Viser arkivet for stikkord fedme

Smørkrise, julaften og tid for refleksjon


Det lille Jesusbarnet som lå i sin krybbe og bar bud om at en frelser var født, ante nok lite om at vi nordmenn to tusen år senere skulle være mest opptatt av om vi fikk stappet i oss nok av den riktige fetttypen. Magre kuer, Tine meieri og lavkarbodietten står frem som en treenighet mye viktigere enn den andre som mange sier å være den viktigste av alle. Hva betyr vel Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd om en ikke får i seg kromkaker laget med den riktige smørtypen?

Nå er det riktignok ikke alle som tenker så mye på kromkaker. På diverse julebord, er det mange som er observert med intet annet enn kålrabistappe og pinnekjøtt på fatet. Om man har en potet eller to på fatet, får man ikke få fordømmende og konkluderende blikk. Det spiller ingen rolle om deres egne ingredienser ligger og bader i små, gule fettdammer, det er potetene som gjør at man har fått mage og noen kilo ekstra her og der.

Norge er det landet i OECD som har hatt størst økning av antall fete voksne de ti siste årene. OECD forklarer årsakene til den økende fedmen med samfunns- og adfersmessige faktorer. Det at vi har fått tilgang på mye og billigere mat samtidig som vi lever et stadig mer inaktivt liv, gjør at vi eser ut. I tillegg har vi alkoholvaner som gjør tingene enda verre.

I ukedagene leker vi kontinentale, og i helgene holder vi fremdeles på å drikke oss så stupfulle som bare skandinaver og russere kan. Grovt regnet trenger man omtrent 14 000 kalorier i uken for å holde vekten og klare å leve et normalt liv med normalt aktivitetsnivå. Det er uproblematisk å få i seg halvparten av dette i løpet av en helg om man fester både fredagen og lørdagen. Likevel er det som om en del mennesker nekter å innse dette.

Det er nok mer beleilig å skylde på poteten og dens djevelske hyponymer ris og spaghetti. Glemt er åpenbart det faktum at brennevin lages nettopp av rotfrukt, gress og korn. Man kan begynne å lure på om alt fettinntaket har blokkert energistrømningene i hjernen som skal til for å tenke klart. Førti prosent av befolkninger sier nemlig i en meningsmåling at de har svekket tillit til Tine. Burde ikke disse sytepavene uten evne til særlig reflekson heller vurdere om de har for høy tillit til seg selv?

Alt med måte, sa alltid min farmor. De gamle har ofte rett. Litt smør, litt potet, litt trim, og litt brennevin, og bildet av både smørbeholdning og gjennomsnittsvekten i vår nasjon hadde sett helt annerledes ut. Kanskje vi til og med hadde klart å huske på at det dør et barn av sult hvert tiende sekund.

Et valg mellom velferd eller økte klasseskiller


Samfunn med små klasseforskjeller har bedre folkehelse, færre i fengsel, færre drap, mindre fedme og færre med psykiske lidelser. Likevel er det flere og flere som er misfornøyde med skattepolitikken i Norge, og de blå partiene gjør det derfor meget bra på meningsmålingene for tiden.

De som lar seg provosere mest, flytter gjerne utenlands. En del mennesker som stemmer på Siv eller Erna, er å finne i land som Spania, Thailand og Brasil. De sier blant annet at de får mer for pengene sine der. De snakker ikke usant.

Billig alkohol og tobakk
Ihvertfall er alkohol- og tobakksproduktene billige, og har man lyst til å spise mat på restaurant, merker man det knapt i lommeboken. Årsakene til at man får så mye mer for pengene, ser imidlertid ut til å glippe for en del.

I Thailand lever millioner av mennesker for under en dollar for dagen, og i Spania har det den siste tiden gått så galt at det er opprørstilstander flere plasser i landet. Tingene går heldigvis riktig vei i Brasil. Andelen av folk som lever i ekstrem fattigdom er halvert. Man kan likevel ikke stikke under en stol at landet fremdeles har store problemer. Spør man vanlige brasilianere hva som må gjøres, svarer de gjerne at Brasil må investerer mer i det offentlige skoleverket. Det er mangel på skolegang som gjør at de ikke kjenner sine rettigheter og forlanger en bedre offentlig politikk.

Markedsfundamentalister påstår gjerne at det ikke er en sammenheng mellom stor økonomisk ulikhet og sosiale problemer. De samme menneskene påstår uten å rødme at det ikke eksisterer noen klimatrusler eller alvorlige miljøproblemer.

På bekostning av fattige mennesker
Norge utbetaler flere milliarder med bistandspenger til landet. Paradokset er at mens de av oss som betaler skatt med glede håper at landet får bukt med både fattigdomsproblematikken og den fatale avskogingen, så er det en voksende andel av befolkningen som ikke føler noe ansvar.

Tvertimot reiser de med glede til ovennevnte land og lever et liv i luksus. Bry seg nevneverdig om at det er på bekostning av flere millioner av fattige mennesker og destruksjon av jordklodens lunger, gjør de ikke. Det blir direkte selsomt at samme gjengen klager på at vi gir så mye i u-hjelp i Norge, fremfor å hjelpe våre egne som trenger det.

Noen av dem gir kanskje en slump med baht, real eller euro til tiggere eller andre som de der og da føler litt medynk med. Hvor mye bedre det hadde vært om de heller hjalp til med å sikre et mer rettferdig samfunnssystem, hvor en via blant annet skattepolitikk sørget for å fordele landets goder rettferdig. Å slutte å sutre over hvor fælt det er å betale for ting som sikrer velferd og levestandard for folk flest, ville vært en god begynnelse.