Viser arkivet for stikkord flyktninger

Bare en naiv fredelsker?

Isaac Newtons rakettmotorprinsipp sier at aksjon er lik reaksjon. Det vil si at for at en ting skal gå en bestemt retning må en kraft virke i den motsatt retningen. Det skal være usagt om det datt et eple i hodet på Newton før han fikk denne lyse idéen, men han har innlysende rett.

Prinsippet kan man fint overføre fra fysikkens verden til den psykososiale. Når mennesker kommuniserer med hverandre på den ene eller andre måten, så fører kommunikasjonen til en reaksjon. Gir man et kompliment til et medmenneske, reagerer mottakeren med glede eller rødming. Kanskje begge deler. Slår man et medmenneske i hodet med en stokk, er det også ganske sikkert at det kommer en reaksjon.

Kloke Barbara Gentikow
Et menneske som forsto disse tingene til fulle, var forsker og lærer Barbara Gentikow. Hun underviste på universitetet i Bergen mellom 1992 til 2009. Undertegnede var så heldig å ha henne som foreleser i medievitenskap, og siden traff vi hverandre flere ganger i private sammenhenger på grunn av vårt arbeid for mer fred i verden. Fantastiske Gentikow døde dessverre i fjor etter et kort sykeleie.

Hun rakk heldigvis å gi ut boken ”La oss snakke om krig”. Her lar hun veteraner, soldatmødre, krigsflyktninger og militærnektere komme med sine fortellinger. Helga K. Johannessen er en av de som gjør inntrykk:

”Det er litt rart å ha en krigsskadet sønn når politikerne sier at vi ikke er i krig.”

Boken La oss snakke om krig slipper til viktige stemmer.

Det gjør også Rigmor Flygansvær som skriver følgende i et brev til Kongen:

Jeg har i de siste 15 år levd med frustrasjoner, raseri, fortvilelse, depresjoner, lidelse og håpløshet over min sønns skjebne hvor det ikke eksisterer noen kompetanse for den hjelp han behøver i etterkant av sin innsats for Norge i Saudi-Arabia, Irak og Bosnia.

Flyktningen Wafa R. sitt perspektiv er også verd å få med seg:
”Det er som om Irak har en Berlin-mur midt gjennom alle regioner, byer, landsbyer og ikke minst i folks bevissthet…Det vil ta lang tid å komme over denne delingen.”

Åpne krigssår
Lang tid. Så er det altså derfor ikke alle flyktningene som har rømt kommer fra Syria. Det er åpne krigssår i både Afghanistan og Irak. De trenger ikke akkurat kuler og krutt for å løse sine problemer. Hvis man mener det, er man på et svært lavt refleksjonsnivå.

Dersom flest mulig klodeboere skal ha det godt, er det viktig å tenke systemisk og vise sosialt ansvar. Det handler om gjensidighet og samarbeid for klodens skyld. Det handler om å gå for andre løsninger enn krig. Det vil komme til å kreve mot, for det er kun de modigste menneskene som våger å satse på fred fremfor frykt. Glem ikke Newtons lov om at aksjon er lik reaksjon. Akkurat slik krig mot terror har skapt IS, vil fokus på fred og dialog komme til å skape samhold og fredelig sameksistens. Vi kommer i hvert fall ingen vei om vi ikke prøver.

Asylferie?

Kanskje blir asylferie et av nyordene når en skal oppsummere året 2014. Det ville i hvert fall ikke vært en bombe, i landet hvor vi er så opptatt av å snakke om innvandrere som problem og ikke ressurser.

Det siste som har ryddet forsidene i flere aviser, er at asylsøkere på asylmottak drar hjem på ferie. De ansatte ved Bodø asylmottak som varslet om saken, har klart å provosere store deler av det norske folk. Selv justisministeren har kommet på banen. Anundsen (FrP) roser de ansatte ved mottaket, og konkluderer på fordømmende vis før han har sjekket ut alle, faktiske forhold. Han skriver blant annet til mottakssenteret i et brev fra sitt departement:

Jeg deler dine tanker om at det for eksempel ikke bør være anledning til å forlate et mottak for å dra et annet sted i landet, for så å returnere på UDIs regning når man selv ønsker. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved behovet og oppfyllelse av kriterier for beskyttelse dersom det er trygt å dra til hjemlandet på ferie nærmest umiddelbart etter at man har fått innvilget opphold.

Her er brevet justisministeren sendte til asylmottaket i Bodø.

Anundsen ser ikke ut til å vite hvordan landets asylmottak ser ut og drives. I Norge har barnevernet omsorgsansvaret for barn uten nære omsorgspersoner. Dette gjelder ikke for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år. De blir oppbevart på asylmottak som flere ligner på mest på simple fengsel. Bildene som TV2 viste 24. februar fra Haslemoen, var sjokkerende. Hero som driver både Haslemoen og en rekke andre transittmottak, fikk bare i løpet av 2013 utbetalt en halv milliard av skattebetalernes penger.

At folkets skattepenger går til slike kynikere, burde bekymre justisministeren mer enn at asylsøkere med hjertet i halsen reiser hjem for å besøke venner eller hjelpe familie. Det blir feil å slutte at de automatisk føler seg trygge når de reiser til sitt opprinnelsesland. Man kan være villig til å gamble med mye når man føler seg ensom, redd og forlatt.

I dokumentarfilmen «De andre» som Margreth Olin lagde i 2012, møter man flere av disse asylsøkerne som er ensomme, redde og forlatte. Det er en hjerteskjærende film. Man møter blant andre Brødrene Hassan og Husein fra Afghanistan. Husein ble fysisk lam av frykt da de fikk avslag på opphold. Sittende i en rullestol og ute av stand til å snakke skikkelig, får han beskjed om at han skal tilbake til Afghanistan. Landet hvor Norge har vært med på å skape mer kaos med sine krigshandlinger.

Som justisminister er kanskje Anundsen ikke så opptatt av at Norge skal følge internasjonale regler når det kommer til verken barnekonvensjoner, krig eller flyktninger? Det er i tilfelle en skam!

Mektig markering for kirkeasylantene

OBS! I dette innlegget finnes det flere sterke bilder. Anbefales ikke for barn eller sarte sjeler.

Etter at man har vært inne i det grønne teltet som er slått opp på plenen utenfor Johanneskirken, er det lett å føle både sorg, sjokk og fortvilelse. Der har man nemlig hengt opp mange bilder som viser hvilke grusomme forhold kirkeasylantene ikke vil tilbake til. Finnes Gud? I så tilfelle kunne han godt gjort det som skulle til for at de som har søkt tilflukt i hans hus fikk anledning til å føle håp.

Både Torstein Dahle fra Rødt, Oddny Miljeteig fra SV og representanter fra Sp, Venstre og MDG holdt appeller, og de lovde alle at de skulle fremme forslag i bystyret om å sende en skriftlig appell til regjeringen. Det var likevel budskapet fra de inne i kirken som gjorde mest inntrykk:

- Det er kaldt i Norge nå, men vi finner trøst i at så mange nordmenn har så varme hjerter.


Billedtekst: Kurderen Ali (flyktet fra Syria) takket for alle som hadde kommet for å vise sin støtte til landets papirløse.


Billedtekst: Inne i teltet ble man møtt med grusomme bilder som dette. Alle bildene som var hengt opp, var enten fra Iran eller Afghanistan, men både kurdere og irakere lever også i livsfare om de må flytte tilbake til sine hjemland.

Ali fra Afghanistan
Ali fra Afghanistan var en av de som jobbet med utstillingen i teltet. Han ville gjerne fortelle om Aisha, en afghansk kvinne som hadde fått ørene og nesen sin avskåret av sin ektemann med Talibans velsignelse. De fant ut de måtte statuere et eksempel fordi hun hadde våget å rømme fra mishandling og slavelignende livsforhold. Hun ble holdt nede mens mannen begikk sine ugjerninger mot henne, og de forlot henne ved en fjellside mens hun lå der og holdt på å bli kvelt av sitt eget blod.

Etter at USA og de allierte gikk inn i Afghanistan, har afghanske kvinner aldri hatt det verre. Dette skjedde nemlig ikke mens Taliban styrte landet for ti år siden, men i 2008. Riktignok var det amerikanske militærfolk som reddet livet til Aisha, men en skal være klar over at de kaotiske tilstandene som invasjonen har ført med seg, må ta stor del av skylden for at det gikk som det gikk ikke bare med Aisha men også andre kvinner. I alle kriger er det alltid kvinner og barn som lider mest.


Billedtekst: Aisha før og etter at hun ble skamfert. Hun har også vært hovedoppslag i “Time”.

Ali er en av de som har oppholdstillatelse. Et stort arr i ansiktet, blir forklart med krigsskade som han fikk som barn. Hans bror som nettopp er fylt 17 år, har derimot ikke fått oppholdstillatelse. Lillebroren har anket. Det virker unektelig vilkårlig når ikke to brødre begge får oppholdstillatelse, og Ali er selvsagt lei seg for tingenes tilstander.


Billedtekst: Hva asylsøkerne mener om Mahmoud Ahmadinejad, president i Iran, kom tydelig frem.


Billedtekst: Menn er heller ikke trygge. De tortureres og henrettes på de mest bestialske måter.


Billedtekst: Det er et utall med kurdere, afghanere, iranere og irakere som på ingen måte kan føle seg trygge om de må returnere til sine hjemland.

Markering for kirkeasylantene


Søndag 16. oktober blir det støttemarkering utenfor Johanneskrirken for de 15 kirkeasylantene som sultestreiker i kirken. Kurderne, irakerne, afghanerne og iranerne som har søkt tilflukt, ønsker oppholdstillatelse i Norge, og protesterer også mot måten papirløse flyktninger og asylsøkere blir behandlet på.

Dette er en fin anledning til å vise hva man synes om norsk asylpolitikk, og med Maria Amelie-saken friskt i minne, er det da også mange som har meldt at de kommer til å stille opp. Vakthold i kirken har gått på skift, og de som har vært i kontakt med asylantene melder at de er ved godt mot, men at de bærer preg av at de ikke tar til seg næring.