Viser arkivet for stikkord høyre

Vi vet hvorfor vi streiket, Eriksson!

Norges arbeids og sosialminister Robert Eriksson fremsto som svært arrogant i VG da han 30. januar sa at flere av de streikende ikke helt skjønte hva de streiket mot. Forstår Eriksson selv tusjtegningene han fikk vise frem i beste sendetid på NRK?

Spørsmålet er akkurat så sarkastisk som han fortjener. Mer av midlertidige ansettelser er ikke annet enn EU-tilpasning, og i EU-landene har man tre ganger så høy arbeidsledighet som i Norge. Da er det ikke annet enn direkte latterlig å hevde at de unge vil møte bedre vilkår. Har ikke Eriksson fått med seg at det er nettopp de yngste som har det vanskeligst i EU-landene?

Venstreradikale Syriza vant valget i Hellas nettopp.

21. januar 2012, kunne man i BT lese om euroflyktninger som søkte lykken i Norge:

«Det siste året har flere og flere spanjoler, italienere, grekere og rumenere reist til Norge og Bergen på jakt etter jobb og et bedre liv. Gjennom EØS-avtalen kan folk fritt reise til andre land på jakt etter jobb, men for mange går det fra vondt til verre.»

Mange av dem endte opp på Robin Hood-huset. Forholdende er ikke særskilt mye bedre i dag, noe vi alle fikk se da valgresultatet i Hellas ble kjent 25. januar i år. Det venstreradikale partiet Syriza fikk nesten rent flertall. De som ikke ser ut til å fatte hvorfor valget gikk som det gikk i Hellas, har vært flinke til å spre myter om hvordan late grekere pensjonerer seg som femtiåringer, og tillater seg ekstravagante velferdsordninger. De burde holde seg til fakta.

Tyskere pensjonere seg tidligere enn grekere
Fakta er i følge OECD at gjennomsnittlig pensjonsalder i Hellas er 61,9 år. Det er et høyere tall en selv Tyskland kan vise til, landet hvor man begynte å bruke mekaniske klokker i arbeidslivet allerede på 1600-tallet. For å forstå hvorfor grekerne stemte som de gjorde, må man ta inn over seg at konstruksjonen av euroen konsekvent har gagnet tysk kapital på bekostning av så vel tyske reallønninger som konkurranseevnen i Sør-Europa. Den jevne greker har fått nok av disse urimelige forholdene innenfor finansøkonomien.

Dette er det heldigvis mange som i Norge ser ut til å forstå. Det er slettens ikke uten grunn at vi har sagt høyt og tydelig nei til EU to ganger i folkeavstemninger. Vi vil ikke ha et samfunn hvor færre får fast jobb, hvor det å stifte familie ikke går, hvor likelønn får et tilbakeslag, og hvor gravide og småbarnsforeldre blir diskriminert. Du bør tenke deg godt om før du kommer med flere harde angrep på vår norske arbeidsmiljølov, Eriksson. Og du bør også tenke deg godt om før du prøver å selge en mer EU-lik arbeidslivspolitikk til det norske folk. Tusj vil ikke hjelpe.

Barn i krise sviktes

I Region Nord kuttes det nå 110 årsverk i det statlige barnevernet. I Region Vest går det samme vei. Det må kuttes 200 mill innen 2015. I 2010 måtte Region Vest kutte 134 millioner. Da ble halvparten av plassene til hjelpetrengende barn lagt ned. Parallelt med dette, legges stadig flere krisesentre ned.

20. mai kunngjorde Aftenbladet og ABC Nyheter at Høyrekvinnene krever større innsats mot familievold:

I tillegg inneholder resolusjonen punkter som forplikter Høyres kommunepolitikere blant annet til å styrke det tverrfaglige arbeidet mellom barnevern, helsesøster, skole, barnehage og politi og satse på krisesentrene, overgrepsmottakene, barnehusene og Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO).

Blablabla
Selv om det er beundringsverdig at de vil gjøre noe med landets største helseproblem, kunne de like så godt skrevet blablabla. Et tverrfaglig samarbeid krever at ansatte får tid til å prioritere samarbeid med andre etater og institusjoner. Et tverrfaglig samarbeid krever mange nok mennesker på jobb. Sist men ikke minst, krever satsing på et tverretatlig samarbeid økt økonomisk investering, ikke kutt!

Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne hevder i Fontene en 15. mai at hun følger nøye med på situasjonen i Bufetat. Mens noen håper og ber om at hun vil stanse galskapen som alle kuttene representerer, tenker andre på ironien i at Horne er utdannet slakter. Departementet hennes kutter jo til beinet, og det i en stil som selv berømte Dario Cecchini ville hatt problemer med å følge.

Skjermdump fra Fontene

Merkbart stille
Nå kan jo riktignok Horne hevde at kommunene og fosterforeldre skal ta over de oppgavene som Bufetat har gjort, og at Bufetat skal spisse oppgavene sine. Da bør man ha i mente at fosterhjem ikke alltid representerer en bedre løsning for barnet enn en institusjon. Da bør en også ha i mente at landets kommuner allerede kutter i sine helse- og sosialbudsjett, fordi regjeringen har gitt dem mindre penger. Hvor skal kommunene finne ressurser til dette? Byrådet i Bergen er merkbart stille nå som det er deres parti som styrer landets pengekasse.

Regjeringen og dens velgere ser rett og slett ikke ut til å ha forstått, at man må være villig til å betale skatt for å ha et velfungerende velferdssamfunn. Den viljen ser ut til å utebli i større og større grad. Summen av denne korttenkte egoismen blir et samfunn som råtner på rot. Eller hvordan innbiller folk seg at det vil gå med alle de barna som er avhengige av at vi voksne viser ansvar og medmenneskelighet?

Nye idéer og bedre løsninger Høie?

Høyre sitt store slagord i valgkampen 2013 var ”Nye idëer og bedre løsninger”. Høie sin viktigste visjon ”Fritt behandlingvalg”, representerer verken noe nytt eller bedre. Helseplanen han presenterte 7. januar, er på grensen til gammelmodig.

Helseminister Høie mer gammelmodig enn nyskpende? Han tråkker i hvert fall i gamle spor – ikke nye. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Helsesektoren i Norge har lenge vært delprivatisert. Sykehusreformen som ble vedtatt av nettopp Høyre, Ap og FrP i 2001, muliggjorde dette. Sykehus ble til foretak, og skulle drives som butikk.

I Skottland tenker de nytt
Privatisering av helsesektoren er så gammelt nytt, at man i Skottland hvor man begynte med det har gått tilbake til full offentlig styring. De begynte å kaste markedsmekanismene ut av sykehusene i 1999. Det ble helt slutt på å drive sykehus som butikk i 2004. I 2009 kunne de skotske sykehusene ikke bare slå i bordet med at de holdt seg innenfor budsjettet, men i tillegg økte NHS Scotland produktiviteten med over seks milliarder kroner bare fra 2006 til 2008.

Høie sin viktigste visjon for helse-Norge er ”fritt behandlingsvalg”. Det innebærer at pasienter etter bestemte regler og vurdering av lege slev skal få velge om de vil bli behandlet eller undersøkt av det offentlige eller private helseinstitusjoner. Regningen skal dekkes av staten. Den Norske Kreftforening (DNK) med generalsekretær Anne Lise Ryel i spissen er blant de mange som er overbegeistret. Nå skal det endelig bli kvitt på køene, og flere liv skal reddes.

Hadde det bare vært så vel. Eli Berg, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten, 2013 på studietur til Skottland. Flere understreket der betydningen av at sykehusene selv har kontrollen over tidligere outsourcede tjenester, og spesielt spesialisthelsetjenester.

Lavere dødelighet og høyere produktivitet
Skottene bestemte seg rett og slett for å ta sykehusene tilbake fra økonomer og teoretikere på villtur. Sunn fornuft og god moral førte ikke bare til at produktiviteten ble høyere, men i tillegg har dødeligheten blant innlagte i sykehusene gått ned med 12,5 prosent siden organisasjonsendringen i 2004.

De skotske sykehusene er nå organisert i 14 regionale helsestyrer og 8 styrer for ulike landsdekkende funksjoner (felles informasjonstjeneste, ventelisteadministrasjon, sikkerhetsavdelinger for psykiatriske pasienter, kvalitetsforbedringsarbeid, folkehelsearbeid, ambulanser, etter- og videreutdanning, m.m.) – altså til sammen 22 enheter. Helseministeren der har møter med disse 22 enhetene månedlig. Utfordinger dukker jevnlig opp, men viljen til å løse dem er stor og samstemt. Slik får de det til.

Det er synd at Høie ikke vet bedre, og det er synd at en viktig forening som DNK lar seg forlede. Intensjonene kan være så gode de bare vil, men faktum står likevel uomtvistelig tilbake:
Privatisering redder ikke flere liv. Det er det den nye, skotske modellen som gjør. Det vil ergo ikke være noen grunn til å se så optimistisk på fremtiden som Høies tilhengere gjør.

Ikke kødd med pressestøtten Erna!

Den franske filosofen Voltaire som levde på 1700-tallet, sa noen ord som har kommet for å bli:
- Jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.

Dette er et edelt prinsipp av ypperste klasse, men like fullt kunne man 18. mai i Aftenposten lese at Høyre og FrP vil kutte kraftig i pressestøtten. Nyheten slo ikke ned som ild i tørt gress. Allerede i 2011 skrev Høyre-politiker Erik Lundesgaard innlegget ”Fjern pressestøtte” på Minerva sine nettsider. Her kunne man lese::

”Hvor radikal hadde pressen vært uten pressestøtten? Å fjerne denne støtten ville sannsynligvis føre til færre, men bedre og større aviser.”

Filosofen Voltaire (1694-1778).

Hva ville Lundegaard sagt om statsministeren var radikal og ville kutte pressestøtten for å fjerne redaksjonelt stoff med høyrevri? Hvilke tilstander er det virkelig Lundegaard og de blå-blå vil innføre? Man får med rette assosiasjoner til de krefter i EU som jobber for å innføre en kommisjon med rett til å sparke journalister som skriver kritiske ting om EU. Den britiske avisen The Telegraph skrev om det 22. januar, men i norsk presse var det dørgende stille. Vil pressen våkne nå?

Lundesgaard skrev videre:
”Hadde man fjernet den direkte pressestøtten helt og samtidig lagt om vilkårene for avisdrift gjennom innføring av kulturmoms eller vanlig moms, vil det trolig presset frem en konsolidering av avisbransjen i Norge.”

Med andre ord, skal det bare være de aviser som selger mest som får leve. Det blir litt det samme prinsippet FrP følger i kulturpolitikk. Kunstnerne får klare å leve av kunsten sin, eller finne seg en annen jobb. For folk som har selv minimal kjennskap til kunsthistorie, så vet man at geniet Edvard Munch som døde for 70 år siden fikk statsstøtte. Han ble ikke en virkelig anerkjent kunstner før etter hans død. Hadde man fulgt lønnsomhetsprisnippet, hadde verden aldri fått gleden av hans fantastiske formidlingsevne.

Konsolidering kontra vaktbikkje

Å blande inn begrep som konsolidering i pressestøtte, er med tanke på at pressen skal fungere som ”den fjerde statsmakt” svært forunderlig. I prinsippet skal den fjerde statsmakt være et vern om den personlige friheten, og overvåke og påtale overgrep mot enkeltmennesker – som blir begått av de tre andre statsmaktene.

En stat med respekt for seg selv krever ikke at samfunnets vaktbikkjer skal være lønnsomme eller fordufte. Jeg er så uenig med dere som det går an Siv og Erna når det kommer til langt mer enn pressestøtten, og nå vil dere fjerne min rett til å si det? Jeg ville kjempet til døden for at dere skulle få formidle hva dere ville. Sånn at dere vet det. Ikke kødd med pressestøtten!

Anna Kathrine Eltvik

I mitt blå, blå helikopter?

Det er ingen andre politiske parti som får så mye valgkampbidrag som Høyre. Mange milliardæren Stein Erik Hagen har alene betalt helikopteret til Erna i valgkampen og i tillegg spyttet inn en million kroner til partikassen. Det er det en grunn til.

Høyre er partiet for de rikeste i landet. Om formueskatten fjernes for vanlige folk, betyr det for det aller fleste av oss absolutt null. For Hagen betyr det en lette på 8, 25 millioner kroner.

På grensen til korrupsjon

Øystein Stray Spetalen er en annen som har spyttet i kassen til Erna Solberg. Han har gitt 500 000 kroner, og får som takk 9 650 000 kroner tilbake. Christen Sveaas har gitt 2,5 millioner kroner, og får 5,85 tilbake. Leif Høegh gir 1, 15 millioner kroner, og har om Høyre får det som de vil 18,5 millioner kroner mer til å pengebade i bingen sin med. Jens Ulltveit-Moe gir en millioner blanke kroner, og får tilbake 2,49.

Dette er oversikt over noen av pengegavene til Høyre.

Gavmildheten blir av Høyre på den måten belønnet. Det er ganske, bra sløvt som samfunn å tolerere slikt som dette. Statsrådene blir en etter en kjøpt og betalt. At Audun Lysbakken delte ut 500 000 kroner til selvforsvarskurs uten at det først ble utlyst, blir peanøtter i sammenligning.

Dette må ikke regnes som en forsvartale for handlingene til Lysbakkens departement. Det at en i staben hans fordelte fellesskapets penger på denne måten, skal ikke skje. Det må likevel være klart for alle og en hver at de blå kommer til å gå denne fadesen en høy gang. De lar samfunnets rikeste sitte tilbake med enda mer av det som ellers ville gått til felleskassen, og lar vanlige folk betale det i form av kutt i sykelønn, økning av matvaremoms og økning i egenandel på offentlige tjenester. En må på ingen måte innbille seg at den økonomiske orgasmen rikingene kommer til å få, blir gratis for fellesskapet.

Hva så om de bader i luksus? De har da jobbet hardt, og de må da få lov til å spise fruktene av sin egen innsats? Er jeg bare misunnelig?

Nei. Kapitalismen er bygget på et viktig prinsipp. Den skal gi stadig økende avkastning for de som sitter på toppen av næringskjeden. Det går på bekostning av ting som arbeidsmiljø og rettigheter.
Var det noen som sa at ved å senke skattenivået, så skaper man flere arbeidsplasser? Det er bare å se på Thon som går ut og skryter av at han stemmer FrP. Han holder klokelig kjeft om hvordan han behandler rengjøringspersonalet. Kan man virkelig hevde at det å underbetale og drive rovdrift er forbilledlig og beundringsverdig?

Bra intensjon av Høyre og FrP

Det må sies å være bra at både FrP og Høyre vil satse mer på rus og psykiatri. Det blir likevel litt vanskelig å tro på at de vil nå sin målsetning særlig langt. For å forebygge samfunnsproblem knyttet til rus og psykiatri, må man satse på både gode, offentlige barnehager, gode offentlige skoler, og drive med smart, sosial boligbygging. Hva hjelper det om man får 6 nye tennisbaner på Paradis, hvis man samtidig kjefter på ungdommer som bruker trampolinen til Damsgård skole på Laksevåg fordi de ikke har noe å gjøre på om kveldene? Hva hjelper det om kutter trygden til 70 kroner dagen om man ikke “vil” jobbe? Hva hjelper det om barnehagene blir så dyre at de fattigste må være hjemme med barna? Lediggang og dårlig offentlig velferd er roten til mye vondt.

Det er i det hele tatt mange, viktige samfunnsoppgaver som kunne blitt løst om flere rike tenkte som Trond Mohn. Han er bevisst på at han har forpliktelser til sitt land og samfunnet han lever i. Tenk om flere kunne tenke litt mer som ham.

Hva nå med sexkjøploven?

De fire årene det har vært forbudt å kjøpe sex i Norge, har det aldri vært en prioritert oppgave for politi, stat eller kommuner å følge opp med håndheving eller hjelpetiltak. Dette er alarmerende.

Man snakker tross alt i mange tilfeller om menneskehandel eller finansiering av rusmisbruk. Man snakker også om fattige kvinner som ikke ser noen annen utvei enn å selge seg selv. Kanskje er det nettopp der problemet ligger. Siden prostitusjon i hovedsak er et symptom på sosiale problem som rammer damer, så er det heller ikke viktig. Disk heller opp med problemstillinger som herskerkjønnet er opptatt av. Da lyttes det.

Elementær kunnskap

Slik bør det ikke være. Elementært i systemisk tenkning, er vissheten om hvordan enkeltmennesker påvirker og påvirkes av hverandre. Kvinner som vesen er også mennesker i kraft av seg selv. Dette kan man overføre til institusjoner og etater. For at en institusjon skal fungere bra, må alle ansatte føle at de er viktige. Da er det større sannsynlighet for at de utfører en god jobb. For at institusjoner skal klare å samarbeide godt sammen, må de alle anerkjennes som viktige hver for seg. Da er det større sannsynlighet for at de vil samarbeide godt med hverandre og yte sitt beste i eksternt samarbeid. Det gagner få at etater settes opp mot hverandre eller i et hierarki.

Den systemiske tenkningen har glippet når det kommer til bekjempelsen av prostitusjon. Norge er sprekkfull av den kompetansen som skal til for å klare det, men dirigenten har åpenbart lagt seg til å sove i orkestergraven. Hvor praktfull musikk hadde man ikke kunnet høre om de ulike etatene hadde snakket bedre sammen og blitt enige om hva de skulle jobbe mot for å nå målet? Det kreves riktige visjoner, mot og ikke minst evne til å stille de riktige spørsmålene.

Har man i nevneverdig grad hørt snakk om tverrfaglig og regelmessig samarbeid mellom politi, sosial- og helsetjeneste for å ordne opp? Er det satt av tilstrekkelig med økonomiske ressurser? Finner man folk med god nok kompetanse på de viktigste plassene? Er det andre enn Rødt som tenker at det må opprettes et nasjonalt, akademisk kunnskapssenter knyttet til prostitusjon og vold mot kvinner? Nei. Det faktum at verken PION eller PRO-senteret iverksetter tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon, bør alene si sitt.

Rødt er stolt

Både Høyre, Venstre og MDG viser merkverdig nok til PION og PRO-senteret når de sier at de vil fjerne sexkjøploven. Hva er det de liberale og konservative partiene på Island og i Sverige har forstått som ikke Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og Hanna Marcussen (MDG) har? Der vil de nemlig ikke fjerne lovene som sørger for at prostitusjon minsker som fenomen. I Sverige er eksempelvis gateprostitusjon redusert med 50 %, og politirapport etter politirapport konkluderer med at vårt naboland er mindre og mindre attraktivt for menneskehandlere.

Kvinneutvalget i Rødt er stolt over at nettopp vårt parti var det som først tok til ordet for å innføre lov mot å kjøpe sex. Kvinneutvalget i Rødt håper uavhengig av hvordan det går med Stortingsvalget i høst at damene Erna, Trine og Hanna ikke glemmer at de selv er kvinner, og at det i land hvor prostitusjon er legalisert beviselig er tøffere enn alle andre plasser. I Nederland viser rapporter at opp til 90 % av de prostituerte er menneskeslaver, i Tyskland er bare 3 % av de prostituerte selvstendig næringsdrivende.

Det er behov for en aldri så liten revolusjon om vi skal klare å eliminere prostitusjon for godt. Kvinneutvalget i Rødt er i så tilfelle klare for å bidra. Vi ser ikke vitsen med å forsvare verken profittmotivert eller kroppslig utnyttelse av kvinner. Vi ser heller ikke vitsen med å forsvare prostitusjon som en vei ut av sosial nød eller for å gi narkomane en mulighet til å finansiere misbruk. Det finnes mer verdige måter å hjelpe dem på.

Marielle Leraand, nestleder i Rødt
Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt

EØS-debatten lar seg ikke gravlegge

De siste ukene har statsministeren, to statsråder, en LO-leder og flere forbundsledere forsøkt å legge EØS-debatten død. Når de ikke lykkes er det fordi EØS-maskinen fortsetter å overkjøre norsk demokrati og norsk arbeidsliv.

Nå venter vi på om høyesterett underlegger seg EFTA-domstolen i at Norge ikke kan pålegge betaling for diett og reise. EUs Jernbanepakke 4 pålegger anbud på persontransport og umuliggjør samling av NSB til et selskap.

ILO-konvensjonen
EUs nye helsedirektiv (pasientrettighetsdirektivet) lager et helsemarked på tvers av landegrensene, er en gavepakke til private sykehus og umuliggjør et oppgjør med stykkprisfinansiering. Forslaget til håndhevingsdirektiv vil gjøre viktige tiltak mot sosial dumping ulovlige. ESA tvang regjeringen til å endre lov om offentlige anskaffelser slik at de bare kan sikre minimumsbetingelser i utvalgte bransjer, ikke normallønn i alle offentlige oppdrag og anbud slik ILO-konvensjon 94 krever.

Slik skaper EU selv den voksende misnøyen med EØS-avtalen. Tillitsvalgte ser at det vokser fram et B-arbeidsliv med lavere standard på ansettelse, arbeidsbetingelser, pensjon og lønn. Flere og flere ser at denne utvikling ikke lar seg stanse innenfor de stadig trangere rammer som nye direktiv og EU-domstolens dommer medfører. Ledelsen i SV og SP har likevel latt seg presse av statsministeren til å love å legge EØS-avtalen til grunn for en ny rødgrønn regjering.

Fisk til EU
Det er ikke bare innenfor ovennevnte områder man bør følge med når det kommer til EØS. Harstad Tidende påsto på lederplass 13. februar at EØS-avtalen har vært viktig for å selge fisk til EU. Påstanden overser forskning om sammenhengen mellom tollsatser på fisk og omsetningsvolum. To tunge undersøkelser gjort ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø (2006 og 2011) dokumenterer og konkluderer med at EØS ikke er «et være eller ikke være» for eksporten.

Noen innbiller seg at EØS er et kompromiss mellom ja- og nei-siden. Det er å ta veldig feil. Da Gro Harlem Brundtland i sin tid trumfet gjennom EØS-avtalen, fikk hun den gjennom mot løfter om at viktige samfunnsområder ikke skulle berøres av avtalen. Begrepet «skrift i sand» kommer sjelden bedre til sin rett, være seg alkoholpolitikk, arbeidsliv, fiskeripolitikk eller distriktspolitikk.

Meningsmålingene forteller oss at en del mennesker tror løsningen ligger i å gå over til Høyre.
Sannheten er at hverken H eller Ap stusser på å la EØS-direktiv og EU-pamper diktere fra sine kontor i Brussel. Det er i den sammenheng skremmende å tenke på hvor mye skade landets to største parti har påført og vil komme til å påføre Norge.

Abortkampen er ikke over!

Boken «Ikke send meg til en ”kone”, doktor» av Ellen Aanesen, burde vært pensum for alle politikere som skal legge frem forslag eller vedta lover som har med abort å gjøre. Det er den beklageligvis ikke, og muligens er det også derfor så mange dårlige forslag promoteres i den offentlige debatt.

I utkastet til Høyres stortingsvalgsprogram 2013-2017, ønsker Høyres programkomite å videreføre formuleringen «Fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium». Formuleringen henviser til abortlovens § 2 pkt. c som gir kvinner rett til å søke om senabort, det vil si abort etter utgangen av tolvte svangerskapsuke dersom det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom, genetisk eller annen, også som følge av skadelige påvirkninger under svangerskapet.

Eugenisk indikasjon
Programkomiteen ønsker altså å frata kvinnen muligheten til å søke om senabort dersom den eneste begrunnelsen er at hun risikerer å få et funksjonshemmet barn, og bruker betegnelsen «eugenisk indikasjon» om en slik begrunnelse. Bortsett fra Høyres programkomite, er det omtrent bare Norges Kristelige Legeforening som bruker begrepet «eugenisk indikasjon». Eugenikk betyr arvehygiene, og bygger på tanken om å forbedre folkets arveegenskaper ved å fremme videreføring av ønskede genetiske trekk, og hemme videreføring av de uønskede.

Man er med andre ord tilbake til hine hårde dager da kvinner som var i såkalt uheldige omstendigheter, var prisgitt pietistiske, fordømmende moralister eller leger som følte seg for gode til å hjelpe dem. Som om kampen for et rettferdig samfunn kan kjempes i livmoren? Som om det hjelpe å sidestille mennesker i fortvilte situasjoner med Hitler?

Faktum er at det er en stor, økonomisk belastning å fostre opp funksjonshemmede barn. De offentlige støtteordningene er ikke gode nok, og i hvert fall ikke for dem som har dårlig økonomi fra før. Skal man motarbeide sorteringssamfunnet, må man gjøre det ved å innføre gode helse- og sosialtiltak, ikke ved å nekte kvinner å ta abort etter tolvte uke om barnet har genetiske feil.

Fatale følger
Ved å gjøre det til en debatt om fosteret som kvinnen bærer, setter man fosterets liv først og ikke kvinnens. Det er feil. Kampen for at kvinnen skulle få lovfestet rett til å bestemme over egen kropp og fremtid, kostet både liv, mange tårer og blod. Er Høyre virkelig så historieløse?

I verdenssammenheng dør det hvert år 50 000 kvinner etter illegale aborter. Tilbake i tid hadde vi også i Norge mange tragiske dødsfall, blant annet fordi kvinner forsøkte å avslutte svangerskapet selv med strikkepinner. De kunne blø i hjel eller få dødelige infeksjoner. Det var de fattigste som i størst grad ble rammet, og slik er det fremdeles. Kvinner som blir tvunget til å følge normer og regler som vil påføre dem selv fatale følger, gjør desperate ting. Vil man virkelig ha det slik?

Det medmenneskelige i slike situasjoner er ikke å snakke om eugenisk indikasjon. Det medmenneskelige og riktige er å sørge for å hjelpe kvinnene som trenger det der og da, og deretter å skape mest mulig sosial rettferdighet i samfunnet. Det beste beskyttelse et foster kan ha, er ikke at kvinner blir tvunget til å bære det frem mot sin vilje. Den beste beskyttelse for absolutt alt menneskeliv (med eller uten genetiske feil) ligger i den kjensgjerning at kvinner elsker og vil ha barn – når forholdene ligger til rette for det.

Fatal omgjøring av sexkjøploven


Erna Solberg (H) har kunngjort at hun vil fjerne sexkjøploven om hun blir statsminister i 2013. Det er på ingen måte bra. Torsdag 4. oktober kunne nemlig journalist i BA, Olav Sundvor, formidle at utnyttelse og trusler preget hverdagen for sexsalgmiljøet i Bergen.

Det var faktisk så ille at Bergenspolitiet valgte å aksjonere mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet 3. oktober. En 33 år gammel kvinne ble anklaget for å ha overført millionbeløp til flere forskjellige personer i hjemlandet de siste fire årene. Politiets etterforskere mistenker henne for å tilhøre et større, kriminelt og godt organisert nettverk.

I en annen sak ble to menn siktet for å ha forsøkt å rane og presse nigerianske prostituerte for penger. Ut fra ofrenes forklaring, skal de ha blitt presset til å betale dem 3000 kroner i måneden for å kunne operere Bergen.

Dette er småpenger i forhold til hva nigerianske kvinner på betale i avgift for å selge sex på et bestemt gateområde. Man snakker om såpass mye penger, at kvinnene sitter tilbake med lommerusk til seg selv. Nå kan man saktens si at ikke alle prostituerte er ofre for menneskehandel, men hva hjelper det dem som er hardest rammet?

I 2011 var Utekontakten i Bergen i kontakt med 94 prostituerte på utemarkedet. 68 av disse var utenlandske. De prostituerte fra Nigeria dominerer, og både Utekontakten og politiet tror at de fleste av dem er sexslaver.

  • På bildet til høyre ser man fire nigeranske kvinner som fortalte BBC at de hadde blitt lurt til å jobbe som sexslaver. De ble lovet jobb som frisør eller butikkmedarbeider, men endte opp med å bli utnyttet på det groveste.

Det er 147 år siden Abraham Lincoln avskaffet slaveri i USA, men i Norge har vi altså en statsministerkandidat som ser ut til å mene at den slags ikke er så farlig.

Nå er riktignok ikke alle prostituerte nigerianske. Noen er også narkomane, andre er mindreårige som gjerne har vært utsatt for sexmisbruk før de fant veien til det tøffe sexmarkedet. Vi snakker ikke bare om unge jenter, det vanker også en del mindreårige gutter i miljøet. Fellessnevneren for dem alle er at de har et ganske så dårlig liv, og at de ikke blir ivaretatt godt nok av oss som er ressurssterke nok til å passe på.

Det er derfor på høy tid å avlive myten om den lykkelige horen. Det er ikke den tilsynelatende velfungerende luksushoren med bachelorgrad i psykologi eller jus som er regelen. Det er også på høy tid å slutte å sammenligne kvinner som mottar gaver fra sin kjæreste med prostituerte. Det er langt fra riktig å knytte gaver som er gitt i affeksjon til en upersonlig og kynisk forretningstransaksjon. Om det var slik, så kunne man bedre forstått Erna sitt ståsted. Problemet er at virkeligheten er en helt annen.

Kommunene vil få mindre av Erna


Billedtekst: Da Erna var kommunalminister, sørget hun på to år for at kommunene i Norge fikk et samlet underskudd på 13 milliarder kroner.
Trodde du at det ville bli orden i sakene om Erna fikk ta over styringen av landet? Tenkte du kan hende at det da ville overføres nok penger til eksempelvis vedlikehold av skoler, eldreomsorg og barnevern? Da tar du feil.

Erna styrer et parti som vil minske de offentlige utgiftene. Hun var kommunalminister mellom 2001 til 2005. De to første årene, hadde hennes jernhæl gitt kommunene i Norge et underskudd på 13 milliarder kroner. La oss heller ikke glemme at hun var en omvendt Robin Hood. Hun sørget for at de strørste byene fikk mer midler, men kuttet med sabel i mindre kommuner.

Å ta fra de fattige og gi til de rike, er forøvrig helt i tråd med velkjent Høyre-politikk. I et Norge som har en eksplosiv økning av ekstremfattige, enormt skoleforfall, økende miljø- og sosialproblemer og for dårlig eldreomsorg, er dette til å gråte av. Å rydde opp i disse tingene, vil nemlig koste penger. Erna og Høyre synes det er viktigere å gi de priviligerte skattelette. Hva så om de offentlige skolene forfaller? Det beviser jo bare for dem hvor viktig det er med et privat tilbud. Riktignok vil bare landets rikeste ha anledning til å benytte seg av tilbudet, men så er det da også dem Høyre løper sine ærender for.

Mer privatisering av barnevernet
Det er nok også derfor de ønsker at kommunene skal ta over ansvaret for barnevernet. Som en følge av den økende andelen av privatisering det vil medføre, kommer en til å se at den ene barnevernsbaronen etter den andre dukker opp. At barn i krise må forholde seg til spekulanter på profittjakt, tier man fint stille om.

En fjerdedel av landets kommuner kom på Robek-listen da Erna Solberg var kommunalminister. Økonomien var så dårlig at staten måtte styre den. Det er derfor et stort paradoks at samme dame vil minske Fylkesmannens og statens makt ovenfor kommunene. Eller har hun om hun blir statsminister tenkt å stille se på at kommune etter kommune går konkurs?

Rødt tenker at det er viktig å møte den økonomiske krisen i kommune-Norge med motkonjunkturpolitikk. For at kommunene skal klare å gjennomføre det, må de få beholde mye mer av det som innbyggerne betaler i skatt og avgifter.

Da kan man for eksempel satse på viktige områder som kommunal boligbygging, systematisk vedlikehold av alle offentlige bygg, døgnåpne voldtektsmottak, utbedring av eldreomsorg, grønne arbeidsplasser og oppstart av flere offentlige ungdomsklubber. Synes du at disse tingene er viktige og riktige, så vet du også hva du skal stemme på i 2013.