Viser arkivet for stikkord helsepolitikk

Bergensskolene: For dårlig oppfølging av risikogrupper

Undertegnede holdt følgende innlegg i Bergen bystyre onsdag 23. januar 2013:
27. november 2012 behandlet Ungdommens Bystyre Plan for psykisk helsearbeid, og kom blant annet frem til at det må settes inn tiltak som hjelper barn med selvmordstanker.

Det er i den sammenheng viktig å ta til etterretning at det er en del barn som står i kø for å få nevropsykologisk utredning, og at det er altfor mange hjelpetrengende som ikke blir fanget opp av PPT (Psykologisk Pedagogisk Utredning) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). En del av dem begynner dessverre med selvmedisinering på grunn av for eksempel ADHD, og har i de fleste tilfeller en problematisk overgang mellom barne- til ungdomsskolen. Flere av dem ender opp i Nygårdsparken før de er 15 år.

“Plan for psykisk helsearbeid” ser ikke ut til å ha en skikkelig tiltaksplan for å fange opp denne gruppen. Prislappen for hver enkelt ungdom som har et livsløp som sosial klient frem til fylte 45 år er på mer enn 20 millioner kroner. Vi snakker derfor ikke bare om medmenneskelighet som prinsipp, men også hvordan man med riktig politikk kan få til økonomiske gevinster i et langsiktig perspektiv.

Rødt konkluderer som Ungdommens Bystyre også har gjort, at informasjon om helse og helsetilbud er altfor dårlig i Bergensskolen i dag, og særlig psykisk helse.

Rødt etterlyser derfor en tiltaksplan som tar mål av seg å fange opp barn og ungdom i ovennevnte risikogruppe. Rødt etterlyser også politisk vilje til å investere mer penger på barn og unge som av ulike grunner trenger tilpasning og oppfølging, og spesielt siden vi vet hva det koster å ikke gjøre det.

Spørsmål til Filip Rygg


I dag skulle Filip Rygg stilles til veggs hos NRK P1 på grunn av luftforurensningen, og en journalist derfra inviterte meg og Leni Ravnøy Eriksen (Ap) til å tenke ut noen spørsmål til byrådet. Vi svarte selvsagt ja begge to, for Bergen by er ikke akkurat kjent for en god miljøpolitikk for tiden. Dessverre ringte aldri NRK, men mannfolk etter mannfolk som ivrig påsto at det var vedfyring og ikke bilene som skapte forurensning, fikk snakke uhemmet i vei.

Det provoserte, for senest i går gjorde forsker Ingvor Sundvor ved Norsk institutt for luftforskning det klart på nettsidene til nettopp NRK at det er bilene og ikke vedfyringen som lager mest giftutslipp i Bergen. Jeg bor selv ved Danmarksplass, og passer godt på å ikke gå nede i Bergensdalen når jeg lufter hunden min. Min bekymring er rettet mot alle de som ikke har valg, og som må gå i dette helsefarlige strøket og puste.

  • De menneskene som er helsemessig illest ute, er belastet med tapt arbeidsinntekt eller skolegang i tillegg til oppfølgingsutgifter som biter godt fra seg på apotek, hos lege eller på sykehus. Er det satt av penger i budsjettet til Bergen kommune til å gi disse erstatning, eller er det tenkt at folket selv må ta regningen for hodeløs miljøpolitikk?
  • Nyere forskning fra områder med mye forurensning over tid viser at svevestøvet kan påvirke sentralnervesystemet, og føre til hukommelsestap og lærevansker. Er det i den sammenheng tenkt at elevene på Åsratd videregående skole midt i giftlokkgryten skal få tilbud om full helsesjekk?
  • Med tanke på at det er ventet en befolkningsvekst på 100 000 mennesker i Bergen de neste tyve årene, hvorfor kjøpte da ikke byrådet større vogner til bybanen?

Dette var de spørsmålene jeg ville stilt Rygg som i beste sendetid fikk sitte å påstå at Bergen har den beste luften i Norge. Han kommer nok neppe til å svare, så NRK lot ham slippe billig.

Toppen av isfjellet


Uttrykket “å spare seg til fant” kommer sjelden mer til sin rett enn det gjør i disse dager. I kjølvannet av Adecco-skandalen, forteller sykepleiere at de føler seg sveket, alene og forlatt. Selv arbeidsministeren antar at problemene som har kommet til overflaten bare er toppen av isfjellet. Likevel er det ingen som våger å snakke høyt om kjernen til problemet: New Public Managment.

Helse-Norge blir drevet etter markedsøkonomiske prinsipp, men alle som fremdeles har hodet festet på skuldrene sine, vet at det er feil å la aktører på profittjakt få styre en etat som sysler med helse og liv.

Kritikkverdige forhold på Haukeland sykehus
I slutten av forrige måned skrev jeg i denne bloggen om at det råder heller tvilsomme forhold på Haukeland sykehus også. Britt Velsvik er leder ved Bemanningssenteret der. Hun var tidligere sjef i Adecco vikarbyrå – det samme vikarbyrået som i dag har kontrakt med nettopp Haukeland sykehus om å levere vikarer.

Man setter bukken til havresekken, og bryr seg ikke om at det går på bekostning av hverken lovverk eller ansattes rettigheter. Dog – alle vet at når private aktører skal tjene penger i offentlig sektor, så gjør de dette best ved å kutte på lønnsutgifter. Det er grenser for hvor mye man kan spare på innkjøp av binderser.

Velsvik sa så flott i fjor:

- Det betyr at vi skreddarsyr arbeidsforholdet etter ønske frå avdelinga og den tilsette. Per i dag har vi over 500 personar knytt mot ein tilkallingskontrakt. Dei fleste av desse er studentar som ønskjer å ta ekstravakter når det passer dei, mens andre er deltidstilsette som arbeider på tvers av avdelingar på sjukehuset, seier Velsvik, og legg til:

- Vi kan også tilby tilsette sin jobbar deltid i Helse Bergen å utvide sin stillingsprosent ved at dei kan arbeide deler av sin stilling gjennom Bemanningssenteret. Senteret utfører også innleie av merkantilt og helsepersonell frå eksterne bemanningsbyrå.

Problemet er at Velsvik i følge sikre kilder ikke snakker helt sant. De fleste som er oppført som tilkallingshjelper er ferdigutdannet, og er ikke studenter. De eksterne bemanningsbyråene hun snakker om, har heller ingen direkte dialog med de ulike avdelingene på Haukeland sykehus. Alt går gjennom Bemanningssenteret, og som allerede nevnt, har hun meget tette bånd til vikarbyåret Adecco.

Kamp om ressursene
Hva sier så helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til dette? Mannen varslet allerede i fjor sommer at det ville bli hardere kamp om ressursene i helsesektoren. Han formidlet uten omsvøp at pasienter med alvorlige sykdommer måtte belage seg på å få avslag på behandlingsformer.

Han sa dog ingenting om at sykepleierprofesjonen skulle få seg enda et slag for baugen, i form av dårligere ansettelsesforhold og færre rettigheter. Det er vel den veien det går når sykehus drives som butikk og ikke som en institusjon hvor behov og ordnede forhold står i fokus.

Unntakstilstand
Midtåsenhjemmet og Haukeland sykehus er i sannhet bare toppen av isfjellet. På et møte om barselomsorgen på rådhuset i Bergen hvor de blå partiene glimret med sitt fravær, gjorde leder for Jordmorforeningen, Marit Heiberg, det klart at det regjerte unntakstilstander i landets fødeavdelinger. Fagforeningen har varslet både Arbeidstilsynet og Helsetilsynet, men foreløpig har det skjedd fint lite. Fødeavdelingene er fremdeles underbemannet, og det går på liv og helse løs.

Er det da riktig å fortsette å drive sykehusene som butikk? Eller bør man ta fornuften fatt og se etter andre løsninger?

I privatiseringskåte Skottland tok de sykehusene tilbake og kastet hele troen på markedsmekanismer på dør. Nå holder landets sykehus budsjettene sine. Det skal bli spennende å se hvor langt tid det tar før staten Norge innser at en ikke kan sette liv og helse ut på anbud. Det skal også bli spennende å se hvor lang tid det tar før sykepleieryrket, jordmoryrket og andre kvinnedominerte yrkesgrupper igjen blir profesjoner man utviser respekt for.

Svingdørpraksis på fødeavdelingen


Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen varslet allerede i fjor sommer at det ville bli hardere kamp om ressursene i helsesektoren. Han sa dog ingenting om at kuttene ville ramme fødende kvinner så til de grader at en nå snakker om å sende de hjem åtte timer etter fødselen.

Til tross for at det er absolutt tverrpolitisk enighet på Stortinget om at jordmortjenesten skal styrkes, så har handlingen uteblitt. Faktisk har det stikk motsatte skjedd. I januar varslet ihvertfall Aftenposten om alarmerende lav bemanning på fødeavdelingen ved Ullevål sykehus. Man fryktet at liv kunne gå tapt, og Arbeidstilsynet ble koblet inn.

Helsetilsynet påkalt
Marit Heiberg, leder i Jordmorforeningen, krevde at Helsetilsynet kom på banen. Hun klargjorde samtidig at det ikke bare er på Ullevål man har underbemanning, men på samtlige av de største sykehusene i Norge.

De som ønsker å vri på sannheten, må gjerne si at det er mødrene selv som ønsker å reise hjem så tidlig, men hvem kan egentlig forvente at noen ønsker å bli liggende på en fødeavdeling hvor man langt i fra får god nok oppfølging? Det har blitt en risikosport å føde i Norge, og det beviser både økende tall innenfor fødselsdepresjoner og babysykdommer.


Billedtekst: Fødselsdepresjon er et økende problem.

Hjerneskade og død
- Når vi sender mødrene hjem fra klinikken for tidlig, glemmer vi barnet. Når det er nyfødt, er det for noen barn en risikotid. Dette må fanges opp, men på grunn av tidlig hjemreise, kommer noen for sent til første helsesjekk, sier barnelege Terje Alsaker. Han var en av paneldeltagerne under tirsdagens møte i Bergen rådhus om barselomsorgen i Bergen. Beslutningstakende politikere i Bergen bystyre glimret med sitt fravær, til tross for en stappfull sal.

- Det er flere babysykdommer uten skrikende symptomer. En av dem er at de kan bli oversaltet fordi de taper for mye væske. Dette kan medføre hjerneskade og død, og har faktisk økt de siste årene. Det er ingen tvil om at dette henger sammen med for tidlig hjemreise. Først begynte man med denne praksisen på grunn av ideologi, men etterhvert begynte det å handle om økonomi, informerte Alsaker.

Når man driver sykehus som butikk
I Norge driver man sykehusene etter New Public Managment-modellen. Det betyr at man styrer offentlige sektorer etter markedsøkonomiske metoder. Problemet er at man ikke kan sammenligne ulike pasientgrupper med eksempelvis forskjellige typer bakervarer.

Mens en alltid vet hvor mange boller man kan lage per time, så vet man aldri hvor mye omsorg og oppfølging den enkelte pasient vil trenge. Det er helt absurd å bruke begrep som effektivisering, konkurranseutsetting, anbud, stykkprisfinansiering og internprissetting hvis målet er å drive eksempelvis god jordmoromsorg.

Man har fått tilbakemeldinger fra både medlemmer og brukere av barselomsorgen om at brukere ikke får den hjelp og veiledning de trenger i barseltiden. Det er derfor på høy tid å oppheve loven om helseforetak, og ta sykehusene tilbake. Det har man gjort i privatiseringsglade Skottland, og med stor suksess. Der økte produktiviteten med 6 milliarder kroner i årene etter sykehusreformen, noe som var 800 millioner kroner mer enn budsjettert.

Skottland tok altså til fornuft og innså at en ikke kan se på sykehus som en markedsøkonomisk enhet. Man satte brukerne i sentrum, og innførte en rammebasert finansiering. Dette medførte en mer forutsigbar hverdag for både pasienter og ansatte, og hele helseetaten opplevde et løft.

Det er ikke bare jordmortjenesten som må ivaretas. Man må se på hvordan hele helseetaten drives, og etter hvilken modell. Først når en slutter å tro på at New Public Managment er veien å gå, vil man få et velfungerende helsevesen. Da fungerer også jordmortjenesten som den skal.

Skrevet inn i bystyret


Min politiske blogging har alltid bunnet i et ekte og solid samfunnsengasjement. Da jeg i går ble skrevet inn i Bergen bystyre som andre varamedlem i Komite for Helse og sosial, var derfor en viktig dag i mitt liv.

Flere vil nok mene at jeg ikke har noe der å gjøre, men vi lever heldigvis i et demokrati. Det er bare å håpe at flere og flere innser hvilken god politikk Rødt faktisk står for.

På forsiden av VG
Livet mitt består ikke bare av politikk. Jeg skriver også en annen blogg som handler om trender, musikk og hverdagsliv. Den ble i går lagt ut som dagens anbefaling på VG sin forside, og jeg ble selvsagt svært glad for det. Innlegget de har anbefalt folk å lese, handler om ensomhet. Har du lyst å kikke på det, kan du trykke her.

Takker alle leserne i denne bloggen for tilbakemeldinger og kommentarer. Jeg har ingen planer om å slutte å skrive her, og håper at folk vil fortsette å kikke innom.

Takker også BA som har gått med på å samarbeide med meg om bloggingen. Jeg tror faktisk at det er en betydelig og medvirkende årsak til at jeg har fått tillit til å sitte i bystyret, og det kommer jeg aldri til å glemme.

Når sykehus blir butikk


Bemanningssenteret ved Haukeland sykehus opererer på en heller tvilsom måte. Det er omtrent femten stykker som er fast ansatt der, mens hele 200 sykepleiere er såkalt timeansatte. Dette til tross for at de ulike avdelingene hver eneste dag har bruk for hele 60 vikarer som kan steppe inn.

Britt Velsvik er leder ved Bemanningssenteret. Hun var tidligere sjef i Adecco vikarbyrå – det samme vikarbyrået som i dag har kontrakt med nettopp Haukeland sykehus om å levere vikarer.

Bukken til havresekken
Dette kan jo minne om måten som det blå flertallet i vårt bystyre driver butikk på. Man setter bukken til havresekken, og bryr seg ikke om at det går på bekostning av hverken lovverk eller ansattes rettigheter. TTT-skandalen er bare et eksempel. Velsvik sa så flott i fjor:

- Det betyr at vi skreddarsyr arbeidsforholdet etter ønske frå avdelinga og den tilsette. Per i dag har vi over 500 personar knytt mot ein tilkallingskontrakt. Dei fleste av desse er studentar som ønskjer å ta ekstravakter når det passer dei, mens andre er deltidstilsette som arbeider på tvers av avdelingar på sjukehuset, seier Velsvik, og legg til:

- Vi kan også tilby tilsette sin jobbar deltid i Helse Bergen å utvide sin stillingsprosent ved at dei kan arbeide deler av sin stilling gjennom Bemanningssenteret. Senteret utfører også innleie av merkantilt og helsepersonell frå eksterne bemanningsbyrå.

Problemet er at Velsvik i følge sikre kilder ikke snakker helt sant. De fleste som er oppført som tilkallingshjelper er ferdigutdannet, og er ikke studenter. De eksterne bemanningsbyråene hun snakker om, har heller ingen direkte dialog med de ulike avdelingene på Haukeland sykehus. Alt går gjennom Bemanningssenteret, og som allerede nevnt, har hun meget tette bånd til vikarbyåret Adecco.

Hva sier så helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til dette? Mannen varslet allerede i fjor sommer at det ville bli hardere kamp om ressursene i helsesektoren. Han formidlet uten omsvøp at pasienter med alvorlige sykdommer måtte belage seg på å få avslag på behandlingsformer.

Han sa dog ingenting om at sykepleierprofesjonen skulle få seg enda et slag for baugen, i form av dårligere ansettelsesforhold og færre rettigheter. Det er vel den veien det går når sykehus drives som butikk og ikke som en institusjon hvor omsorg, helbred og ordnede forhold står i fokus.

I privatiseringskåte Skottland tok de sykehusene tilbake og kastet hele troen på markedsmekanismer på dør. Nå holder landets sykehus budsjettene sine. Det skal bli spennende å se hvor langt tid det tar før staten Norge innser at en ikke kan sette en pris på liv og helse. Det skal også bli spennende å se hvor lang tid det tar før sykepleieryrket igjen blir en profesjon man utviser respekt for.

Aksjon på Danmarksplass


Giftlokket ligger igjen over Bergen by, og flertallet i bystyret virker fremdeles handlingslammet og likeglad. Det er det mange som irriterer seg over, både de som er miljøbevisste, men kanskje spesielt de som bor og jobber ved Danmarksplass.

Jan Berg (61) går hver dag han skal på jobb ved Danmarksplass.
- I dag var luften ille. Det var faktisk vondt å trekke luft, sier en oppgitt Berg.

Klokken 1600 ved Rimi
Aksjonsgruppen Ren Luft Danmarksplass inviterer alle som er lei av handlingslammede politikere til å komme utenfor Rimi på Danmarksplass torsdag kl 1600. Man oppfordres også til å lage plakater, ta med sykler eller huske gassmasker. NO2-verdiene (kommer fra biler) er skyhøye, og man bør av helsemessige årsaker ikke bevege seg utendørs uten beskyttende gassmasker.

Man kan melde fra om man kommer på Facebook.

Foreslår fem typer sykefravær


Forskerne Dag Bruusgaard og Bjørgulf Claussen, begge professorar i sosialmedisin, foreslår å innføre hele fem ulike kategorier for sykefravær.

Den nye inndelingen er ikke utkast til et sjykmeldingsskjema, men ment som hjelpemiddel, først og fremst for leger. Kategoriene er:

  • Absolutt funksjonsfravær: alvorlig sykdom eller skade, og alvorlige psykiske lidelser som krev fravær uavhengig av hvilket yrke vedkommende har.
  • Jobbrelatert funksjonsfravær: må sees i sammenheng med yrke. Ved for eksempel akutt lumbago er det mulig å utføre en kontorjobb, men ikke arbeid ved et pleiehjem.
  • Relativt funksjonsfravær: tilstandar der det ikke er helt umulig å gå på jobb dersom mye står på spill, men der jobben fører med seg så mye smerter eller andre symptom at dei fleste holder seg hjemme med god samvittighet.
  • Behandlingsfravær: tilstander der det ikke er tilrådelig å fortsette i arbeid fordi det gjør at behandlingen virkar dårligere eller at den spontane helbredelsesprosessen blir forsinket.
  • Forebyggingsfravær: knyttes særlig til dem med redusert arbeidsevne. Dette er folk som kan ha plager som varierer i intensitet, og de kan ha bruk for fleire og lengre avbrekk enn det ferieloven gir rom for, om dei skal kunna holde seg i arbeid.


Billedtekst: Bjørgulf Claussen er forsker ved Universitetet i Oslo.

Viktig med samfunnsdebatt
Forskerne bak forslaget håper selv at det blir samfunnsdebatt rundt saken, og spesielt fordi regjeringen nå ha forkastet den svenske modellen med normert lengde på sykemeldingen. Man holder faktisk på å sette ned et utvalg i disse dager, som skal se på fremtidige sykefraværsordninger.

Claussen understreker at leger ikke bare skal fungere som avvisende portvakter for fraværsordningen. De skal også åpne porten når det er riktig.


Billedtekst: Dag Bruusgaard forsker også ved Universitetet i Oslo.

Årsaker til sykefravær
Mange arbeidsgivere ynder å si at det er slett arbeidsmoral som gjør at folk melder seg syk. Sannheten er en annen.

En ser en rekke indikatorer på at arbeidernes rettigheter i dag holder på å bli svekket. EUs vikardirektiv klinger dårlig i ørene på oss som ikke ønsker sosial dumping. Likeledes er det et dårlig varsel om det kun er arbeidstakerne som skal under lupen.

En god bedriftsledelse sørger for at arbeidsplassen har et velfungerende psykososialt arbeidsmiljø. Et arbeidsmiljø som fungerer godt psykososialt har som regel en god ledelse. Slike arbeidsplasser har lavere sykefravær.

Sjansespill med folkets helse


I USA har man sett hva som i verste fall skjer om man overlater omsorgstjenester til private. Likevel har SV-toppen Solhjell snudd i privatiseringsspørsmålet, og ønsker private aktører velkommen. Så lenge de blir drevet på idéelt grunnlag.

Flertallet av de som mottar behandlinger i USA, er finansiert gjennom privat eller arbeidsgiverbetalt forsikring. Dette har ført til kolossale sosiale urettferdigheter. I praksis er det nemlig slik at forsikringstypen bestemmer hvor mye og hvor god medisinsk hjelp du får. Har du en dårlig forsikring som ikke dekker de dyreste operasjonene, så kommer du ingen vei. Har du ikke forsikring i det hele tatt, så får du håpe du holder deg frisk. Dette mente Obama var feil, og han gikk derfor inn for den omstridte helsereformen. I prosessen ble han kalt for kommunistisk og alt som verre er for konservative amerikanere, for uforståelig nok, så vil mange amerikanere heller ha det slik som det var før.


Billedtekst: Solhjell (SV) åpner for privatisering, så lenge aktørene er idealistiske. Aner man en overløper til KrF her?

Godt helsevern en menneskerett
Det skal ikke være størrelsen på lommeboken som avgjør hvor god helsehjelp man får. Alle mennesker som av en eller annen grunn trenger medisinsk tilsyn, bør få dette uavhengig av deres sosiale status. Derfor er det helt hinsides at Bård Vegar Solhjell (SV) har snudd, og åpner opp for private aktører så lenge de har et ideelt bakteppe. Det betyr i praksis at kristne eller andre idealistiske organisasjoner, skal få boltre seg fritt innenfor områder som rusomsorg, helseomsorg, eldreomsorg og ungdomsarbeid.

Idealistisk?
Når Solhjell sier at Norge trenger betydelig mer ideell veldferd, hva er det han egentlig sier da? I mine ører sier han at velferdsstaten Norge ikke fungerer godt nok, og at det bare er å kapitulere. I ren resignasjon, er det bare å innse at vi aldri kan klare å gi offentlig omsorg til alle dem som trenger det, og da er det bare å åpne portene opp for private idealister.


Billedtekst: De som driver med privat barnevern, vil gjerne påstå at de gjør det på idealistisk grunnlag. Sannheten forteller noe annet, slik denne forsiden i BA fra mandag 30. august er et bevis på.

Dyr administrasjon
Har vi ikke sett det litt for mange ganger før i historien at idealistiske organisasjoner før eller siden roter det til, enten med svært dyr administrasjon eller ved å stille urimelige krav til sine brukere – som for eksempel å melde seg inn i organisasjonen? Man har også de mer fanatiske idealistene som forlanger at man skal delta på både bønnemøter og erkjenner sine synder. Og dette vil Solhjell velsigne? For ikke å glemme gi statsstøtte til?


Billedtekst: Evangelist Svein-Magne Pedersen holder her på å helbrede folk med hjelp fra Gud.

Hvor idealistisk er det at staten løper fra sitt ansvar, og ikke sikrer at folket får det som det har krav på?

Vel er det mange ildsjeler som gjør mye bra, men den dagen overlater offentlig ansvar til dem på den måten som det sies her, den dagen har man sviktet prinsippet om at alle mennesker har rett på fri helsehjelp, uavhengig av sosial status og idealistisk ståsted.

Om FrP kommer til makten

img821886.jpg!
Foto: NRK

Erna Solberg har gjort det klart at det ikke blir noen ny regjering uten FrP. Sjekker man FrP sitt partiprogram, finner man fort ut at det ikke er et parti for folk flest. Om noe, så vil de sørge for at de rike blir rikere, og at folk flest sitter tilbake med mindre. Og dette vil Norge ha?

En kan ikke lenger stole på at Venstre hindrer en slik fadese. Det beste partiet på høyresiden har dessverre skrumpet for mye inn. Ihvertfall kan det se slik ut. Men samtidig må man undre seg over hvorfor Erna denne gangen velger å svelge såpass mange kameler som det innebærer, om hun vil regjere sammen med Siv Jensen. Det er nemlig fremdeles store forskjeller mellom Høyre og FrP.


Billedtekst: Med FrP vil vi i praksis miste lik rett til utdanning, og et av Norges viktigste prinsipp gjennom tidene, går tapt. (Illustrasjon: Gary Larson)

Her er noen av de viktigste punktene i FrP sitt partiprogram:

  • Vil innføre rutiner som gjør det vanskeligere å få trygd, ettersom de antar at Norge består av en del giddalause sytepaver.
  • Stramme kraftig inn på flyktningepolitikken, og for eksempel pågripe selv kirkeasylanter.
  • Innføre lukkede asylmottak.
  • Bygge ut mer vannkraft og gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk uten omfattende konsesjonsbehandling.
  • Legge til rette for økt oljeleting, men ikke satse særlig på fornybar energi. Faktisk vil partiet øke produksjonen av olje og gass.
  • Legge til rette for atomkraftverk.
  • Ikke sette strengere krav til norsk industri enn EUs regler, for å unngå at bedrifter flytter ut.
  • Holde ny avstemming om EU, ettersom flertallet i FrP er positive til unionen.
  • Mer privatisering av helsesektor.
  • Kutte i støtte til kunstnere, og la folket bestemme hva god kultur er. Kun kultur som finansierer seg selv, er bevaringsverdig.
  • Avvikle jordbruksavtalen. At Norge da overhodet ikke vil være selvforsynt, spiller ikke noen rolle. De viktigste prinsippene er frihandel og oppheving av pris- og markedsregulering.
  • Revurdere bestandsmålene for bjørn og ulv.
  • Nedlegge Sametinget.
  • Innføre et flatere skattesystem og lavere skattenivå med høyt bunnfradrag.
  • Fjerne formuesskatten, arveavgiften og dokumentavgiften.
  • Fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt.
  • Redusere bilrelaterte avgifter.
  • Redusere toll og avgifter på mat og drikke.
  • Styrke økonomien til både sykehus og kommuner.
  • Øke skattemessige avskrivningssatser.
  • Likebehandle offentlige og private skoler.
  • Gjøre skriftlig sidemål valgfritt.
  • Gi private høyskoler samme vilkår som offentlige høyskoler.
  • Belønne effektive studenter, men ikke satsning på støtteordninger for dem som måtte trenge det.
  • Styrke de transatlantiske relasjonene og Norges forhold til USA.
  • Være en pådriver for global frihandel.
  • Ikke legge geografiske restriksjoner på Norges militære bidrag i Afghanistan.
  • Først og fremst støtte Israel, som fritt må få ta de grep de trenger i kampen mot palestinerne.


Billedtekst: FrP er mest kjent for sin urimelige og strenge innvandringspolitikk.

Ovenstående er ikke en gang en brøkdel av hva partiet står for, men bare ved å kaste et kjapt blikk på denne listen, kan man begynne å lure på om det er forfattet av brødrene Grimm eller mennesker med forankring i den virkelige verden.

Hvordan har man tenkt at en skal lette på alle skatter og avgifter, og samtidig styrke økonomien til sykehusene og kommunene? Det sier seg selv at regnestykket ikke går opp. Mange har dog tatt ord som skattelette og kutt i avgifter til sitt hjerte, og innbiller seg at de vil få det mye bedre. Men vil de det når de må betale med egen lommebok det som samfunnet tok seg av før? Ola Nordmann mister også av syne at det ikke vil bety så ekstremt mye om han betaler tusen kroner mindre i året i eiendomsskatt. Nullskatteyterne og landest rikeste vil om mulig få det enda bedre når de slipper unna eiendomsskatten i tillegg, og det er først og fremst dem både Siv og Erna driver politikk for. Det norske folk ser ut til å helt frivillig la seg lure opp i stry.

I tillegg er det verd å merke seg at de ikke tenker å drive med særlig statsstøtte til kunstnere. Hvis en ikke lager kultur som finansierer seg selv, så kan det være det samme. Hadde det vært opp til FrP, så hadde verden gått glipp av en rekke store kunstnere som ikke ble forstått av sin samtid, jeg kan nevne vår egen Edvard Munch.


Billedtekst: Edvard Munch hadde ikke fått statsstøtte av FrP.

Monstermastene i Hardanger
FrP synes også det skal være fritt frem for de som vil bygge vannkraftverk. Bort med langdryge konsesjonsbehandlinger og papirflyttende byråkrater. Problemet er at man da får et mindre demokratisk system, og det er garantert at aksjonistgrupper a la den som protesterer mot monstermastene i Hardanger, ville vokst frem som paddehatter i hele landet.
Og så har jo man den komplette galskapen ved å ikke ta på alvor forurensningsproblemene som verden står ovenfor. FrP vil utilslørt ikke bare ha mer oljeleting, men også økt produksjon av olje og gass. Jaggu er det en fin jordklode de tenker å overlevere de kommende generasjoner. Man kan bare håpe at nordmenn flest fremdeles besitter sånn noenlunde moral og god samfunnsforståelse, og gir sine valgstemmer til parti som ikke bare sier at de er for folk flest, men faktisk er det også.