Viser arkivet for stikkord frihet

Burka versus kosmetisk kirurgi

I uke 27, var det to avisinnlegg som gjorde stort inntrykk. Det ene av skrevet av Marielle Leraand, nestleder i Rødt. Det andre var skrevet av Svein Egil Omdal, en kjær meningsytrer ansatt i Stavanger Aftenblad. Begge kom med særdeles kloke betraktninger, og begge mente noe om de heldekkende plagg som religiøse muslimske kvinner velger eller blir tvunget til å gå med.

Valeria Lukyonova fra Ukrania har tatt de plastiske operasjonene hun har måttet for å line mest mulig på Barbie. Skjermdump fra GQ.

Leraand skriver i VG 3. juli:

Frp ønsker å forby burka, men retter ikke tilsvarende kritikk mot annen kvinnefiendtlig praksis i Norge. Hykleriet og det underliggende muslimhatet er åpenbart…Men det er i alle fall et uomtvistelig faktum at det er langt flere kvinner som såkalt «frivillig» lar kirurger skjære i deres friske kvinnebryster enn det er som bruker burka og niqab, uten at Frp ser ut til å ha et behov for å forby en slik praksis.

Valeria har gått langt for å få de samme proporsjonene som dukken.

Kjønnsdiskriminerende praksis
Det siste innenfor kosmetisk kirurgi er å fikse på kjønnsleppene, og ikke av medisinske årsaker. Denne frivillige skamferingen av følsomt vev gjøres for å ligne mer på ideal hentet fra pornoindustrien. Det er betenkelig om en ikke ser dobbeltmoralen her. Hvorfor nekter de samme som er så flinke til å hyle om kjønnsdiskriminerende praksiser i muslimske miljø å ta affære med den lemlestelsen som kosmetiske klinikker i mange tilfeller driver med?

«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne», var det en kar som sa for over to tusen år siden. Han sto på et annet oljeberg enn Norge. Det virker som om mange har glemt etikken og visdommen som lå i dette budskapet.

Selvsagt er ikke all kosmetisk kirurgi uetisk. Men den kirurgien som ikke tar sikte på annet enn å fortelle friske kvinner at de ikke er gode nok som de er, er minst like kvinnefiendtlig som en niqab og burka.

Ulike plagg fpr muslimske kvinner. Kilde: Wikipedia

Krenker ikke menneskerettigheter
Når det er sagt, så hadde altså også Omdal flere gode poeng. I sitt innlegg «Ansikt til ansikt», forklarer han godt hvorfor han støtter dommen i Strasbourg fra 2. juli som fastslår at det ikke strider med menneskerettigheter å forby nettopp burka og niqab:

Det franske forbudet var ikke et utslag av fremmedfrykt. De som frykter de fremmede, jublet selvsagt, men vedtaket var et forsøk på å forsvare det ene av de revolusjonære kjernebegrepene: Frihet, likhet og brorskap.

Hvordan kan vi snakke om frihet, likhet og brorskap om noen velger vekk å vise sitt ansikt?

Mennesker som vil forstå hverandre, møtes ansikt til ansikt. Den som gjemmer ansiktet sier samtidig at hun ikke vil bli forstått, og ikke vil forstå.

Jeg lar Omdal sine ord avslutte, og kommer til å tenke meg mer om neste gang jeg putter på meg make up. Det var dette med å ikke kaste den første steinen. Jeg får begynne med meg selv.

Rettferdighet og frihet for Syria


For en måneds tid siden, var det en venn av meg som lurte på om jeg ikke mente noe om Syria. Og selvsagt gjør jeg det. Avisartikler og tv-innslag som viser grusomhetene som utspiller seg der, gjør på alle måter svært sterke inntrykk.

Å ta side i konflikten er forholdsvis enkelt. Landets nåværende leder, Bashar al-Assad, tyr til diktatoriske midler som forfølgelse, massedrap og tortur. Under slike forhold kommer man ikke langt med å vifte med hvite flagg. Der er tilsynelatende ingen som lenger har respekt for hverken hvite flagg eller bønn om fred lenger, og aller minst al-Assad.

Man tar likevel feil om man innbiller seg at Syria er et land uten finesse og sivilisasjon. Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Det har helt fra oldtiden vært besatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere og fra 1500-tallet av tyrkere. I 1920 tok Frankrike kontrollen, og først i 1946 oppsto Syria som selvstendig nasjon.

I likhet med andre land – som for eksempel Afghanistan – har Syria blitt brukt som en brikke i supermaktenes storspill. I 1980 inngikk de en vennskapsavtale med Sovjetunionen, men deltok i 1991 på USA sin side i Golfkrigen. I 2003 så man ingen grunn til å alliere seg med USA lenger, og landet benyttet anledningen til å sikre seg sterkere kontroll over Libanon.

15. mars 2011 brøt de første demonstrasjonene ut i blant annet Damaskus og Homs. Siden da er 20 000 mennesker drept. De som protesterer, ønsker seg demokrati. I mellomtiden vet ikke verden helt sin arme råd. Hvordan skal man kunne ordne opp i tingene på en best mulig måte?

Den amerikanske, konservative senatoren John Mc Cain begynte å snakke varmt om militær intervensjon etter den forferdelige massakren i Houla. Vet man hvordan USA og de allierte har holdt på å invadere land så lenge det er olje eller viktige, strategiske landområder å vinne på det, så gidder man ikke å lytte. Er det ikke nettopp imperialisme og utenlandsk innblanding som gjennom flere tusen år har tatt bort Syria sin mulighet til å utvikle seg i ro og eget tempo?

Sørg heller for å tiltale og dømme diktator al-Assad for krigsforbrytelser. Klarte man å finne og drepe Osama bin Laden, bør det ikke være en umulighet å få flydd al-Assad inn til den internasjonale domstolen i Haag. Det er riktig av folket å kjempe for rettferdighet og frihet, så hvorfor ikke hjelpe dem til å oppnå akkurat det? Når den bestialske diktatoren og hans støttespillere er bak lås og slå, kan terapien og oppbyggingen begynne.

Møte om krigen i Libya


Lørdag 2.april kl.15.30 blir det åpent møte i Gimle, Kong Oscarsgt.18, “FN, Gaddafi, opprørsbevegelsen og KRIGEN OM LIBYA”.

  • Hva er bakgrunnen for FN-vedtaket?
  • Fantes det alternativer til bombing
  • Hvordan vil krigen påvirke opprørsebevegelsene

Torstein Dahle (Rødt), Knut Vikør (professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og
religionsvitenskap og Simen Willgohs (SV) innleder. Møteleder: Anna Kathrine Eltvik (Rødt).

Arrangør: Rødt,. Rød Ungdom, Kvinneliga for fred og frihet avd. Bergen.