Viser arkivet for stikkord helse

Gå i de narkomanes sko

Det er lett å forstå folk som har byens åpne russcener tett inn på eget liv når de blir frustrerte, men Iselin Ryttvad tar feil når hun i BT skriver at Bergen er de narkomanes by.

Narkomane møter mye motgang. De blir mistrodd, de blir stigmatisert og de blir rakket ned på. Og nesten samtlige bærer på enorme mengder med skamfølelse. De vet de er mislykket i andres øyne. De vet de har skuffet familie og venner. De skulle ønske de kunne gjort om på mange av de dårlige valgene de har tatt. Som en narkoman jeg kjenner godt sa:

- Hvis jeg tok en overdose, ville et problem vært borte for veldig mange.

Tenk å ha det slik. Han er ikke unik. Narkomane flest sliter med tunge depresjoner. De ser ikke håp og de har mistet tro. For lengst. Sier du til en som går med disse skoene at de har tatt over Bergen by, vil de ikke skjønne hva du snakker om.

Innlegget sto på trykk i BT tirsdag 31. mai 2016.

60 % av innsatte rusmisbrukere
Mange av de har sittet i fengsel for kortere eller lenger tid. I følge Justis- og politidepartementet er hele 60 % av alle innsatte rusmisbrukere. 40 % har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning, 40 % lever under fattigdomsgrensen, 70 % er arbeidsledige og kun 30 % opplever å få besøk av nær familie mens de sitter inne.

Derfor har sosialbyråd Erlend Horn rett når han sier at endringer i byens rusmiljø må gjøres på en human måte. Når samfunnet så til de grader har sviktet dem mens de var løvetannbarn, så er ikke løsningen å sette hardt mot hardt når de har blitt voksne.

Ryttvad skriver likevel:
”Det en fin tanke å være human, dessverre er det i dette tilfellet en ekskluderende filosofi. Vår frihet forsvant i det øyeblikk narkomane fikk fritt spillerom.”

Begrepet ”de narkomane” er sauset sammen til en homogen masse. Hvis en kaster fra seg brukte sprøyter eller blodige bomullsdotter, gjør de det alle. Borte er forståelsen for at de er enkeltindivider, og at de akkurat som andre folk er født med forskjellige ressurser.

God rusomsorg
Tilstandene ved Straxhuset er uholdbare. Det blir likevel feil å påpeke at de ansatte på Straxhuset ikke tar ansvar i undergangen like ved, og at frivillige organisasjoner må gjøre det. Fakta er at ansatte på Straxhuset gjør mye mer i sin jobb enn folk flest ville orket. Vil man arrestere noen, bør man heller ansvarliggjøre de som ikke ser nok på hvorfor vi får narkomane, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. For eksempel helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Ryttvad vil heldigvis også hente dem ut og aktivisere dem. La oss håpet det rådet blir fulgt. Det er mange som hadde blitt glade om de fikk oppleve å bli sett som enkeltindivider, og fulgt opp med individuelle planer. Tro meg – det er mange som ville blitt glade.

Anna Kathrine Eltvik
Leder av Løvetannmarsjen i Bergen

Mannehater?

Den største hjertesaken for meg, er kampen mot vold mot kvinner og barn. Jeg liker dårlig tanken på at mennesker utsettes for slik stor urett som voldsutsatte damer og unger. Jeg liker enda dårligere at det i følge Unicef er verdens største helseproblem. Eller sagt slik Aftenposten gjorde 3. oktober:

«Kvinners største helsetrussel: Menn.»

Reaksjonen lot ikke vente på seg da jeg la nyheten ut på min Facebook. Jeg måtte være en mannehater. Logikken står selvsagt til stryk. Man er ikke automatisk en mannehater selv om man våger å påpeke at voldelige menn er et alvorlig samfunnsproblem. Om noe, så er det vel problemet heller alle dem som hater kvinner. De som lar sitt hat komme til uttrykk i form av voldtekt, drap, psykisk eller fysisk mishandling.

Skjermdump fra min Facebookside. Han som skrev kommentaren er i grunnen en grei kar i virkeligheten, men sleiver med kjeften i den virtuelle verden. Det i seg selv er uskyldig nok, men han er like fullt med på å skape presedens for hvordan man kommuniserer med feminister.

Brent mat og sexnekt
Kjønnsrollemønster og manglende fokus på gode holdninger, må ta en stor del av skylden. Aftenposten belyste i sin artikkel situasjonen i Sør-Afrika. Der er drapshyppigheten større enn i Norge, og det gjelder å velge riktig mann om du vil bli behandlet bra.

Verdensbanken har sett nærmere på det faktum at noen kvinner forventer volden de utsettes for. I land som Guinea, Mali, Øst-Timor og Etiopia, ble årsaker som brent mat, krangling, sexnekt, forsømmelse av barn og impulsive gåturer sett på som rimelige begrunnelser for juling.

Menn den største helsetrusselen
Nå trenger man ikke reise til nevnte nasjoner for å finne slike tilfeller. Også i vår egen verdensdel, er det nok av vestlige kvinner som aksepterer at de behandles ille. Statistikkene viser for eksempel at det er akkurat like mange i Norge som voldtas, og det eksisterer i aller høyeste grad også menn her på bjerget som avstraffer sine kvinner hardt for de minste bagateller.

Pågår slike ting over tid i et forhold, er det ikke unormalt om også norske kvinner begynner å forvente bankingen. En skal ikke glemme at en relativt fort brytes ned psykisk, og da forsvinner raskt evnen til å sette de grenser rundt seg som berger liv.

Nei, man er ikke en mannehater selv om man påpeker at menn representerer den største helsetrusselen i verden. Man er kanskje bare møkk lei av at så lite gjøre med dette faktum. Elektroniske fotlenker på voldsdømte menn og forebyggende læreplaner i grunnskolen kunne vært en god start. Hvor mange må dø før det handles?

TV2 og NRK: Vi vil ha mer fokus på familievold i valgkampen 2015

På verdensbasis fører i følge FN vold mot kvinner i alderen 15 til 44 år til flere dødsfall enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Dette faktum gjør vold mot kvinner til et av verdens aller største helseproblem, om ikke det desidert største.

Vold i nære relasjoner, impliserer ofte barn. Barneombud Anne Lindboe ser alvorlig på at det ikke blir gjort undersøkelser av barn som er utsatt for overgrep, og etterlyser mer samarbeid mellom helse- og justisvesenet. Det er helt avgjørende for de barna det gjelder at de får den hjelpen de trenger.

I 2013 satt ikke verken TV2 eller NRK av en eneste kveld under valgkampdebattene til å snakke om vold i nære relasjoner, og det til tross for at det er et av de desidert største helseproblemene som finnes. Det er vi mange som har sett oss lei på, og vi ønsker med dette å komme med en innstendig oppfordring:

La 2015 bli året da både TV2 og NRK setter av plass til dette tema under sendingene i forbindelse med kommunevalget. Mens kvinner og barn bankes gule og blå eller utsettes for seksuelle overgrep, legges flere av landets krisesentere ned. Liv går på denne måten tapt. Det er nødvendig med øyeblikkelig handlekraft og gode tiltak for gjøre noe med det alvorlige problemet, og det har TV2 og NRK makt nok til å påvirke.

Signer her om du ønsker å be rikskanalene TV2 og NRK om mer fokus på familievold under valgkampen i 2015. Underskriftene blir levert til NRK og TV2 24. november, dagen før den internasjonale dagen mot vold mot kvinner.

Grunnlovsjubileum med bismak

På verdensbasis fører vold mot kvinner i alderen 15 til 44 år til flere dødsfall enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Dette faktum gjør vold mot kvinner til et av verdens aller største helseproblem, om ikke det desidert største.

Hvorfor ikke flere har fått øynene opp for dette faktum, handler i stor grad om to faktorer; vilje til å prioritere og forståelse nok til å handle.

Hadde viljen og handlekraften vært der, ville det vært oppe som tema i hver eneste valgkamp verden over. Istedenfor presenterer rikskanal etter rikskanal dresskledde menn og kvinner som heller konsentrerer seg om alt fra reservasjonsrett for leger, månelanding på Mongstad eller tigging i bybildet. For tigging er liksom så irriterende. Det får man midt i fleisen når man er ute og går.

Krisesenter etter krisesenter legges ned
Er det det som skal til? Må man få det midt i fleisen før man bryr seg? Er det derfor det som foregår av overgrep bak lukkede dører i de tusen hjem, bare får fortsette å skje? Man bør hvis man ønsker å gjøre noe med dette enorme helseproblemet, begynne å undre.

La oss undre oss over at krisesenter etter krisesenter blir lagt ned. Nord Østerdøl, Sauda, Ytre Helgeland, Lofoten og Voss har alle stengt dørene. Før 2010 ble krisesentrene drevet på statens regning. Etter at kommunene fikk ansvaret, har det mange plasser gått filleveien. Noen notiser her og der har det vært, men det har ikke ryddet særlig plass i nyhets- eller debattsendingene hos verken TV2 eller NRK.

Hvor er fokuset?
La oss undre oss over det. Mens kvinner blir banket gul og blå, legges krisesentrene ned. Det er ikke slik at de som bor i Nord Østerdal, Sauda, Ytre Helgeland, Lofoten eller Voss samtlige har blitt gudfryktige pasifister som har sett lyset. Det er ikke slik at ingen kvinner der lenger har behov for hjelp. Det har de. Vold mot kvinner er et stort problem, også der!

I mellomtiden har vi politikere som bruker tiden sin til å snakke om andre ting enn verdens største helseproblem. I mellomtiden har vi mediafolk som ikke er våkne nok til å se saken.. I mellomtiden kommer enda flere liv til å gå tapt.

Det er nemlig det som skjer når rettssikkerheten og hjelpetiltakene for voldsutsatte kvinner ikke er gode nok. Liv går tapt. Det gjenstår å se om en eneste jusprofessor eller en eneste tv-kanel tar dette opp som tema i 2014 på en skikkelig måte, året hvor vi har grunnlovsjubileum. Året vi feirer det som vår norske sivilisasjon er tuftet på.

Det skal mer enn en notis her og der for å ordne opp.

Nye idéer og bedre løsninger Høie?

Høyre sitt store slagord i valgkampen 2013 var ”Nye idëer og bedre løsninger”. Høie sin viktigste visjon ”Fritt behandlingvalg”, representerer verken noe nytt eller bedre. Helseplanen han presenterte 7. januar, er på grensen til gammelmodig.

Helseminister Høie mer gammelmodig enn nyskpende? Han tråkker i hvert fall i gamle spor – ikke nye. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Helsesektoren i Norge har lenge vært delprivatisert. Sykehusreformen som ble vedtatt av nettopp Høyre, Ap og FrP i 2001, muliggjorde dette. Sykehus ble til foretak, og skulle drives som butikk.

I Skottland tenker de nytt
Privatisering av helsesektoren er så gammelt nytt, at man i Skottland hvor man begynte med det har gått tilbake til full offentlig styring. De begynte å kaste markedsmekanismene ut av sykehusene i 1999. Det ble helt slutt på å drive sykehus som butikk i 2004. I 2009 kunne de skotske sykehusene ikke bare slå i bordet med at de holdt seg innenfor budsjettet, men i tillegg økte NHS Scotland produktiviteten med over seks milliarder kroner bare fra 2006 til 2008.

Høie sin viktigste visjon for helse-Norge er ”fritt behandlingsvalg”. Det innebærer at pasienter etter bestemte regler og vurdering av lege slev skal få velge om de vil bli behandlet eller undersøkt av det offentlige eller private helseinstitusjoner. Regningen skal dekkes av staten. Den Norske Kreftforening (DNK) med generalsekretær Anne Lise Ryel i spissen er blant de mange som er overbegeistret. Nå skal det endelig bli kvitt på køene, og flere liv skal reddes.

Hadde det bare vært så vel. Eli Berg, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten, 2013 på studietur til Skottland. Flere understreket der betydningen av at sykehusene selv har kontrollen over tidligere outsourcede tjenester, og spesielt spesialisthelsetjenester.

Lavere dødelighet og høyere produktivitet
Skottene bestemte seg rett og slett for å ta sykehusene tilbake fra økonomer og teoretikere på villtur. Sunn fornuft og god moral førte ikke bare til at produktiviteten ble høyere, men i tillegg har dødeligheten blant innlagte i sykehusene gått ned med 12,5 prosent siden organisasjonsendringen i 2004.

De skotske sykehusene er nå organisert i 14 regionale helsestyrer og 8 styrer for ulike landsdekkende funksjoner (felles informasjonstjeneste, ventelisteadministrasjon, sikkerhetsavdelinger for psykiatriske pasienter, kvalitetsforbedringsarbeid, folkehelsearbeid, ambulanser, etter- og videreutdanning, m.m.) – altså til sammen 22 enheter. Helseministeren der har møter med disse 22 enhetene månedlig. Utfordinger dukker jevnlig opp, men viljen til å løse dem er stor og samstemt. Slik får de det til.

Det er synd at Høie ikke vet bedre, og det er synd at en viktig forening som DNK lar seg forlede. Intensjonene kan være så gode de bare vil, men faktum står likevel uomtvistelig tilbake:
Privatisering redder ikke flere liv. Det er det den nye, skotske modellen som gjør. Det vil ergo ikke være noen grunn til å se så optimistisk på fremtiden som Høies tilhengere gjør.

Til kamp mot barnefattigdom

Fredag 6. september deltok jeg på dialogkafe på Batteriet i Bergen. Der møtte mange politikere som skulle fortelle om hvilke tiltak deres parti ville sette inn mot barnefattigdom, så også jeg.Mitt parti er Rødt. Dette er innledningen jeg presenterte:

Når det kommer til bekjempelse av barnefattigdom, vil Rødt gjøre flere ting. Vil vil:

  • At sosialhjelpsatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler og statlig dekning av kommunenes sosialhjelpsutgifter. Den veiledende satsen for sosialhjelp er for en enslig person 5 500 kroner. SIFO mener en enslig trenger 7 570 kroner i måneden for å dekke utgiftene til livsopphold. Betaling av husleie, strøm og ferie kommer i tillegg. ( SIFO er en forkortelse for Statens Institutt for Fobruksforskning)
  • Styrke både den kommunale barnevernstjenesten og det statlig Bufetat.
  • Innføre tydelige og felles retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene slik at barn og ungdom som trenger hjelp ikke er prisgitt bydelen eller bygda de bor i.
  • Styrke det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet og barn i sosial nød.
  • Bygge ut offentlig fritidstilbud for ungdommer
  • Innføre leksefri skole, ettersom forskning viser at skoler som gir lekser reproduserer klasseskiller. Altfor mange barn får ikke den oppfølgingen og læringen de har krav på, og går ut av grunnskolen med en forestillingen om at de er dumme og håpløse. Sannheten er at en røys ikke har fått den utredningen som skal til hos Psykologisk Pedagogisk Tjeneste for å avdekke om de har lærevansker. Rødt vil ha maks 20 elever pr klasse, slik at kontaktlærerne får en reell mulighet til å fange opp alle som trenger tilpasset undervisning.
  • Ha bedre norskopplæring for fremmedspråklige. For å gjøre seg kjent med hvilke rettigheter man har i Norge, må man kunne språket.
  • Verne om asylbarna. Barn på flukt har et særskilt behov for trygghet og et velferdstilbud som sikrer dem en plattform for et nytt liv.
  • Innføre sekstimerdag. Det er et effektivt middel mot ufrivillig deltid, og gir familier mulighet til å være mer sammen.

Til slutt vil jeg komme med en bønn. Historien i BT om Janne og Ronny som ble sviktet av barnevernet, gjorde svært sterkt inntrykk på meg. De fortjener en stor takk for at de minnet oss alle på hvor viktig det er å følge opp barn skikkelig. I 2010 kuttet den sittende regjeringen 134 millioner kroner i Bufetat Region Vest. Nå varsler både Erna og Siv store kutt i offentlig sektor om de kommer til makten. Barnevernet sliter allerede med ansettelsesstopp, innsparinger, overbelegg og underbemanning, og det kan bli verre. Det gjør meg både redd og trist.

Man lurer seg selv om man tror at samfunnet ikke har råd til å rydde opp i alle problemene som ble belyst i Janne og Ronny sin livshistorie. Man har simpelthen ikke råd til å la det være, verken ut fra et medmenneskelig eller økonomisk ståsted. Da må det ansettes flere folk i førstelinjen, der hvor man har direkte kontakt. Min bønn er derfor at uansett om man er politisk rød, blå, grønn eller gul kan enes om å ikke svikte de som trenger det mest.

Det er så altfor mange som fortjener å være noe mer enn uleste ark i en altfor stor papirhaug. Det er så altfor mange som trenger hjelp.

SYKEHJEMMENE I BERGEN: Orange Helse vant anbud


I mai 2009 var Orange Helse A/S i hardt vær. NRK Sogn og Fjordane og Norsk Sykepleierforbund (NSF) kunne fortelle at innleide, utenlandske sykepleiere ikke fikk tarifflønn. Nå har Orange Helse klart å vinne anbudet for sykehjemmene i Bergen på helsevikarer. Med tanke på at det fra før er meldt fra om alvorlig svikt i denne sektoren, bør dette vekke bekymring.

Hvordan kan det ha seg at et firma som fra flere hold beskyldes for å bryte norske lover får drive butikk på skattebetalernes penger? Har de plutselig fått orden på alt som media og tillitsvalgte tidligere har avdekket?

  • En utenlandsk sykepleier fikk 60 kroner timen.
  • De utenlandske sykepleierne jobber fire uker intensivt om gangen, seks dagar i veka. Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Sogn og Fjordane, Oddgeir Lunde, advarer om at dette kan gi dårlige kvalitet på omsorgen.

Oss Tillitsvalgte (Fagforbundet) gikk i august 2009 ut og dementerte at litauske helsearbeidere ansatt i Helse Orange, hadde ulovlige arbeids- og lønnsforhold. Samtidig skal man være klar over at lovverket ikke har vært av det mest rause slaget. En måned senere fikk nemlig NSF medhold i at sykepleievikarer i Orange Helse ikke fikk lov til å jobbe 54 timer i uken fire uker i strekk, etterfulgt av to uker fri.

Det bør ikke være tvil om at vi snakker om et system som fremdeles er ute etter å skvise mest mulig arbeidskraft ut av arbeiderne sine på kortest mulig tid. Hvilke resultat det gir, har Bergensavisen avslørt i reportasje etter reportasje.

Det er å håpe at byrådet gir innsyn, og at alle kortene vedrørende anbudsrunden kommer på bordet.

Vil skoleelevenes helse følges opp?


Mandag 14. mai hadde jeg min debut i Bystyret i Bergen, og la frem følgende muntlige spørsmål til skolebyråd Harald V. Hove:

I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, står det i § 19 at inneklima skal være av tilfredsstillende kvalitet, med hensyn til luftkvalitet, fare for muggdannelser og ionisering. I § 23 står det at virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Nevnte paragrafer er essensielle med tanke på hygiene, helse og sykdommer.

Mia Xing Nordeide Kaland og Christine Klemtsen har begge stått frem i henholdsvis BT og BA, og fortalt om totalt uholdbare forhold ved skolene som de har gått på. De har begge ved å gå på svært helsefarlige skoler økt risikoen for kroniske helseplager som varer livet ut. I tillegg viser forskning at dårlig inneklima beviselig fører til nedsatt læringskapasitet, og jo dårligere utdanning man har, jo dårligere jobb får man senere i livet.

  • Vil Bergen kommune iverksette tiltak for å kompensere for tapt framdrift og redusert faglig utbytte av skolegangen for dem som har blitt påviselig hemmet av helseproblemer på grunn av skadelig inneklima?
  • Barn under 16 år betaler i Norge ikke egenandeler når de er hos lege, med mindre de skal ta en blodprøve, bandasjeres eller lignende. Kommer Bergen kommune til å dekke de utgifter skoleelever har hatt for eksempel i tilknytning til luftveissykdommer om legeattest viser at de har blitt syke av å gå på skole?

Kort oppsummert svarte Hove at det var et svært vanskelig spørsmål, men at kommunen selvsagt tok helsen til skoleelevene på alvor. Skulle kommunen betale ut noen form for erstatning eller kompensere for tapt fremdrift og redusert faglig utbytte av skolegangen, måtte man påviselig blitt syk av å gå på skole. Dette kunne kun bli vurdert individuelt.

(Fullstendig og ordrett svar vil bli lagt ut i bloggen så snart det foreligger på kommunens nettsider. Jeg tar forbehold om at gjengivelsen av Hove sitt svar er for unøyaktig.)

Tigging: Å dele byen i soner løser ingenting


Mandag 29. august kunne man lese i BA at Høyre vil ha tiggefrie soner i Bergen sentrum. At de i det hele tatt våger å mene noe om saken, er nesten beundringsverdig. Det er nemlig det sittende byrådet som er skyld i at politi, Utekontakten og påtalemyndighetene ikke lenger samarbeider om å stoppe menneskehandel.

Det er ikke en gang et år siden riksmedia kunne fortelle at Bergenspolitiet avslørte flere menneskehandlere enn politiet i hele resten av landet gjør til sammen. Over halvparten av landets rettskraftige dommer mot menneskehandlere stammer fra Bergen. Det hele begynte da en 13 år gammel jente ble pågrepet for butikktyveri i oktober. Hun fortalte da at foreldrene hennes hadde solgt henne for 1000 euro. Hun ble tatt hånd om av barnevernet. Til tross alle sakene som ble rullet opp gjennom den såkalte “Bergensmodellen”, fant H, FrP og KrF det for godt å stanse det vellykkede prosjektet. Det har blant andre politiet stilt seg undrende til.

Mener ikke Rødt noe?
Ofre for menneskehandel brukes til tigging, stjeling, distribusjon av narkotika og prostitusjon. Det er forferdelig tragisk at mennesker utnyttes økonomisk på en slik kynisk måte, og nettopp derfor blir det helt feil å innta et likegyldig standpunkt. Leser man omtalte reportasje i BA, så kan det se ut som om Rødt har gjort nettopp det. Der står det:

Nevner ikke tigging i sitt program, men vil avskaffe fattigdom, blant annet ved å øke sosialhjelpssatsene, øke barnetilleggene med 1200 kroner per barn per måned, og reversere kuttet i 80%-regelen.

Dette er dog ikke det eneste Rødt vil gjøre. Under punktet “Helse og sosial”, kommer det frem i et eget kulepunkt at Rødt vil kjempe mot menneskehandel, og sikre at sosial-, helse- og politietatene har nok ressurser til å klare dette. Skal man gjøre noe med tigging som fenomen, så må det et tverretatlig samarbeid til.

Byrådet tenker muligens å spankulere over Torgalmenningen, Torget eller Bryggen uten å måtte forholde seg til synlige påminnelser om at verden ikke er så rettferdig som den burde være? Med en slik måte å tenke på, vil det sittende byrådet trenge større og større områder å sende tiggerne til. Man løser ikke en verdens ting ved å gjøre tingene slik. Med dette forslaget viser Høyre at de er mest opptatt av å holde fasaden i den løypen hvor det er mest turister, men å bekjempe problemet på en skikkelig måte, er de ikke interessert i. Det kan virke som om dette var et lite gjennomtenkt forsøk på å score valgkamppoeng, og det på bekostning av fattige mennesker – deriblant ofre for menneskehandel. Det er rett og slett under pari.

Debattmøte om psykisk helse


Fredag 26. august arrangerer Psykologiforeningen i Hordaland debatt på Det Akademiske Kvarter. Man åpner dørene klokken 1900, og debatten starter klokken 1930. Tema for kvelden blir samhandlingsreformen og psykisk helse.

Til nå har følgende personer bekreftet at de kommer:

Omtrent halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av sitt liv, så dette er et møte de fleste burde fått med seg. Husk at det er beslutningstakende politikere som bestemmer hvor mye midler man skal sette av til behanding av psykisk syke mennesker.