Viser arkivet for stikkord fascisme

Troll kan sprekke bak murer også

Terroristen Anders Behring Breivik har klaget på sine soningsforhold, og har fått sin rettsak. Antakelig fordi han vil ha en mer human behandling innenfor murene, har han prøvd å gi et bilde av seg selv som en mykere og klokere mann.

I Dagbladet kan man 18. februar lese innlegget «Brevet fra Breivik» av statsviter Ingeborg Kjos, hvor hun refererer til hva terroristen har skrevet til henne:

Breivik for fire år siden, og Breivik i dag. Ingen av gangene viser han ydmykhet eller snev av anger og skyldfølelse. Skjermdump fra VG.

«Hjertet mitt som eks-militant gråter for det barbariet jeg gjennomførte 22/7». Han skriver at han ikke lenger støtter manifestets oppfordring om bruk av vold.»

Videre kommer det frem at massemorderen kjemper for demokratisk fascisme uten bruk av vold.

Hadde det ikke vært fantastisk om dette hadde vært sant? Om vi kunne ta nasjonens uskyldighet tilbake ved å tilgi en mann som har innsett hvor grusom og nådeløs han var den 22. juli 2011? Å tilgi er når det kommer til stykket en befrielse for den som tilgir, ikke bare for den som mottar tilgivelsen. Det er vondt å bære på mye bitterhet og hat, akkurat som det er vondt å bære på mye skyld og skam.

Men så ankommer Breivik rettslokalene, og bare ved sin nonverbale fremtoning, så ser vi at ordene i brevet til Kjos bare er en bløff. Blottet for den ydmykhet som er nødvendig for at pårørerende og berørte i det hele tatt skal kunne klare å vurdere tanken om å tilgi, hever han høyre arm og gjør nazihilsen.

Han må vite hva og hvem folk flest assosierer denne hilsenen med. Hitler var aldri en høyreekstrem pasifist. Over 22 millioner soldater døde under andre verdenskrig, i tillegg ble en rekke sivile mennesker drept. Til sammen døde mellom 50 til 70 millioner mennesker. 6 millioner av dem var jøder. Mange av dem ble drept på like brutale måter som ofrene 22. juli. Det er som om Breivik spotter både dem og livene han selv tok. Skyld og skam er det ikke spor av.

Heldigvis kan likevel livene til berørte og pårørende gå videre. Man er ikke prisgitt Breviks (manglende) moralske resonneringsevner. Han er kun en mann med alvorlige personlighetsforstyrrelser, en løgner og en psykopat. Troll som ham sprekker når solen skinner på dem. Selv de som sitter bak lås og slå. Det må være godt nok for å kunne gå videre.

Ingen plass til hat!


Undertegnede har tenkt å respektere Arbeiderpartiet sitt ønske om å la valgkamp og politisk debattering ligge frem til 15. august. Så har da også luften gått litt ut av ballongen. Det som har skjedd på Utøya og i Oslo, er så sjokkerende og vondt, at en har vanskelig for å samle seg.

De som har mistet en kjær eller nær, må ha det usigelig vondt. En ting er likevel veldig sikkert, og det er at livet går videre. Personlig finner jeg trøst i å se den varmen og kjærligheten tusenvis av mennesker viser i form av blomsterhav og levende lys rundt omkring i landet.

Åge Aleksandersen har i forbindelse med tragedien sunget om lys og varme til oss alle, og bringer med det et budskap om kjærlighet. Da snakker man ikke om den kjærligheten som oppstår når to mennesker blir forelsket i hverandre. Man snakker om den kjærligheten som vokser frem mellom mennesker som bryr seg om hverandre, og det på tvers av nasjonaliteter, kulturer og religioner. Det er ikke plass til mer hat. Ikke nå, ikke noensinne.


Platon (bilde ovenfor) snakket for flere tusen år siden om agape, den oppofrende kjærligheten hvor man gir uten nødvendigvis å få noe tilbake. Flere kristne har adoptert denne vakre idéen, men de kaller den for nestekjærlighet. I mer moderne tid, har mange nordmenn stiftet bekjentskap med filosofien via Torbjørn Egner sin Kardemommelov:

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Hvor enkelt det hadde vært om alle kunne fulgt dette. Da hadde det vært nok med samfunnsstøtten tante Sofie, og politimester Bastian ville blitt overflødig. Slik er det dessverre ikke. Grusomme forbrytelser skjer, og man er nødt til å ha både politi og domstoler. Til tross for denne erkjennelsen, er det dog ingen grunn til å tenke at vi trenger å innføre tiltak som “Patriot Act". Det er hverken vårt multikulturelle samfunn eller demokrati tjent med.

Kun samfunn som får eksistere uten store, voldelige konflikter, får ro nok til å utvikle et harmonisk og siviliserende demokrati. Kun samfunn som er både harmonisk og siviliserte, har overskudd til å dyrke gode og sunne, mellommenneskelige forhold mellom sine borgere. Kun samfunn som består av borgere med gode mellommenneskelige forhold, har overskudd nok til å dyrke frem gode forbindelser med andre nasjoner. Freden er vegen å gå, krig og kontrolltiltak er det ei.

Mot mindre polarisering?


Billedtekst: Bildet til venstre er tegnet av Kaveh Adel og heter “Love for Norway”.
_________________________________________________________________________________
Ser man på bildene ovenfor, er det umulig å ikke se kontrastene. Mens en del nordmenn de siste årene hardnakket har hevdet at publisering av karikaturer rettet mot muslimer handlet om ytringsfrihet og retten til å drive narr med folk, ba provoserte muslimer oss om å vise mer omtanke. Den iranske avistegningen man ser til venstre, er i så måte et rørende eksempel på hvordan man gjør det.

Det er ikke meningen å anspore til en debatt om hvem som er skyld i tragediene på Utøya og i Oslo. Snarere tvert i mot. Er det noe de siste dagene har vist nasjonen, så er det at vi besvarer grusom og uforståelig vold med tydelig kjærlighet.

Toleranse og fred
Det er heller ikke meningen å innbille de som måtte lese dette innlegget at alt er såre vel i Iran, og at myndighetene der ikke har forbedringspotensiale. Fra et feministisk ståsted, har Iran nemlig stort forbedringspotensiale. Det bør likevel være hevet over enhver tvil at tegningen til høyre av Finn Graff bare er med på å polarisere og fremmedgjøre – om enn utilsiktet. Det ser man på denne nettsiden. De enda mer provoserende Muhammedkarikaturene sørger bare for å lage opprør og hat. Ingen av delene hjelper i forhold til kvinnenes kår i muslimske land.

Kun samfunn som får eksistere uten store, voldelige konflikter, får ro nok til å utvikle et harmonisk og siviliserende demokrati. Kun samfunn som er både harmonisk og siviliserte, har overskudd til å dyrke gode og sunne, mellommenneskelige forhold mellom sine borgere. Kun samfunn som består av borgere med gode mellommenneskelige forhold, har overskudd nok til å dyrke frem gode forbindelser med andre nasjoner. Freden er vegen å gå, krig er det ikke.


Billedtekst: Noen har hevdet at jeg har klippet til Finn Graff sitt bilde for å gjøre det verre enn det er, og at det er uredelig. Jeg klippet det til for å få plass til begge, ellers ville Origo klippet det enda mer. Man kan se bildet i sin helhet ovenfor.

Sterk minnemarkering


Det var sterkt å være til stede under SOS Rasisme sin minnemarkering for ofrene på Utøya og i Oslo ved Sjøfartsmonumentet klokken 14 i dag. Så snart den intense regnskuren som kom like før arrangementet skulle starte hadde gitt seg, dukket det opp flere hundre mennesker som ville vise sin medfølelse. Noen kom også med sterke skildringer tett knyttet til tragedien.

Folk med partitilhørighet fra ytterste høyre til ytterste venstre ga uttrykk for at vi nå skulle vise hvor mye kjærlighet og toleranse som bor i oss, og alle fordømte handlingene til terroristen Behring Breivik. Fylkesordfører Torill Selsvold Nybord passet på å nevne dem fra Hordaland som var savnet eller drept, og sendte mange varme tanker til de pårørende og berørte.

Urovekkende vitneskildringer
Det var likevel ikke de etablerte av byens politikere som gjorde mest inntrykk. Det var det Øyvind Nilsen fra AUF som gjorde. Han var ikke bare rammet fordi han hadde venner som hadde blitt drept, men hans mor jobbet i tillegg i regjeringskvartalet. Det hadde gått bra med henne, men Nilsen virket selvsagt preget av den virkeligheten han de siste dagene har måtte forholde seg til.


Billedtekst: Hans Ystanes fra Rød Ungdom mistet nesten en nær venninne på Utøya. (Foto: Privat)

Ringte venninne på Utøya
Hans Ystanes fra Rød Ungdom hadde også sterke ting å fortelle. Han hadde vært på politisk leir på Østlandet med sine partikamerater da de fikk vite om bombingen i Oslo via en sms. Der de befant seg, var det nemlig hverken tv eller internett. Da han etterpå fikk vite at det gikk en våpendesperado rundt på Utøya, hadde han umiddlebart ringt sin venninne som var der.

-Jeg gjorde noe utrolig idiotisk. Jeg ringte henne uten å tenke meg om. Hun tok telefonen, og hvisket tilbake at hun måtte være stille. Det gikk en mann rundt og drepte vennene hennes like ved.

Ystanes beskriver det hele som uvirkelig og samtidig vanvittig, men sier seg ikke enig i at tiden ikke er moden for å tenke politikk enda. Nettopp fordi disse ungdommene ble drept på grunn av sine meninger, synes Ystanes det nå er viktigere enn noensinne å ta en grundig, politisk debatt.

Dikt til AUF
Undertegnede var også tilstede under arrangementet, og holdt en appell. Jeg presiserer at jeg ikke var der i kraft som Rødt-politiker, men som BA-bloggeren Anna Kathrine. Nedenfor kan man lese min appell i sin helhet:

Det å stå her i dag og holde appell for de drepte og pårørende i forhold til terroren i Oslo og på Utøya, føles uvirkelig, trist og tøft.

Tankene går til de døde, men også til de som ikke finner ord for den sorgen som de føler, fordi deres kjære er revet fra dem. Tankene går også til hele partiorganisasjonen Arbeiderpartiet og Arbeidernes Ungdomsfylking. Angrepet de er utsatt for er både særdeles feigt og grusomt.

På dager som dette, finner en trøst i å se styrke. AUF har vist hele Norge hvor sterk de er, når de sier at vi alle må fortsette med vårt samfunnsengasjement. For dem er det den største trøsten.

I dag synes jeg midlertid mitt eget samfunnsengasjement skal få hvile. De døde er ikke en gang kommet i jorden, så i dag vil jeg bruke min taletid på å hedre dem.

Diktet jeg har skrevet er nemlig helt og holdent inspirert av politikken som AUF’erne kjempet for:

_________________________________________________________________________________
Du er så naiv

Du er så naiv
som tror at frihet for alle er mulig

Du er så naiv
som innbiller deg at rettferdighet og like muligheter for alle er mulig
 
Du er så naiv
når du snakker om et solidarisk samfunn der alle tar vare på hverandre
 
Du er så naiv
når du håper på et samfunn hvor alle deltar for å skape en bedre fremtid
 
Du er så naiv
fordi du tror at naturen er i fare, og at vi alle må lære å leve mer i pakt med den
 
Du er så naiv
fordi du akter å gi nok penger til at de fattigste i verden kan få rent vann
 
Du er så naiv
som ikke skjønner at det er nyttesløst å gi bistandshjelp
 
Du er så naiv
som vil gi fattige land mer innflytelse
 
Du er så naiv
når du støtter palestinerne på Gaza
 
Du er så naiv
fordi de tror at alle mennesker er like mye verd, på tvers av nasjonalitet og på tvers av religion
 
Greit, så er jeg naiv
Men i dag er jeg AUF’er og stolt av det


Billedtekst: Da arrangementet ved Sjøfartsmonumentet var ferdig, gikk alle i tog bort til Den blå steinen for å tenne lys og samles. (Foto: Anna Kathrine Eltvik)