er derfor de tredoblet kvoten for sin flåte. Unionen erkjenner ikke dette, men viser heller sin fullkomne maktarroganse. Lille Færøyene skal slettens ikke bare komme her og komme her.

Jens Rohde, gruppeformann for Venstre i Danmark.

Således kan man konstatere at EU sine fiskeinteresser er viktigere for maktorganisasjonen enn menneskerettighetene. Rett skal være rett. Flere av unionens medlemsland har forsøkt å foreslå at EU må reagere på den ungarske statsministeren Viktor Orbáns grove underminering av folkerett. Blant annet har Danmark og gruppeformann for Venstre Jens Rohde i Europa-parlamentet gjort det, ved å sette frem krav om økonomiske sanksjoner ovenfor nettopp Ungarn. Til nå har de snakket for døve ører. EU er utrolig nok mer opptatt av sild enn basale, menneskelige friheter.

På vei til fullstendig dikatur

Ungarn har innført parlamentarisk diktatur. Forfatningen kan uten viderverdigheter endres av et flertall på 2/3 av det ungarske parlament. Siden Orbán kom til makten, har han endret grunnloven hele fire ganger. Det er ikke småplukk man snakker om. Det har blitt kriminelt å sove på gaten fordi hjemløse kan ødelegge Ungarns verdighet. Homoseksuelle er ikke lenger fri til å inngå forhold på lik linje med andre. Politiske parti får kun føre sine valgkamper gjennom statsstyrte medier, og det er alene den ungarske justisministeren som bestemmer hvilken domstol en sak kan prøves ved hvis man anker.

Ny-nazistiske Jobbik har 17 % av stemmene i Ungarn. Nå forsøker partiet som driver med systematisk vold og terror å slå røtter i Storbritannia.

Var det noen som snakket om sild? Det blir i den store sammenheng intet mindre enn pinlig hvordan EU velger å bruke sin anledning til å vise muskler. Prisen kan det være at unionen må betale i 2014, og det til gagns. Da kan det som det sto i Aftenposten 22. juli hende at EU for første gang får med ny-nazister i sitt parlament. Representantene kommer i så fall ikke bare fra ungarske Jobbik, men også fra høyreekstreme, franske Nasjonal Front og greske, ny-nazistiske Gyllent Daggry.

Mishandler og dreper folk

Dette er alle parti hvis medlemmer er med på å banke opp, mishandle og drepe mennesker på grunn av hudfarge og religiøs tilhørighet. Har EU-toppene i Brussel sovnet?
Den britiske statsminister David Cameron fikk fredag 5. juli fikk gjennomslag for folkeavstemning om EU-medlemskap innen 2017. Så har da heller britene heller aldri vært spesielt glad i tanken om et verdensherredømme hvor hierarkene sprader rundt med solkors og høye, blanke støvler. Vi er ikke spesielt glad i den tanken i Hordaland Nei Til EU heller.

Anna Kathrine Eltvik
Styremedlem i Hordaland Nei til EU

Politisk maktspill med bismak

EU hadde fredag 5. juli avstemning om en resolusjon som ville gitt Edward Snowden asyl. Fredsprisvinneren som i fjor ble hyllet av Torbjørn Jagland for å være demokratiske menneskerettighetsforkjempere, valgte dermed å vende ryggen til en sann forkjemper for både demokrati og menneskerettigheter.

Obama har allerede bedt Russland om å overlevere Snowden.

Fadesen blir ikke mindre av å vite at Snowden avslørte hvordan USA og NSA (National Security Agency) har overvåket nettopp EU-land sine kontor i FN og ambassader i Washington. Frankrike, Portugal, Spania og Italia takket ham ved å nekte et fly de trodde Snowden var med i tilgang til sine luftrom. Dette alene er et politisk maktspill som gir dårlig bismak, men saken stopper ikke der.

I flyet som 3. juli til slutt måtte nødlande i Wien satt ikke Snowden, men Bolivias president Evo Morales. Mens flyet sirklet målløst rundt på jakt etter bensin, risikerte det å gå tomt for drivstoff. De fire landene som nektet Morales å lande, var således med på å sette livet til presidenten i fare. Det førte til at statsledere fra hele Latin Amerika innen et døgn samlet seg i et toppmøte i Cochabamba. I berettiget harme har de gått sammen om en protest, og krever en unnskylding fra landene som i praksis lekte med Morales sitt liv.

Mangler humanitært mot

Norge har hatt sjanse til å gi Snowden asyl, men det humanitære motet som skulle til ser ut til å være skylt ut med badevannet. Vi har nemlig våget å være menneskelige før, som for eksempel da folkevalgte Salvador Allende ble drept i Chile, og diktatoren Pinochet overtok. Med støtte fra USA, bedrev Pinochet med folkedrap og terror av særdeles grusomt kaliber. Da vågde norske politikere å ta til ordet for å fordømme Pinochet, og for å gi chilenske flyktninger asyl. I USA satt både Nixon og Kissinger og freste.

Det ser ut som om Venezuela kommer Snowden til unnsetning. Spørsmålet blir hvordan man skal få ham dit fra Russland. I mellomtiden gjør garantert amerikanske myndigheter det de kan for å presse den store bjørnen opp i et hjørne. Det er å håpe at russerne rir stormen av. Verden trenger varslere som Snowden. Verden trenger et åpnere og mer rettferdig demokrati.

EU kan gi Snowden asyl


BILLEDTEKST: Edward Snowden er redd for hva som kan skje med ham etter at han avslørte hvordan USA driver og avlytter andre nasjoner og verdensmakter.
______________________________________________________________________________

I dag skal EU-parlamentet ha avstemming over en resolusjon som krever politisk asyl til varsleren og IT-teknikeren Edward Snowden. Danske Søren Søndergaard, medlem av EU-parlamentet for Folkebevægelsen mod EU, er en av dem som jobber intenst for at EU fatter det riktige vedtaket.

Han påpeker som en rekke andre med en viss rettferdighetssans gjør, at det vil være fatalt å ikke gi Snowden politisk asyl. Det vil sende et svært uheldig signal til andre potensielle varslere om at det er bedre å holde munn enn å si fra om maktmisbruk begått av myndighetene.

Fredsprisvinneren

EU som fikk Nobels fredspris i fjor, har nå sjanse til å vise at de er så demokratiske menneskerettighetsforkjempere som Jagland hyllet dem for å være. For det er demokrati og menneskerettigheter det handler om. Og ytringsfrihet.

Snowden har ikke gjort annet enn å avsløre overvåking som er i strid med menneskerettighetene. Det dreier seg om avlytting av EU-land sine kontor i FN og ambassader i Washington. India, Japan, Mexico og Sør-Korea sto også på listen til amerikanske NSA (National Security Agency). Det er altså en rekke land som med rette har grunn til å føle seg alvorlig krenket. De viktigste ingredienser for diplomatisk samarbeid på tvers av landegrenser er åpen dialog og gjensidig respekt. Ikke overtramp av den sort som Snowden har avslørt.

Det gjenstår å se om Hollande og Merkel er rasende nok, og det gjenstår å se om EU tar lovbruddene som USA har begått mot andre land på alvor. I vårt eget land finner vi dessverre ikke den politiske handlekraften som hadde vært nødvendig for å gi Snowden beskyttelse, så det er å håpe at den finnes utenfor Norge.

De rike landene i EU får mest

Ivrige EU-tilhengere har hyllet unionens Samhørighetsfond fordi den ville løfte nivået i de fattigste regionene. I en undersøkelse som EU selv har bestilt, kommer det frem at det ikke går som tenkt. De fattigste landene blir avspist med smuler, mens de rike får mest.

Romania fikk i 2012 bare brukt 14 % av de pengemidlene som var avsatt til landet i, og Bulgaria som er EUs fattigste land målt per innbygger, fikk kun brukt 28 % av de avsatte midlene. Til sammenligning fikk et betydelig rikere Irland satt 60 % av avsatte midler i omløp.

I følge kommisjonen som har utført undersøkelsen, er problemet at de fattige landene sliter med svake administrasjoner. For å få glede av den økonomiske bistanden som fondet tilbyr, må man nemlig ha en stor, administrativ kapasitet.

Byråkrati på sitt verste
Med andre ord handler det om byråkrati. Det er dessverre ikke bare i forhold til Samhørighetsfondet de fattigste landene kommer til kort., det gjør de også i Strukturfondet. Dette fondet har til formål å sørge for økonomisk utjevning innen EU-området. Så mye som en tredjedel av EU-budsjettet går til Strukturfondet. Det er delt det opp i datterfondene Regionalfondet, Sosialfondet, Jordbruksfondet og Fiskerifondet.

Man tar feil om man tror at dette ikke angår nordmenn. Norge er gjennom EØS-avtale forpliktet til å forholde seg til og følge det samme regelverket for statsstøtte som i resten av EU/EØS-området. Norge er med andre ord med på å lage større forskjeller mellom fattige og rike i Europa, og det til tross for at følgende er og lese på regjeringens nettsider:

”EUs regionalpolitikk er en investeringspolitikk som har som mål å utjevne regionale økonomiske forskjeller og skape attraktive, innovative og konkurransedyktige regioner i alle EUs medlemsland. Politikken er et uttrykk for solidaritet med EUs mindre utviklede land og regioner. ”

De fattigste blir fattigere
Som nasjon uttrykker vi noen som helst form for solidaritet med EUs mindre utviklede land og regioner. De blir som en følge av EU sitt vanstyre bare fattigere og fattigere, og Norge er med på å finansiere uretten. Eller er det ikke urett at norske skattebetaleres penger går til de rikeste landene i EU, og ikke til de som trenger dem mest? Ordene på regjeringens nettsider, er en hån mot det norske folk.

I mellomtiden kommer tusenvis av rumenere til Norge for å søke lykken. Den kan man selvsagt gi dem, men en kan ikke hjelpe absolutt alle. Det er det bare en oppløsning av EU som union gjøre. Vi skal ikke glemme at den er bygget på markedsøkonomiske prinsipp, og følger man dem, vil det alltid være slik at de rike blir rikere fordi de fattigste blir fattigere.

Anna Kathrine Eltvik
Styremedlem i Hordaland Nei til EU

EU vil ha lovhjemmel til å sparke journalister

I en fersk EU-rapport, konkluderer man med hvor viktig det er å få kontroll over journalister og få mulighet til å dele ut bøter eller sparke dem. Til nå har ikke norsk presse informert om galskapen. Sover den?

Tradisjonelt sett har den fjerde statsmakt hatt i oppgave å følge med på de tre andre statsmaktene; kongehuset, den lovgivende (Stortinget) og den dømmende (domstolene). Dette for å sikre demokratiet, men også for å verne den personlige friheten. Pampene i Brussel beslutter ting som får følger i Norge, eksempelvis via EØS-direktiv. Det sier seg selv at pressen da også burde følge med på hva som skjer der, og i hvert fall når det handler om å innskrenke pressefriheten.

Et samfunn som ikke har et organ som overvåker og påtaler overgrep mot enkeltmennesker som blir begått av de tre andre statsmaktene, er et farlig samfunn. Går dette forslaget gjennom, ender EU opp med å bli et enda mer dominerende, sentralstyrt og folkefiendtlig organ enn det allerede er.
Engelske ”The Telegraph” sover heldigvis ikke. Avisen klargjør at toppene i EU ønsker å innsette forsamlinger i EU-land som får makt til å håndheve egne tiltak rettet mot media og mediafolk:
”…som for eksempel dele ut bøter, pålegge media å kringkaste eller trykke unnskyldninger, eller sparke journalister.”

Rapporten sier videre:
“The national media councils should follow a set of European-wide standards and be monitored by the Commission to ensure that they comply with European values.”

Nigel Farage, leder i UKIP. (Foto: Wikimedia commons)

Et totalitært samfunn?
Dette må på ingen måte forveksles med hva man kjenner som ”Pressens Faglige Utvalg”. PFU er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse. Vi snakker om et organ hvor journalister selv ikke får noe og si. Vi snakker om et organ som skal se til at reportere ikke formidler noe som ikke EU liker.

Konservative Lord Justice Leveson skal være initiativtaker til forslaget. Som EU-tilhenger, liker han dårlig hvordan engelsk presse den siste tiden har gitt EU negativ omtale. Hans løsning ser altså ut til å være at man fjerner mediafolk som er kritisk til EU. Leder i ”United Kingdom Independence Party”, Nigel Farage, trekker i rent sjokk paralleller til George Orwells ”1984”.

For de som ikke vet det, er boken en dyster spådom om hvordan fremtiden kan bli, med et totalitært samfunn hvor praktisk talt ingen individuelle rettigheter finnes. Orwell skrev klassikeren i skyggen av andre verdenskrig, og var inspirert av blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland.

En tidligere justisminister fra nettopp Tyskland, er blant dem som har bestilt rapporten. Nå er han ikke akkurat en nazist, men maktovergrepet det hele kan ende opp i, begynte med hans penn. Det gjenstår å se om han klarer å legge Europa under seg ved hjelp av å bruke bare blekk.

EØS-debatten lar seg ikke gravlegge

De siste ukene har statsministeren, to statsråder, en LO-leder og flere forbundsledere forsøkt å legge EØS-debatten død. Når de ikke lykkes er det fordi EØS-maskinen fortsetter å overkjøre norsk demokrati og norsk arbeidsliv.

Nå venter vi på om høyesterett underlegger seg EFTA-domstolen i at Norge ikke kan pålegge betaling for diett og reise. EUs Jernbanepakke 4 pålegger anbud på persontransport og umuliggjør samling av NSB til et selskap.

ILO-konvensjonen
EUs nye helsedirektiv (pasientrettighetsdirektivet) lager et helsemarked på tvers av landegrensene, er en gavepakke til private sykehus og umuliggjør et oppgjør med stykkprisfinansiering. Forslaget til håndhevingsdirektiv vil gjøre viktige tiltak mot sosial dumping ulovlige. ESA tvang regjeringen til å endre lov om offentlige anskaffelser slik at de bare kan sikre minimumsbetingelser i utvalgte bransjer, ikke normallønn i alle offentlige oppdrag og anbud slik ILO-konvensjon 94 krever.

Slik skaper EU selv den voksende misnøyen med EØS-avtalen. Tillitsvalgte ser at det vokser fram et B-arbeidsliv med lavere standard på ansettelse, arbeidsbetingelser, pensjon og lønn. Flere og flere ser at denne utvikling ikke lar seg stanse innenfor de stadig trangere rammer som nye direktiv og EU-domstolens dommer medfører. Ledelsen i SV og SP har likevel latt seg presse av statsministeren til å love å legge EØS-avtalen til grunn for en ny rødgrønn regjering.

Fisk til EU
Det er ikke bare innenfor ovennevnte områder man bør følge med når det kommer til EØS. Harstad Tidende påsto på lederplass 13. februar at EØS-avtalen har vært viktig for å selge fisk til EU. Påstanden overser forskning om sammenhengen mellom tollsatser på fisk og omsetningsvolum. To tunge undersøkelser gjort ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø (2006 og 2011) dokumenterer og konkluderer med at EØS ikke er «et være eller ikke være» for eksporten.

Noen innbiller seg at EØS er et kompromiss mellom ja- og nei-siden. Det er å ta veldig feil. Da Gro Harlem Brundtland i sin tid trumfet gjennom EØS-avtalen, fikk hun den gjennom mot løfter om at viktige samfunnsområder ikke skulle berøres av avtalen. Begrepet «skrift i sand» kommer sjelden bedre til sin rett, være seg alkoholpolitikk, arbeidsliv, fiskeripolitikk eller distriktspolitikk.

Meningsmålingene forteller oss at en del mennesker tror løsningen ligger i å gå over til Høyre.
Sannheten er at hverken H eller Ap stusser på å la EØS-direktiv og EU-pamper diktere fra sine kontor i Brussel. Det er i den sammenheng skremmende å tenke på hvor mye skade landets to største parti har påført og vil komme til å påføre Norge.