Viser arkivet for stikkord fattigdom

Blåblå urett satt i system

Hvert fjerde barn av sosialklienter ender selv med å motta penger fra sosialkontoret når han eller hun blir voksen. Det kom fram allerede i 2008 gjennom FAFO-rapporten ”Går fattigdom i arv?”, som ble laget av forskerne Thomas Lorentzen og Roy A. Nielsen. To år senere kom en ny studie utført av forskerne Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg ved Statistisk Sentralbyrå til samme konklusjon. Fattigdom går i arv.

Den blåblå regjeringens løsning på problemet, er å bruke disiplin. Landets fattigste mennesker skal få det verre, slik at de finner en indre motivasjon til å jobbe. Regjeringen vil i statsbudsjettet endre overgangsstønaden for enslige og barnetillegget for uføre. Stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) sier til Dagens Næringsliv 3. oktober at han forventer kraftige kutt i begge velferdsytelsene.

Fattigdom, kriminalitet og lav utdanning
FAFO-forsker Lorentzen prøvde å realitetsorientere da han ble intervjuet av NTB for seks år siden:

– Fra USA vet vi at de negative effektene av fattigdom, som kriminalitet, lav utdanning og arbeidsledighet, er størst når man er ung når fattigdommen inntraff.

Med regjeringens måte å handle på, vil vi få et samfunn med mer kriminalitet, lavere utdanningsnivå, mer barnefattigdom og større arbeidsledighet. Man er sin egen lykkesmed, ellers kan man bare ha det så godt. De om sliter med å få endene til å møtes, får bare skjerpe seg.

Folk kan ikke disiplineres fra sosial nød. Å tro noe sånt, blir rett og slett for dumt. Det blir som å tenke at tortur kan stimulere på en positiv måte. Slik er det ikke. Tortur verken stimulerer eller motiverer. Det er bare urett satt i system av makthavere som gjennom overgrep vil sikre at de fortsetter å sitte med makten. Og pengene.

Nekter å dele
Man kunne vel strengt tatt heller satt inn korrigerende tiltak på de som nekter å dele. De som ikke forstår at de er del av noe større enn seg selv. De som ikke tar på alvor de menneskerettigheter som beskytter vår oppvoksende slekt. Den sjette artikkelen i FNs konvensjon om barnets rettigheter sier:

«Staten skal så langt som mulig sørge for at barnet overlever og får utvikle seg.»

De blåblå bryter rett og slett fundamentale menneskerettigheter ved å gjennomføre den politikken som de nå gjør. Hvis foreldre som allerede har lite skal få mindre å rutte med, sørger man ikke for at barnet overlever eller utvikler seg på en god måte. Selv om det finnes unntaksvise eksempler på at fattige barn klarer seg i livet, er ikke det regelen. Regelen er at fattigdom går i arv. Samfunnet trenger konstruktive tiltak mot dette, ikke denne blåblå uretten som settes i system.

På tide med mer rettferdig skattepolitikk!


Like før finanskrisen slo inn i 2008, var inntektsforskjellene større enn noensinne i OECD-landene. Siden midten av 80-tallet har forskjellene mellom fattige og rike i Norge økt langt kraftigere enn gjennomsnittet i OECD. Det bør vekke bekymring.

Forskning viser at økning av fattigdom gir mer kriminalitet og vold. Dette er faktum som høyreparti ikke ser ut til å ønske å ta inn over seg. Fremfor å se på hvorfor vi får mer kriminalitet og vold, vil de minske trygdene får å skape bedre arbeidsmoral, og lage større fengsler som tar unna rekken av straffedømte.

Stor politikerforakt på østkanten
En slik type politikk, muliggjør for de rike å bli enda rikere. Ved å slippe å spleise på sosiale og forebyggende investeringer i risikoområder med oss andre, får de beholde mer penger selv. At hvert tredje barn på østkanten i Oslo lever under fattigdomsgrensen og må gå uten mat flere dager i uken, betyr med andre ord at de selv kommer bedre fra det. Beboerne på østkanten synes lite om denne urettferdige fordelingen av goder, og har da også en stor politikerforakt. Hele 50 % av de som bor der, er sofavelgere.

Dette vil Rødt gjøre noe med, og her er noen av forslagene som delegatene i Rødt skal stemme på under landsmøtet i Oslo mellom 4. til 6. mai:

  • Folk som tjener under 2,5 G (ca 200 000 kroner) skal ikke betale skatt. Frikortgrensen økes tilsvarende.
  • Kapitalinntaket skal beskattes med toppskatt og trygdeavgift.
  • Alle former for «skjermingsfradrag» fjernes på akjseutbytte og annen kapitalinntekt.
  • 100 % skatt på inntekter over 1,5 millioner.
  • Fjerne bestemmelser og praksis som gir rikfolk mulighet til å sno seg unna formueskatt.
  • Fjerne merverdiavgiften på tjenester og matvarer.
  • Fjerne all særskatt på funksjonshemming, uførhet og sykdom (såkalte «egenandeler»)
  • Innføring av en liten skatt på all handel på Oslo Børs. En slik dokummentavgift er enkel og billig å administrere i forhold til inntjening. Børsen i London har lenge hatt en tilsvarende avgift på 0,5 %.
  • Skattelegge akje-, finans- og valutatransaksjoner med en liten avgift. Det gir store inntekter, og svekker samtidig grunnlaget for spekulasjon.

Som en ser, har altså Rødt en god plan for hvordan en skal skaffe til veie de finansene som trengs for å bekjempe blant annet fattigdom, nedbemanning i offentlig sektor og miljøproblemer. Det passer i denne forbindelsen å avslutte med noe som forfatteren August Strindberg (avbildet) har skrevet:

- Vad sa ni till mannen där borta?
- Jag sa, att han skulle arbeta fortare.
- Vilken rätt har ni att befalla över honom?
- Jag betalar honom för det.
- Hur mycket betalar ni honom för det?
- 10 kronor om dagen.
- Varifrån får ni pengarna att betala honom med?
- Jag säljer sten.
- Vem hugger stenen som ni säljer?
- Det gör han.
- Hur mycket hugger han om dagen?
- Åh, han hugger en hel del sten på en dag.
- Hur mycket får ni för det?
- Ungefär 50 kronor.
- Men då är det ju han som betalar er 40 kronor för att ni
går omkring och befaller honom att arbeta fortare.
- Ja, men jag äger ju verktygen och maskinerna.
- Hur blev ni ägare av dem då?
- Jag sålde huggen sten och fick in så mycket pengar på
den att jag kunde köpa in verktyg och maskiner.
- Vem hade huggit den stenen?
- Tig, dumbom

I sus, dus og korthus


De fleste har sett et korthus ramle sammen. Arkitekten sitt overmot og mangel på elementær kunnskap, må ta skylden. Man bygger ført høyt, og til slutt kommer kollapsen. En kan trekke paralleller til den fremtiden som flere nordmenn sannsynligvis kan komme til å møte. Takket være oljen, bløffer vi oss selv inn i en idyllisk solnedgang med forventninger som på fagspråk blant økonomer kalles for naive.

Det er nemlig ikke slik at finansiell rikdom varer evig. Det er heller ikke slik at fordelingen av jordklodens ressurser er konstant, den skifter hender. Vi har sett det i den franske revolusjon, men vi har også sett det etter det store børskrakket i 1929. Likevel er det fremdeles folk som tenker at det er en god ide å være tilsluttet en kapitalistisk, europeisk union som gjør seg selv rikere blant annet på bekostning av land i Afrika som får ulevelige handelsavtaler. Hvorfor skal vi ikke unne all verdens arbeidere like gode forhold? Er det fordi menneskene har en annen hudfarge vi synes sånt er greit? Et intereuropeisk fellesskap som er tuftet på slik forretningsetikk, bør om ikke annet vekke solid skepsis om ikke også avsky.

Allerede lagtingslovene fra tidlig middelalder fastsatte at arbeidstakeren kunne ligge syk et visst antall dager uten at husbonden fikk rett til å redusere godtgjørelsen. Den historiske utviklingen når det kommer til arbeidsmiljø har på veien videre kostet både blod, tårer og menneskeliv, og det er takket være modige og iherdige forfedre og formødre at vi i Norge i dag kan si at vi har en god Arbeidsmiljølov.

Loven er under angrep. I dag er det nemlig slik i Norge at man har krav på fast ansettelse etter to år som midlertidig ansatt. Banker Stoltenberg gjennom vikarbyrådirektivet, gjelder ikke det lenger. Da har man ikke krav på fast ansettelse før man har arbeidet i fire år som midlertidig ansatt. Det vil gi oss et løsarbeidersamfunn hvor det blir vanskeligere enn før for de som ønsker å etablere seg i bolig for første gang. Bankene er i stor grad takket være børsspekulanter som feilet mer forsiktig med pengene de låner ut, og da krever de blant annet at lånesøkere har fast jobb.

Omtrent like sikkert som at det sorte gullet en dag tar slutt, er det at hovmod står for fall. Hva så om vi alle må minske litt på vårt personlige forbruk for å få beholde Arbeidsmiljøloven slik den er?

Ekte menn kjøper ikke jenter


Kjendisene Justin Timberlake, Ashton Kutcher og Sean Penn deltar i disse dager i en kampanje som raser på Facebook. De hevder at ekte menn ikke kjøper jenter.

I billedteksten man kan lese:

  • Man anslår at opp til en million barn blir tvunget til å arbeide i den globale sexindustrien hvert år.
  • Den globale sexindustrien tjener hvert eneste år 39 milliarder kroner.
  • Det er mer lønnsomt å selge unge jenter enn å selge våpen og narkotika.

Det er Guillermo Gatti og JeanneD’Arc Sanbar som er inititativtakere.

I BT kunne man nylig lese en reportasje som renvasket strippebaren Dreams etter at de hadde hatt besøk av både skatteetaten, Arbeidstilsynet og politi på jakt etter ulovligheter. Rapportene er enda ikke offentliggjort.

BT- journalisten Ole Valaker spurte ikke om hvorfor jentene er overvåket døgnet rundt eller ikke får lov til å bruke mobiltelefon fritt, til tross for at dette har kommet frem i media tidligere. Man kan derfor ikke påstå at dette var kritisk journalistikk på sitt beste akkurat.

Hva mener du? Kjøper ekte menn jenter?
Vil vi ha en strippeklubb i Bergen?

Norge blir stadig mer klassedelt!


Billedtekst: Illustrasjonsfoto.
Hvert 7. barn i Norge lever under fattigdomsgrensen etter EU-norm. Fattigdommen har økt med 100 % de siste ti årene i Norge. Både blå og rød-grønn regjering har sittet med makten i denne perioden. Ingen av dem har hatt vilje til å bekjempe klassedelt samfunn. Stem Rødt!

Tigging: Å dele byen i soner løser ingenting


Mandag 29. august kunne man lese i BA at Høyre vil ha tiggefrie soner i Bergen sentrum. At de i det hele tatt våger å mene noe om saken, er nesten beundringsverdig. Det er nemlig det sittende byrådet som er skyld i at politi, Utekontakten og påtalemyndighetene ikke lenger samarbeider om å stoppe menneskehandel.

Det er ikke en gang et år siden riksmedia kunne fortelle at Bergenspolitiet avslørte flere menneskehandlere enn politiet i hele resten av landet gjør til sammen. Over halvparten av landets rettskraftige dommer mot menneskehandlere stammer fra Bergen. Det hele begynte da en 13 år gammel jente ble pågrepet for butikktyveri i oktober. Hun fortalte da at foreldrene hennes hadde solgt henne for 1000 euro. Hun ble tatt hånd om av barnevernet. Til tross alle sakene som ble rullet opp gjennom den såkalte “Bergensmodellen”, fant H, FrP og KrF det for godt å stanse det vellykkede prosjektet. Det har blant andre politiet stilt seg undrende til.

Mener ikke Rødt noe?
Ofre for menneskehandel brukes til tigging, stjeling, distribusjon av narkotika og prostitusjon. Det er forferdelig tragisk at mennesker utnyttes økonomisk på en slik kynisk måte, og nettopp derfor blir det helt feil å innta et likegyldig standpunkt. Leser man omtalte reportasje i BA, så kan det se ut som om Rødt har gjort nettopp det. Der står det:

Nevner ikke tigging i sitt program, men vil avskaffe fattigdom, blant annet ved å øke sosialhjelpssatsene, øke barnetilleggene med 1200 kroner per barn per måned, og reversere kuttet i 80%-regelen.

Dette er dog ikke det eneste Rødt vil gjøre. Under punktet “Helse og sosial”, kommer det frem i et eget kulepunkt at Rødt vil kjempe mot menneskehandel, og sikre at sosial-, helse- og politietatene har nok ressurser til å klare dette. Skal man gjøre noe med tigging som fenomen, så må det et tverretatlig samarbeid til.

Byrådet tenker muligens å spankulere over Torgalmenningen, Torget eller Bryggen uten å måtte forholde seg til synlige påminnelser om at verden ikke er så rettferdig som den burde være? Med en slik måte å tenke på, vil det sittende byrådet trenge større og større områder å sende tiggerne til. Man løser ikke en verdens ting ved å gjøre tingene slik. Med dette forslaget viser Høyre at de er mest opptatt av å holde fasaden i den løypen hvor det er mest turister, men å bekjempe problemet på en skikkelig måte, er de ikke interessert i. Det kan virke som om dette var et lite gjennomtenkt forsøk på å score valgkamppoeng, og det på bekostning av fattige mennesker – deriblant ofre for menneskehandel. Det er rett og slett under pari.

Kødder disse folkene?


Først sier Julia Brännström fra FrP at hun vil ha bort kunstnerstipend. FpU er ikke dårligere, og vil privatisere bibliotekene. Kødder disse folka, eller sikter de oss tilbake inn i steinalderen siden vi likevel tar knekken på Moder Jord med forurensning og rådrift?

Bøker er kilde til kunnskap, forståelse og glede. Dette bør selvsagt så mange mennesker som mulig ha mulighet til å få oppleve, uavhengig av størrelse på lommebok. Jeg har nesten vanskelig for å tro at FpU mener alvor. Ved å privatisere bibliotekene, er FpU med på å gjøre hverdagene til ungdommer som de skal være talerør for fattigere – både økonomisk men også kunnskapsmessig sett. Dette var simpelthen et usedvanlig dårlig forslag! Jeg spør som en venn av meg; er strategien kan hende å fordumme nasjonen og på den måten sikre seg flere stemmer?

Fasadepynting fremfor reform


Billedtekst: Kontrastene er store i Brasil. Landet sliter med masse kriminalitet og fattigdom, og postkortene vi ser fra karnevalet i Rio, har lite med virkeligheten å gjøre.

Brasil er i dag verdens tiende rikeste land. Samtidig er det et land med store sosiale forskjeller. Dessverre kan det virke som om det må internasjonal oppmerksomhet til før man prøver å virkelig gjøre noe med problemene.

Landet arrangerer fotball-VM i 2014 og OL i Rio de Janeiro i 2016. Da er det viktig med en fin fasade. Vi har sett det samme før, faktisk nylig i Sør-Afrika. Mens Spania spilte seg til verdensmesterskap, ble landets fattigste stuet vekk i brakkelandsbyen Blikkiesdorp.

Med makt
Tusenvis av tungt væpnede politimenn og soldater står parat for å gjøre ende på bandene som herjer i Brasil. Slumområdet Alemao er omringet. De kriminelle gjengene har svart med å sette fyr på rundt 100 biler og busser, og skyter mot de offentlige styrkene.


Billedtekst: Folk i slumområdene er redde. Dette bør myndighetene takle på en annen måte, ellers skaper de bare berettiget misnøye.

Mange vil nok påstå at dette er eneste måte å en gang for alle få slutt på elendigheten, men da lurer man seg selv. Man fjerner ikke problemene i det hele tatt, man luker dem bare bort for en stakket stund.

Brasil er et land med mange naturressurser, og det er da også derfor økonomien går bedre og bedre. Presidenten i det brasilianske Arbeiderpartiet, Luiz Inácio Lula da Silva, sier at han er en stor tilhenger av måten ting gjøres i Norge på, og sikter da spesielt til hvor flinke vi er til å fordele godene rettferdig i landet vårt. Dilma Rouseff har en stor oppgave foran seg når hun overtar som president 1. januar 2011, for hun bærer på en drøm om å få slutt på landets fattigdom. Forhåpentligvis skjønner hun at det må andre ting enn kuler og krutt til.

Gir opp kampen mot fattigdom


At de borgerlige partiene ikke prioriterer å bekjempe fattigdom, er ingen nyhet. Når Lysbakken og SV kunngjør at de gir opp kampen mot fattigdom, er det derimot grunn til å sperre øynene opp.

Riktignok sier Lysbakken at det er prioritert å bekjempe barnefattigdom, men SV har innsett at det ikke nytter å hjelpe alle. Dette til tross for at vi lever i verdens rikeste land.

Blå vind
Det feier en blå vind over Europa. Det innebærer ikke bare at de blå partiene får flere velgere, det betyr også at de røde partiene blir med høyrevridde. Det har man for eksempel sett i Norge de siste årene. Til tross for at de rødgrønne er inne i sin andre periode som landets beslutningstakere, så øker bare forskjellen mellom de rike og fattige i landet. Man er dum om man innbiller seg at forskjellene ville vært mindre ved blått styre. Skattelette og frie markedskrefter i galopp har aldri ført til at de fattigste får det bedre.

Rødt er i dag det eneste partiet i landet som vil bekjempe fattigdom på alle plan. Fattigdom er nært knyttet til sosial dumping, menneskehandel, tigging og narkotika. Å ikke ta disse samfunnsproblemene på alvor, er ikke bare utilgivelig for fremtidige generasjoner og korttenkt, det er også fullstendig uakseptabelt ovenfor dem som er dårligst stilt i dag.

Sender sosialklienter til Frelsesarméen

img3351209.jpg!
Den siste tiden har Torstein Dahle stadig vekk blitt kontaktet av folk med behov for mat eller livsnødvendig utstyr, som er sjokkert fordi sosialkontorene de kontakter, bare sender dem videre til Frelsesarméens slumstasjon.

Sosialtjenesten-NAV i flere bydeler ber folk om å gå til Frelsesarmeens slumstasjon for å få nødvendig mat og utstyr til livsopphold. Slumstasjonen gjør da en jobb som egentlig Bergen Kommune er lovpålagt (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 18 og 21.)

Reagerer meget sterkt
Det har forekommet at sosialarbeidere har fulgt klienter til slumstasjonen. Samtidig skal de ha gitt klar beskjed om at de forventer at Slumstasjonen stiller opp, slik at det oppfattes som et press og nesten en ordre. Dette reagerer Torstein Dahle meget sterkt på:

- Dette er på alle måter uakseptabelt. Frelsesarmeens slumstasjon gjør en viktig innsats her i Bergen, men dette er jo en innsats som skal komme i tillegg til det som kommunen skal gjøre, for å gjøre livet lettere for de vanskeligstilte. At kommunen tilriver seg disponeringen av Slumstasjonens ressurser for at kommunen skal spare penger og slippe å bruke penger og arbeidskraft på det selv, er uhørt.

Dahle ber om at byråden følger denne saken opp overfor Sosialtjenesten – NAV på alle nivåer, og at man kontakter Frelsesarmeens slumstasjon for å høre hvordan saken ser ut sett fra deres side. Det bør etter hans mening snarest mulig skværes opp i dette, både av hensyn til Slumstasjonen, til de vanskeligstilte som har krav på at det er kommunen som hjelper dem, og til kommunens egen lovoppfyllelse.


Billedtekst: Slumstasjonen i Oslo har så stor pågang, at de har begynt med køsystem.

Barnefattigdommen har eksplodert
Mellom 2000 og 2010 har barnefattigdommen i Norge eksplodert med 100 %. Således kan man på ingen måte si at dette som i denne artikkelen har kommet frem, er tilfeldig. Det prioriteres ikke lenger på politisk hold å ta fattigdomsspørsmålet på alvor, og man overlater i større og større grad til fru Fortuna hvordan det skal gå med de svakest stilte i samfunnet. Dette bør ikke velferdsstaten Norge være bekjent av.