Viser arkivet for stikkord fred

Å krige for fred

Det er et merkelig konsept forskjellige oligarker fra før Aristoteles levde frem til nå prøver å selge når de skal gå til krig. De opphøyer sine forestående terrorhandlinger til noe edelt og høyerestående. De går sånn sett selv innpåslitne dørselgere en høy gang.

Dørselgere skjønner i det minste når de bør gi opp. Det gjør ikke oligarkene. De tar ikke nei som et svar, og kjører på med heftig symbolspråk helt til de har folkemassene i sin hule hånd.

Om de hadde sagt det som det var, så hadde de neppe nådd frem. Utilslørt grådighet etter olje, myrra og gull fungerer dårlig hvis en skal spille på menneskelig affekt. Da er det bedre å snakke om idealistiske mål som fred, demokrati eller frihet.

Spiller på frykt

Hvis det ikke nytter, kan man alltids spille på frykt. Ideen om at noen truer rikets sikkerhet, er en bankers. De skal ikke bare komme her og komme her. Det blir da oss mot dem.

USA er den mest aggressive staten i verden. På 24 år har de fått Norge med på åtte kriger. Felles for dem alle er at man skal skape fred. Hvorfor blir det så ikke fred? Med all den krigingen det har vært de siste tiårene, så skulle det ikke sittet annet enn folk i verden og røykt fredspiper nå. Om bare planen hadde virket.

Eller var det kanskje ikke for å skape fred man blandet seg inn? Kan det tenkes at det hele er den del av et geopolitisk storspill? Det er kanskje på tide å innse at man ikke sprer fred ved å selv ta del i terror? Det er kanskje også på tide å få greie på hvor mange penger våpenindustrien har tjent?

”Du er så naiv. Du har aldri vært i Afghanistan, har du? Ikke uttale deg om ting du ikke har forstand på jenten min.”

Onsdag 4. september er det markering for det syriske folk på Torgalmenningen klokken 1800.

Sånne ting blir sagt til meg når jeg deltar i debatt om krig. Respekten for mitt standpunkt er totalt fraværende. Som om jeg ikke vet hva traumer kan gjøre med folk? I over ti år har det vært jobben min. Hjelpe folk med traumer. Selv krigstraumer. Det er aldri moro. Det er bare vondt og provoserende. Hvem er disse menneskene som innbiller seg at det er greit å skade sivilbefolkningen på måter som dette? Hvem er disse menneskene som ikke forstår at voldsspiralen bare fortsetter om de blir med på den selv?

Nå er det Syria som står for tur. Det er trøttende å se på disse hedersbefengte militærfolkene og maktkåte politikerne som prøver å overbevise verden om at nok en krig er nødvendig. Nok en gang skal de ut og skape fred.

Som om det er flere bomber og granater Syria trenger nå.

Verden aldri så fredelig?


De siste ti årene, har i gjennomsnitt 55 000 mennesker blitt drept i krig og massakrer årlig. Spesielt har folk fått merke det på kontinent som Afrika og Asia, men det fryktelige terrorangrepet i Norge 22. Juli 2011 satt også sine spor. Det har også de brutale narkokrigene på folk i Mexico.

Likevel er det visst grunn til optimisme. Det har aldri vært mer fred på jorden enn nå. Det påstår i hvert fall professor i kognitiv psykologi, Steven Pinker. I det forrige tiåret ble nemlig 100 000 mennesker drept i krig eller under sosiale uroligheter. Det er 45 000 flere årlig enn tiåret vi lever i nå. Pinker påstår at dette handler om IQ.

Forskning skal vise at mennesket blir mer og mer intelligent for hver generasjon. En som i dag scorer 100 på IQ-test, ville i 1950 scoret 118 og i 1910 hele 130. En middels tenåring i dag ville altså for 100 år siden vært nærmest genial. Dette er fordi testene kontinuerlig justeres for å ha en normal på 100. Pinker mener videre at intelligente mennesker tyr til fredelige løsninger når uenighet oppstår.

Han viser videre til at det er færre partnerdrap i verden, og at et fenomen som lynsjing ikke lenger eksisterer i USA. Han påstår endog at det har blitt mye mindre av voldtekter og familievold. Her tar Pinker sørgelig feil, og heldigvis er det flere enn undertegnende som har påpekt det. Man kan nemlig ikke bekjempe store problem om man ikke som samfunn først erkjenner at problemene er der. I så måte er det jo betenkelig at vi har en forsvarsminister som ikke vil kunngjøre hvor mange sivile som er drept i Afghanistan. Er det derfor dødsstatistikkene er mer positive nå enn før mon tro?

19. november kunne man i Dagbladet lese at politi og hjelpeapparat har registrert en alarmerende økning i familievoldssaker. En ny måling som er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justisdepartementet, bekrefter påstandene. I løpet av måleuken (18. til 26. september d.å.) ble det registrert 2.128 henvendelser. Det tilsvarende tallet for 2008 var 1.357 henvendelser. I 85 prosent av henvendelsene var voldsutøveren en mann. I alt var 908 barn berørt. De fleste var under 14 år, og mange under skolepliktig alder.

Ifølge Vista Analyse, er den samfunnsøkonomiske kostnaden av volden på mellom 4,5 og 6 milliarder kroner i året. Det skulle i den sammenheng være nærliggende å tro at man har funnet årsaken til hvorfor kvinner i gjennomsnitt er mer sykemeldt enn menn. Det er å håpe at 2013 blir det året man klarer å sette inn de tiltak som er nødvendige for å få til positiv endring.

Ønsker om en riktig god jul!

Ønsker alle mine lesere på tvers av partigrenser en riktig fin og fredelig jul. På denne datoen det vel neppe noen som skal begynne å belære meg fordi jeg tror at det er mulig å skape fred på jorden – uten å bruke våpen?


For å sitere en venninne:

  • For å skape fred er kommunikasjon det eneste “våpen” man bør bruke.

Vi som har muligheten til å sitte og kose oss med kjente og kjære i kveld mens vi spiser god mat og åpner fine gaver, kan sette av litt tid til å tenke på alle de millioner av mennesker i verden som fremdeles må leve daglig med vold, krig og frykt. Hadde jeg vært kristen, hadde jeg bedt Gud velsigne dem.

Ingen plass til hat!


Undertegnede har tenkt å respektere Arbeiderpartiet sitt ønske om å la valgkamp og politisk debattering ligge frem til 15. august. Så har da også luften gått litt ut av ballongen. Det som har skjedd på Utøya og i Oslo, er så sjokkerende og vondt, at en har vanskelig for å samle seg.

De som har mistet en kjær eller nær, må ha det usigelig vondt. En ting er likevel veldig sikkert, og det er at livet går videre. Personlig finner jeg trøst i å se den varmen og kjærligheten tusenvis av mennesker viser i form av blomsterhav og levende lys rundt omkring i landet.

Åge Aleksandersen har i forbindelse med tragedien sunget om lys og varme til oss alle, og bringer med det et budskap om kjærlighet. Da snakker man ikke om den kjærligheten som oppstår når to mennesker blir forelsket i hverandre. Man snakker om den kjærligheten som vokser frem mellom mennesker som bryr seg om hverandre, og det på tvers av nasjonaliteter, kulturer og religioner. Det er ikke plass til mer hat. Ikke nå, ikke noensinne.


Platon (bilde ovenfor) snakket for flere tusen år siden om agape, den oppofrende kjærligheten hvor man gir uten nødvendigvis å få noe tilbake. Flere kristne har adoptert denne vakre idéen, men de kaller den for nestekjærlighet. I mer moderne tid, har mange nordmenn stiftet bekjentskap med filosofien via Torbjørn Egner sin Kardemommelov:

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Hvor enkelt det hadde vært om alle kunne fulgt dette. Da hadde det vært nok med samfunnsstøtten tante Sofie, og politimester Bastian ville blitt overflødig. Slik er det dessverre ikke. Grusomme forbrytelser skjer, og man er nødt til å ha både politi og domstoler. Til tross for denne erkjennelsen, er det dog ingen grunn til å tenke at vi trenger å innføre tiltak som “Patriot Act". Det er hverken vårt multikulturelle samfunn eller demokrati tjent med.

Kun samfunn som får eksistere uten store, voldelige konflikter, får ro nok til å utvikle et harmonisk og siviliserende demokrati. Kun samfunn som er både harmonisk og siviliserte, har overskudd til å dyrke gode og sunne, mellommenneskelige forhold mellom sine borgere. Kun samfunn som består av borgere med gode mellommenneskelige forhold, har overskudd nok til å dyrke frem gode forbindelser med andre nasjoner. Freden er vegen å gå, krig og kontrolltiltak er det ei.

Møte om krigen i Libya


Lørdag 2.april kl.15.30 blir det åpent møte i Gimle, Kong Oscarsgt.18, “FN, Gaddafi, opprørsbevegelsen og KRIGEN OM LIBYA”.

  • Hva er bakgrunnen for FN-vedtaket?
  • Fantes det alternativer til bombing
  • Hvordan vil krigen påvirke opprørsebevegelsene

Torstein Dahle (Rødt), Knut Vikør (professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og
religionsvitenskap og Simen Willgohs (SV) innleder. Møteleder: Anna Kathrine Eltvik (Rødt).

Arrangør: Rødt,. Rød Ungdom, Kvinneliga for fred og frihet avd. Bergen.

Hvorfor så stolt Jens?


I årets nyttårstale kom statsministeren flere ganger inn på begrepet stolthet, både i sammenheng med Amundsen som satt Norge på verdenskartet for hundre år siden, for de norske styrkenes innsats i Afghanistan. Når det kommer til hva som skjer i Afghanistan, kunne han med fordel brukt et annet ord.

At han tok seg tid til å ramse opp med navn alle norske soldater som har mistet livet der, er selvsagt en helt akseptabel gest. Men når han sier at de var utsendt på oppdrag for verdenssamfunnet for å skape fred, så blir det bare provoserende.

Stadig flere soldater dør
Det er et faktum at stadig flere soldater fra NATO og USA bøter med livet sitt. Faktisk døde det aldri så mange som i 2010. Da blir det rart at man bruker ord som stolthet, og ikke heller bekymringsverdig eller tankevekkende.

Når man i tillegg vet at forholdene for den gjennomsnittlige afghaner aldri har vært så ille som nå, og at krigsherrer og korrupte politikere styrer og ødelegger landet, så er det ikke rart om man tviler på denne fredsmisjonen de allierte styrkene er sendt ut på. I særdeleshet har kvinnene fått det verre.

Statsministeren har helt rett når han sier i talen at Norge er heldig som har norske kvinner. Det var også fint at han minnet oss alle på hvilket kjønn som alltid tar de tyngste omsorgsløftene. Likevel mister ordene litt av sin kraft når han i realiteten sitter og støtter en invasjon som er alt annet enn positiv for afghanske kvinner.

Det er ikke mange afghanske kvinner som tenker at de er heldige som bor i Afghanistan.

Slik som de behandles i kaoset som råder nå, virker det ikke som om særlig mange tenker de er heldige som har afghanske kvinner i Afghanistan heller. Send soldatene hjem, og la Afghanistan få ordne opp i sine problemer på egenhånd. De er likevel på ingen måte tjent med banditten Karzai som ble plantet der som president for landet av USA.