Viser arkivet for stikkord fredsaktivisme

Bare en naiv fredelsker?

Isaac Newtons rakettmotorprinsipp sier at aksjon er lik reaksjon. Det vil si at for at en ting skal gå en bestemt retning må en kraft virke i den motsatt retningen. Det skal være usagt om det datt et eple i hodet på Newton før han fikk denne lyse idéen, men han har innlysende rett.

Prinsippet kan man fint overføre fra fysikkens verden til den psykososiale. Når mennesker kommuniserer med hverandre på den ene eller andre måten, så fører kommunikasjonen til en reaksjon. Gir man et kompliment til et medmenneske, reagerer mottakeren med glede eller rødming. Kanskje begge deler. Slår man et medmenneske i hodet med en stokk, er det også ganske sikkert at det kommer en reaksjon.

Kloke Barbara Gentikow
Et menneske som forsto disse tingene til fulle, var forsker og lærer Barbara Gentikow. Hun underviste på universitetet i Bergen mellom 1992 til 2009. Undertegnede var så heldig å ha henne som foreleser i medievitenskap, og siden traff vi hverandre flere ganger i private sammenhenger på grunn av vårt arbeid for mer fred i verden. Fantastiske Gentikow døde dessverre i fjor etter et kort sykeleie.

Hun rakk heldigvis å gi ut boken ”La oss snakke om krig”. Her lar hun veteraner, soldatmødre, krigsflyktninger og militærnektere komme med sine fortellinger. Helga K. Johannessen er en av de som gjør inntrykk:

”Det er litt rart å ha en krigsskadet sønn når politikerne sier at vi ikke er i krig.”

Boken La oss snakke om krig slipper til viktige stemmer.

Det gjør også Rigmor Flygansvær som skriver følgende i et brev til Kongen:

Jeg har i de siste 15 år levd med frustrasjoner, raseri, fortvilelse, depresjoner, lidelse og håpløshet over min sønns skjebne hvor det ikke eksisterer noen kompetanse for den hjelp han behøver i etterkant av sin innsats for Norge i Saudi-Arabia, Irak og Bosnia.

Flyktningen Wafa R. sitt perspektiv er også verd å få med seg:
”Det er som om Irak har en Berlin-mur midt gjennom alle regioner, byer, landsbyer og ikke minst i folks bevissthet…Det vil ta lang tid å komme over denne delingen.”

Åpne krigssår
Lang tid. Så er det altså derfor ikke alle flyktningene som har rømt kommer fra Syria. Det er åpne krigssår i både Afghanistan og Irak. De trenger ikke akkurat kuler og krutt for å løse sine problemer. Hvis man mener det, er man på et svært lavt refleksjonsnivå.

Dersom flest mulig klodeboere skal ha det godt, er det viktig å tenke systemisk og vise sosialt ansvar. Det handler om gjensidighet og samarbeid for klodens skyld. Det handler om å gå for andre løsninger enn krig. Det vil komme til å kreve mot, for det er kun de modigste menneskene som våger å satse på fred fremfor frykt. Glem ikke Newtons lov om at aksjon er lik reaksjon. Akkurat slik krig mot terror har skapt IS, vil fokus på fred og dialog komme til å skape samhold og fredelig sameksistens. Vi kommer i hvert fall ingen vei om vi ikke prøver.

Serverer media tidenes bløff?

Kikker man vestlig media etter i kortene når det kommer til dekning av terrorisme, vil man om man har et rasjonelt utgangspunkt fort føle seg fortapt. Overskrift etter overskrift sender ut signaler om at de fleste og verste terroristene er muslimske. Hadde det bare vært sant.

I 2010 ble ble artikkelen «All Terrorists are Muslims…Except the 99.6% that Aren’t” publisert, og tallenes tale var klar. I USA stor muslimer mellom 1980 til 2005 bak 6 % av terrorismen, og i Europa kun 0,4 % (mellom 2007-2009). Hvordan kan det da ha seg at media gang på gang påstår at radikal islam er vårt tids største terrortrussel? Blir vi servert tidenes bløff?

Innlegget ble trykket i BA torsdag 15. januar 2015.

Tall fra FBI og Europol

Artikkelforfatteren det vises til, Danois, hentet sine tall fra FBI og EU. “EU Terrorism Situation and Trend Report” ligger tilgjengelig på Europol sine nettsider, og disse er åpne for alle.

Rapporten er velsignende fri for føleri. Det er ikke det at det ikke er lov å uttrykke følelser etter grusomme terroraksjoner som tar uskyldige liv. Jeg gjør det selv jeg. Like lite som jeg liker at barn blir drept av dronefly fra NATO og USA, liker jeg at AUF’ere på Utøya eller skolebarn I Pakistan blir massakrert. Og angrepet mot Charlie Hebdo vekker både følelser av sorg og sinne. Med hvilken rett har terrororganisasjoner, enkeltterrorister eller statsterrorister lov til å holde på som dette? De er alle bare med på å lage en spiral av hat. Samtidig vet våpenprodusenter og leverandører av såkalte sikkerhetsprodukt å gni seg godt I hendene. Det skulle ikke vært lovlig!

Når det er sagt, er det betimelig å etterlyse mer edruelighet i analysene som blir gjort. I den ferskeste statusrapporten fra Europol vedrørende terrorisme i EU, kan man blant annet lese:

«A total of 152 terrorist attacks occurred in five EU Member States. The majority took place in France (63), Spain (33) and the UK (35).1 After an increase in 2012, the number of terrorist attacks in 2013 fell below the number recorded in 2011. As in previous years, the majority of attacks can be attributed to separatist terrorism.»

Separatister står bak mest terror
Det er altså separatister som står bak de fleste terroraksjoner i EU. Separatister ønsker politisk løsrivelse fra en stat, med sikte på å etablere en ny, uavhengig stat for en befolkningsgruppe. Eksempler på slikt kan være baskiske separatister i Spania eller korsikansk terrorisme i Frankrike.

Selvsagt skal terroristene som drepte alle i Paris stå til ansvar for sine avskyelige handlinger. Selvsagt. Det er samtidig viktig at Europas redaktører tar mål av seg til å fremstille fakta om terror på en mer sannferdig måte. Ellers er de med på å skape fordommer av verste sort, og det vil de vel ikke selv om det selger?